Galakse og Molekylsky

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Galakse og Molekylsky

Galakse vs. Molekylsky

NGC 4414, en typisk spiralgalakse i stjernebildet Berenikes hår, er ca. Formatnum:55000 lysår i diameter og befinner seg ca. 60 millioner lysår unna jorden. En galakse er et massivt gravitasjonelt bundet system som består av stjerner og stjernerester, en interstellar materie av gass og støv, og en viktig, men dårlig forstått, komponent som forsøksvis er kalt mørk materie. En molekylsky er innen astronomien en type av interstellare skyer hvis densitet og størrelse tillater dannelse av molekyler, hovedsakelig molekylært hydrogen (H2).

Bane

To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.

Bane og Galakse · Bane og Molekylsky · Se mer »

California Institute of Technology

Millikan Library. California Institute of Technology (Caltech) er et privat forskningsuniversitet i Pasadena i delstaten California i USA.

California Institute of Technology og Galakse · California Institute of Technology og Molekylsky · Se mer »

Gass

Driftende røykpartikler er et ledetråd for bevegelsen til den omkringliggende gassen. Gass er en aggregattilstand hvor stoffer består av fritt bevegelige molekyler og/eller atomer.

Galakse og Gass · Gass og Molekylsky · Se mer »

Hydrogen

Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.

Galakse og Hydrogen · Hydrogen og Molekylsky · Se mer »

Interstellar materie

Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.

Galakse og Interstellar materie · Interstellar materie og Molekylsky · Se mer »

Karbondioksid

Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.

Galakse og Karbondioksid · Karbondioksid og Molekylsky · Se mer »

Lysår

Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.

Galakse og Lysår · Lysår og Molekylsky · Se mer »

Melkeveien

Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.

Galakse og Melkeveien · Melkeveien og Molekylsky · Se mer »

Parsec

Parsec (fra engelsk parallax second, forkortet «pc») er en astronomisk avstandsenhet, og er mer brukt blant astronomer enn det mer kjente lysår.

Galakse og Parsec · Molekylsky og Parsec · Se mer »

Solen

Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.

Galakse og Solen · Molekylsky og Solen · Se mer »