Likheter mellom Frankerriket og Karl den store
Frankerriket og Karl den store har 63 ting til felles (i Unionpedia): Aachen, Aachenkatedralen, Abbediet Bobbio, Aquitaine, Austrasia, Avarer, Østfrankerriket, Østromerriket, Baskere, Bayern, Belgia, Childerik III, Den iberiske halvøy, Den karolingiske renessanse, Denarius, Det tysk-romerske rike, Eksarkatet Ravenna, Elben, Frankere, Frankrikes departementer, Gascogne, Germanere, Huset Capet, Insulær skrift, Karl den skallede, Karl Martell, Karloman, sønn av Karl Martell, Karloman, sønn av Pipin den yngre, Karolingerne, Karolingisk minuskel, ..., Klodvig I, Langobarder, Latin, Leo III, Liste over frankiske rikshovmestre, Loire, Lombardia, Lothar I av Det tysk-romerske rike, Ludvig den fromme, Ludvig den tyske, Merovingere, Niedersachsen, Pannonia, Pipin av Herstal, Pipin av Landen, Pipin den yngre, Rhinen, Romerriket, Saksere, Septimania, Soissons, Stefan II, Sveits, Tidlig middelalder, Toulouse, Traktaten i Verdun, Tysk, Tyskland, Verden (Aller), Vestfrankerriket, Vestgotere, Vestromerriket, Zacharias (pave). Utvid indeks (33 mer) »
Aachen
Aachen er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen på grensen til Belgia og Nederland.
Aachen og Frankerriket · Aachen og Karl den store ·
Aachenkatedralen
Aachenkatedralen (på tysk også kalt Aachener Münster eller Kaiserdom) i byen Aachen, Nordrhein-Westfalen er katedral i Aachen bispedømme i Tyskland.
Aachenkatedralen og Frankerriket · Aachenkatedralen og Karl den store ·
Abbediet Bobbio
San Colombanos basilika i Bobbio Abbediet Bobbio (italiensk: Abbazia di San Colombano) var et kloster i provinsen Piacenza i Nord-Italia.
Abbediet Bobbio og Frankerriket · Abbediet Bobbio og Karl den store ·
Aquitaine
Aquitaine (eller Guyenne eller Guienne) er en historisk provins og en tidligere administrativ region i det sørvestlige Frankrike, ved Atlanterhavet og Pyreneene mot grensen til Spania.
Aquitaine og Frankerriket · Aquitaine og Karl den store ·
Austrasia
Kart som viser Karl den stores utvidelser (områder i lysegrønt) av det frankiske rike. Austrasia er markert i mørkt grønt. Austrasia var et historisk rike på 500-700-tallet som utgjorde den nordøstlige delen av det frankiske kongedømmet til merovinger.
Austrasia og Frankerriket · Austrasia og Karl den store ·
Avarer
Avariske gullmynter fra 500-600-tallet som etterligner myntene til keiser Herakleios preget i Ravenna.https://www.cngcoins.com/Coin.aspx?CoinID.
Avarer og Frankerriket · Avarer og Karl den store ·
Østfrankerriket
Oppdelingen av Det karolingiske rike ved traktaten i Verdun i 843.Fra ''Histoire Et Géographie - Atlas Général Vidal-Lablache'', 1898. Østfrankerriket, Det østfrankiske rike, eller Østfrankia/Østfranken (latin: Francia orientalis), også Kongeriket av de østre frankere (latin: regnum Francorum orientalium), var i middelalderens historiografi en betegnelse på den delen av det karolingiske storriket som i hovedsak lå øst for Rhinen, og som utgjør det tidligste stadiet av Kongeriket Tyskland; det varte fra omtrent 840 fram til omtrent 962.
Østfrankerriket og Frankerriket · Østfrankerriket og Karl den store ·
Østromerriket
Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.
Østromerriket og Frankerriket · Østromerriket og Karl den store ·
Baskere
Baskere Baskere (baskisk: euskaldunak; spansk: vascos; fransk: basques) er en etnisk folkegruppe som hovedsakelig bor i området som består av provinsene Álava, Gipuzcoa og Bizkaia i den autonome regionen Baskerland i det nordlige Spania.
Baskere og Frankerriket · Baskere og Karl den store ·
Bayern
Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene.
Bayern og Frankerriket · Bayern og Karl den store ·
Belgia
Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.
Belgia og Frankerriket · Belgia og Karl den store ·
Childerik III
Childerik III (født ca. 717, død ca. 754) var en konge av Frankerriket fra 743 og fram til han ble avsatt av pave Sakarias i mars 751 på oppfordring av Pipin den yngre.
Childerik III og Frankerriket · Childerik III og Karl den store ·
Den iberiske halvøy
Ebro/Ebre. Den iberiske halvøya i Europa. Den iberiske halvøy eller Pyrenéhalvøya er en halvøy i det sørvestlige Europa.
Den iberiske halvøy og Frankerriket · Den iberiske halvøy og Karl den store ·
Den karolingiske renessanse
Karolingisk minuskel, et av produktene fra karolingiske renessanse. Tekst skrevet med skrifttypen karolingisk minuskel. Den karolingiske renessanse betegner en klassisistisk periode som innebar en intellektuell og kulturell gjenfødelse av romersk kultur i Vest-Europa på slutten av 700-tallet og på begynnelsen av 800-tallet.
Den karolingiske renessanse og Frankerriket · Den karolingiske renessanse og Karl den store ·
Denarius
Første rekke: ca. 157 f.Kr. Romerske republikk; etter år 31 Romerriket; ca. 73 Vespasian, ca. 161 Marcus Aurelius, ca. 194 Septimius Severus; Anden rekke: ca. 199 Caracalla, ca. 200 Julia Domna, ca. 219 Elagabalus, ca. 236 Maximinus Thrax. Denaren (denarius. plur. denarii) fungerte som hovedsølvmynt i Romerriket.
Denarius og Frankerriket · Denarius og Karl den store ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Det tysk-romerske rike og Frankerriket · Det tysk-romerske rike og Karl den store ·
Eksarkatet Ravenna
Kart over det østromersk-langobardiske Italia Eksarkatet Ravenna var senteret i den østromerske makt i Italia fra slutten av 500-tallet til 751, da den siste eksarken (østromerske guvernøren) ble myrdet av keiserens fiender i Italia, langobardene.
Eksarkatet Ravenna og Frankerriket · Eksarkatet Ravenna og Karl den store ·
Elben
Elben ved Cuxhaven Elben, eller Elbe, (tysk: die Elbe, tsjekkisk) er en mellomeuropeisk elv i Tyskland og Tsjekkia.
Elben og Frankerriket · Elben og Karl den store ·
Frankere
''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.
Frankere og Frankerriket · Frankere og Karl den store ·
Frankrikes departementer
Frankrikes 101 departementer Frankrikes departementer (fransk: département) er en administrativt inndeling av territorielle enheter (collectivité territoriale) i Frankrike.
Frankerriket og Frankrikes departementer · Frankrikes departementer og Karl den store ·
Gascogne
Kart over den historiske provinsen Gascogne. Gascogne (gaskognisk: Gasconha) er en historisk provins i sørvestlige Frankrike som omfatter departementene Landes, Gers og Hautes-Pyrénées samt deler av Pyrénées-Atlantiques, Lot-et-Garonne, Tarn-et-Garonne, Haute-Garonne, Gironde og Ariège.
Frankerriket og Gascogne · Gascogne og Karl den store ·
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Frankerriket og Germanere · Germanere og Karl den store ·
Huset Capet
Huset Capet, eller det direkte kapetingiske dynasti (fransk Les Capétiens, la Maison capétienne), stundom også benevnt Det franske hus (la maison de France), eller ganske enkelt kapetingerne, var den kongeslekt som styrte kongedømmet Frankrike i årene 987 til 1328.
Frankerriket og Huset Capet · Huset Capet og Karl den store ·
Insulær skrift
Folio 309r fra Kellsboken, et eksempel på insulær majuskelskrift med forstørrede initialer og diminuendoeffekt Insulær skrift er en form for håndskreven skrifttype fra middelalderen som utviklet seg i Irland og senere Storbritannia.
Frankerriket og Insulær skrift · Insulær skrift og Karl den store ·
Karl den skallede
Karl den skallede (født 13. juni 823, død 6. oktober 877) var konge av Vestfrankerriket i tidsrommet 843-877 og keiser av det tysk-romersk rike fra 875 til 877.
Frankerriket og Karl den skallede · Karl den skallede og Karl den store ·
Karl Martell
Karl Martell (født 23. august 686, død 22. oktober 741) var rikshovmester (maior domus), militær leder og reell hersker over de tre frankiske kongedømmene fra 718 og til sin død.
Frankerriket og Karl Martell · Karl Martell og Karl den store ·
Karloman, sønn av Karl Martell
Karloman (født ca. 710, død 17. august 754) var sønn av Karl Martell og hans kone Chrotrud.
Frankerriket og Karloman, sønn av Karl Martell · Karl den store og Karloman, sønn av Karl Martell ·
Karloman, sønn av Pipin den yngre
Karloman (født 28. juli 751, død 4. desember 771) var frankernes konge, samkonge med sin eldre bror Karl den store, fra 768 til sin død i 771.
Frankerriket og Karloman, sønn av Pipin den yngre · Karl den store og Karloman, sønn av Pipin den yngre ·
Karolingerne
Karolingerne, eller karolingernes dynasti, var en frankisk adelsslekt med opphav i slektene pipiniderne og arnulfingerne på 600-tallet.
Frankerriket og Karolingerne · Karl den store og Karolingerne ·
Karolingisk minuskel
Karolingisk minuskel er en historisk skrifttype som oppstod i den karolingiske renessansen under Karl den store, på latin kalt Carolus Magnus, sist på 700-tallet.
Frankerriket og Karolingisk minuskel · Karl den store og Karolingisk minuskel ·
Klodvig I
Klodvig I (latin: Chlodovechus; rekonstruert frankisk: *Hlodowig; født ca. 466, død 27. november 511) var en frankisk konge av Frankerriket, og et medlem av merovingerdynastiet som etterfulgte sin far Kilderik I som konge over de saliske frankerne i 481.
Frankerriket og Klodvig I · Karl den store og Klodvig I ·
Langobarder
Langobardenes etappevise vandring fra Skandinavia til Italia Langobarder var et germansk folkeslag som var del i de germanske invasjonene av Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.
Frankerriket og Langobarder · Karl den store og Langobarder ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Frankerriket og Latin · Karl den store og Latin ·
Leo III
Leo III (ukjent fødsel, død 12. juni 816) var pave fra 26.
Frankerriket og Leo III · Karl den store og Leo III ·
Liste over frankiske rikshovmestre
Rikshovmestrene (Major Domus) var de øverste embetsmennene til merovingerkongene.
Frankerriket og Liste over frankiske rikshovmestre · Karl den store og Liste over frankiske rikshovmestre ·
Loire
Loire er den lengste av Frankrikes elver med en lengde på 1006 km og et nedbørfelt på 117 356 km².
Frankerriket og Loire · Karl den store og Loire ·
Lombardia
Lombardia er en administrativ region i det nordlige Italia.
Frankerriket og Lombardia · Karl den store og Lombardia ·
Lothar I av Det tysk-romerske rike
Lothar I (nederlandsk og middelalderlatin: Lotharius; tysk: Lothar; fransk: Lothaire; født 795, død 23. september 855 i fyrsteabeddiet i Prüm) var eldste sønn av kong og keiser Ludvig den fromme av Frankerriket, og ble konge av Italia (818 – 855) og tysk-romersk keiser (843 – 855).
Frankerriket og Lothar I av Det tysk-romerske rike · Karl den store og Lothar I av Det tysk-romerske rike ·
Ludvig den fromme
Ludvig den fromme (fransk: Louis le Débonnaire (født 778, død 20. juni 840) var konge av frankerne og samkeiser med sin far Karl den store fra 813. Han var også konge av Aquitaine fra 781. Som den tredje sønnen og den eneste gjenværende til Karl den store og hans tredje gemalinne Hildegard ble han enehersker av frankerne etter sin fars død i 814, en posisjon han holdt til han døde, med unntak av perioden 833–834 da han var avsatt. Som hersker av Aquitaine hadde Ludvig ansvaret for forsvaret av rikets sørvestlige grense. Han frigjorde Barcelona fra muslimene i 801 og sikret frankisk autoritet over Pamplona og over baskerne sør for Pyreneene i 812. Som keiser inkluderte han sine voksne sønner, Lothar, Pipin, og Ludvig, i styringen og søkte å etablere en egnet fordeling av riket mellom dem. Det første tiåret av hans styre var preget av flere tragedier og pinligheter, særlig den brutale behandlingen av hans nevø Bernhard av Italia, som Ludvig sonte i en offentlig handling av selvfornedrelse. På 830-tallet ble hans rike revet opp av innbyrdeskrig mellom hans sønner, kun forverret av Ludvigs forsøk på å inkludere sin fjerde sønn Karl, som hadde hadde fått med sin andre hustru Judith av Bayern, i sine planer om etterfølgelse. Avslutningen av hans styre endte med tre år med innbyrdeskrig, og sammenlignet med sin berømte far, ble Ludvig bedømt lite fordelaktig, men de problemer som Ludvig sto overfor var av en helt annen art. Likevel, det store rike han hadde arvet og tildels utvidet, ble splittet opp i ulike deler mellom hans sønner ved hans død og la grunnlaget for de moderne statene Tyskland og Frankrike.
Frankerriket og Ludvig den fromme · Karl den store og Ludvig den fromme ·
Ludvig den tyske
Ludvig den tyske (født 804, død 28. august 876) var den første konge av Østfrankerriket.
Frankerriket og Ludvig den tyske · Karl den store og Ludvig den tyske ·
Merovingere
Merovingerne var en kongeslekt hos de saliske frankerne som mellom 400-tallet og 700-tallet styrte over de landområdene som i dag utgjør Frankrike og deler av Tyskland.
Frankerriket og Merovingere · Karl den store og Merovingere ·
Niedersachsen
Niedersachsen (Nedre Sachsen, Nedersachsen) er en delstat i det nordvestlige Tyskland.
Frankerriket og Niedersachsen · Karl den store og Niedersachsen ·
Pannonia
Provinsen Pannonia uthevet. Romerrikets provinser, Pannonia markert med rødt. Pannonia var et gammel land og deretter provins i Romerriket som grenset nord og øst mot Donau, fellesgrense vestover med Noricum og øvre del av Italia, og sørover med Dalmatia og øvre Moesia.
Frankerriket og Pannonia · Karl den store og Pannonia ·
Pipin av Herstal
Pipin av Herstal (fransk: Pépin, født ca. 635, død 16. desember 714) var en frankisk statsmann og militær leder som var den faktiske herskeren av Frankerriket som rikshovmester (maior domus) i Austrasia fra 680 og av Neustria og Burgund fra 687 til han døde i 714.
Frankerriket og Pipin av Herstal · Karl den store og Pipin av Herstal ·
Pipin av Landen
Pipin av Landen (fransk: Pépin), også kjent som Pipin I, Pipin den eldre eller Pipin den gamle (født 580, død 27. februar 640), var rikshovmester (maior domus) i det frankiske riket Austrasia under merovingerkongene Klotar II, Dagobert I og Sigibert III fra 615 eller ca.
Frankerriket og Pipin av Landen · Karl den store og Pipin av Landen ·
Pipin den yngre
Pipin den yngre (fransk: Pépin le Bref, nederlandsk: Pepijn de Korte og tysk: Pippin der Kleine, Pippin der Kurze eller Pippin der Jüngere) (født 714, død 24. september 768), ofte kjent under oversettelsen Pipin den lille eller med rekketall Pipin III, var frankernes konge fra 751 til 768.
Frankerriket og Pipin den yngre · Karl den store og Pipin den yngre ·
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Frankerriket og Rhinen · Karl den store og Rhinen ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Frankerriket og Romerriket · Karl den store og Romerriket ·
Saksere
Romerriket under Hadrian (117–138), opprinnelsesområdet til sakserne vises, i stor grad dagens Schleswig-Holstein Saksere (latin: saxones; angelsaksisk: seaxe; gammelsaksisk: sahson; nedertysk: sassen; tysk: sachsen; nederlandsk: saksen) var en gruppe av germanske stammer som først ble omtalt i skriftlige kilder for å være lokalisert i nærheten av kysten av Nordsjøen i hva som i dag er Tyskland (Gamle Sachsen) i sen romersk tid.
Frankerriket og Saksere · Karl den store og Saksere ·
Septimania
Septimania i 537 Septimania (fransk: Septimanie; oksitansk: Septimània; katalansk: Septimània) var den vestlige regionen av den romerske provinsen Gallia Narbonensis i dagens Frankrike som hadde kommet inn under herredømmet til vestgoterne i 462 da Septimania ble avstått til deres konge Teoderik II.
Frankerriket og Septimania · Karl den store og Septimania ·
Soissons
Soissons er en by og kommune i departementet Aisne i regionen Hauts-de-France nord i Frankrike.
Frankerriket og Soissons · Karl den store og Soissons ·
Stefan II
Stefan II (latin: Stephanus II (eller III); født 714, død 26. april 757 i Roma) var en romersk aristokratNorwich, J.J. (2012): The Popes: A History, Vintage, s. 756.
Frankerriket og Stefan II · Karl den store og Stefan II ·
Sveits
Sveits, formelt Det sveitsiske edsforbund eller Konføderasjonen Sveits, er en forbundsrepublikk i Sentral-Europa som utgjør en del av fjellkjeden Alpene.
Frankerriket og Sveits · Karl den store og Sveits ·
Tidlig middelalder
Tidlig middelalder er en betegnelse for en historisk epoke i middelalderen som blir delt inn i tidlig middelalder, høymiddelalderen og senmiddelalderen.
Frankerriket og Tidlig middelalder · Karl den store og Tidlig middelalder ·
Toulouse
Toulouse er hovedstad i det franske departementet Haute-Garonne og i regionen Occitanie.
Frankerriket og Toulouse · Karl den store og Toulouse ·
Traktaten i Verdun
Delingen av Karl den stores rike Traktaten i Verdun av 10.
Frankerriket og Traktaten i Verdun · Karl den store og Traktaten i Verdun ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Frankerriket og Tysk · Karl den store og Tysk ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Frankerriket og Tyskland · Karl den store og Tyskland ·
Verden (Aller)
Verden er en by i Niedersachsen, Tyskland, ved elven Aller.
Frankerriket og Verden (Aller) · Karl den store og Verden (Aller) ·
Vestfrankerriket
Vestfrankerriket (latin: ''Francia occidentalis''. Vestfrankerriket (latin: Francia occidentalis, også kjent som regnum Francorum occidentalium) er den eldste dannelsen av kongeriket Frankrike og var den vestlige delen av Frankerriket.
Frankerriket og Vestfrankerriket · Karl den store og Vestfrankerriket ·
Vestgotere
Vestgoternes kongedømme rundt 500 Vestgoterne, også kalt Visigoterne, var en av de to hovedstammene av goterne; den andre var østgoterne.
Frankerriket og Vestgotere · Karl den store og Vestgotere ·
Vestromerriket
Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.
Frankerriket og Vestromerriket · Karl den store og Vestromerriket ·
Zacharias (pave)
Zacharias, (gresk: Ζαχαρίας τουΠολυχρόνιου, alternativ staving Sakarias, født 679 i Santa Severina i Calabria, død 15. mars 752 i Roma) var pave fra 3.
Frankerriket og Zacharias (pave) · Karl den store og Zacharias (pave) ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Frankerriket og Karl den store
- Det de har til felles Frankerriket og Karl den store
- Likheter mellom Frankerriket og Karl den store
Sammenligning mellom Frankerriket og Karl den store
Frankerriket har 217 relasjoner, mens Karl den store har 352. Som de har til felles 63, er den Jaccard indeksen 11.07% = 63 / (217 + 352).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Frankerriket og Karl den store. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: