Raskere tilgang enn browser!
85 relasjoner: Adrian Goldsworthy, Agrigento, Aleksander den store, Andre punerkrig, Andre verdenskrig, Appenninerhalvøya, Beleiring, Corsica et Sardinia, Corvus (våpen), Den iberiske halvøy, Den romerske republikk, Det latinske forbund, Diktator (romersk), Fønikia, Første verdenskrig, Folketelling, Hamilcar Barca, Hannibal, Hannibal Gisco, Hasdrubal, Hispania, Kartago, Korn, Korsika, Krigsskip, Latin, Leiesoldatenes krig, Lilla, Liste over kriger, Messina, Middelhavet, Nord-Afrika, Polybios, Pretor, Punerkrigene, Pyrrhoskrigen, Quinquereme, Romersk legion, Romersk provins, Samnitter, Samnitterkrigene, Sardinia, Sicilia, Sicilia (romersk provins), Siciliastredet, Siracusa, Sjøkrig, Slaget ved Adys, Slaget ved Agrigentum, Slaget ved Drepana, ..., Slaget ved Egadiøyene, Slaget ved Kapp Ecnomus, Slaget ved Lipariøyene, Slaget ved Mylae, Slaget ved Sulci, Slaget ved Tunis, Slaget ved Tyndaris, Sparta, Talent, Trirem, Tyrrenhavet, Tyskland, Versaillestraktaten, 10. mars, 238 f.Kr., 241 f.Kr., 242 f.Kr., 248 f.Kr., 249 f.Kr., 251 f.Kr., 253 f.Kr., 254 f.Kr., 255 f.Kr., 256 f.Kr., 257 f.Kr., 258 f.Kr., 259 f.Kr., 260 f.Kr., 261 f.Kr., 262 f.Kr., 263 f.Kr., 264 f.Kr., 265 f.Kr., 288 f.Kr., 3. århundre f.Kr.. Utvid indeks (35 mer) »
Adrian Goldsworthy
Adrian Goldsworthy (født 1969) er en britisk historiker og militærforfatter.
Ny!!: Første punerkrig og Adrian Goldsworthy · Se mer »
Agrigento
Agrigento (siciliansk: Girgenti eller Giurgenti; latin: Agrigentum, gresk: Ἀκράγας Akragas) er en by på sørkysten av Sicilia og er hovedsete for den italienske provinsen Agrigento.
Ny!!: Første punerkrig og Agrigento · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Første punerkrig og Aleksander den store · Se mer »
Andre punerkrig
Den andre punerkrigen ble utkjempet mellom Kartago og Roma fra 218 til 201 f.Kr. Den var den andre av tre betydelige kriger mellom den tidligere fønikiske kolonien Kartago og den romerske republikk som da fremdeles var begrenset til Den italienske halvøya.
Ny!!: Første punerkrig og Andre punerkrig · Se mer »
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Ny!!: Første punerkrig og Andre verdenskrig · Se mer »
Appenninerhalvøya
Satellittfoto, mars 2003 Appenninerhalvøya, eller Den italienske halvøy, er en støvelformet halvøy som ligger i Middelhavet og utgjør hoveddelen av Italia.
Ny!!: Første punerkrig og Appenninerhalvøya · Se mer »
Beleiring
En beleiring er en militær aksjon som avskjærer en by, en befestning eller et landområde fra omverdenen.
Ny!!: Første punerkrig og Beleiring · Se mer »
Corsica et Sardinia
Corsica et Sardinia var en provins i Romerriket som bestod av Korsika og Sardinia.
Ny!!: Første punerkrig og Corsica et Sardinia · Se mer »
Corvus (våpen)
''Corvus'' En corvus («ravn» på latin) var en romersk, militær bordingsinnretning, brukt mot Karthago i sjøkrigen under den første punerkrig.
Ny!!: Første punerkrig og Corvus (våpen) · Se mer »
Den iberiske halvøy
Ebro/Ebre. Den iberiske halvøya i Europa. Den iberiske halvøy eller Pyrenéhalvøya er en halvøy i det sørvestlige Europa.
Ny!!: Første punerkrig og Den iberiske halvøy · Se mer »
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Ny!!: Første punerkrig og Den romerske republikk · Se mer »
Det latinske forbund
Det latinske forbund (latin: Foedus Latinum) var et forbund av omtrent tretti landsbyer og stammer i området Latium, nær Oldtidens Roma.
Ny!!: Første punerkrig og Det latinske forbund · Se mer »
Diktator (romersk)
Diktator (latin: «en som dikterer» (gir ordre); formen er en frekventativ av dicere, «å si» med et nomen agentis (et ord som er avledet av et annet som betegner en handling), det vil si «en som sier/befaler gjentatte ganger». I den romerske republikk var det en ekstraordinær magistratstilling. Andre magistrater ble underordnet vedkommende og retten til plebeiernes tribuner til å nedlegge veto mot hans beslutninger var meget begrenset. Diktatoren ble offisielt betegnet som Magister Populi, «herren over folket», Praetor Maximus, «den suverene pretor», og Magister Peditum, «herren over infanteriet». Diktatoren ble utnevnt i krisetider i stilling som gav ham absolutt makt i republikken, makt lik keiseren fikk i Romerriket. Forskjellen lå i at diktatoren kun hadde regjeringstid (imperium) i seks måneder. Diktatoren var unntaket av kollegialitetet (hver magistrat hadde en eller flere likestilte kollegaer med lik makt), som var en av grunnstenene i den romerske republikken. Det kunne aldri være mer enn én diktator utnevnt, og diktatoren kunne ikke bli stilt til rettslig ansvar for sine handlinger. Imidlertid, for å forhindre diktaturet fra å true selve staten ble det også pålagt klare begrensninger på diktatorens makt: en diktator kunne bare handle innenfor hans påtenkte sfære av autoritet, og han var forpliktet til å oppgi sin posisjon straks hans utnevnte oppgave hadde blitt oppnådd, eller at maktposisjonen uansett ble avsluttet innen seks måneder. Diktatorer ble jevnlig utnevnt fra republikkens eldste perioder og fram til andre punerkrig. Posisjonen gikk da inn i bero uten innehaver for mer enn et århundre fram til det ble gjenopptatt i en betydelig endret form, først ved Sulla og deretter av Julius Cæsar. Posisjonen som diktator ble formelt avskaffet ved Cæsars død og ikke gjenopptatt under det romerske keiserriket.
Ny!!: Første punerkrig og Diktator (romersk) · Se mer »
Fønikia
Fønikia, fra gresk Φοινίκη, Phoiníkē var en sivilisasjon i Kanaan i oldtiden som dekket det meste av den vestlige kysten av Den fruktbare halvmåne.
Ny!!: Første punerkrig og Fønikia · Se mer »
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Ny!!: Første punerkrig og Første verdenskrig · Se mer »
Folketelling
En folketeller besøker en boende i en husvogn, Nederland 1925. Gieleman Theunisz og hans kone Tonia Huurman, Hemweg Amsterdam Folketelling foretas med jevne mellomrom av de fleste av verdens nasjonale eller binasjonale myndigheter for å føre offisielle innbyggertall i et land eller område.
Ny!!: Første punerkrig og Folketelling · Se mer »
Hamilcar Barca
Hamilcar Barca eller Hamilkar Barka (født ca. 275, død 228 f.Kr.), eller Barcas (kanaanittisk baraq «lyn»), var en karthagensk general og statsmann, leder av barcid-familien og far til Hannibal.
Ny!!: Første punerkrig og Hamilcar Barca · Se mer »
Hannibal
Hannibal Barca (kartagisk: ḥnb‘l brq; «Baal er meg nådig», født 247 f.Kr., død 183–182 f.Kr.) var en kartagisk statsmann, politiker og general fra Kartago.
Ny!!: Første punerkrig og Hannibal · Se mer »
Hannibal Gisco
Hannibal Gisco (død 257 f.Kr.) var en kartagensk militærkommandant som ledet både landstyrkene og marinen, under den første punerkrig, mot romerne.
Ny!!: Første punerkrig og Hannibal Gisco · Se mer »
Hasdrubal
Hasdrubal var navnet på flere karthageske generaler.
Ny!!: Første punerkrig og Hasdrubal · Se mer »
Hispania
Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy det som er de moderne statene Portugal og Spania.
Ny!!: Første punerkrig og Hispania · Se mer »
Kartago
Kartago (også skrevet Karthago, fra punisk/kartagisk: 𐤒𐤓𐤕•𐤇𐤃𐤔𐤕, Qart-ḥadašt, «Nybyen»; latin: Carthāgō, قرطاج, Qarṭāj) var en oldtidsby ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen, i dagens Tunisia, etter tradisjonen anlagt av fønikere fra Tyr på 800-tallet f.Kr.
Ny!!: Første punerkrig og Kartago · Se mer »
Korn
Ulike korn Cerealier (latin etter Ceres, korngudinnen), fellesbetegnelse for kornartene eller kornprodukter.
Ny!!: Første punerkrig og Korn · Se mer »
Korsika
Korsika (Corse på fransk, Corsica på korsikansk) er en fransk øy og region i Middelhavet vest for Italia og like nord for Sardinia.
Ny!!: Første punerkrig og Korsika · Se mer »
Krigsskip
HMAS «Adelaide» (FFG 01) Krigsskip (også benevnt orlogsskip eller orlogsfartøy) er et skip som primært er bygget for væpnet konflikt og brukt i krig.
Ny!!: Første punerkrig og Krigsskip · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Første punerkrig og Latin · Se mer »
Leiesoldatenes krig
Leiesoldatenes krig (ca. 240–238 f.Kr.), også kalt den libyske krig, var en oppstand av leiesoldathærer som tidligere hadde tjent Kartago, men som ved hjelp av Libya gjorde opprør mot det kartagiske herredømmet.
Ny!!: Første punerkrig og Leiesoldatenes krig · Se mer »
Lilla
Lilla er en farge.
Ny!!: Første punerkrig og Lilla · Se mer »
Liste over kriger
Liste over kriger Se også::Kategori:Lister over kriger som viser lister over kriger et gitt land eller militant gruppe har deltatt i, eller kriger innenfor et visst område.
Ny!!: Første punerkrig og Liste over kriger · Se mer »
Messina
Messina (siciliansk: Missina; latin: Messana, gresk: Μεσσήνα) er hovedstad i det italienske Storbyområdet Messina.
Ny!!: Første punerkrig og Messina · Se mer »
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Ny!!: Første punerkrig og Middelhavet · Se mer »
Nord-Afrika
Nordlige Afrika i grønt FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Nordlige Afrika er den nordligste subregionen på det afrikanske kontinentet, og separeres fra subsaharisk Afrika ved ørkenen Sahara.
Ny!!: Første punerkrig og Nord-Afrika · Se mer »
Polybios
Polybios (gresk: Πολύβιος, Polýbios; født ca. 200, død ca. 118 f.Kr.) var en gresk historiker fra Arkadia, sønn av lederen for det akhaiske forbund og kjent for sitt verk Historier i 40 bind (bokruller), der bare de fem første er bevart i sin helhet, men resten i såpass store utdrag at en tredjedel av hans verk anses bevart.
Ny!!: Første punerkrig og Polybios · Se mer »
Pretor
Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).
Ny!!: Første punerkrig og Pretor · Se mer »
Punerkrigene
Romas besittelser Punerkrigene eller de puniske kriger var en rekke av tre kriger som ble utkjempet mellom Roma og Kartago fra 264 f.Kr.
Ny!!: Første punerkrig og Punerkrigene · Se mer »
Pyrrhoskrigen
Pyrrhoskrigen var en krig mellom Pyrrhos av Epirus og den romerske republikk i tidsperioden 280 f.Kr. og 275 f.Kr..
Ny!!: Første punerkrig og Pyrrhoskrigen · Se mer »
Quinquereme
Quinquereme var store skip med mange årer, rambukk og tidvis bekledning med gull og sølv.
Ny!!: Første punerkrig og Quinquereme · Se mer »
Romersk legion
En legion var basisenheten i det romerske militærvesenet.
Ny!!: Første punerkrig og Romersk legion · Se mer »
Romersk provins
Romerrikets provinser år 120 Romersk provins (latin provincia) var den største territorielle og administrative enhet i Romerriket utenfor Den italienske halvøy.
Ny!!: Første punerkrig og Romersk provins · Se mer »
Samnitter
Samnittiske krigere fra en gravfrise i Nola, 300-tallet f.Kr. Samnitter var en italisk stamme i oldtiden som befolket området kjent som Samnium i sørlige og sentrale Italia.
Ny!!: Første punerkrig og Samnitter · Se mer »
Samnitterkrigene
Samnitterkrigene var tre kriger mellom den tidlige romerske republikk og stammene i Samnium.
Ny!!: Første punerkrig og Samnitterkrigene · Se mer »
Sardinia
Capo Testa nord på Sardinia Sardinia (sardisk: Sardigna, italiensk: Sardegna) er en øy i Middelhavet mellom Italia, Spania, Tunisia og sør for Korsika.
Ny!!: Første punerkrig og Sardinia · Se mer »
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Ny!!: Første punerkrig og Sicilia · Se mer »
Sicilia (romersk provins)
Sicilia var den første provinsen som ble underlagt den romerske republikk, organisert i 241 f.Kr.
Ny!!: Første punerkrig og Sicilia (romersk provins) · Se mer »
Siciliastredet
Siciliastredets beliggenhet Siciliastredet (italiensk: Canale di Sicilia eller Stretto di Sicilia, siciliansk: Canali di Sicilia eller Strittu di Sicilia, arabisk: مضيق صقلية) er et sund mellom Sicilia og Tunisia.
Ny!!: Første punerkrig og Siciliastredet · Se mer »
Siracusa
Siracusa (gresk: Συράκουσαι, Syrakousai; i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project latin: Syracusæ; siciliansk: Sarausa), også skrevet Syrakus, er den historiske hovedstaden på Sicilia, hovedstaden for Siracusa frie kommunale konsortium.
Ny!!: Første punerkrig og Siracusa · Se mer »
Sjøkrig
Maleri fra slaget ved Trafalgar. ARA «General Belgrano» synker etter å ha blitt angrepet under Falklandskrigen i 1982 «Sahand» truffet av amerikansk angrep i 1988 Sjøkrig er krigføring i og på sjøer og hav.
Ny!!: Første punerkrig og Sjøkrig · Se mer »
Slaget ved Adys
Slaget ved Adys ble utkjempet i 256 f.Kr. mellom Karthago og den romerske republikk, ledet av Marcus Atilius Regulus.
Ny!!: Første punerkrig og Slaget ved Adys · Se mer »
Slaget ved Agrigentum
Slaget ved Agrigentum (Sicilia, 261 f.Kr.) var det første slaget i den første punerkrig og den første storslagne militærkonfrontasjonen mellom Karthago og den romerske republikk.
Ny!!: Første punerkrig og Slaget ved Agrigentum · Se mer »
Slaget ved Drepana
Slaget ved Drepana, eller Drepanum (utenfor dagens Trapini ved kysten av Sicilia) var et sjøslag mellom Karthago og den romerske republikk, utkjempet under den første punerkrig, år 249 f.Kr..
Ny!!: Første punerkrig og Slaget ved Drepana · Se mer »
Slaget ved Egadiøyene
Slaget ved Egadiøyene (vestkysten av Sicilia, 10. mars 241 f.Kr.) var det endelige slaget mellom Roma og Karthago under den første punerkrig.
Ny!!: Første punerkrig og Slaget ved Egadiøyene · Se mer »
Slaget ved Kapp Ecnomus
Slaget ved Kapp Ecnomus (ved Kapp Ecnomus, dagens Poggia di Sant'Angelo, sør-kysten av Sicilia, 256 f.Kr.) var et sjøslag mellom Karthago og den romerske republikk under den første punerkrig.
Ny!!: Første punerkrig og Slaget ved Kapp Ecnomus · Se mer »
Slaget ved Lipariøyene
Slaget ved Lipariøyene var det første sammenstøtet mellom flåtene til Karthago og den romerske republikk, utkjempet som en del av den første punerkrig.
Ny!!: Første punerkrig og Slaget ved Lipariøyene · Se mer »
Slaget ved Mylae
Slaget ved Mylae ble utkjempet på havet, utenfor kysten av Mylae (dagens Milazzo) på Sicilia, i 260 f.Kr., og var det første store sjøslaget mellom Karthago og den romerske republikk.
Ny!!: Første punerkrig og Slaget ved Mylae · Se mer »
Slaget ved Sulci
Slaget ved Sulci var et sjøslag utkjempet i 258 f.Kr. mellom den romerske og karthagenske flåten nær byen Sulci.
Ny!!: Første punerkrig og Slaget ved Sulci · Se mer »
Slaget ved Tunis
Slaget ved Tunis mellom Den romerske republikk og Karthago skjedde i 255 f.Kr. under den første punerkrig.
Ny!!: Første punerkrig og Slaget ved Tunis · Se mer »
Slaget ved Tyndaris
Slaget ved Tyndaris var et sjøslag under den første punerkrig, som ble ukjempet ved Tyndaris (dagens Tindari) i 257 f.Kr. Tyndaris var en siciliansk by grunnlagt som gresk koloni i 396 f.Kr., lokalisert høyt over havet med utsikt over Tyrrenhavet i Pattigulfen.
Ny!!: Første punerkrig og Slaget ved Tyndaris · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Første punerkrig og Sparta · Se mer »
Talent
Talent er betegnelsen på medfødte begavelser, og kan defineres som individets potensial til å nå lengst mulig innen en aktivitet ut i fra individets forutsetninger på kort og lang sikt.
Ny!!: Første punerkrig og Talent · Se mer »
Trirem
350px Triremer (gresk Τριήρεις fl. (Τριήρης entall)) er flere forskjellige typer antikke krigsskip.
Ny!!: Første punerkrig og Trirem · Se mer »
Tyrrenhavet
Tyrrenhavets beliggenhet i Middelhavet (''Tyrrhenian Sea'') Tyrrenhavet, eller Det tyrrenske hav (italiensk: Mar Tirreno), er en del av Middelhavet vest for det italienske fastlandet.
Ny!!: Første punerkrig og Tyrrenhavet · Se mer »
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Ny!!: Første punerkrig og Tyskland · Se mer »
Versaillestraktaten
Undertegningen av Versaillestraktaten i Paris Versaillestraktaten var én av fem generelle avtaler som avsluttet den første verdenskrigen.
Ny!!: Første punerkrig og Versaillestraktaten · Se mer »
10. mars
10.
Ny!!: Første punerkrig og 10. mars · Se mer »
238 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Første punerkrig og 238 f.Kr. · Se mer »
241 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Første punerkrig og 241 f.Kr. · Se mer »
242 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Første punerkrig og 242 f.Kr. · Se mer »
248 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Første punerkrig og 248 f.Kr. · Se mer »
249 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Første punerkrig og 249 f.Kr. · Se mer »
251 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Første punerkrig og 251 f.Kr. · Se mer »
253 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Første punerkrig og 253 f.Kr. · Se mer »
254 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Første punerkrig og 254 f.Kr. · Se mer »
255 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Første punerkrig og 255 f.Kr. · Se mer »
256 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Første punerkrig og 256 f.Kr. · Se mer »
257 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Første punerkrig og 257 f.Kr. · Se mer »
258 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Første punerkrig og 258 f.Kr. · Se mer »
259 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Første punerkrig og 259 f.Kr. · Se mer »
260 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Første punerkrig og 260 f.Kr. · Se mer »
261 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Første punerkrig og 261 f.Kr. · Se mer »
262 f.Kr.
Zenon fra Kition, stoisismens grunnlegger Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Første punerkrig og 262 f.Kr. · Se mer »
263 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Første punerkrig og 263 f.Kr. · Se mer »
264 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Første punerkrig og 264 f.Kr. · Se mer »
265 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Første punerkrig og 265 f.Kr. · Se mer »
288 f.Kr.
Kategori:Årstall på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Første punerkrig og 288 f.Kr. · Se mer »
3. århundre f.Kr.
Kultursfærene i det vestlige Middelhavet 279 f.Kr. Den romerske republikk øker sin innflytelse gjennom hele hundreåret.
Ny!!: Første punerkrig og 3. århundre f.Kr. · Se mer »
Omdirigeringer her:
Den første punerkrig, Den første punerkrigen, Den første puniske krig, Første puniske krig.
