Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Galakse og Solsystemet
Galakse og Solsystemet har 45 ting til felles (i Unionpedia): Atmosfære, Atom, Bane, California Institute of Technology, Cambridge University Press, Den europeiske romfartsorganisasjon, Ellipse, Ellipsoide, Galaktiske tidevannskrefter, Galileo Galilei, Helium, Hubble-teleskopet, Hvit dverg, Hydrogen, Interstellar materie, Jorden, Jupiter, Karbondioksid, Kelvin, Kosmisk stråling, Luminositet, Lysår, Mars (planet), Masse, Massesentrum, Melkeveien, Metallisitet, Meter per sekund, NASA, Nature, ..., Planet, Planetsystem, Portable Document Format, Rød dverg, Solen, Stavspiralgalakse, Støv (verdensrommet), Stjerne, Stjernebilde, Stjernetåke, Supernova, Teleskop, Tidekraft, Tyngdekraft, Visuelt spektrum. Utvid indeks (15 mer) »
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Galakse · Atmosfære og Solsystemet ·
Atom
Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.
Atom og Galakse · Atom og Solsystemet ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Galakse · Bane og Solsystemet ·
California Institute of Technology
Millikan Library. California Institute of Technology (Caltech) er et privat forskningsuniversitet i Pasadena i delstaten California i USA.
California Institute of Technology og Galakse · California Institute of Technology og Solsystemet ·
Cambridge University Press
Cambridge University Press er et engelsk universitetsforlag.
Cambridge University Press og Galakse · Cambridge University Press og Solsystemet ·
Den europeiske romfartsorganisasjon
Den europeiske romfartsorganisasjon (European Space Agency, ESA; Agence spatiale européenne, ASE) er en samarbeidsorganisasjon mellom 22 europeiske land med utforskning av verdensrommet som formål.
Den europeiske romfartsorganisasjon og Galakse · Den europeiske romfartsorganisasjon og Solsystemet ·
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Ellipse og Galakse · Ellipse og Solsystemet ·
Ellipsoide
En ellipsoide. En ellipsoide er et tredimensjonalt legeme med tre ulike akser der "diameteren" av ellipsen er større eller mindre langs den ene aksen, og diameteren er lik mellom de to andre aksene.
Ellipsoide og Galakse · Ellipsoide og Solsystemet ·
Galaktiske tidevannskrefter
Musegalaksene NGC 4676 Galaktiske tidevannskrefter er tidevannskrefter som oppleves av objekter underlagt gravitasjonsfeltet til en galakse, som for eksempel Melkeveien.
Galakse og Galaktiske tidevannskrefter · Galaktiske tidevannskrefter og Solsystemet ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Galakse og Galileo Galilei · Galileo Galilei og Solsystemet ·
Helium
Helium er et grunnstoff med symbol He og atomnummer 2.
Galakse og Helium · Helium og Solsystemet ·
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Galakse og Hubble-teleskopet · Hubble-teleskopet og Solsystemet ·
Hvit dverg
Sirius A og Sirius B tatt av Hubble-teleskopet. Sirius B, som er en rød dverg, kan ses som en svak prikk med lys nede til venstre for den mye mer lyssterke Sirius A. En kunstners fremstilling av en aldrende hvit dverg. En hvit dverg, også kalt en degenerert dverg, er en stjernerest bestående primært av elektrondegenerert materie.
Galakse og Hvit dverg · Hvit dverg og Solsystemet ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Galakse og Hydrogen · Hydrogen og Solsystemet ·
Interstellar materie
Interstellar materie (også kalt Det interstellare medium) er stoffet som er samlet mellom stjernene i en galakse.
Galakse og Interstellar materie · Interstellar materie og Solsystemet ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Galakse og Jorden · Jorden og Solsystemet ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Galakse og Jupiter · Jupiter og Solsystemet ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Galakse og Karbondioksid · Karbondioksid og Solsystemet ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Galakse og Kelvin · Kelvin og Solsystemet ·
Kosmisk stråling
Energispektrum for kosmisk stråling Kosmisk stråling betegner innenfor astrofysikk partikler som stammer fra en kilde utenfor jorden og som treffer jordens atmosfære med høy hastighet, gjerne nær lysets hastighet, men den kinetiske energien til partiklene varierer mye.
Galakse og Kosmisk stråling · Kosmisk stråling og Solsystemet ·
Luminositet
Luminositet angir i astronomien et himmellegemes totale utstråling av elektromagnetisk energi.
Galakse og Luminositet · Luminositet og Solsystemet ·
Lysår
Lysår er et begrep som brukes som uttrykk for avstander innen astronomien, og er den distansen lyset tilbakelegger på ett år.
Galakse og Lysår · Lysår og Solsystemet ·
Mars (planet)
Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem og er oppkalt etter den romerske krigsguden Mars.
Galakse og Mars (planet) · Mars (planet) og Solsystemet ·
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Galakse og Masse · Masse og Solsystemet ·
Massesentrum
Massefellespunktet (også kalt tyngdepunktet) til et system med partikler er et spesifikt punkt hvor systemet i mange tilfeller oppfører seg som om systemets masse var konsentrert i ett punkt.
Galakse og Massesentrum · Massesentrum og Solsystemet ·
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Galakse og Melkeveien · Melkeveien og Solsystemet ·
Metallisitet
Kulehoper som M80 inneholder mest gamle metallfattige stjerner Metallisitet brukes innen astronomi og astrofysikk, for å beskrive den andel materie (for eksempel en stjerne) som består av andre grunnstoffer enn hydrogen og helium.
Galakse og Metallisitet · Metallisitet og Solsystemet ·
Meter per sekund
Meter per sekund er en avledet SI-enhet for både fart (skalar) og hastighet (vektoriell), definert ved avstand i meter dividert på tid i sekunder.
Galakse og Meter per sekund · Meter per sekund og Solsystemet ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Galakse og NASA · NASA og Solsystemet ·
Nature
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé.
Galakse og Nature · Nature og Solsystemet ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Galakse og Planet · Planet og Solsystemet ·
Planetsystem
En kunstners oppfatning av et planetsystem. Et planetsystem eller solsystem består av en rekke ikke-stjernelegemer som går i bane rundt en stjerne, slik som planeter, dvergplaneter, måner, asteroider, kometer og kosmisk støv.
Galakse og Planetsystem · Planetsystem og Solsystemet ·
Portable Document Format
Portable Document Format (PDF) er et digitalt dokumentformat som er utviklet av Adobe Systems og introdusert i 1993.
Galakse og Portable Document Format · Portable Document Format og Solsystemet ·
Rød dverg
En hovedseriestjerne klasse M, også kalt en rød dverg, er en stjerne med ca.
Galakse og Rød dverg · Rød dverg og Solsystemet ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Galakse og Solen · Solen og Solsystemet ·
Stavspiralgalakse
Hubble-bilde av stavspiralgalaksen NGC 1300 Stavspiralgalakser eller stangspiralgalakser er spiralgalakser som på tvers over galaksekjernen i skiveplanet har et band av stjerner.
Galakse og Stavspiralgalakse · Solsystemet og Stavspiralgalakse ·
Støv (verdensrommet)
Støv i verdensrommet er en form for støv som er til stede i det ytre rom, hvor gasser og støvskyer er de primære forløperne til planetære systemer.
Galakse og Støv (verdensrommet) · Solsystemet og Støv (verdensrommet) ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Galakse og Stjerne · Solsystemet og Stjerne ·
Stjernebilde
Orion er et enestående stjernebilde, synlig fra de fleste steder på jorden (men ikke nødvendigvis synlig hele året). Et stjernebilde er en gruppe stjerner visuelt forbundet til hverandre i en spesiell samling.
Galakse og Stjernebilde · Solsystemet og Stjernebilde ·
Stjernetåke
Hestehodetåken En stjernetåke består av interstellart støv og forskjellige typer gass.
Galakse og Stjernetåke · Solsystemet og Stjernetåke ·
Supernova
synlig lys og røntgenstråling. En supernova er en stjerne som eksploderer.
Galakse og Supernova · Solsystemet og Supernova ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Galakse og Teleskop · Solsystemet og Teleskop ·
Tidekraft
Illustrasjon av retningen til tidekraften i et sirkulært område utenfor en masse ''M'' til høyre. Tidekrefter oppstår i et inhomogent gravitasjonsfelt.
Galakse og Tidekraft · Solsystemet og Tidekraft ·
Tyngdekraft
fjærvekt. Tyngdekraften eller tyngden til en masse er kraften den er utsatt for i et gravitasjonsfelt.
Galakse og Tyngdekraft · Solsystemet og Tyngdekraft ·
Visuelt spektrum
Ingen beskrivelse.
Galakse og Visuelt spektrum · Solsystemet og Visuelt spektrum ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Galakse og Solsystemet
- Det de har til felles Galakse og Solsystemet
- Likheter mellom Galakse og Solsystemet
Sammenligning mellom Galakse og Solsystemet
Galakse har 234 relasjoner, mens Solsystemet har 315. Som de har til felles 45, er den Jaccard indeksen 8.20% = 45 / (234 + 315).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Galakse og Solsystemet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
