Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Freden i Brest-Litovsk og Versaillestraktaten
Freden i Brest-Litovsk og Versaillestraktaten har 10 ting til felles (i Unionpedia): Øst-Europa, Østerrike-Ungarn, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Første verdenskrig, Kull, Polen, Sentralmaktene, Tyskland, Ukraina, Våpenstillstanden i Compiègneskogen.
Øst-Europa
Øst-Europa kan defineres geografisk som området mellom Sentral-Europa i vest og Uralfjellene som Europas grense i øst. Digital gjengivelse av Europa, fokusert over kontinentets østlige del. Øst-Europa er er en underregion av det europeiske kontinentet som utgjør den østlige delen av Europa.
Øst-Europa og Freden i Brest-Litovsk · Øst-Europa og Versaillestraktaten ·
Østerrike-Ungarn
Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.
Østerrike-Ungarn og Freden i Brest-Litovsk · Østerrike-Ungarn og Versaillestraktaten ·
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Den russiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (russisk: Росси́йская Сове́тская Федерати́вная Социалисти́ческая Респу́блика, РСФСР) var den største av de femten republikkene i Sovjetunionen, og også den med flest innbyggere.
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Freden i Brest-Litovsk · Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk og Versaillestraktaten ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Freden i Brest-Litovsk · Første verdenskrig og Versaillestraktaten ·
Kull
Kullbiter Kull eller kol er en fellesbetegnelse på en rekke karbonholdige organiske bergarter, stort sett dannet av planterester.
Freden i Brest-Litovsk og Kull · Kull og Versaillestraktaten ·
Polen
Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).
Freden i Brest-Litovsk og Polen · Polen og Versaillestraktaten ·
Sentralmaktene
Sentralmaktene (tysk: Mittelmächte; ungarsk: Központi hatalmak; tyrkisk: İttifak Devletleri / Bağlaşma Devletleri; bulgarsk: Централни сили / Tsentralni sili) er et uttrykk som brukes for å beskrive den politiske og militære alliansen mellom Tyskland (Det tyske keiserriket), Østerrike-Ungarn, Det osmanske riket og Bulgaria under første verdenskrig.
Freden i Brest-Litovsk og Sentralmaktene · Sentralmaktene og Versaillestraktaten ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Freden i Brest-Litovsk og Tyskland · Tyskland og Versaillestraktaten ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Freden i Brest-Litovsk og Ukraina · Ukraina og Versaillestraktaten ·
Våpenstillstanden i Compiègneskogen
Den tyske delegasjonen fremfor Ferdinand Foch, 11. november 1918. Bak bordet, fra høyre: Franskmennene general Maxime Weygand og marskalk Ferdinand Foch (stående), de britiske marineoffiserene Rosslyn Wemyss, George Hope og Jack Marriott.Foran står tyskerne: Statssekretær Matthias Erzberger, generalmajor Detlof von Winterfeldt, Alfred von Oberndorff fra Auswärtiges Amt og ''Kapitän zur See'' Ernst Vanselow. Våpenstillstanden i Compiègneskogen var en våpenstillstand som ble inngått den 11. november 1918 mellom ententen og Det tyske rike.
Freden i Brest-Litovsk og Våpenstillstanden i Compiègneskogen · Våpenstillstanden i Compiègneskogen og Versaillestraktaten ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Freden i Brest-Litovsk og Versaillestraktaten
- Det de har til felles Freden i Brest-Litovsk og Versaillestraktaten
- Likheter mellom Freden i Brest-Litovsk og Versaillestraktaten
Sammenligning mellom Freden i Brest-Litovsk og Versaillestraktaten
Freden i Brest-Litovsk har 43 relasjoner, mens Versaillestraktaten har 147. Som de har til felles 10, er den Jaccard indeksen 5.26% = 10 / (43 + 147).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Freden i Brest-Litovsk og Versaillestraktaten. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
