Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Fønikia og Oldtidens Egypt
Fønikia og Oldtidens Egypt har 51 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Antikkens Hellas, Arabisk, Arkeologi, Assyria, Bronse, Dialekt, Diodorus Siculus, Egeerhavet, Elfenben, Eufrat, Fajanse, Glass, Gull, Havfolkene, Hellenistisk sivilisasjon, Herodot, Hettittene, Jbeil, Kaldea, Kanaan, Kobber, Konsonant, Kreta, Leiesoldat, Levanten, Libanon, Middelhavet, Midtøsten, Minoisk kultur, ..., Nilen, Nord-Afrika, Nubia, Oldtidens Egypt, Oldtidens Israels og Judeas historie, Papyrus, Ptolemaios I Soter, Rødehavet, Republikken Kypros, Roma, Romerriket, Semittiske språk, Sivilisasjon, Sjørøveri, Skytia, Slaveri, Strabon, Syria, Tinn (grunnstoff), Vin, 5. århundre. Utvid indeks (21 mer) »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Fønikia · Aleksander den store og Oldtidens Egypt ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Fønikia · Antikkens Hellas og Oldtidens Egypt ·
Arabisk
Arabisk (اللغة العربي, al-luġatu l-ʿarabiya (klassisk arabisk utt.), eller العربية, al-ʿarabiya, eller enklere عربي, ʿarabī på standardarabisk eller selv ʿarbī) er et av verdens mest utbredte språk.
Arabisk og Fønikia · Arabisk og Oldtidens Egypt ·
Arkeologi
Arkeologi (fra gresk αρχαίος.
Arkeologi og Fønikia · Arkeologi og Oldtidens Egypt ·
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Assyria og Fønikia · Assyria og Oldtidens Egypt ·
Bronse
Fragment av en bronseskulptur av Marcus Aurelius, utstilt i Louvre, Paris Bronse er fellesbetegnelsen på en gruppe kobber-legeringer.
Bronse og Fønikia · Bronse og Oldtidens Egypt ·
Dialekt
Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk).
Dialekt og Fønikia · Dialekt og Oldtidens Egypt ·
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Diodorus Siculus og Fønikia · Diodorus Siculus og Oldtidens Egypt ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Egeerhavet og Fønikia · Egeerhavet og Oldtidens Egypt ·
Elfenben
støttennene hos elefantdyr og enkelte andre store pattedyr. Bildet viser bearbeidet elfenben fra elefant Elfenben (eller elfenbein) er et naturlig materiale som består av tannben (en type dentin) og utgjør hovedbestanddelen av støttennene hos noen pattedyrarter.
Elfenben og Fønikia · Elfenben og Oldtidens Egypt ·
Eufrat
Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.
Eufrat og Fønikia · Eufrat og Oldtidens Egypt ·
Fajanse
Fajanse de Lunéville Fajanse (fra fransk etter det italienske bynavnet Faenza, som var kjent for sin keramikk) er leirtøy (keramikk) av lys leire forsynt med glasur inneholdende tinnoksid.
Fønikia og Fajanse · Fajanse og Oldtidens Egypt ·
Glass
Drikkeglass Glass er et materiale som vanligvis er gjennomsiktig, sterkt og ikke spesielt reaktivt, og på grunn av dette har mange bruksområder.
Fønikia og Glass · Glass og Oldtidens Egypt ·
Gull
Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.
Fønikia og Gull · Gull og Oldtidens Egypt ·
Havfolkene
Denne berømte scenen fra nordveggen av tempelet til Ramses III ved Medinet Habu viser hva som har kommet til å bli kjent som kampen på Nildeltaet hvor farao Ramses III slo tilbake en invasjon fra havet av de såkalte havfolkene. Mens de medfølgende hieroglyfer ikke navngir Egypts fiender, beskrevet kun som folk fra «nordlige land», har tidlige historikere merket seg likhet i hårfrisyrer og utstyr til de kjempende med andre relieffer hvor slik grupper er navngitt. Havfolkene er betegnelsen på hva som hevdes å være et sjøfarende forbund eller allianse mellom ulike grupper som angrep oldtidens Egypt og andre regioner i den østlige delen av Middelhavet før og under bronsealderens sammenbrudd.
Fønikia og Havfolkene · Havfolkene og Oldtidens Egypt ·
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Fønikia og Hellenistisk sivilisasjon · Hellenistisk sivilisasjon og Oldtidens Egypt ·
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Fønikia og Herodot · Herodot og Oldtidens Egypt ·
Hettittene
Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.
Fønikia og Hettittene · Hettittene og Oldtidens Egypt ·
Jbeil
Fra havnen i Jbeil Kart over Libanon med Jbeil ''(.
Fønikia og Jbeil · Jbeil og Oldtidens Egypt ·
Kaldea
Kaldea (assyrisk Kaldu, hebraisk Kasdim, latin Chaldæa, gresk Χαλδαία) var betegnelsen på et område i det sørlige Mesopotamia.
Fønikia og Kaldea · Kaldea og Oldtidens Egypt ·
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Fønikia og Kanaan · Kanaan og Oldtidens Egypt ·
Kobber
Kobber eller kopper er et grunnstoff med atomsymbol Cu (av latin: cuprum) og atomnummer 29.
Fønikia og Kobber · Kobber og Oldtidens Egypt ·
Konsonant
En konsonant (også kalt medlyd) er fonetisk sett en lyd i talespråket som er slik at luftstrømmen treffer på en eller flere hindringer på veien fra lungene til munnen eller nesen.
Fønikia og Konsonant · Konsonant og Oldtidens Egypt ·
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Fønikia og Kreta · Kreta og Oldtidens Egypt ·
Leiesoldat
Hvite leiesoldater med kongolesiske soldater i 1964. Leiesoldat er en soldat som lar seg kjøpe til betalt tjeneste i et fremmed lands militærapparat.
Fønikia og Leiesoldat · Leiesoldat og Oldtidens Egypt ·
Levanten
Levanten Levanten er et omtrentlig historisk geografisk begrep som viser til et stort område i Sørvest-Asia sør for Taurus-fjellene, begrenset av Middelhavet i vest, den nordlige Arabiske ørken og Mesopotamia i øst.
Fønikia og Levanten · Levanten og Oldtidens Egypt ·
Libanon
Republikken Libanon er et land i Midtøsten med kystlinje i vest mot Middelhavet.
Fønikia og Libanon · Libanon og Oldtidens Egypt ·
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Fønikia og Middelhavet · Middelhavet og Oldtidens Egypt ·
Midtøsten
miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.
Fønikia og Midtøsten · Midtøsten og Oldtidens Egypt ·
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Fønikia og Minoisk kultur · Minoisk kultur og Oldtidens Egypt ·
Nilen
Nilen (arabisk: النيل) er ei stor elv i den nordøstlige delen av Afrika, og anses i alminnelighet som verdens lengste elv, selv om noen hevder at Amazonas er lengre.
Fønikia og Nilen · Nilen og Oldtidens Egypt ·
Nord-Afrika
Nordlige Afrika i grønt FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.
Fønikia og Nord-Afrika · Nord-Afrika og Oldtidens Egypt ·
Nubia
katarakter, og Nubia er fra 1. katarakt og sørover. Nubia er en historisk region sør for oldtidens Egypt langs elven Nilen og er lokalisert i det som i dag er nordlige Sudan og sørlige Egypt.
Fønikia og Nubia · Nubia og Oldtidens Egypt ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Fønikia og Oldtidens Egypt · Oldtidens Egypt og Oldtidens Egypt ·
Oldtidens Israels og Judeas historie
Jordan. Den fruktbare Jordandalen, sør for Genesaretsjøen. Historien til oldtidens Israel og Judea er historien til kongedømmene Det forente kongedømme Israel, Kongedømmet Israel (Samaria) og Kongedømmet Judea i Midtøsten, fra deres framvekst og til Judea ble erobret av babylonerne.
Fønikia og Oldtidens Israels og Judeas historie · Oldtidens Egypt og Oldtidens Israels og Judeas historie ·
Papyrus
Papyrus er et papirliknende materiale som framstilles av margen i papyrusplanten «De dødes bok» skrevet og tegnet på papyrus. Oldegyptisk papyrus som forestiller guden Osiris Papyrus er en tidlig form av papir lagd fra margen av papyrusplanten, Cyperus papyrus.
Fønikia og Papyrus · Oldtidens Egypt og Papyrus ·
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
Fønikia og Ptolemaios I Soter · Oldtidens Egypt og Ptolemaios I Soter ·
Rødehavet
Rødehavet (arabisk: البحر الأحمر, al-Baḥr al-Aḥmar; hebraisk: ים סוף, Yam Suf; latin: Mare erythraeum; tigrinsk: ቀይሕ ባሕሪ Qeyḥ bāḥrī; somali: Badda cas) er et middelhav som skiller to kontinenter fra hverandre, Afrika i vest fra den arabiske halvøy i Asia.
Fønikia og Rødehavet · Oldtidens Egypt og Rødehavet ·
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Fønikia og Republikken Kypros · Oldtidens Egypt og Republikken Kypros ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Fønikia og Roma · Oldtidens Egypt og Roma ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Fønikia og Romerriket · Oldtidens Egypt og Romerriket ·
Semittiske språk
Semittiske språk er den nordøstlige undergruppen av de afroasiatiske språkene, og den eneste gruppen i denne familien som tales utenfor Afrika.
Fønikia og Semittiske språk · Oldtidens Egypt og Semittiske språk ·
Sivilisasjon
Oldtidens Egypt er et vanlig eksempel på en av de tidlige sivilisasjoner, Sfinksen i Giza og pyramidekomplekset ved Giza En sivilisasjon er ethvert komplekst samfunn karakterisert av urban utvikling, sosial lagdeling innført av en kulturell elite, symbolbaserte kommunikasjonssystemer (for eksempel skriftsystemer) og en oppfattet adskillelse fra og dominans over naturmiljøet.
Fønikia og Sivilisasjon · Oldtidens Egypt og Sivilisasjon ·
Sjørøveri
Det tradisjonelle piratflagget, på engelsk kalt «Jolly Roger». Det romantiske bildet av en sjørøver. Mange av legendene om piratlivet har oppstått via piratenes kulturelle ikonstatus. Romaner og filmer har gjennom tidene ofte spilt på uhistoriske myter som den ikke dokumenterte straffen «å gå planken». Illustrasjon av Howard Pyle. Piraten Stede Bonnet fra England, hengt for piratvirksomhet i 1718. Sjørøveri er overfall på skip med den hensikt å plyndre dem.
Fønikia og Sjørøveri · Oldtidens Egypt og Sjørøveri ·
Skytia
Antatt utstrekning av Skytia og skytisk språk (oransje) på 100-tallet f.Kr. Skytia (gammelgresk: Σκυθική, Skythikē) var et område i Eurasia, befolket i antikken av iransktalende nomader, kjent som skytere.
Fønikia og Skytia · Oldtidens Egypt og Skytia ·
Slaveri
Proklamasjon fra Victor Hughes om forbud mot slaveri på øya Guadeloupe i Vest-India, 1. november 1794. Slaveri eller trelldom er når et menneske innehar juridisk eiendomsrett til et annet menneske.
Fønikia og Slaveri · Oldtidens Egypt og Slaveri ·
Strabon
Strabon (gresk: Στράβων, Strábōn; født 64/63 f.Kr., død ca. 24 e.Kr.) var en gresk geograf, filosof og historiker.
Fønikia og Strabon · Oldtidens Egypt og Strabon ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Fønikia og Syria · Oldtidens Egypt og Syria ·
Tinn (grunnstoff)
Tinn er et grunnstoff med kjemisk symbol Sn (av latin: stannum) og atomnummer 50.
Fønikia og Tinn (grunnstoff) · Oldtidens Egypt og Tinn (grunnstoff) ·
Vin
430x430pk Vin (fra latin vinum) er en alkoholholdig drikk som fremstilles ved gjæring av druesaft.
Fønikia og Vin · Oldtidens Egypt og Vin ·
5. århundre
5.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Fønikia og Oldtidens Egypt
- Det de har til felles Fønikia og Oldtidens Egypt
- Likheter mellom Fønikia og Oldtidens Egypt
Sammenligning mellom Fønikia og Oldtidens Egypt
Fønikia har 205 relasjoner, mens Oldtidens Egypt har 443. Som de har til felles 51, er den Jaccard indeksen 7.87% = 51 / (205 + 443).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Fønikia og Oldtidens Egypt. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
