Raskere tilgang enn browser!
72 relasjoner: Abdus Salam, Albert Einstein, Atomkjerne, Auckland, Bølge, Bølge–partikkel-dualitet, Bølgelengde, Bose-Einstein statistikk, Boson, Compton-spredning, Coulombs lov, De Broglies bølgelengde, Den spesielle relativitetsteorien, Diffraksjon, Elektrisitet, Elektrisk ladning, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektrosvak vekselvirkning, Elementærpartikkel, Erwin Schrödinger, Eter (fysikk), Fargekraft, Fotoelektrisk effekt, Fotomultiplikator, Gammastråling, Gaugeboson, Gaugeteori, Gaugetransformasjon, Gilbert N. Lewis, Gluon, Gresk, Impuls, Interferens, Isaac Newton, James Clerk Maxwell, Koherens, Kvant, Kvanteelektrodynamikk, Kvantefeltteori, Kvantemekanikk, Kvark, Laser, Louis de Broglie, Lysets hastighet, Magnetisme, Max Planck, Maxwells likninger, Nøytron, Newtons bevegelseslover, ..., Nobelprisen i fysikk, Opticks, Paul Dirac, Plancks konstant, Plancks strålingslov, Polarisering (elektromagnetisme), Proton, Rekyl, Richard Feynman, Schrödinger-ligning, Sheldon Lee Glashow, Spinn, Statistisk fysikk, Steven Weinberg, Svak kjernekraft, Termodynamikk, Termodynamisk likevekt, Varmestråling, 1921, 1924, 1927, 1979. Utvid indeks (22 mer) »
Abdus Salam
Abdus Salam (født 29. januar 1926 i Jhang i Punjab i Britisk India, død 21. november 1996 i Oxford England) var en pakistansk fysiker som fikk nobelprisen i fysikk i 1979 sammen med Steven Weinberg og Sheldon Glashow.
Ny!!: Foton og Abdus Salam · Se mer »
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Ny!!: Foton og Albert Einstein · Se mer »
Atomkjerne
En atomkjerne er den sentrale delen av et atom.
Ny!!: Foton og Atomkjerne · Se mer »
Auckland
Auckland på Nordøya av New Zealand er det største av New Zealands urbane områder.
Ny!!: Foton og Auckland · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Foton og Bølge · Se mer »
Bølge–partikkel-dualitet
I fysikk og kjemi er bølge–partikkel-dualiteten et begrep i kvantemekanikken som betegner at alle objekter i universet har egenskaper som en assosierer med både bølger og med partikler.
Ny!!: Foton og Bølge–partikkel-dualitet · Se mer »
Bølgelengde
Bølgelengden i en sinuskurve tilsvarer avstanden mellom to bølgetopper. Bølgelengde er avstanden mellom to bølger i en gitt periode.
Ny!!: Foton og Bølgelengde · Se mer »
Bose-Einstein statistikk
Bose–Einstein-statistikk er en statistisk beskrivelse av et system av like partikler, hvor det forutsettes at partiklene ikke kan skjelnes fra hverandre, og hvor det kan være et ubegrenset antall partikler i hver kvantetilstand, i motsetning til Fermi–Dirac-statistikk, hvor det bare kan være én partikkel i hver kvantetilstand.
Ny!!: Foton og Bose-Einstein statistikk · Se mer »
Boson
Boson (og fermion) betegner to forskjellige grupper partikler innen kvantemekanikken.
Ny!!: Foton og Boson · Se mer »
Compton-spredning
De ytterste elektronene i et atom er løst bundet og vil gi opphav til Compton-spredning av et innkommende foton. Compton-spredning er innen fysikken en prosess hvor røntgenstråling eller gammastråling blir spredt av et fritt elektron.
Ny!!: Foton og Compton-spredning · Se mer »
Coulombs lov
Illustrasjon av torsjonsvekten som Coulomb benyttet. Coulombs lov sier at kraften mellom to elektrisk ladde partikler er proporsjonal med produktet av ladningene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem.
Ny!!: Foton og Coulombs lov · Se mer »
De Broglies bølgelengde
Bilde av interferens mellom elektroner som går gjennom en krystall. De Broglies bølgelengde er i kvantefysikken en bølgelengde som kan tilordnes alle massive partikler som beveger seg.
Ny!!: Foton og De Broglies bølgelengde · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Foton og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Diffraksjon
optisk diffraksjon. Når bølger (av f.eks. lyd eller lys) sendes igjennom snevre åpninger godt og vel på størrelse med bølgenes lengde, spres de i bestemte mønstre: Dette fenomen kalles for diffraksjon.
Ny!!: Foton og Diffraksjon · Se mer »
Elektrisitet
Lyn er blant de mest dramatiske uttrykkene for elektrisitet. Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse.
Ny!!: Foton og Elektrisitet · Se mer »
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Ny!!: Foton og Elektrisk ladning · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Foton og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Foton og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektrosvak vekselvirkning
Elektrosvak vekselvirkning er en fysikalsk teori som forener elektromagnetismen med den svake kjernekraften i en beskrivelse.
Ny!!: Foton og Elektrosvak vekselvirkning · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Foton og Elementærpartikkel · Se mer »
Erwin Schrödinger
Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker.
Ny!!: Foton og Erwin Schrödinger · Se mer »
Eter (fysikk)
Middelaldersk konsept for kosmos. De indre sfærer er jordiske, mens de ytre er laget av eter og inneholder himmellegemene Eter var et hypotetisk medium som man på 1800-tallet lenge mente måtte eksistere over alt i verdensrommet og være en forutsetning for at elektromagnetiske bølger skulle kunne forplante seg.
Ny!!: Foton og Eter (fysikk) · Se mer »
Fargekraft
Fargekraft er betegnelsen på den fundamentalkraften som binder sammen kvarkene.
Ny!!: Foton og Fargekraft · Se mer »
Fotoelektrisk effekt
Ved den fotoelektriske effekt kan innkommende, elektromagnetisk stråling slå ut elektroner fra et metallisk materiale. Fotoelektrisk effekt består av at elektroner blir frigjort fra en metallisk overflate når den belyses eller utsettes for annen elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Foton og Fotoelektrisk effekt · Se mer »
Fotomultiplikator
Oppbygging av et fotomultiplikator-rør som er koplet til en scintillator Fotomultiplikator med scintillator på inngangen Dynoder inni et fotomultiplikator-rør En fotomultiplikator er et svært lysfølsomt lufttomt elektronrør som brukes til registrering av svake lyssignaler.
Ny!!: Foton og Fotomultiplikator · Se mer »
Gammastråling
alt.
Ny!!: Foton og Gammastråling · Se mer »
Gaugeboson
Gauge-bosoner eller justerbosoner er partikler som fungerer som bærere av fundamentalkreftene i naturen.
Ny!!: Foton og Gaugeboson · Se mer »
Gaugeteori
Gaugeteori i fysikk er en type kvantefeltteori hvor virkninga er invariant under enhver posisjonsavhengig Lie-gruppetransformasjon.
Ny!!: Foton og Gaugeteori · Se mer »
Gaugetransformasjon
Gaugetransformasjoner er spesielle, matematiske forandringer eller variasjoner av de fundamentale felt som beskriver elementærpartiklene.
Ny!!: Foton og Gaugetransformasjon · Se mer »
Gilbert N. Lewis
Gilbert Newton Lewis (født 25. (eller 23.) oktober 1875, død 23. mars 1946) var en amerikansk fysikalsk kjemiker og tidligere dekan for College of Chemistry ved University of California, Berkeley.
Ny!!: Foton og Gilbert N. Lewis · Se mer »
Gluon
Gluon er den kraftbærende partikkelen i teorien om fargekraft, kjent som kvantkromodynamikken.
Ny!!: Foton og Gluon · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Foton og Gresk · Se mer »
Impuls
Impuls kan sikte til.
Ny!!: Foton og Impuls · Se mer »
Interferens
Farvespillet i en CD skyldes interferens av vanlig lys som spredes fra rillene i platen. Interferens oppstår når to eller flere bølger opptrer i et punkt og lager en ny bølge som i allminnelighet vil ha nye egenskaper som forandret frekvens eller amplitude.
Ny!!: Foton og Interferens · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Foton og Isaac Newton · Se mer »
James Clerk Maxwell
James Clerk Maxwell (født 13. juni 1831, død 5. november 1879) var en skotsk fysiker og matematiker, best kjent for å ha regnet ut farten til elektromagnetiske bølger, og for å ha vist at det var den samme hastigheten som lyset har.
Ny!!: Foton og James Clerk Maxwell · Se mer »
Koherens
Koherens betyr «sammenheng».
Ny!!: Foton og Koherens · Se mer »
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Ny!!: Foton og Kvant · Se mer »
Kvanteelektrodynamikk
Kvantelektrodynamikk, QED er en teori innen fysikken som er basert på kvantefysikk og elektrodynamikk.
Ny!!: Foton og Kvanteelektrodynamikk · Se mer »
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Ny!!: Foton og Kvantefeltteori · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Foton og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvark
Kvarker er, sammen med leptonene (for eksempel elektroner) de minste byggesteinene vi kjenner til i naturen i dag.
Ny!!: Foton og Kvark · Se mer »
Laser
En helium-neon-laser ved Kastler-Brossel i Paris Rød, grønn og blå laser Laser (akronym for light amplification by stimulated emission of radiation) (norsk: lysforsterkning ved stimulert strålingsutslipp) er en innretning som forsterker og sender ut elektromagnetisk stråling (i de aller fleste tilfeller er denne strålingen synlig lys).
Ny!!: Foton og Laser · Se mer »
Louis de Broglie
Louis de Broglie (født 15. august 1892 i Dieppe i Frankrike, død 19. mars 1987) var en fransk fysiker som ga fundamentale bidrag til moderne kvanteteori.
Ny!!: Foton og Louis de Broglie · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Foton og Lysets hastighet · Se mer »
Magnetisme
stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Foton og Magnetisme · Se mer »
Max Planck
Max Karl Ernst Ludwig Planck (født 23. april 1858 i Kiel i hertugdømmet Holstein, død 4. oktober 1947 i Göttingen) var en tysk fysiker.
Ny!!: Foton og Max Planck · Se mer »
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Ny!!: Foton og Maxwells likninger · Se mer »
Nøytron
Et nøytron er en subatomær hadronpartikkel med symbolet n eller n0, uten elektrisk ladning og med en masse som er marginalt større enn protonet.
Ny!!: Foton og Nøytron · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Foton og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Nobelprisen i fysikk
Wilhelm Conrad Röntgen (1845–1923), den første mottakeren av nobelprisen i fysikk. Nobelprisen i fysikk er en av de fem opprinnelige nobelprisene og tildeles årlig av Kungliga Vetenskapsakademien til én eller flere personer som har gitt fremragende bidrag til fysikken.
Ny!!: Foton og Nobelprisen i fysikk · Se mer »
Opticks
Førsteutgaven fra 1704 av «''Opticks or a treatise of the reflections, refractions, inflections and colours of light''» Opticks er en bok som ble skrevet av den engelske fysikeren Isaac Newton, og som ble publisert i 1704.
Ny!!: Foton og Opticks · Se mer »
Paul Dirac
Paul Adrien Maurice Dirac (1902–1984) var en britisk fysiker.
Ny!!: Foton og Paul Dirac · Se mer »
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Ny!!: Foton og Plancks konstant · Se mer »
Plancks strålingslov
Energispekteret til et svart legeme ved ulike temperaturer. Plancks strålingslov ble funnet av den tyske fysiker Max Planck i slutten av året 1900.
Ny!!: Foton og Plancks strålingslov · Se mer »
Polarisering (elektromagnetisme)
Polarisering er en egenskap ved lys, radiobølger og røntgenstråler som er elektromagnetiske bølger med forskjellig bølgelengde.
Ny!!: Foton og Polarisering (elektromagnetisme) · Se mer »
Proton
Et proton er en partikkel i en atomkjerne.
Ny!!: Foton og Proton · Se mer »
Rekyl
En gammel forladekanon, hvor kanonen vil rulle bakover med stor kraft når skuddet avfyres. Kanonen stoppes av tauene festet til skipssiden. Rekyl er i dagligtale oppfattet som den tilbakevirkende bevegelsesmengden (kraft ganger tid, SI-enhet newtonsekund) fra et våpen som avfyres.
Ny!!: Foton og Rekyl · Se mer »
Richard Feynman
Richard Phillips Feynman (født 11. mai 1918, død 15. februar 1988) var en av de mest innflytelsesrike amerikanske fysikere i det 20. århundre, med uvurderlige bidrag til forståelsen av kvantemekanikk og elementærpartikkelfysikk.
Ny!!: Foton og Richard Feynman · Se mer »
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Ny!!: Foton og Schrödinger-ligning · Se mer »
Sheldon Lee Glashow
Sheldon Lee Glashow (født 5. desember 1932 i New York) er en amerikansk fysiker ved Harvard University i Cambridge i Massachusetts.
Ny!!: Foton og Sheldon Lee Glashow · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Foton og Spinn · Se mer »
Statistisk fysikk
Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.
Ny!!: Foton og Statistisk fysikk · Se mer »
Steven Weinberg
Steven Weinberg (født 3. mai 1933, død 23. juli 2021) var en amerikansk professor i fysikk og astronomi ved University of Texas i Austin.
Ny!!: Foton og Steven Weinberg · Se mer »
Svak kjernekraft
Svak kjernekraft eller svak vekselvirkning er en av fire grunnleggende krefter i naturen.
Ny!!: Foton og Svak kjernekraft · Se mer »
Termodynamikk
Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.
Ny!!: Foton og Termodynamikk · Se mer »
Termodynamisk likevekt
Termodynamisk likevekt er et termodynamisk system innen termodynamikk som er i termal, mekanisk og kjemisk likevekt.
Ny!!: Foton og Termodynamisk likevekt · Se mer »
Varmestråling
Varmt metall hos en smed. Den gul-oransje fargen er den synlige delen av varmestrålingen som blir stråling ut frå metallet på grunn av høy temperatur. Alt annet på bildet lyser med varmestråling også, men mye svakere og ved lengre bølgelengder enn det menneskeøyet kan se. Et infrarødt kamera vil kunne se dette. Varmestråling er elektromagnetisk stråling som er i termisk likevekt med omgivelsene ved en gitt temperatur.
Ny!!: Foton og Varmestråling · Se mer »
1921
1921 (MCMXXI) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag og det begynte på en lørdag.
Ny!!: Foton og 1921 · Se mer »
1924
1924 (MCMXXIV) i den gregorianske kalenderen var et skuddår som begynte på en tirsdag.
Ny!!: Foton og 1924 · Se mer »
1927
1927 (MCMXXVII) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en lørdag.
Ny!!: Foton og 1927 · Se mer »
1979
1979 (MCMLXXIX) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en mandag.
Ny!!: Foton og 1979 · Se mer »
