Raskere tilgang enn browser!
58 relasjoner: Afrika, Alpene, Aristokrati, Det romerske keiserriket, Det romerske senatet, Forbundsfellekrigen, Frankrike, General, Germanere, Germania, Hispania, Imperium, Italia, Jugurtha, Julia (gens), Julius Cæsar, Kimbrere, Kohort (avdeling), Kvestor, Latin, Lazio, Lucius Cornelius Cinna, Lucius Cornelius Sulla, Marcus Antonius Orator, Marius’ militærreformer, Nola, Numidia, Popularene, Pretor, Provence, Romerriket, Romersk konsul, Scipio Africanus, Scipio den yngre, Slaget ved Vercellae, Tribun, 100 f.Kr., 101 f.Kr., 102 f.Kr., 103 f.Kr., 104 f.Kr., 105 f.Kr., 107 f.Kr., 108 f.Kr., 109 f.Kr., 110 f.Kr., 114 f.Kr., 116 f.Kr., 120 f.Kr., 122 f.Kr., ..., 13. januar, 134 f.Kr., 152 f.Kr., 157 f.Kr., 86 f.Kr., 87 f.Kr., 88 f.Kr., 91 f.Kr.. Utvid indeks (8 mer) »
Afrika
Afrika Kart over det afrikanske kontinentet Afrika er en verdensdel som strekker seg i alt km fra nord til sør med ekvator omtrent på midten og med hav på alle kanter bortsett fra ved Suezkanalen i Egypt.
Ny!!: Gaius Marius og Afrika · Se mer »
Alpene
Alpene er Europas største fjellmassiv og utgjør et areal på cirka.
Ny!!: Gaius Marius og Alpene · Se mer »
Aristokrati
Aristokrati er en form for regjering som blir utøvet ved en liten, privilegert herskerklasse.. Oxford English Dictionary. Desember 1989. Arkivert fra den 29. juni 2011. Begrepet er avledet fra greske aristokratia i betydningen «styret til de beste». På den tiden da begrepet ble opptatt i gresk i antikkens Hellas, oppfattet grekerne det som styret til de best kvalifiserte borgerne — og da som regel i sett på som en bedre styreform enn monarkiet, styret til et enkeltindivid som styrte grunnet sin avstamning. I senere tider ble aristokratiet oppfattet som styret til en privilegert gruppe, rike godseierne som fungerte som en adel som misbrukte sine privilegier til styre kun for egen vinning, og ble først utfordret av tyranniet, og deretter av demokratiet (se artikkel Demokratiet i Athen). Innenfor politisk teori har det alltid vært ulike meninger om hva som er «beste». Det politiske konseptet som utviklet seg i antikkens Hellas hvor et styrende råd av ledende borgere ble gitt styrende makt sto i kontrast til direkte demokrati hvor et råd av borgere ble utpekt som bystatens «senat». Grekerne mislikte konseptet med en konge, men da deres demokratiske system falt, kom aristokratiet tilbake. I aktuell politikk skilles det mellom styreformer som sikres makt gjennom arv (aristokrati), og styreformer med grunnlag i ikke-arvelige minoritetsgrupper og politiske partier (oligarki). Som følge av at begrepet «styre av de beste» defineres som styre av en utvalgt gruppe, er oligarki også blitt sett på som en korrupt form for aristokrati. I sin bok Leviathan (1651) beskrev den engelske filosofen Thomas Hobbes et aristokrati som et system hvor kun en liten del av befolkningen representerte regjeringen.
Ny!!: Gaius Marius og Aristokrati · Se mer »
Det romerske keiserriket
Det romerske keiserriket (latin: Imperium Romanum, gresk: Βασιλεία Ῥωμαίων) var et av de største og viktigste av alle oldtidsriker.
Ny!!: Gaius Marius og Det romerske keiserriket · Se mer »
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Ny!!: Gaius Marius og Det romerske senatet · Se mer »
Forbundsfellekrigen
Mynt fra opprørernes stat Italia. Forbundsfellekrigen (latin: bellum sociale, fra socii som betyr «alliert», «forbundsfelle») var en krig mellom den romerske republikk og de allierte forbundsstatene (bystatene) i Italia.
Ny!!: Gaius Marius og Forbundsfellekrigen · Se mer »
Frankrike
Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.
Ny!!: Gaius Marius og Frankrike · Se mer »
General
Norges forsvarssjef fra 1994 til 1999 Arne Solli med generals distinksjoner General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet.
Ny!!: Gaius Marius og General · Se mer »
Germanere
Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.
Ny!!: Gaius Marius og Germanere · Se mer »
Germania
Romerriket med dets provinser, og Germania (inkludert germanske stammer) nord for dets yttergrense i år 100 e.Kr. Germania var den romerske betegnelsen på det geografiske området på andre siden av Alpene, i nordlige og sentrale Europa, og som var befolket med germanske folk.
Ny!!: Gaius Marius og Germania · Se mer »
Hispania
Den iberiske halvøy, dagens Portugal og Spania: erobringen av Hispania fra 220 f.Kr. til 19 f.Kr. og provinsgrensene. De territoriale framgangene og provinsgrensene er ikke nøyaktige, men illustrative. Hispania var det romerske navnet på Den iberiske halvøy det som er de moderne statene Portugal og Spania.
Ny!!: Gaius Marius og Hispania · Se mer »
Imperium
Imperium (avledet av det latinske imperare, «befale») er en betegnelse på en politisk sammenslutning der et sentrum dominerer periferiene ved hjelp av direkte kontroll over fremmede territorier, eller ved hjelp av mer indirekte former for innflytelse.
Ny!!: Gaius Marius og Imperium · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Gaius Marius og Italia · Se mer »
Jugurtha
Jugurtha (født 160 f.Kr. eller 158 f.Kr., død 104 f.Kr.) var en berbersk konge i Numidia.
Ny!!: Gaius Marius og Jugurtha · Se mer »
Julia (gens)
Gens Julia, gens Iulia, Iulii, eller den julianske slekt, var en framstående tidig romersk patriserslekt som hevdet å komme fra den førromerske byen Alba Longa.
Ny!!: Gaius Marius og Julia (gens) · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Gaius Marius og Julius Cæsar · Se mer »
Kimbrere
Kart som viser vandringene til teutonerne og kimbrerne Kimbrerne var en germansk stamme som opprinnelig bodde nord for Elben.
Ny!!: Gaius Marius og Kimbrere · Se mer »
Kohort (avdeling)
''Signum'' til kohort. Kohort (fra latin cohors; flertall cohortes) var den grunnleggende militære enhet i en romersk legion under den andre puniske krig (218–201 f.Kr.) og i de påfølgende militærreformer under Gaius Marius i år 107 f.Kr.
Ny!!: Gaius Marius og Kohort (avdeling) · Se mer »
Kvestor
Kvestor (latin: quaestor, etterforsker) var en offentlig embetsmann i antikkens Roma.
Ny!!: Gaius Marius og Kvestor · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Gaius Marius og Latin · Se mer »
Lazio
Lazio (også kjent som Latium) er en region i Italia.
Ny!!: Gaius Marius og Lazio · Se mer »
Lucius Cornelius Cinna
Lucius Cornelius Cinna (født ca. 130 f.Kr., død 84 f.Kr.) var en romersk politiker som var konsul 4 år etter hverandre fra 87 f.Kr. til 84 f.Kr..
Ny!!: Gaius Marius og Lucius Cornelius Cinna · Se mer »
Lucius Cornelius Sulla
Lucius Cornelius Sulla Felix (latin: L•CORNELIVS•L•F•P•N•SVLLA•FELIX) (født ca. 138 f.Kr., død 78 f.Kr.) var en romersk general og diktator, vanligvis kjent som kun Sulla. Hans tilleggsnavn Felix, «den heldige», fikk han senere i livet på grunn av sitt legendariske hell som general. Han hadde æren av å bli valgt til konsul to ganger og han gjenopprettet diktaturet i Roma. Sulla ble belønnet med corona graminea, «gresskronen», den fremste og mest sjeldne militære hedersbevisning i Romerriket, under forbundsfellekrigen (mellom 91 f.Kr. og 88 f.Kr.). Hans liv var jevnlig omtalt i antikke biografiske samlinger av ledende generaler og politikere, opprinnelig i den biografiske kompendium av berømte romerne som ble utgitt av Marcus Terentius Varro. I Plutarks Sammenlignbare liv (gresk: Bíoi parálleloi) er Sulla sammenlignet med den spartanske general og strateg Lysandros. Sullas diktatur kom i en tid hvor striden mellom popularene og optimatene var på sitt høyeste. De førstnevnte, representert av Sullas samtidige og til sist rival, Gaius Marius, utfordret den eksisterende orden ved å kreve ytterligere rettigheter for plebeierne, mens de sistnevnte forsøkte å bevare den eksisterende maktstrukturen som var dominert av aristokratiet og senatet. I en tvist over kommandoen av hæren marsjerte Sulla på ikke-konstitusjonelt vis sin hær inn i Roma og beseiret Marius i kamp. Han tok posisjonen som diktator som ikke hadde vært benyttet siden andre punerkrig et århundre tidligere. Han benyttet sin makt som diktator til å gjennomføre en rekke med reformer i den romerske lovgivningen. Disse hadde til hensikt å styrke senatets forrang, og minske makten til tribunene. Etter å ha søkt valg til å bli konsul for andre gang, trakk han seg tilbake til privat liv og døde kort tid etter. Sullas beslutning om å gripe makten som diktator kom til å destabilisere den romerske maktstrukturen og gjorde det mulig for senere ledere som Julius Cæsar å følge hans presedens i å gripe politisk makt ved vold. Sulla hadde alle negative kjennetegn til en diktator: han sammenkalte forsamlinger hvor han holdt storstilte taler, truet og skremte alle som han hevdet var hans fiender, også hans eget publikum. Han la til nye navn til listen av statens fiender, og de som havnet der var ikke trygge. Selv de som søkte tilflukt i templer ble drept., Roman Empire.
Ny!!: Gaius Marius og Lucius Cornelius Sulla · Se mer »
Marcus Antonius Orator
Marcus Antonius (død 87 f.kr.) var en romersk politiker fra antonierslekten og en av de mest anerkjente romerske talere i sin tid.
Ny!!: Gaius Marius og Marcus Antonius Orator · Se mer »
Marius’ militærreformer
Resultatet av Marius' reformer var en godt trent, stilmessig og forent yrkeshær. Ørnen (''aquila''), som var kjennetegnet til den romerske legionen, og som nazistene under andre verdenskrig adopterte, ble standardisert under Marius. Marius' militærreformer i 107 f.Kr. var en rekke militære reformer av den romerske hæren som ble fremlagt av den romerske statsmannen og generalen Gaius Marius under den romerske republikk.
Ny!!: Gaius Marius og Marius’ militærreformer · Se mer »
Nola
Nola er en gammel by i Storbyområdet Napoli i Campania.
Ny!!: Gaius Marius og Nola · Se mer »
Numidia
Kart over Numidia 220 f.Kr. Numidia (berbisk: Inumiden) var et berberrike i Nord-Afrika i antikken, i tiden 202 f.Kr.
Ny!!: Gaius Marius og Numidia · Se mer »
Popularene
Popularene (latin populares, «de folkelige») var en løst sammenknyttet politiske allianse i den sene romerske republikken.
Ny!!: Gaius Marius og Popularene · Se mer »
Pretor
Pretor (latin: Praetor, av praeire, «gå foran») var en tittel gitt i den romerske republikk i antikken til embetsmenn i en av to offisielle posisjoner: som kommandant av en hær (på slagmarken eller, mer ofte, før hæren ble mønstret); eller som en valgt ''magistratus'' (øvrighetsperson), utnevnt til ulike plikter (som varierte ved forskjellige perioder i Romas historie).
Ny!!: Gaius Marius og Pretor · Se mer »
Provence
Den moderne regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur Den historiske provinsen Provence (oransje) innenfor den moderne regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur i sørøstlige Frankrike, Provence (provençalsk: Provença) er geografisk region og en historisk provins i sørøstlige Frankrike, som strekker seg fra venstre bredden avden nedre delen av elven Rhône og østover til den italiensk grensen i øst, grenser i sør av Middelhavet og mot Alpene i nord.
Ny!!: Gaius Marius og Provence · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Gaius Marius og Romerriket · Se mer »
Romersk konsul
Konsul (latin consul, forkortelse cos.) var den høyeste valgte embetsmann i antikkens Roma under republikken.
Ny!!: Gaius Marius og Romersk konsul · Se mer »
Scipio Africanus
Publius Cornelius Scipio Africanus Major (Latin: P·CORNELIVS·P·F·L·N·SCIPIO·AFRICANVS) (født 235 f.Kr., død 183 f.Kr.) var en general i den andre punerkrigen og statsmann i den romerske republikk.
Ny!!: Gaius Marius og Scipio Africanus · Se mer »
Scipio den yngre
Publius Cornelius Scipio Aemilianus Africanus minor, kjent som Scipio den yngre, (født 185 død 129 f.Kr.) var en romersk hærfører og statsmann.
Ny!!: Gaius Marius og Scipio den yngre · Se mer »
Slaget ved Vercellae
Slaget ved Vercellae ble utkjempet i 101 f.Kr. ved Vercellae i Gallia (dagens Vercelli), mellom den romerske republikk og de invaderende germanske folkene kimbrerne.
Ny!!: Gaius Marius og Slaget ved Vercellae · Se mer »
Tribun
En tribun, eller folketribun, var en tillitsvalgt romersk embetsmann.
Ny!!: Gaius Marius og Tribun · Se mer »
100 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Marius og 100 f.Kr. · Se mer »
101 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Marius og 101 f.Kr. · Se mer »
102 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Marius og 102 f.Kr. · Se mer »
103 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Marius og 103 f.Kr. · Se mer »
104 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Marius og 104 f.Kr. · Se mer »
105 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Marius og 105 f.Kr. · Se mer »
107 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Gaius Marius og 107 f.Kr. · Se mer »
108 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Marius og 108 f.Kr. · Se mer »
109 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr. Kategori:109 f.Kr.
Ny!!: Gaius Marius og 109 f.Kr. · Se mer »
110 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Gaius Marius og 110 f.Kr. · Se mer »
114 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Gaius Marius og 114 f.Kr. · Se mer »
116 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Marius og 116 f.Kr. · Se mer »
120 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Gaius Marius og 120 f.Kr. · Se mer »
122 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Gaius Marius og 122 f.Kr. · Se mer »
13. januar
13.
Ny!!: Gaius Marius og 13. januar · Se mer »
134 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Gaius Marius og 134 f.Kr. · Se mer »
152 f.Kr.
Kategori:Årstall på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Gaius Marius og 152 f.Kr. · Se mer »
157 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Marius og 157 f.Kr. · Se mer »
86 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Marius og 86 f.Kr. · Se mer »
87 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Marius og 87 f.Kr. · Se mer »
88 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Marius og 88 f.Kr. · Se mer »
91 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Gaius Marius og 91 f.Kr. · Se mer »
