Raskere tilgang enn browser!
197 relasjoner: Aggregattilstand, Akselerasjon, Aksiom, Akustikk, Anergi, Antimaterie, Arbeid (fysikk), Astrofysikk, Astronomi, Atom, Atomfysikk, Baryon, Bølge, Bølge–partikkel-dualitet, Bølgefunksjon, BCS-teori, Bevaringslov, Bevegelse, Bevegelsesmengde, Big Bang, Biofysikk, Biologi, Boltzmanns konstant, Bose-Einstein-kondensasjon, Den generelle relativitetsteorien, Den Internasjonale Fysikkolympiaden, Den spesielle relativitetsteorien, Diffraksjon, Dimensjon, Dreiemoment, Dynamikk (mekanikk), Effekt, Einsteins feltligning, Eksergi, Eksperimentell fysikk, Ekvivalensprinsippet, Elektrisitet, Elektrisk felt, Elektrisk ladning, Elektrisk ledning, Elektrisk motstand og konduktivitet, Elektrisk resistans, Elektrisk strøm, Elektrodynamikk, Elektromagnetisk absorpsjon, Elektromagnetisk felt, Elektromagnetisk induksjon, Elektromagnetisk stråling, Elektromagnetisme, Elektronikk, ..., Elektrostatikk, Elementærpartikkel, Emisjon (fysikk), Empiri, Energi, Enrico Fermi, Entalpi, Entropi, Eter (fysikk), Fargekraft, Faststoff, Fermi-gass, Fluiddynamikk, Fluks, Fri energi, Friksjon, Fysikalsk kjemi, Fysiker, Galakse, Gass, Geofysikk, Geologi, Gravitasjon, Gresk, Hamilton-mekanikk, Hamilton-operator, Harmonisk oscillator, Hastighet, Heisenbergs uskarphetsrelasjon, Hilbert-rom, Hvileenergi, Hvilemasse, Indre energi, Ingeniørvitenskap, Isaac Newton, Italia, Kald fusjon, Kaosteori, Kapasitans, Kinematikk, Kinetisk teori, Kjemi, Kjemisk substans, Kjernefysikk, Klassisk mekanikk, Kondenserte fasers fysikk, Kontinuumsmekanikk, Kosmisk bakgrunnsstråling, Kosmisk inflasjon, Kosmologi, Kovarians, Kraft, Kvant, Kvantefeltteori, Kvantekjemi, Kvantemekanikk, Kvanteoptikk, Kvantesammenfiltring, Kvantetall, Kvantetunnelering, Kvantisering (fysikk), Lagrange-mekanikk, Laser, Lengde, Lengdekontraksjon, Lys, Lysets hastighet, M-teori, Magnetfelt, Magnetisk monopol, Magnetisme, Masse, Matematikk, Matematisk modell, Matrisemekanikk, Maxwells likninger, Mørk energi, Meissner-effekt, Molekyl, Molekylfysikk, Naturlov, Naturvitenskap, Newtons bevegelseslover, Optikk, Paritet (fysikk), Partikkelfysikk, Paulis eksklusjonsprinsipp, Plancks konstant, Planet, Planetsystem, Plasma (fysikk), Polarisering (elektromagnetisme), Posisjon, Referansesystem, Relativitetsteori, Rom (fysikk), Schrödinger-ligning, Schrödingers katt, Solen, Solsystemet, Sort hull, Spektrallinje, Spinn, Standardmodellen, Statikk, Statistisk fysikk, Stjerne, Subatomær partikkel, Superfluiditet, Superleder, Supersymmetri, Svak kjernekraft, Symmetri, Temperatur, Teoretisk fysikk, Teoretisk kjemi, Teori, Teorien om alt, Termodynamikk, Termodynamikkens andre hovedsetning, Termodynamikkens første hovedsetning, Termodynamikkens nullte lov, Termodynamikkens tredje lov, Termodynamisk likevekt, Termodynamisk potensial, Termodynamisk tilstand, Tetthet, Tid, Tidrom, Tidsdilatasjon, Tilstandsligning, Torsjon, Treghetssystem, Trykk, Tvillingparadokset, Universet, Varme, Varmekraftmaskin, Væske, Viskositet, Vitenskap, Vitenskapelig metode, 1643, 1727, 1901, 1954, 20. århundre. Utvid indeks (147 mer) »
Aggregattilstand
Et stoff observeres normalt i fire grunnleggende aggregattilstander: fast stoff, væske, gass og plasma.
Ny!!: Fysikk og Aggregattilstand · Se mer »
Akselerasjon
Akselerasjon er i fysikk endringen av hastigheten til et legeme med hensyn på tiden.
Ny!!: Fysikk og Akselerasjon · Se mer »
Aksiom
Et aksiom (gresk: ἀξίωμα, aksioma, «grunnsetning») er en grunnsetning som aksepteres uten bevis, enten den er allment akseptert eller den er selvinnlysende sann.
Ny!!: Fysikk og Aksiom · Se mer »
Akustikk
Akustikk er en klassisk disiplin innen fysikken som opprinnelige befattet seg med hørbar lyd (gr.: akuein ακουειν.
Ny!!: Fysikk og Akustikk · Se mer »
Anergi
Anergi (fra gresk, «ikke-arbeid») er den delen av en termisk energimengde som teoretisk ikke kan konverteres til arbeid (mekanisk energi).
Ny!!: Fysikk og Anergi · Se mer »
Antimaterie
Antimaterie kan beskrives som materie der innholdet er antipartikler i stedet for partikler.
Ny!!: Fysikk og Antimaterie · Se mer »
Arbeid (fysikk)
Arbeid er i fysikken en energioverføring ved at en kraft forandrer posisjonen til en gjenstand i kraftens retning, eller av en «dekomposisjon» av kraften i bevegelsens retning.
Ny!!: Fysikk og Arbeid (fysikk) · Se mer »
Astrofysikk
Astrofysikk er den grenen av astronomi som har med fysikken i universet å gjøre.
Ny!!: Fysikk og Astrofysikk · Se mer »
Astronomi
Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).
Ny!!: Fysikk og Astronomi · Se mer »
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Ny!!: Fysikk og Atom · Se mer »
Atomfysikk
Atomfysikk er den delen av fysikken som omhandler strukturen og energitilstanden til atomene og videre overgangene til elektronene mellom elektronskallene.
Ny!!: Fysikk og Atomfysikk · Se mer »
Baryon
Et baryon er i partikkelfysikken en subatomær partikkel bestående av tre kvarker.
Ny!!: Fysikk og Baryon · Se mer »
Bølge
Utslaget i en harmonisk bølge ved et gitt tidspunkt vaierer som en sinuskurve med avstanden. En bølge er en forstyrrelse eller utslag som sprer seg gjennom rommet med konstant hastighet og dermed overfører energi.
Ny!!: Fysikk og Bølge · Se mer »
Bølge–partikkel-dualitet
I fysikk og kjemi er bølge–partikkel-dualiteten et begrep i kvantemekanikken som betegner at alle objekter i universet har egenskaper som en assosierer med både bølger og med partikler.
Ny!!: Fysikk og Bølge–partikkel-dualitet · Se mer »
Bølgefunksjon
Bølgefunksjonen ''ψ '' for en fri partikkel i én dimension ved et visst tidspunkt ''t''. En liten tid senere er spiralen forflyttet et stykke mot høyre. Bølgefunksjon i kvantemekanikken er en kompleks funksjon som inneholder informasjon om tilstanden til én eller flere partikler eller mer generelle system.
Ny!!: Fysikk og Bølgefunksjon · Se mer »
BCS-teori
BCS-teorien er en kvantemekanisk teori for superledning.
Ny!!: Fysikk og BCS-teori · Se mer »
Bevaringslov
Bevaringslover er naturlover som sier at en størrelse har samme verdi før og etter en prosess.
Ny!!: Fysikk og Bevaringslov · Se mer »
Bevegelse
Bevegelse i fysikk betyr kontinuerlig endring av et legemes posisjon.
Ny!!: Fysikk og Bevegelse · Se mer »
Bevegelsesmengde
Bevegelsesmengde er en fysisk størrelse som i klassisk fysikk er definert som masse multiplisert med hastighet.
Ny!!: Fysikk og Bevegelsesmengde · Se mer »
Big Bang
Big Bang-teorien (Illustrasjon). The Big Bang, også kalt det store smellet, er populærnavnet på en type teoretiske modeller innen kosmologien som beskriver universets begynnelse og utvikling.
Ny!!: Fysikk og Big Bang · Se mer »
Biofysikk
Biofysikk er en vitenskapsgren.
Ny!!: Fysikk og Biofysikk · Se mer »
Biologi
Animalia – Bos primigenius taurus Planta – Triticum Fungi – Morchella esculenta Stramenopila/Chromista – Fucus serratus Bacteria – Gemmatimonas aurantiaca (-.
Ny!!: Fysikk og Biologi · Se mer »
Boltzmanns konstant
Boltzmanns konstant (k eller kB) er den fysiske konstanten som knytter temperatur til energi.
Ny!!: Fysikk og Boltzmanns konstant · Se mer »
Bose-Einstein-kondensasjon
Bose-Einstein-kondensasjon eller Bose-Einstein-kondensat er en faseovergang som skjer ved lav temperatur i kvantemekaniske systemer, beskrevet i Bose-Einstein-statistikk.
Ny!!: Fysikk og Bose-Einstein-kondensasjon · Se mer »
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Ny!!: Fysikk og Den generelle relativitetsteorien · Se mer »
Den Internasjonale Fysikkolympiaden
Den internasjonale fysikkolympiaden (International Physics Olympiad, IPhO, Fysikk-OL) er en fysikkonkurranse for elever i videregående skole.
Ny!!: Fysikk og Den Internasjonale Fysikkolympiaden · Se mer »
Den spesielle relativitetsteorien
Albert Einstein på den tiden da han utviklet den spesielle relativitetsteorien. Den spesielle relativitetsteorien danner grunnlaget for all moderne fysikk.
Ny!!: Fysikk og Den spesielle relativitetsteorien · Se mer »
Diffraksjon
optisk diffraksjon. Når bølger (av f.eks. lyd eller lys) sendes igjennom snevre åpninger godt og vel på størrelse med bølgenes lengde, spres de i bestemte mønstre: Dette fenomen kalles for diffraksjon.
Ny!!: Fysikk og Diffraksjon · Se mer »
Dimensjon
Dimensjon kommer fra latin «dimetiri» som betyr avmåle og er avledet av «di-» og «metiri» (måle).
Ny!!: Fysikk og Dimensjon · Se mer »
Dreiemoment
Dreiemoment, også kalt kraftmoment eller torsjonsmoment, beskriver i fysikken en krafts evne til å forandre et legemes rotasjon om sin egen akse.
Ny!!: Fysikk og Dreiemoment · Se mer »
Dynamikk (mekanikk)
Dynamikk er læren om krefter og kraftsystemer som endrer et legemes bevegelse.
Ny!!: Fysikk og Dynamikk (mekanikk) · Se mer »
Effekt
Visualisering av begrepet hestekraft Effekt er i fysikk definert som arbeid utført per tidsenhet.
Ny!!: Fysikk og Effekt · Se mer »
Einsteins feltligning
Einsteins feltligninger (EFL) er et sett med ti ligninger, redusert fra seksten grunnet symmetri, i Einsteins generelle relativitetsteori som er en teori for gravitasjon.
Ny!!: Fysikk og Einsteins feltligning · Se mer »
Eksergi
Eksergi er den delen av en termisk energimengde som teoretisk kan konverteres til arbeid (mekanisk energi).
Ny!!: Fysikk og Eksergi · Se mer »
Eksperimentell fysikk
Eksperimentell fysikk er en gren av fysikken som bedrives ved å gjøre observasjoner og av fysiske mengder med mer eller mindre veldefinerte rammevilkår.
Ny!!: Fysikk og Eksperimentell fysikk · Se mer »
Ekvivalensprinsippet
Einsteins ekvivalensprinsipp slår fast at de lokale utvirkningene av et gravitasjonsfelt er identiske med de lokale utvirkningene av en uniform akselerasjon.
Ny!!: Fysikk og Ekvivalensprinsippet · Se mer »
Elektrisitet
Lyn er blant de mest dramatiske uttrykkene for elektrisitet. Elektrisitet er fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro eller i bevegelse.
Ny!!: Fysikk og Elektrisitet · Se mer »
Elektrisk felt
Elektriske feltlinjer fra en positiv (rød) og en like stor, men negativ (blå) ladning. Elektrisk felt (også kalt elektrisk feltstyrke) gir kraften som virker i hvert punkt i rommet på en elektrisk ladet partikkel som der befinner seg i ro.
Ny!!: Fysikk og Elektrisk felt · Se mer »
Elektrisk ladning
Christophe.Finot Elektrisk ladning eller ladningsmengde er en skalar størrelse knyttet til en hvilken som helst partikkel, og mer generelt et hvilket som helst system av partikler, for å karakterisere den elektromagnetiske vekselvirkninger mellom dem.
Ny!!: Fysikk og Elektrisk ladning · Se mer »
Elektrisk ledning
Elektriske ledninger på master. Elektrisk ledning er en elektrisk leder som ofte er beskyttet med gummi eller polyvinylklorid utenpå.
Ny!!: Fysikk og Elektrisk ledning · Se mer »
Elektrisk motstand og konduktivitet
Elektrisk resitivitet, spesifikk elektrisk motstand eller volumresistivitet og dens inverse, elektriske ledningsevne, er en grunnleggende egenskap til et materiale som kvantifiserer hvor sterkt det motstår eller leder elektrisk strøm.
Ny!!: Fysikk og Elektrisk motstand og konduktivitet · Se mer »
Elektrisk resistans
Skjemasymboler for motstand Elektrisk resistans eller elektrisk motstand er et fysisk fenomen som uttrykker at det koster energi å transportere elektriske ladninger.
Ny!!: Fysikk og Elektrisk resistans · Se mer »
Elektrisk strøm
Et av de første bildene av et lyn. Bildet ble tatt den 3. juni 1902 og viser elektrisk strøm både som et naturfenomen og som elektrisk belysning i en storby. Luis Miguel Bugallo Sánchez Elektrisk strøm, eller elektrisk strømstyrke, er elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Fysikk og Elektrisk strøm · Se mer »
Elektrodynamikk
Lorentz-kraften på en ladet partikkel i et konstant magnetfelt får den til å bevege seg i en heliks. Elektrodynamikk er den del av fysikken som omhandler krefter mellom elektrisk ladete partikler og deres bevegelse som skyldes elektrisk og magnetiske felt.
Ny!!: Fysikk og Elektrodynamikk · Se mer »
Elektromagnetisk absorpsjon
lysspektrumet) kjennetegnes ved at det er sort av farge. Energien i lyset fører til at legmet varmes opp. bibcode.
Ny!!: Fysikk og Elektromagnetisk absorpsjon · Se mer »
Elektromagnetisk felt
Øyeblikksbilde av elektriske '''E''' og magnetiske '''B''' feltlinjer rundt en dipolantenne. Et elektromagnetisk felt oppstår i alle situasjoner hvor det finnes elektrisk ladning.
Ny!!: Fysikk og Elektromagnetisk felt · Se mer »
Elektromagnetisk induksjon
Elektromagnetisk induksjon er frembringelse av elektromotorisk spenning (EMS) i en leder når den blir utsatt for et varierende magnetfelt.
Ny!!: Fysikk og Elektromagnetisk induksjon · Se mer »
Elektromagnetisk stråling
type.
Ny!!: Fysikk og Elektromagnetisk stråling · Se mer »
Elektromagnetisme
Elektromagnetisme (Elektrodynamikk) er den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomen i en og samme teori.
Ny!!: Fysikk og Elektromagnetisme · Se mer »
Elektronikk
Overflatemonterte elektroniske komponenter Elektronikk er den delen av elektroteknikken som beskjeftiger seg med å styre elektroner i såkalt forsterkende, eller aktive, komponenter.
Ny!!: Fysikk og Elektronikk · Se mer »
Elektrostatikk
Elektriske feltlinjer fra en positiv ladning utenfor et uendelig, ledende plan. Elektrostatikk er den delen av fysikken som omhandler fenomen som oppstår i forbindelse med elektriske ladninger som ikke beveger seg.
Ny!!: Fysikk og Elektrostatikk · Se mer »
Elementærpartikkel
Elementærpartikkel brukes i partikkelfysikk om partikler som ikke har en kjent delstruktur; de består altså ikke av mindre partikler, ifølge vitenskapen.
Ny!!: Fysikk og Elementærpartikkel · Se mer »
Emisjon (fysikk)
Emisjon beskriver hvordan et elektron faller fra et høyt energinivå til det normale energinivået for et aktuelt atom.
Ny!!: Fysikk og Emisjon (fysikk) · Se mer »
Empiri
Empiri (fra gresk empeirikós.
Ny!!: Fysikk og Empiri · Se mer »
Energi
akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys. Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning.
Ny!!: Fysikk og Energi · Se mer »
Enrico Fermi
Enrico Fermi (født 29. september 1901 i Roma, død 28. november 1954 i Chicago i Illinois) var en italiensk-amerikansk fysiker kjent for sitt arbeid med betastråling, utviklingen av den første kjernereaktoren og for sitt bidrag i utarbeidelsen av kvanteteorien.
Ny!!: Fysikk og Enrico Fermi · Se mer »
Entalpi
Entalpi er et begrep innen termodynamikken som brukes til å beskrive mengden av varme i et system.
Ny!!: Fysikk og Entalpi · Se mer »
Entropi
Når is smelter i et glass vann i et varmt rom, øker entropien. Dette eksemplet ble for første gang benyttet av Clausius i 1862. Entropi ble definert av den tyske fysiker Rudolf Clausius i 1864 for å beskrive kvantitativt hvordan varme kan omgjøres til nyttig arbeid.
Ny!!: Fysikk og Entropi · Se mer »
Eter (fysikk)
Middelaldersk konsept for kosmos. De indre sfærer er jordiske, mens de ytre er laget av eter og inneholder himmellegemene Eter var et hypotetisk medium som man på 1800-tallet lenge mente måtte eksistere over alt i verdensrommet og være en forutsetning for at elektromagnetiske bølger skulle kunne forplante seg.
Ny!!: Fysikk og Eter (fysikk) · Se mer »
Fargekraft
Fargekraft er betegnelsen på den fundamentalkraften som binder sammen kvarkene.
Ny!!: Fysikk og Fargekraft · Se mer »
Faststoff
Strukturen i en krystall av natriumklorid. Det superlette faste stoffet aerogel. Faststoff er en aggregattilstand eller fase karakterisert ved motstand mot deformasjon og endringer i volum.
Ny!!: Fysikk og Faststoff · Se mer »
Fermi-gass
En Fermi-gass, eller fri-elektron-gass, er en samling av ikke-vekselvirkende fermioner.
Ny!!: Fysikk og Fermi-gass · Se mer »
Fluiddynamikk
Fluiddynamikk er en gren av fluidmekanikken som omhandler fluider i bevegelse.
Ny!!: Fysikk og Fluiddynamikk · Se mer »
Fluks
Fluks av et vektorfelt '''F''' gjennom flaten ''d'''''A'''. Fluks (fra latin flux: flyt, strømning) er et mål for transport av en størrelse gjennom en tenkt eller virkelig flate.
Ny!!: Fysikk og Fluks · Se mer »
Fri energi
Fri energi er et begrep innen I termodynamikken som betegner den mengden nyttig energi man kan få ut av et termisk system i form av mekanisk, elektrisk eller annen form for arbeid.
Ny!!: Fysikk og Fri energi · Se mer »
Friksjon
C. Hill, 2007 Friksjon er den komponentvektoren av kontaktkraften mellom to legemer i kontakt med hverandre som motvirker den relative bevegelsen mellom dem.
Ny!!: Fysikk og Friksjon · Se mer »
Fysikalsk kjemi
Fysikalsk kjemi er et vitenskapelig felt som befinner seg i overgangen mellom kjemi og fysikk.
Ny!!: Fysikk og Fysikalsk kjemi · Se mer »
Fysiker
Albert Einstein anses for å være én av de største fysikerne som har levd Fysiker En fysiker er en person som på yrkesmessig basis jobber med fysikk.
Ny!!: Fysikk og Fysiker · Se mer »
Galakse
NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie.
Ny!!: Fysikk og Galakse · Se mer »
Gass
Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.
Ny!!: Fysikk og Gass · Se mer »
Geofysikk
Geofysikk er læren om jordens fysikk.
Ny!!: Fysikk og Geofysikk · Se mer »
Geologi
«Oppbrytingen av Pangea», fra Alfred Wegeners ''Die Entstehung der Kontinente und Ozeane'', utgitt i 1929. Bildet viser rekonstruerte verdenskart for de geologiske tidsperiodene tidligkarbon, eocen og kvartær (pleistocen). Tyskeren Abaham Werner formulerte den såkalte neptunismen, et faglig blindspor som dominerte geologifaget i lang tid. Studiet av bergarter står sentralt i geologien. Her et stykke gabbro, en typisk tung og ung havbunnsbergart. Kalklag på Kypros. Med forståelsen av de sedimentære bergartenes lag (strata) ble det banet vei for en rekke erkjennelser innen geologien, evolusjonslæren og paleontologien. Den skotske geologen og stratigrafen Charles Lyell (1797-1875) øvde stor innflytelse på Darwins forståelse av jordens høye alder. Baltazar Mathias Keilhau - den norske geologiens pioner - portrettert av Christiane Schreiber ca. 1857. Geologi er læren om jordens opprinnelse, oppbygging og forandring.
Ny!!: Fysikk og Geologi · Se mer »
Gravitasjon
Bevegelsen til hver planet rundt Solen er bestemt av gravitasjonskrefter mellom disse himmellegemene. Gravitasjon er et generelt fenomen hvor alle objekter med masse eller ren energi, fra de minste elementærpartikler til de største galaksehoper, trekkes eller graviterer mot hverandre.
Ny!!: Fysikk og Gravitasjon · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Fysikk og Gresk · Se mer »
Hamilton-mekanikk
Sir William Rowan Hamilton, 1805 - 1865. Hamilton-mekanikk er en formulering av lovene som styrer klassisk mekanikk.
Ny!!: Fysikk og Hamilton-mekanikk · Se mer »
Hamilton-operator
Hamilton-operatoren er den mest sentrale operator i kvantemekanikken.
Ny!!: Fysikk og Hamilton-operator · Se mer »
Harmonisk oscillator
Harmonisk oscillasjon av en masse påvirket av en elastisk fjær. En harmonisk oscillator er i fysikken et svingende system der den tilbakeførende kraften er proporsjonal med avviket fra systemets likevektsposisjon.
Ny!!: Fysikk og Harmonisk oscillator · Se mer »
Hastighet
Hastighet er i fysikk definert som endring av posisjon per tid og det vil si at «hastighet» bekriver både «fart» og «retning» selv om «hastighet» normalt tillegges samme betydning som «fart » i dagligtalen.
Ny!!: Fysikk og Hastighet · Se mer »
Heisenbergs uskarphetsrelasjon
Heisenbergs uskarphetsrelasjon (også kalt Heisenbergs usikkerhetsprinsipp) i kvantemekanikken sier at både posisjon og bevegelsesmengde til en partikkel ikke kan bestemmes skarpt (presist) ved samtidig måling.
Ny!!: Fysikk og Heisenbergs uskarphetsrelasjon · Se mer »
Hilbert-rom
Et Hilbert-rom er et (ofte reelt eller komplekst) indreproduktrom som er et komplett metrisk rom med hensyn på metrikken indusert av indreproduktet.
Ny!!: Fysikk og Hilbert-rom · Se mer »
Hvileenergi
Hvileenergien eller masseenergi er energi en gjenstand har på grunn av sin masse.
Ny!!: Fysikk og Hvileenergi · Se mer »
Hvilemasse
Hvilemasse er et legemes masse når det befinner seg i hvile i forhold til sitt eget referansesystem.
Ny!!: Fysikk og Hvilemasse · Se mer »
Indre energi
Indre energi er en viktig størrelse i termodynamikk og betegner energien som finnes i en lukket mengde med stoff.
Ny!!: Fysikk og Indre energi · Se mer »
Ingeniørvitenskap
Ingeniørvitenskap er en vitenskapelig disiplin som tar for seg materialer, bygging, maskiner, systemer og prosesser for å nå et spesifikt mål.
Ny!!: Fysikk og Ingeniørvitenskap · Se mer »
Isaac Newton
Isaac Newton (født, død) var en engelsk matematiker, fysiker, astronom, alkymist, kjemiker, oppfinner, og naturfilosof.
Ny!!: Fysikk og Isaac Newton · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Fysikk og Italia · Se mer »
Kald fusjon
Kald fusjon er en teoretisk kjernefysisk fusjon som foregår rundt romtemperatur ved vanlig atmosfæretrykk, i motsetning til normale fusjonsprosesser som foregår ved flere millioner grader.
Ny!!: Fysikk og Kald fusjon · Se mer »
Kaosteori
Plott av trajektorier i et Lorenzsystem for verdier ''r''.
Ny!!: Fysikk og Kaosteori · Se mer »
Kapasitans
Elektriske feltlinjer i en oppladet platekondensator. Kapasitans til en elektrisk leder sier hvor mye elektrisk ladning Q den kan ta opp når den pålegges en viss elektrisk spenning V i forhold til omgivelsene.
Ny!!: Fysikk og Kapasitans · Se mer »
Kinematikk
Kinematikk er den delen av fysikken som dreier seg om bevegelse uten å ta hensyn til bevegelsens årsak (eller virkning).
Ny!!: Fysikk og Kinematikk · Se mer »
Kinetisk teori
Kinetisk teori (eller kinetisk gassteori) forsøker å forklare makroskopiske egenskaper ved gasser, som trykk, temperatur eller volum, ved å ta for seg gassenes molekylære sammensetninger og bevegelser.
Ny!!: Fysikk og Kinetisk teori · Se mer »
Kjemi
strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.
Ny!!: Fysikk og Kjemi · Se mer »
Kjemisk substans
Laboratorieframstilling av diazometan. En kjemisk substans eller et kjemisk stoff er enhver materiell substans brukt i eller brakt tilveie gjennom en kjemisk prosess.
Ny!!: Fysikk og Kjemisk substans · Se mer »
Kjernefysikk
Kjernefysikk er den delen av fysikken som forsøker å beskrive de indre forholdene i en atomkjerne.
Ny!!: Fysikk og Kjernefysikk · Se mer »
Klassisk mekanikk
Diagram over viser en satellitt som går i bane rundt jorden, akselerasjons pilen viser retningen av kraftsummen på satellitten Mekanikken er den delen av fysikken som befatter seg med deformasjon eller bevegelse (eller manglende bevegelse) av materie ved påvirkning av krefter.
Ny!!: Fysikk og Klassisk mekanikk · Se mer »
Kondenserte fasers fysikk
Kondenserte fasers fysikk (kondenserte mediers fysikk) er en gren av fysikken som beskriver oppbygningen av stoff (materie) ved moderate og lave energier og temperaturer, typisk mindre enn 100 °C.
Ny!!: Fysikk og Kondenserte fasers fysikk · Se mer »
Kontinuumsmekanikk
Modell av strømninger i et rør Kontinuumsmekanikk er grenen av mekanikk som tar for seg analyse av kinematikk og den mekaniske atferden til materialer modellert som sammenhengende masse fremfor partikler.
Ny!!: Fysikk og Kontinuumsmekanikk · Se mer »
Kosmisk bakgrunnsstråling
Hubble-teleskopet Måling av den kosmiske bakgrunnsstrålingen foretatt av COBE-satellitten. Målingene følger så nøyaktig den teoretiske kurven at denne dekker både dem og deres standardavvik. Den kosmiske mikrobølgebakgrunnsstrålingen er en isotropisk elektromagnetisk stråling, med bølgelengde i millimeterområdet, som tolkes som en rest av Big Bang og dermed viser at universet har hatt en begynnelse.
Ny!!: Fysikk og Kosmisk bakgrunnsstråling · Se mer »
Kosmisk inflasjon
thumb Kosmisk inflasjon er et begrep som brukes innen kosmologi blant annet for å forklare hva det kommer av at universet ser ut til å være så likeformet i alle retninger, der Big Bang-modellen ellers vanskelig kan forklares.
Ny!!: Fysikk og Kosmisk inflasjon · Se mer »
Kosmologi
Kosmologi (fra gresk κοσμολογία dannet av κόσμος, «verden» og λογια, «lære», ordet kosmos betyr orden) er studiet av og teorier om universet i sin helhet.
Ny!!: Fysikk og Kosmologi · Se mer »
Kovarians
Samvariasjon eller kovarians er et mål på den lineære avhengigheten mellom to varierende størrelser.
Ny!!: Fysikk og Kovarians · Se mer »
Kraft
Krefter beskrives også som et dytt eller drag på et legeme. De kan skyldes fenomener som gravitasjon, magnetisme, eller andre fenomener som kan føre til at et legeme for eksempel akselererer eller deformeres. I fysikken er en kraft enhver interaksjon som forsøker å endre bevegelsen eller formen til et legeme, om det ikke er andre krefter som motvirker dette.
Ny!!: Fysikk og Kraft · Se mer »
Kvant
I fysikken er et kvant (fra latin av quantus) den minste enheten av energi som finnes.
Ny!!: Fysikk og Kvant · Se mer »
Kvantefeltteori
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter.
Ny!!: Fysikk og Kvantefeltteori · Se mer »
Kvantekjemi
Kvantekjemi er den delen av kjemien som angår anvendelse av kvantemekanikk til beskrivelsen av kjemiske systemer (molekyler og faste stoffer).
Ny!!: Fysikk og Kvantekjemi · Se mer »
Kvantemekanikk
Den tyske fysiker Max Planck gjorde begrepet "kvant" kjent i 1901 ved sin forklaring av egenskapene til varmestråling. Kvantemekanikk er en teori i fysikken som beskriver og forklarer egenskapene til atomer, elementærpartikler og kreftene mellom dem.
Ny!!: Fysikk og Kvantemekanikk · Se mer »
Kvanteoptikk
Kvanteoptikk er et forskningsområde innen fysikk, som spesielt benytter og studerer kvantemekaniske egenskaper ved lys.
Ny!!: Fysikk og Kvanteoptikk · Se mer »
Kvantesammenfiltring
Kvantesammenfiltring (eng. quantum entanglement) er et kvantemekanisk fenomen hvor to eller flere kvantemekaniske objekter må beskrives som en helhet, selv om de flyttes til ulike steder i rommet.
Ny!!: Fysikk og Kvantesammenfiltring · Se mer »
Kvantetall
Kvantetall i kvantefysikken er tall som brukes for å karakterisere observerbare størrelser.
Ny!!: Fysikk og Kvantetall · Se mer »
Kvantetunnelering
Tunnelering er et kvantemekanisk fenomen som medfører at partikler kan trenge gjennom barrierer som er klassisk ugjennomtrengelige, det vil si at partiklene egentlig ikke har nok energi til å trenge gjennom.
Ny!!: Fysikk og Kvantetunnelering · Se mer »
Kvantisering (fysikk)
Kvantisering i kvantemekanikk er en prosedyre for å definere et kvantemekanisk system.
Ny!!: Fysikk og Kvantisering (fysikk) · Se mer »
Lagrange-mekanikk
Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Ny!!: Fysikk og Lagrange-mekanikk · Se mer »
Laser
En helium-neon-laser ved Kastler-Brossel i Paris Rød, grønn og blå laser Laser (akronym for light amplification by stimulated emission of radiation) (norsk: lysforsterkning ved stimulert strålingsutslipp) er en innretning som forsterker og sender ut elektromagnetisk stråling (i de aller fleste tilfeller er denne strålingen synlig lys).
Ny!!: Fysikk og Laser · Se mer »
Lengde
Lengde er et mål på avstand.
Ny!!: Fysikk og Lengde · Se mer »
Lengdekontraksjon
Lengdekontraksjon er fenomenet at lengden på et bevegelig objekt måles til å være kortere enn dets rette lengde, som er lengden på objektet målt i ro.
Ny!!: Fysikk og Lengdekontraksjon · Se mer »
Lys
Et prisme spalter en lysstråle. Lys med stor bølgelengde (rød) og kortere bølgelengde (blå) spaltes. Lysstråler gjennom et vindu. Lys er en form for elektromagnetisk stråling.
Ny!!: Fysikk og Lys · Se mer »
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ny!!: Fysikk og Lysets hastighet · Se mer »
M-teori
M-teori er et foreløpig bare delvis kjent rammeverk som forener de fem ulike strengteoriene i fysikken i den forstand at de fremkommer som ulike grenser av M-teori.
Ny!!: Fysikk og M-teori · Se mer »
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ny!!: Fysikk og Magnetfelt · Se mer »
Magnetisk monopol
En magnetisk monopol i fysikken er en hypotetisk partikkel som har netto magnetisk ladning.
Ny!!: Fysikk og Magnetisk monopol · Se mer »
Magnetisme
stavmagnet. Magnetisme er en kraft som virker på avstand og skyldes elektriske ladninger i bevegelse.
Ny!!: Fysikk og Magnetisme · Se mer »
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ny!!: Fysikk og Masse · Se mer »
Matematikk
Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.
Ny!!: Fysikk og Matematikk · Se mer »
Matematisk modell
En matematisk modell er en vitenskapelig modell uttrykt i et formelt matematisk språk.
Ny!!: Fysikk og Matematisk modell · Se mer »
Matrisemekanikk
Werner Heisenberg i et foto fra 1927. Matrisemekanikk betegner den første versjon av moderne kvantemekanikk som ble utarbeidet av Werner Heisenberg sommeren 1925.
Ny!!: Fysikk og Matrisemekanikk · Se mer »
Maxwells likninger
Maxwells likninger beskriver hvordan det elektromagnetiske feltet oppfører seg i tid og rom.
Ny!!: Fysikk og Maxwells likninger · Se mer »
Mørk energi
I kosmologi er mørk energi en hypotetisk form for energi som gjennomsyrer alt rom og bidrar til å øke universets ekspansjonsrate.
Ny!!: Fysikk og Mørk energi · Se mer »
Meissner-effekt
Meissner-effekten til en type-I superleder. Meissner-effekten betegner i fysikken superlederes evne til å støte fra seg magnetfelt, dvs.
Ny!!: Fysikk og Meissner-effekt · Se mer »
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ny!!: Fysikk og Molekyl · Se mer »
Molekylfysikk
Molekylfysikk er studiet av de fysiske egenskapene til molekyler og de kjemiske bindingene mellom atomene som holder dem sammen.
Ny!!: Fysikk og Molekylfysikk · Se mer »
Naturlov
En naturlov er en sammenheng i naturen som gjelder overalt, alltid og nødvendigvis, men som logisk sett ikke hadde trengt å gjelde.
Ny!!: Fysikk og Naturlov · Se mer »
Naturvitenskap
Naturvitenskapene er empiriske vitenskaper som søker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger (naturlover) i den levende og ikke-levende naturen.
Ny!!: Fysikk og Naturvitenskap · Se mer »
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Ny!!: Fysikk og Newtons bevegelseslover · Se mer »
Optikk
Optikk, eller lyslære, er den grenen av fysikken som beskriver oppførselen og egenskapene til lys, herunder lysets interaksjon med materie og bygging av optiske instrumenter som bruker lys eller detekterer lys, samt menneskets syn.
Ny!!: Fysikk og Optikk · Se mer »
Paritet (fysikk)
Innen fysikk er paritet et mulig utfall hos en funksjon ved endring av fortegn for alle romlige koordinater: Ettersom P2.
Ny!!: Fysikk og Paritet (fysikk) · Se mer »
Partikkelfysikk
Partikkelfysikk er den delen av fysikken som handler om materiens minste bestanddeler, og kreftene som virker mellom dem.
Ny!!: Fysikk og Partikkelfysikk · Se mer »
Paulis eksklusjonsprinsipp
Paulis eksklusjonsprinsipp, eller bare Pauli-prinsippet, er et kvantemekanisk prinsipp formulert av Wolfgang Pauli i 1925.
Ny!!: Fysikk og Paulis eksklusjonsprinsipp · Se mer »
Plancks konstant
Universitetet i Berlin, Unter den Linden. Plancks konstant (symbol h) er en fysisk konstant som karakteriserer et kvant eller en liten størrelse i kvantemekanikken.
Ny!!: Fysikk og Plancks konstant · Se mer »
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ny!!: Fysikk og Planet · Se mer »
Planetsystem
En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.
Ny!!: Fysikk og Planetsystem · Se mer »
Plasma (fysikk)
Mircea Madau Plasma er regnet som den fjerde aggregattilstand og er oftest en gassaktig substans.
Ny!!: Fysikk og Plasma (fysikk) · Se mer »
Polarisering (elektromagnetisme)
Polarisering er en egenskap ved lys, radiobølger og røntgenstråler som er elektromagnetiske bølger med forskjellig bølgelengde.
Ny!!: Fysikk og Polarisering (elektromagnetisme) · Se mer »
Posisjon
Posisjon er et fagblad som er medlemstidsskrift for foreningen GeoForum.
Ny!!: Fysikk og Posisjon · Se mer »
Referansesystem
kartesiske koordinater som beveger seg med hastigheten '''v''' i forhold til hverandre. Referansesystem i fysikk er et tenkt, rigid legeme som benyttes til å angi posisjon til andre gjenstander eller punkt.
Ny!!: Fysikk og Referansesystem · Se mer »
Relativitetsteori
Todimensjonal projeksjon av en tredimensjonal analogi av krummingen av romtiden som beskrevet i den generelle relativitetsteorien. Relativitetsteori benyttes innen fysikken for å beskrive hvordan naturen oppfører seg ved ekstreme hastigheter eller gravitasjonsfelt.
Ny!!: Fysikk og Relativitetsteori · Se mer »
Rom (fysikk)
Definisjonen av rom i fysikken er omstridt.
Ny!!: Fysikk og Rom (fysikk) · Se mer »
Schrödinger-ligning
Byste ved Universitetet i Wien av Erwin Schrödinger med sin ligning. Schrödinger-ligningen beskriver hvordan et kvantemekanisk system forandrer seg med tiden.
Ny!!: Fysikk og Schrödinger-ligning · Se mer »
Schrödingers katt
Schrödingers katt: I løpet av en time er det 50 % sannsynlighet for at giftgassen er utløst og har drept katten. Er nå katten levende eller død? Schrödingers katt er et tankeeksperiment funnet på av den østerrikske fysikeren Erwin Schrödinger.
Ny!!: Fysikk og Schrödingers katt · Se mer »
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ny!!: Fysikk og Solen · Se mer »
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ny!!: Fysikk og Solsystemet · Se mer »
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Ny!!: Fysikk og Sort hull · Se mer »
Spektrallinje
Kontinuerlig spekter Emisjonslinjer Absorpsjonslinjer En spektrallinje er en mørk eller lys linje i et ellers uniformt og kontinuerlig spektrum, som følge av et over- eller underskudd av fotoner i et smalt frekvensområde, sammenlignet med nærliggende frekvenser.
Ny!!: Fysikk og Spektrallinje · Se mer »
Spinn
Symbolsk fremstilling av en partikkel med spinn. Pilen indikerer retningen til en tenkt rotasjonsakse. Spinn i kvantemekanikken refererer til indre dreieimpuls for en partikkel som ikke skyldes dens egen bevegelse.
Ny!!: Fysikk og Spinn · Se mer »
Standardmodellen
Standardmodellens partikler og vekselvirkninger, referanseplakat Standardmodellen er en teori innen partikkelfysikken som beskriver elementærpartiklene og de tre naturkreftene fargekraft, svak kjernekraft og elektromagnetisme.
Ny!!: Fysikk og Standardmodellen · Se mer »
Statikk
Statikk (kalles også likevektslære) er læren om krefter og kraftsystemer som holder legemer i likevekt.
Ny!!: Fysikk og Statikk · Se mer »
Statistisk fysikk
Statistisk fysikk (statistisk mekanikk) er den grenen av fysikken som ved hjelp av statistiske modeller beskriver systemer med et stort antall partikler.
Ny!!: Fysikk og Statistisk fysikk · Se mer »
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Ny!!: Fysikk og Stjerne · Se mer »
Subatomær partikkel
En subatomær partikkel er en partikkel som er mindre enn et atom; det kan dreie seg om en elementærpartikkel eller en sammensatt partikkel.
Ny!!: Fysikk og Subatomær partikkel · Se mer »
Superfluiditet
Superfluiditet er en stofflig fase som karakteriseres ved at fluidet er viskositetsfritt, dvs.
Ny!!: Fysikk og Superfluiditet · Se mer »
Superleder
En superleder er i fysikken en tilstand med nøyaktig null elektrisk motstand og frastøtning av magnetfelt (Meissner-effekten).
Ny!!: Fysikk og Superleder · Se mer »
Supersymmetri
Supersymmetri, ofte forkortet SUSY er en teori i teoretisk fysikk som inntil funnet av Higgs-boson var regnet som en av de mest lovende utvidelsene av standardmodellen av elementærpartikler.
Ny!!: Fysikk og Supersymmetri · Se mer »
Svak kjernekraft
Svak kjernekraft eller svak vekselvirkning er en av fire grunnleggende krefter i naturen.
Ny!!: Fysikk og Svak kjernekraft · Se mer »
Symmetri
Symmetritransformasjoner for et oktaeder. Symmetri (gresk: συμμετρία, symmetria) er en karakteristisk egenskap ved geometriske figurer, systemer, ligninger og andre virkelige eller konseptuelle objekter.
Ny!!: Fysikk og Symmetri · Se mer »
Temperatur
Temperatur (fra latin temperatura, grunnbetydning «passende blanding») er den fysiske egenskapen som er det viktigste grunnlaget for om en gjenstand oppfattes som varm eller kald.
Ny!!: Fysikk og Temperatur · Se mer »
Teoretisk fysikk
Sorte hull er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier.
Ny!!: Fysikk og Teoretisk fysikk · Se mer »
Teoretisk kjemi
Teoretisk kjemi er et fagområde som studerer molekylers struktur og reaksjoner ved hjelp av teoretiske metoder.
Ny!!: Fysikk og Teoretisk kjemi · Se mer »
Teori
Teori er i vitenskapen en testet antagelse om virkeligheten, en forklaring på et fenomen eller en sammenheng i naturen.
Ny!!: Fysikk og Teori · Se mer »
Teorien om alt
Teorien om alt (engelsk: Theory of Everything, ofte forkortet ToE) brukes om en framtidig teori innen fysikk, som om mulig vil forene teorien om kvantemekanikk med Einsteins genererelle relativitetsteori og forutsi verdier som i dag må skrives inn manuelt i fysikernes teorier, da spesielt de forskjellige elementærpartiklenes masser.
Ny!!: Fysikk og Teorien om alt · Se mer »
Termodynamikk
Termodynamikk er en gren av fysikken som ble utviklet på 1800-tallet i forbindelse med at varmekraftmaskinen gjorde det mulig å omdanne høy temperatur til mekanisk arbeid.
Ny!!: Fysikk og Termodynamikk · Se mer »
Termodynamikkens andre hovedsetning
Skjematisk fremstilling av en dampmaskin, dens funksjon er basert på termodynamikkens andre hovedsetning Termodynamikkens andre hovedsetning sier at entropien S aldri kan minke for noen spontan prosess.
Ny!!: Fysikk og Termodynamikkens andre hovedsetning · Se mer »
Termodynamikkens første hovedsetning
Termodynamikkens første hovedsetning eller lov sier at energi kan aldri oppstå eller tilintetgjøres, men kun kan gå over i andre former.
Ny!!: Fysikk og Termodynamikkens første hovedsetning · Se mer »
Termodynamikkens nullte lov
Termodynamikkens nullte lov sier: Hvis system 1 og system 2 begge er i termodynamisk likevekt med system 3, så er også system 1 og system 2 i termisk likevekt med hverandre.
Ny!!: Fysikk og Termodynamikkens nullte lov · Se mer »
Termodynamikkens tredje lov
Termodynamikkens tredje lov er at den absolutte temperaturen til et system ikke kan komme ned til det absolutte nullpunkt.
Ny!!: Fysikk og Termodynamikkens tredje lov · Se mer »
Termodynamisk likevekt
Termodynamisk likevekt er et termodynamisk system innen termodynamikk som er i termal, mekanisk og kjemisk likevekt.
Ny!!: Fysikk og Termodynamisk likevekt · Se mer »
Termodynamisk potensial
Et Termodynamisk potensial (eller mer nøyaktig, en termodynamisk potensiell energi) er størrelser som brukes innen termodynamikk for å karakterisere energitilstanden til et system.
Ny!!: Fysikk og Termodynamisk potensial · Se mer »
Termodynamisk tilstand
I termodynamikk er en termodynamisk tilstand til et system dens tilstand på et bestemt tidspunkt; det vil si fullt identifisert av verdier av et passende sett med parametere kjent som tilstandsvariabler, tilstandsparametere eller termodynamiske variabler.
Ny!!: Fysikk og Termodynamisk tilstand · Se mer »
Tetthet
Tetthet eller densitet er et mål for en gitt egenskap per volum.
Ny!!: Fysikk og Tetthet · Se mer »
Tid
Klokker angir tiden i form av tidspunkt slik at man kan beregne tidsforløp. Tid er et abstrakt begrep hovedsakelig benyttet som en betegnelse for hendelsers konstante bevegelse fra fremtid til nåtid til fortid.
Ny!!: Fysikk og Tid · Se mer »
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Ny!!: Fysikk og Tidrom · Se mer »
Tidsdilatasjon
GPS satelliter skal fungere må de justere for tilsvarende krumming av romtid for å koordinere med systemer på jorden. Tidsdilatasjon er et reelt fenomen som Albert Einstein postulerte i relativitetsteorien.
Ny!!: Fysikk og Tidsdilatasjon · Se mer »
Tilstandsligning
En tilstandsligning er en matematisk relasjon mellom variable som beskriver et fysisk system i termodynamisk likevekt.
Ny!!: Fysikk og Tilstandsligning · Se mer »
Torsjon
Torsjon Torsjon er i mekanikken vridning eller dreining av et legeme som utsettes for dreiemoment eller torsjonsmoment.
Ny!!: Fysikk og Torsjon · Se mer »
Treghetssystem
Et treghetssystem, også kalt inertialsystem, er et koordinatsystem som ikke er under akselerasjon.
Ny!!: Fysikk og Treghetssystem · Se mer »
Trykk
Bruk av vanntrykk - Captain Cook Memorial Jet i Burley Griffin-sjøen i Canberra i Australia. Trykk er innenfor fysikken definert som kraft delt på areal.
Ny!!: Fysikk og Trykk · Se mer »
Tvillingparadokset
Tvillingparadokset er ifølge Einsteins relativitetsteori at tiden ikke går med samme hastighet for alle observatører.
Ny!!: Fysikk og Tvillingparadokset · Se mer »
Universet
Diagrammer over universet i ''Det katalanske atlaset'' fra det 14. århundret Universet er alt som eksisterer av tid og rom, og innholdet i rommet, herunder materie og stråling.
Ny!!: Fysikk og Universet · Se mer »
Varme
Varme (med standardsymbol Q) er, etter en streng definisjon, termisk energi overført fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur.
Ny!!: Fysikk og Varme · Se mer »
Varmekraftmaskin
En varmekraftmaskin omdanner varme (termisk energi) til arbeid ved å utnytte temperaturforskjellen mellom en varmekilde og et varmesluk.
Ny!!: Fysikk og Varmekraftmaskin · Se mer »
Væske
Væske betegner en aggregattilstand (fase) som har fast volum, men ikke fast form.
Ny!!: Fysikk og Væske · Se mer »
Viskositet
Simulering av væsker med ulik viskositet. Den øverste væsken har lav viskositet («tyntflytende»), mens den nederste væsken har høy viskositet («seig»). Viskositet blir definert som et fluids (en gass eller en væskes) egenskap ved hvordan motsetningen av de forskjellige lag i fluidet beveger seg i forskjellige hastigheter.
Ny!!: Fysikk og Viskositet · Se mer »
Vitenskap
Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.
Ny!!: Fysikk og Vitenskap · Se mer »
Vitenskapelig metode
Enkel figur av stegene i hypotetisk deduktiv metode. Vitenskapelig metode er en samling teknikker for å undersøke fenomener, finne ny kunnskap eller å samordne og integrere gammel kunnskap.
Ny!!: Fysikk og Vitenskapelig metode · Se mer »
1643
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Fysikk og 1643 · Se mer »
1727
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Fysikk og 1727 · Se mer »
1901
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Fysikk og 1901 · Se mer »
1954
1954 (MCMLIV) i den gregorianske kalenderen var et år uten skuddag som begynte på en fredag.
Ny!!: Fysikk og 1954 · Se mer »
20. århundre
Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått. Det 20.
Ny!!: Fysikk og 20. århundre · Se mer »
