Likheter mellom Første verdenskrig og Kilikia
Første verdenskrig og Kilikia har 16 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Anatolia, Den tyrkiske frigjøringskrigen, Det osmanske rike, Etnisk rensing, Folkemordet på armenerne, Frankrike, Freden i Sèvres, Julius Cæsar, Lausannetraktaten, Middelhavet, Mustafa Kemal Atatürk, Storbritannia, Taurusfjellene, Tyrkia, Venezia.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Første verdenskrig · Aleksander den store og Kilikia ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Første verdenskrig · Anatolia og Kilikia ·
Den tyrkiske frigjøringskrigen
Den tyrkiske frigjøringskrigen (tyrkisk: Kurtuluş Savaşı eller İstiklâl Harbi; gresk: Τουρκικός Πόλεμος της Ανεξαρτησίας; fransk: Guerre d'indépendance turque; engelsk: Turkish War of Independence; italiensk: Guerra d'indipendenza turca) var en krig utkjempet mellom tyrkiske nasjonalister og Ententemaktene fra den første verdenskrig fra 19.
Den tyrkiske frigjøringskrigen og Første verdenskrig · Den tyrkiske frigjøringskrigen og Kilikia ·
Det osmanske rike
Det osmanske rike eller Det ottomanske rike var et imperium sentrert rundt det østlige Middelhavet fra 1299 til 1923.
Det osmanske rike og Første verdenskrig · Det osmanske rike og Kilikia ·
Etnisk rensing
Begrepet etnisk rensning kom i bruk under jugoslaviakrigene og betyr den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, tidligere også omtalt som befolkningsoverføring eller -forflytting (''population transfer'') Etnisk rensning ble definert av en FN-kommisjon i 1993 som «den planlagte og overlagte fjerningen av personer fra en bestemt etnisk gruppe fra et bestemt territorium, ved maktbruk eller trusler, for å gjøre området etnisk homogent».
Etnisk rensing og Første verdenskrig · Etnisk rensing og Kilikia ·
Folkemordet på armenerne
Armenske flyktninger under beskyttelse av franske styrker. Lange lenker av armenere deporterte bevoktet av paramilitært politi i Harput vilayet. Folkemordet på armenerne (armensk: Հայոց Ցեղասպանություն, tyrkisk: Ermeni (Soy)kırımı), også kjent som den armenske deportasjonen, Armenia-massakren(e) eller det armenske holocaust, var den tvungne massedeportasjonen av osmanske armenere i det osmanske riket under det ungtyrkiske styret fra mars 1915 til januar 1917.
Første verdenskrig og Folkemordet på armenerne · Folkemordet på armenerne og Kilikia ·
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Første verdenskrig og Frankrike · Frankrike og Kilikia ·
Freden i Sèvres
Delingen av Tyrkia etter freden i Sèvres Freden i Sèvres var fredsavtalen etter første verdenskrig mellom Det osmanske riket og de allierte 10. august 1920.
Første verdenskrig og Freden i Sèvres · Freden i Sèvres og Kilikia ·
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Første verdenskrig og Julius Cæsar · Julius Cæsar og Kilikia ·
Lausannetraktaten
Grenser som ble trukket etter traktaten Lausanne-traktaten, undertegnet 24. juli 1923, var en fredstraktat underskrevet i Lausanne, som avgjorde Anatolia-delen etter oppdelingen av Det osmanske rike ved å annullere Sèvres-traktaten underskrevet av Det osmanske rike etter første verdenskrig, som følge av Den tyrkiske frigjøringskrigen mellom de allierte fra første verdenskrig (Ententemaktene) og Den tyrkiske nasjonalbevegelsen.
Første verdenskrig og Lausannetraktaten · Kilikia og Lausannetraktaten ·
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Første verdenskrig og Middelhavet · Kilikia og Middelhavet ·
Mustafa Kemal Atatürk
Mustafa Kemal Atatürk (født 1881 i Selanik, Det osmanske riket (nå: Thessaloniki, Hellas), død 10. november 1938 i Istanbul, Tyrkia) var en tyrkisk feltmarskalk og statsmann.
Første verdenskrig og Mustafa Kemal Atatürk · Kilikia og Mustafa Kemal Atatürk ·
Storbritannia
Storbritannia, offisielt Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland, er et europeisk land og en stat i Vest-Europa.
Første verdenskrig og Storbritannia · Kilikia og Storbritannia ·
Taurusfjellene
Den vestlige delen av Taurusfjellene Taurusfjellene (tyrkisk: Toros Dağlari eller Bulğar-Dağ) er en fjellkjede i Tyrkia.
Første verdenskrig og Taurusfjellene · Kilikia og Taurusfjellene ·
Tyrkia
Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.
Første verdenskrig og Tyrkia · Kilikia og Tyrkia ·
Venezia
Venezia (tysk, dansk, svensk og foreldet norsk navn Venedig) er en italiensk by som ligger innerst i Adriaterhavet.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Første verdenskrig og Kilikia
- Det de har til felles Første verdenskrig og Kilikia
- Likheter mellom Første verdenskrig og Kilikia
Sammenligning mellom Første verdenskrig og Kilikia
Første verdenskrig har 852 relasjoner, mens Kilikia har 145. Som de har til felles 16, er den Jaccard indeksen 1.60% = 16 / (852 + 145).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Første verdenskrig og Kilikia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: