Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Fristaten Preussen og Provinsen Rhinland
Fristaten Preussen og Provinsen Rhinland har 49 ting til felles (i Unionpedia): Aachen, Andre verdenskrig, Baden-Württemberg, Belgia, Christlich-Nationale Bauern- und Landvolkpartei, Christlich-Sozialer Volksdienst, Düsseldorf, Deutsche Demokratische Partei, Deutsche Volkspartei, Deutsche Zentrumspartei, Deutschnationale Volkspartei, Essen, Eupen, Eupen-Malmédy, Første verdenskrig, Gutsbezirk, Herregård, Hessen, Köln, Koblenz, Kommunistische Partei Deutschlands, Kongeriket Preussen, Landeshauptmann, Malmedy, Nederland, Nordrhein-Westfalen, NSDAP, Overpresident, Provinsen Hessen-Nassau, Provinsen Hohenzollern, ..., Provinsen Westfalen, Provinsiallanddagen (Preussen), Regierungsbezirk, Reichspartei des deutschen Mittelstandes, Republikk, Rheinland-Pfalz, Rhinen, Rhinens republikk, Rhinland, Ruhrområdet, Saargebiet, Saarland, Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Tysk, Tysklands historie (1918–1933), Tysklands historie (1933–1945), Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands, Valget i Tyskland 1933, Versaillestraktaten. Utvid indeks (19 mer) »
Aachen
Aachen er en by i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen på grensen til Belgia og Nederland.
Aachen og Fristaten Preussen · Aachen og Provinsen Rhinland ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Fristaten Preussen · Andre verdenskrig og Provinsen Rhinland ·
Baden-Württemberg
Baden-Württemberg er en tysk delstat.
Baden-Württemberg og Fristaten Preussen · Baden-Württemberg og Provinsen Rhinland ·
Belgia
Belgia, offisielt Kongeriket Belgia, er et land i Vest-Europa.
Belgia og Fristaten Preussen · Belgia og Provinsen Rhinland ·
Christlich-Nationale Bauern- und Landvolkpartei
Christlich-Nationale Bauern- und Landvolkpartei (CNBL) var et tysk politisk parti under Weimarrepublikken som kjempet for agrarisme.
Christlich-Nationale Bauern- und Landvolkpartei og Fristaten Preussen · Christlich-Nationale Bauern- und Landvolkpartei og Provinsen Rhinland ·
Christlich-Sozialer Volksdienst
Christlich-Sozialer Volksdienst («Den kristelig-sosiale folketjeneste») var et protestantisk, konservativt politisk parti i Weimar-republikkens Tyskland.
Christlich-Sozialer Volksdienst og Fristaten Preussen · Christlich-Sozialer Volksdienst og Provinsen Rhinland ·
Düsseldorf
Düsseldorf er hovedstaden i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen og ligger i Rhinland, øst for Rhinen i den sørlige enden av det tettbefolkede byområdet Ruhrgebiet.
Düsseldorf og Fristaten Preussen · Düsseldorf og Provinsen Rhinland ·
Deutsche Demokratische Partei
date.
Deutsche Demokratische Partei og Fristaten Preussen · Deutsche Demokratische Partei og Provinsen Rhinland ·
Deutsche Volkspartei
Gustav Stresemann i 1925 Deutsche Volkspartei (DVP) var et høyreorientert nasjonalliberalt parti i Tyskland.
Deutsche Volkspartei og Fristaten Preussen · Deutsche Volkspartei og Provinsen Rhinland ·
Deutsche Zentrumspartei
Plakat fra stiftingen i 1870 Det tyske Sentrumspartiet (Deutsche Zentrumspartei eller bare Zentrum), ofte kalt Det katolske sentrumspartiet, er et katolsk politisk parti i Tyskland, grunnlagt 1870.
Deutsche Zentrumspartei og Fristaten Preussen · Deutsche Zentrumspartei og Provinsen Rhinland ·
Deutschnationale Volkspartei
Deutschnationale Volkspartei (det tysknasjonale folkepartiet, DNVP) var et tysk konservativt politisk parti på ytre høyre fløy, som eksisterte fra 1918 til 1933.
Deutschnationale Volkspartei og Fristaten Preussen · Deutschnationale Volkspartei og Provinsen Rhinland ·
Essen
Essen er en by i Nordrhein-Westfalen i Tyskland.
Essen og Fristaten Preussen · Essen og Provinsen Rhinland ·
Eupen
Eupen er en kommune i Vallonia i provinsen Liege i Belgia, 15 km fra den tyske grensen (Aachen), fra den nederlandske grensen (Maastricht) og fra naturreservatet Hautes Fagnes i Ardennene.
Eupen og Fristaten Preussen · Eupen og Provinsen Rhinland ·
Eupen-Malmédy
Kart over området, med de delene av Vennbahn som er inne i Tyskland avmerket Eupen-Malmédy (tysk: die Ostkantone, fransk: les Cantons de l'Est, nederlandsk, de Oostkantons,vallonsk, les Redîmés Payis) er et område i Belgia mot grensen til Tyskland som består av de forhenværende prøyssiske og senere tyske kretsene Malmedy og Eupen i tillegg til det Nøytrale Moresnet.
Eupen-Malmédy og Fristaten Preussen · Eupen-Malmédy og Provinsen Rhinland ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Fristaten Preussen · Første verdenskrig og Provinsen Rhinland ·
Gutsbezirk
Gutsbezirk (i Østerrike: Gutsgebiet) var en føydal forvaltningsenhet i Preussen, kongeriket Sachsen og Østerrike, som var sammenlignbar med en landkommune (Gemeinde).
Fristaten Preussen og Gutsbezirk · Gutsbezirk og Provinsen Rhinland ·
Herregård
Ightham Mote, en herregård fra 1400-tallet i England. På engelsk kalt for «manor». Basedow fra 1500-tallet i Mecklenburg, Tyskland. På tysk kalt «herrenhaus» eller «gutshaus». Herregård, hovedgård eller storgård er historisk sett en større gård som har tilhørt en adelsmann og som var fri for alminnelige skatter.
Fristaten Preussen og Herregård · Herregård og Provinsen Rhinland ·
Hessen
Hessen er en delstat i Tyskland.
Fristaten Preussen og Hessen · Hessen og Provinsen Rhinland ·
Köln
Köln (til 1919 også Cöln eller Cölln, fransk og engelsk Cologne) er den største byen i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen og den fjerde største i Tyskland.
Fristaten Preussen og Köln · Köln og Provinsen Rhinland ·
Koblenz
Ehrenbreitstein festning Ehrenbreitstein festning Schloss Stolzenfels Oberwerth stadion Rådhuset Koblenz (fransk Coblence) er etter Mainz og Ludwigshafen den tredje største byen i den tyske delstaten Rheinland-Pfalz.
Fristaten Preussen og Koblenz · Koblenz og Provinsen Rhinland ·
Kommunistische Partei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands (Tysklands kommunistiske parti) var et politisk parti i Tyskland som eksisterte fra 1918 frem til det ble forbudt i 1933.
Fristaten Preussen og Kommunistische Partei Deutschlands · Kommunistische Partei Deutschlands og Provinsen Rhinland ·
Kongeriket Preussen
Kongeriket Preussen var en statsdannelse som ble opprettet den 18.
Fristaten Preussen og Kongeriket Preussen · Kongeriket Preussen og Provinsen Rhinland ·
Landeshauptmann
Landeshauptmann (tysk for delstatsformann, flertall Landeshauptmänner og Landeshauptleute, hunkjønn: Landeshauptfrau) er enten presidenten i en landdag eller en delstatsregjering eller den øverste embetsinnehaver i en delstat.
Fristaten Preussen og Landeshauptmann · Landeshauptmann og Provinsen Rhinland ·
Malmedy
Katedralen i Malmedy ble bygget i 1777 Malmedy er en by og en kommune i Ardennene, i Vallonia i provinsen Liège i Belgia.
Fristaten Preussen og Malmedy · Malmedy og Provinsen Rhinland ·
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Fristaten Preussen og Nederland · Nederland og Provinsen Rhinland ·
Nordrhein-Westfalen
Nordrhein-Westfalen er Tysklands mest folkerike delstat med 18 millioner innbyggere og et areal på 34 080 km².
Fristaten Preussen og Nordrhein-Westfalen · Nordrhein-Westfalen og Provinsen Rhinland ·
NSDAP
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP, tysk for «Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti»), ofte uformelt kjent som Nazipartiet og Nazistpartiet av meningsmotstandere, var det nasjonalsosialistiske partiet som regjerte i Tyskland mellom 1933 og 1945.
Fristaten Preussen og NSDAP · NSDAP og Provinsen Rhinland ·
Overpresident
Gustav Noske var overpresident i Provinsen Hannover fra 1920 til 1933 Overpresident (tysk: Oberpräsident) eller overregjeringspresident (Oberregierungspräsident) var en tittel på et politisk embede i kongedømmet Preussen og senere Fristaten Preussen.
Fristaten Preussen og Overpresident · Overpresident og Provinsen Rhinland ·
Provinsen Hessen-Nassau
Provinsen Hessen-Nassau (tysk: Provinz Hessen-Nassau) var en provins i Kongedømmet Preussen fra 1868 til 1918, og deretter i Fristaten Preussen fram til 1946.
Fristaten Preussen og Provinsen Hessen-Nassau · Provinsen Hessen-Nassau og Provinsen Rhinland ·
Provinsen Hohenzollern
Hohenzollern (fullt tysk navn: Hohenzollernsche Lande) var en provins innen kongeriket Preussen, og senere Fristaten Preussen.
Fristaten Preussen og Provinsen Hohenzollern · Provinsen Hohenzollern og Provinsen Rhinland ·
Provinsen Westfalen
Provinsen Westfalen (tysk: Provinz Westfalen) var en provins som eksisterte fra 1815 til 1918 innenfor kongeriket Preussen, og deretter fra 1918 til 1946 innenfor Fristaten Preussen, Weimarrepublikken og det tredje rike.
Fristaten Preussen og Provinsen Westfalen · Provinsen Rhinland og Provinsen Westfalen ·
Provinsiallanddagen (Preussen)
Segl til provinsiallandagen i Sachsen. Provinsiallanddagen var det lokale parlamentet i de enkelte provinsene i den tyske delstaten Preussen fra 1823 til 1933.
Fristaten Preussen og Provinsiallanddagen (Preussen) · Provinsen Rhinland og Provinsiallanddagen (Preussen) ·
Regierungsbezirk
500x500pk Regierungsbezirk er distriktet (Bezirk) for et forvaltningsorgan på nivået under delstaten og over landkretsene i Tyskland.
Fristaten Preussen og Regierungsbezirk · Provinsen Rhinland og Regierungsbezirk ·
Reichspartei des deutschen Mittelstandes
Reichspartei des deutschen Mittelstandes («Rikspartiet for den tyske middelklassen»), også kalt Wirtschaftspartei (WP) («Næringslivspartiet») og i de første årene 1920-1925 Wirtschaftspartei des deutschen Mittelstandes («Næringslivspartiet for den tyske middelklassen») var et næringsliberalt tysk parti under Weimar-republikken.
Fristaten Preussen og Reichspartei des deutschen Mittelstandes · Provinsen Rhinland og Reichspartei des deutschen Mittelstandes ·
Republikk
Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848. Republikk er en statsform for regjering hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne, Merriam-Webster.
Fristaten Preussen og Republikk · Provinsen Rhinland og Republikk ·
Rheinland-Pfalz
Rheinland-Pfalz er en tysk delstat med ca.
Fristaten Preussen og Rheinland-Pfalz · Provinsen Rhinland og Rheinland-Pfalz ·
Rhinen
Rhinen (tysk: Rhein, fransk: Rhin, nederlandsk: Rijn) er en av de viktigste elvene i Europa.
Fristaten Preussen og Rhinen · Provinsen Rhinland og Rhinen ·
Rhinens republikk
Rhinens republikk (tysk: Rheinische Republik) var navnet på en kortvarig separatistisk, politisk bevegelse som var aktive i Rhinland fra 21.
Fristaten Preussen og Rhinens republikk · Provinsen Rhinland og Rhinens republikk ·
Rhinland
Kart over Rhinland fra 1923 med administrasjons- og okkupasjonsområdene etter Versaillestraktaten Rhinland er en historisk region i det vestre Tyskland.
Fristaten Preussen og Rhinland · Provinsen Rhinland og Rhinland ·
Ruhrområdet
Ruhrområdet i Tyskland Ruhrområdet, eller bare Ruhr, (tysk Ruhrgebiet, Ruhrpott eller Kohlenpott) er en flerkjernebyregion (konurbasjon) i delstaten Nordrhein-Westfalen i Tyskland, og består av flere store, tidligere industribyer mellom elvene Ruhr i sør, Rhinen i vest og Lippe i nord.
Fristaten Preussen og Ruhrområdet · Provinsen Rhinland og Ruhrområdet ·
Saargebiet
Saargebiet (fransk: Le Territoire du Bassin de la Sarre), også kalt Saarbeckengebiet og Saar, på norsk kalt Saar-området, var en region i Tyskland som ble okkupert og regjert av Storbritannia og Frankrike under et mandat fra Folkeforbundet fra 1920 til 1935.
Fristaten Preussen og Saargebiet · Provinsen Rhinland og Saargebiet ·
Saarland
Saarland er en tysk delstat med et areal på 2 570 km² og har litt over en million innbyggere.
Fristaten Preussen og Saarland · Provinsen Rhinland og Saarland ·
Sozialdemokratische Partei Deutschlands
August Bebel Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) er et tysk sosialdemokratisk parti, stiftet i 1875 og med historiske røtter tilbake til 1863.
Fristaten Preussen og Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Provinsen Rhinland og Sozialdemokratische Partei Deutschlands ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Fristaten Preussen og Tysk · Provinsen Rhinland og Tysk ·
Tysklands historie (1918–1933)
Weimarrepublikken (tysk: Weimarer Republik, IPA) er en uformell betegnelse på Tyskland i tiden fra 1918 frem til 1933.
Fristaten Preussen og Tysklands historie (1918–1933) · Provinsen Rhinland og Tysklands historie (1918–1933) ·
Tysklands historie (1933–1945)
Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.
Fristaten Preussen og Tysklands historie (1933–1945) · Provinsen Rhinland og Tysklands historie (1933–1945) ·
Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands
valget i 1919 Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (Tysklands uavhengige sosialdemokratiske parti, forkortet USPD) var et kortlivet tysk venstresosialistisk politisk parti som eksisterte fra 1917 til 1931.
Fristaten Preussen og Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands · Provinsen Rhinland og Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands ·
Valget i Tyskland 1933
Valget i Tyskland 1933 som ble avholdt 5. mars dette året, var det åttende riksdagsvalget under Weimarrepublikken.
Fristaten Preussen og Valget i Tyskland 1933 · Provinsen Rhinland og Valget i Tyskland 1933 ·
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Fristaten Preussen og Versaillestraktaten · Provinsen Rhinland og Versaillestraktaten ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Fristaten Preussen og Provinsen Rhinland
- Det de har til felles Fristaten Preussen og Provinsen Rhinland
- Likheter mellom Fristaten Preussen og Provinsen Rhinland
Sammenligning mellom Fristaten Preussen og Provinsen Rhinland
Fristaten Preussen har 475 relasjoner, mens Provinsen Rhinland har 121. Som de har til felles 49, er den Jaccard indeksen 8.22% = 49 / (475 + 121).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Fristaten Preussen og Provinsen Rhinland. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
