Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Friedrich Werner von der Schulenburg og Joachim von Ribbentrop
Friedrich Werner von der Schulenburg og Joachim von Ribbentrop har 13 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Auswärtiges Amt, Første verdenskrig, Jernkorset, Josef Stalin, Molotov–Ribbentrop-pakten, Operasjon Barbarossa, Romania, Tbilisi, Tysklands historie (1933–1945), Vjatsjeslav Molotov, 20. juli-attentatet.
Adolf Hitler
Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.
Adolf Hitler og Friedrich Werner von der Schulenburg · Adolf Hitler og Joachim von Ribbentrop ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Friedrich Werner von der Schulenburg · Andre verdenskrig og Joachim von Ribbentrop ·
Auswärtiges Amt
Utenriksministeriet, fasade mot kanalen Spree og Jungfernbrücke Auswärtiges Amt (AA) er Tysklands utenriksdepartement, og har ansvar både for Tysklands utenrikspolitikk og landets forhold til Den europeiske union.
Auswärtiges Amt og Friedrich Werner von der Schulenburg · Auswärtiges Amt og Joachim von Ribbentrop ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Friedrich Werner von der Schulenburg · Første verdenskrig og Joachim von Ribbentrop ·
Jernkorset
Jernkorset som symbol for det tyske forsvaret Bundeswehr i dag Jernkorset (Eisernes Kreuz) er dels et symbol og dels en tysk militær utmerkelse.
Friedrich Werner von der Schulenburg og Jernkorset · Jernkorset og Joachim von Ribbentrop ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Friedrich Werner von der Schulenburg og Josef Stalin · Joachim von Ribbentrop og Josef Stalin ·
Molotov–Ribbentrop-pakten
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler–Stalin-pakten, egentlig Den tysk-sovjetiske ikke–angrepspakten, var en ikke-angrepspakt mellom Tyskland og Sovjetunionen.
Friedrich Werner von der Schulenburg og Molotov–Ribbentrop-pakten · Joachim von Ribbentrop og Molotov–Ribbentrop-pakten ·
Operasjon Barbarossa
Operasjon Barbarossa var den tyske invasjonen av Sovjetunionen som begynte 22. juni 1941.
Friedrich Werner von der Schulenburg og Operasjon Barbarossa · Joachim von Ribbentrop og Operasjon Barbarossa ·
Romania
Romania er et land i det sørøstlige Mellom-Europa, som har vært regnet for å tilhøre både Øst-Europa og Balkan.
Friedrich Werner von der Schulenburg og Romania · Joachim von Ribbentrop og Romania ·
Tbilisi
Tbilisi (georgisk) er hovedstaden og den største byen i Georgia.
Friedrich Werner von der Schulenburg og Tbilisi · Joachim von Ribbentrop og Tbilisi ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Friedrich Werner von der Schulenburg og Tysklands historie (1933–1945) · Joachim von Ribbentrop og Tysklands historie (1933–1945) ·
Vjatsjeslav Molotov
Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Molotov (russisk:,, født i Kukarka i Russland, død 8. november 1986 i Moskva) var en sovjetisk diplomat og kommunistisk politiker.
Friedrich Werner von der Schulenburg og Vjatsjeslav Molotov · Joachim von Ribbentrop og Vjatsjeslav Molotov ·
20. juli-attentatet
Deutsches Bundesarchiv 20.
20. juli-attentatet og Friedrich Werner von der Schulenburg · 20. juli-attentatet og Joachim von Ribbentrop ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Friedrich Werner von der Schulenburg og Joachim von Ribbentrop
- Det de har til felles Friedrich Werner von der Schulenburg og Joachim von Ribbentrop
- Likheter mellom Friedrich Werner von der Schulenburg og Joachim von Ribbentrop
Sammenligning mellom Friedrich Werner von der Schulenburg og Joachim von Ribbentrop
Friedrich Werner von der Schulenburg har 52 relasjoner, mens Joachim von Ribbentrop har 251. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 4.29% = 13 / (52 + 251).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Friedrich Werner von der Schulenburg og Joachim von Ribbentrop. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
