Likheter mellom Freden i Sèvres og Fredskonferansen i Paris (1919)
Freden i Sèvres og Fredskonferansen i Paris (1919) har 12 ting til felles (i Unionpedia): Antalya, Batumi, Den demokratiske republikken Armenia, Det osmanske rike, Dodekanesene, Ententemaktene, Første verdenskrig, Italia, Lausannetraktaten, Mandatområde, Trakia, Tyrkia.
Antalya
Antalya (tidligere kjent som Adalia; fra gresk: Αττάλεια Attália) er hovedstaden i Antalya-provinsen og ligger ved Antalyabukta ved middelhavskysten i Tyrkia.
Antalya og Freden i Sèvres · Antalya og Fredskonferansen i Paris (1919) ·
Batumi
Oversiktsbilde av Batumi fra en høyde nær byen Batumi (georgisk) er en georgisk by ved Svartehavet bare 20 km fra den tyrkiske grensen.
Batumi og Freden i Sèvres · Batumi og Fredskonferansen i Paris (1919) ·
Den demokratiske republikken Armenia
Den demokratiske republikken Armenias flagg Republikkens riksvåpen Den demokratiske republikken Armenia (armensk: Դեմոկրատական Հայաստանի Հանրապետություն, Demokratakan Hayastani Hanrapetutyun) eksisterte i perioden 28. mai 1918 til 29. november 1920.
Den demokratiske republikken Armenia og Freden i Sèvres · Den demokratiske republikken Armenia og Fredskonferansen i Paris (1919) ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Freden i Sèvres · Det osmanske rike og Fredskonferansen i Paris (1919) ·
Dodekanesene
Dodekanesene (gresk: Δωδεκάνησα, Dodekánisa) er en øygruppe i Egeerhavet mellom Hellas og Tyrkia.
Dodekanesene og Freden i Sèvres · Dodekanesene og Fredskonferansen i Paris (1919) ·
Ententemaktene
Ententemaktene er en betegnelse på de landene som kjempet mot sentralmaktene under første verdenskrig.
Ententemaktene og Freden i Sèvres · Ententemaktene og Fredskonferansen i Paris (1919) ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Freden i Sèvres · Første verdenskrig og Fredskonferansen i Paris (1919) ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Freden i Sèvres og Italia · Fredskonferansen i Paris (1919) og Italia ·
Lausannetraktaten
Grenser som ble trukket etter traktaten Lausanne-traktaten, undertegnet 24. juli 1923, var en fredstraktat underskrevet i Lausanne, som avgjorde Anatolia-delen etter oppdelingen av Det osmanske rike ved å annullere Sèvres-traktaten underskrevet av Det osmanske rike etter første verdenskrig, som følge av Den tyrkiske frigjøringskrigen mellom de allierte fra første verdenskrig (Ententemaktene) og Den tyrkiske nasjonalbevegelsen.
Freden i Sèvres og Lausannetraktaten · Fredskonferansen i Paris (1919) og Lausannetraktaten ·
Mandatområde
Mandatområder i Midtøsten og Afrika. Et mandatområde var et landområde som ble administrert av en stat etter oppdrag fra Folkeforbundet.
Freden i Sèvres og Mandatområde · Fredskonferansen i Paris (1919) og Mandatområde ·
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Freden i Sèvres og Trakia · Fredskonferansen i Paris (1919) og Trakia ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Freden i Sèvres og Tyrkia · Fredskonferansen i Paris (1919) og Tyrkia ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Freden i Sèvres og Fredskonferansen i Paris (1919)
- Det de har til felles Freden i Sèvres og Fredskonferansen i Paris (1919)
- Likheter mellom Freden i Sèvres og Fredskonferansen i Paris (1919)
Sammenligning mellom Freden i Sèvres og Fredskonferansen i Paris (1919)
Freden i Sèvres har 33 relasjoner, mens Fredskonferansen i Paris (1919) har 133. Som de har til felles 12, er den Jaccard indeksen 7.23% = 12 / (33 + 133).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Freden i Sèvres og Fredskonferansen i Paris (1919). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: