Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Franz Walter Stahlecker og Holocaust i Litauen
Franz Walter Stahlecker og Holocaust i Litauen har 12 ting til felles (i Unionpedia): Brigadeführer, Det tyske keiserrike, Einsatzgruppen, Første verdenskrig, Heinrich Himmler, Holocaust, Operasjon Barbarossa, Reichskommissariat Ostland, Schutzstaffel, Sicherheitsdienst, Sicherheitspolizei, Sovjetunionen.
Brigadeführer
Insignier for SS-Brigadeführer Brigadeführer var en grad i Schutzstaffel (SS) og Sturmabteilung (SA) i Tyskland mellom 1932 og 1945 Den ble opprettet på grunn av SS' vekst, og gitt til offiserer som kommanderte SS-brigader.
Brigadeführer og Franz Walter Stahlecker · Brigadeführer og Holocaust i Litauen ·
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Det tyske keiserrike og Franz Walter Stahlecker · Det tyske keiserrike og Holocaust i Litauen ·
Einsatzgruppen
Drap på polakker av en Einsatzgruppe i Leszno i oktober 1939 sitat.
Einsatzgruppen og Franz Walter Stahlecker · Einsatzgruppen og Holocaust i Litauen ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Franz Walter Stahlecker · Første verdenskrig og Holocaust i Litauen ·
Heinrich Himmler
Heinrich Luitpold Himmler (født 7. oktober 1900 i München i Tyskland, død 23. mai 1945 i Lüneburg) var en tysk nazist og en av de aller mektigste personene i det tredje riket (Tyskland 1933–1945).
Franz Walter Stahlecker og Heinrich Himmler · Heinrich Himmler og Holocaust i Litauen ·
Holocaust
Holocaust (gresk for fullstendig brent, brukt om brennoffer), også kjent som ha-shoah (hebraisk, tilintetgjørelse) (jiddisk, halokaust, eller mer korrekt, khurbn) og porajmos eller samudaripen på romani, var det statsledede folkemord av jøder, i Europa og Nord-Afrika som det nasjonalsosialistiske Tyskland gjennomførte fra 1941 til 1945.
Franz Walter Stahlecker og Holocaust · Holocaust og Holocaust i Litauen ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Franz Walter Stahlecker og Operasjon Barbarossa · Holocaust i Litauen og Operasjon Barbarossa ·
Reichskommissariat Ostland
Reichskommissariat Ostland (RKO) var den sivile okkupasjonsforvaltningen i det tyskokkuperte Baltikum, datidens nordøstlige deler av Polen og det vestlige Hviterussisk SSR under andre verdenskrig.
Franz Walter Stahlecker og Reichskommissariat Ostland · Holocaust i Litauen og Reichskommissariat Ostland ·
Schutzstaffel
Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1972-061-38 / CC-BY-SA 3.0 Schutzstaffel (tysk for «beskyttelsesavdeling» eller livvakt), forkortet SS (i blant skrevet med doble sieg-runer 14px), oppsto som en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nasjonalsosialistiske (nazistiske) partiet NSDAP som livvakt for lederen Adolf Hitler i 1920-årene.
Franz Walter Stahlecker og Schutzstaffel · Holocaust i Litauen og Schutzstaffel ·
Sicherheitsdienst
Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-380-0069-37 / Lifta / CC-BY-SA 3.0 Sicherheitsdienst (SD, «Sikkerhetstjenesten») var en etterretningsorganisasjon og del av det nasjonalsosialistiske (nazistiske) maktapparatet i Tyskland mellom 1931 og 1945 og de okkuperte områdene av Europa under andre verdenskrig.
Franz Walter Stahlecker og Sicherheitsdienst · Holocaust i Litauen og Sicherheitsdienst ·
Sicherheitspolizei
Skjematisk oversikt over politiorganisasjoner i Nazi-Tyskland Sicherheitspolizei (Sipo, «Sikkerhetspoliti») var en samlebetegnelse på de to delene av Schutzstaffels (SS) etterretnings- og sikkerhetstjeneste, Gestapo og Sicherheitsdienst (SD, «sikkerhetstjeneste») mellom 1934 og 1939.
Franz Walter Stahlecker og Sicherheitspolizei · Holocaust i Litauen og Sicherheitspolizei ·
Sovjetunionen
Sovjetunionen eller Sovjetsamveldet var en sosialistisk føderasjon i Øst-Europa og Asia som eksisterte fra 1922 til 1991.
Franz Walter Stahlecker og Sovjetunionen · Holocaust i Litauen og Sovjetunionen ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Franz Walter Stahlecker og Holocaust i Litauen
- Det de har til felles Franz Walter Stahlecker og Holocaust i Litauen
- Likheter mellom Franz Walter Stahlecker og Holocaust i Litauen
Sammenligning mellom Franz Walter Stahlecker og Holocaust i Litauen
Franz Walter Stahlecker har 34 relasjoner, mens Holocaust i Litauen har 135. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 7.10% = 12 / (34 + 135).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Franz Walter Stahlecker og Holocaust i Litauen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
