Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Galileiske måner og Planet
Galileiske måner og Planet har 44 ting til felles (i Unionpedia): Atmosfære, Bane, Baneeksentrisitet, Baneresonans, Bergart, Callisto (måne), Dag, Dvergplanet, Europa (måne), Fiksstjerne, Galileo Galilei, Ganymedes (måne), Geosentrisme, Gresk mytologi, Heliosentrisme, Himmellegeme, Hydrogen, Inklinasjon, Io (måne), Jern, Johannes Kepler, Jorden, Jupiter, Jupiters måner, Karbondioksid, Magnetfelt, Magnetosfære, Månen, Merkur, NASA, ..., Naturlig satellitt, Oksygen, Omløpstid, Oxford University Press, Platetektonikk, Protoplanetarisk skive, Silikat, Solen, Solsystemet, Store halvakse, Teleskop, Volatiler, Vulkan, Zevs. Utvid indeks (14 mer) »
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Galileiske måner · Atmosfære og Planet ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Galileiske måner · Bane og Planet ·
Baneeksentrisitet
Baneeksentrisiteten til et astronomisk legeme er den størrelsen som dens bane avviker fra en perfekt sirkel, hvor 0 er helt sirkulært og 1,0 er en parabel og ikke lenger en lukket bane.
Baneeksentrisitet og Galileiske måner · Baneeksentrisitet og Planet ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Galileiske måner · Baneresonans og Planet ·
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Bergart og Galileiske måner · Bergart og Planet ·
Callisto (måne)
Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.
Callisto (måne) og Galileiske måner · Callisto (måne) og Planet ·
Dag
En dag er en av flere ulike enheter for å måle tid.
Dag og Galileiske måner · Dag og Planet ·
Dvergplanet
Dawn i mai 2015. Det er den eneste dvergplaneten i asteroidebeltet. Pluto fotografert av romsonden New Horizons 13. juli 2015 Namaka. En kunstners fremstilling av Makemake Eris sett med Hubble-teleskopet En dvergplanet er i henhold til Den internasjonale astronomiske unions (IAU) definisjon et himmellegeme i direkte bane rundt solen, og som har tilstrekkelig masse til at formen kontrolleres av gravitasjonskrefter snarere enn mekaniske krefter (og dermed er en ellipsoide), men som ikke har ryddet sin egen naboregion for andre legemer.
Dvergplanet og Galileiske måner · Dvergplanet og Planet ·
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Europa (måne) og Galileiske måner · Europa (måne) og Planet ·
Fiksstjerne
En fiksstjerne er nesten det samme som en stjerne.
Fiksstjerne og Galileiske måner · Fiksstjerne og Planet ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Galileiske måner og Galileo Galilei · Galileo Galilei og Planet ·
Ganymedes (måne)
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner.
Galileiske måner og Ganymedes (måne) · Ganymedes (måne) og Planet ·
Geosentrisme
De himmelske sfærer med jorden som midtpunkt Episykler. Med en ekstra sirkelbevegelse førsøkte man å forklare planetenes retrograde bevegelse. Geosentrisme er en modell som plasserer jorda som midtpunkt i universet, og lar sola og de andre planetene rotere rundt jorda.
Galileiske måner og Geosentrisme · Geosentrisme og Planet ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Galileiske måner og Gresk mytologi · Gresk mytologi og Planet ·
Heliosentrisme
Heliosentrisme, eller det heliosentriske verdensbilde, er oppfatningen om at solen er solsystemets sentrum, og at jorden og de andre planetene går i bane rundt solen.
Galileiske måner og Heliosentrisme · Heliosentrisme og Planet ·
Himmellegeme
NASA Himmellegeme eller himmelobjekt er et legeme i verdensrommet.
Galileiske måner og Himmellegeme · Himmellegeme og Planet ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Galileiske måner og Hydrogen · Hydrogen og Planet ·
Inklinasjon
Skisse av inklinasjon Inklinasjonen innen astronomien (fra lat. inclinatio til inclinare, «helle», «skråne») er den vinkelen en planets baneplan danner i forhold til en annen planets baneplan, som regel ekvator eller ekliptikken.
Galileiske måner og Inklinasjon · Inklinasjon og Planet ·
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Galileiske måner og Io (måne) · Io (måne) og Planet ·
Jern
Jern er et grunnstoff med kjemisk symbol Fe (av latin: ferrum), det er et metall og har atomnummer 26.
Galileiske måner og Jern · Jern og Planet ·
Johannes Kepler
Johannes Kepler (født 27. desember 1571 i den frie riksstad Weil der Stadt nær Stuttgart, død 15. november 1630 i Regensburg) var en tysk matematiker, astronom og astrolog.
Galileiske måner og Johannes Kepler · Johannes Kepler og Planet ·
Jorden
Tidsur hvor arkeikum (grått) og proterozoikum (blått) opptar nesten hele jordens historie. Viktige hendelser er tegnet inn. Jorden, eller jorda, (latin: Tellus eller Terra; astronomisk symbol) er den planeten hvor mennesker oppstod og som vi bor på.
Galileiske måner og Jorden · Jorden og Planet ·
Jupiter
Jupiter er den femte planeten fra solen og den største planeten i solsystemet.
Galileiske måner og Jupiter · Jupiter og Planet ·
Jupiters måner
Jupiter og de fire største månene (montasje) Jupiters måner er en gruppe på minst 95 måner som kretser rundt planeten Jupiter.
Galileiske måner og Jupiters måner · Jupiters måner og Planet ·
Karbondioksid
Karbondioksid er en kjemisk forbindelse av karbon og oksygen med kjemisk formel CO2, den er en ikke-brennbar, sur og fargeløs gass med en svak syrlig lukt og smak. Den løser seg lett opp i vann, hvor den også forekommer ofte, for eksempel i det som i dagligtale kalles kullsyre i leskedrikker, men som er en uriktig betegnelse. Med metalloksider eller hydroksid, kan karbondioksid danne to typer salter, nemlig karbonater og hydrogenkarbonat. CO2 er en viktig del av det globale karbonkretsløpet, samt en naturlig del av luften som en viktig drivhusgass i atmosfæren: Menneskelig aktivitet, spesielt forbrenning av fossile energikilder, har økt andelen CO2 i atmosfæren, angitt i parts per million (ppm), fra cirka 280 før starten av industrialiseringen til cirka 400 i 2015. Denne tendensen er fortsatt stigende. Denne økningen resulterer i en forsterkning av den naturlige drivhuseffekten, som i sin tur anses å være hovedårsaken til dagens globale oppvarming. Ved forbrenning av stoffer som inneholder karbon med tilstrekkelig oksygen oppstår CO2. Gassen oppstår også i organismer og levende vesener som et produkt av celleånding. Planter, alger og noen bakterier og arkebakterier konverterer CO2 etter fiksering i biomasse. Under fotosyntesen skapes glukose fra uorganisk CO2 og vann. CO2 kan være giftig, men konsentrasjonen i luften er langt fra nok til at det er skadelig. Den har et bred spektrum av teknisk anvendelser. I kjemiske industri brukes den for eksempel ved fremstilling av urea. I fast form som tørris er CO2 mye brukt som kjølemiddel, og som såkalt superkritisk karbondioksid blir brukt som løse- og ekstraheringsmiddel. Gassen har siden 1990-tallet fått økt anvendelse som arbeidsmedium pga. dens transkritiske egenskaper, blant annet innenfor komfortkjøling av bilkupéer.
Galileiske måner og Karbondioksid · Karbondioksid og Planet ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Galileiske måner og Magnetfelt · Magnetfelt og Planet ·
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Galileiske måner og Magnetosfære · Magnetosfære og Planet ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Galileiske måner og Månen · Månen og Planet ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Galileiske måner og Merkur · Merkur og Planet ·
NASA
National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart.
Galileiske måner og NASA · NASA og Planet ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Galileiske måner og Naturlig satellitt · Naturlig satellitt og Planet ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Galileiske måner og Oksygen · Oksygen og Planet ·
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Galileiske måner og Omløpstid · Omløpstid og Planet ·
Oxford University Press
Oxford University Press (OUP) er verdens største universitetsforlag målt i antall publikasjoner.
Galileiske måner og Oxford University Press · Oxford University Press og Planet ·
Platetektonikk
Kart over de tektoniske platene slik de er kartlagt i dag. Platene ble kartlagt i andre del av det 20. århundre. De tektoniske platene med arealet bevart Platetektonikk (fra senlatin: tectonicus, avledet fra gammelgresk: τεκτονικός, bokstavelig «vedrørende bygningen») er innenfor geologi den vitenskapen som utforsker og forklarer jordskorpens bevegelse.
Galileiske måner og Platetektonikk · Planet og Platetektonikk ·
Protoplanetarisk skive
En protoplanetarisk skive i Oriontåken. jetstrømmer, et vanlig foreteelse for disse fenomenene. En kunstners bilde av en protoplanetarisk skive. En protoplanetarisk skive er en roterende skive med tett gass som omgir en svært ung stjerne, en T Tauri-stjerne eller en Herbig-Ae/Be-stjerne.
Galileiske måner og Protoplanetarisk skive · Planet og Protoplanetarisk skive ·
Silikat
Silikat er i kjemien ethvert medlem av en familie av anioner som består av silisium og oksygen, vanligvis med den generelle formelen n, hvor 0 ≤ x 4−4 (x.
Galileiske måner og Silikat · Planet og Silikat ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Galileiske måner og Solen · Planet og Solen ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Galileiske måner og Solsystemet · Planet og Solsystemet ·
Store halvakse
Den store halvaksen til en ellipse Den store halvakse er innen geometri brukt til å beskrive dimensjonene til ellipser og hyperbler.
Galileiske måner og Store halvakse · Planet og Store halvakse ·
Teleskop
Prinsipp for enkelt linseteleskop (refraktor) Et teleskop (fra gresk tele (fjern) og skopein (å se eller betrakte)) er et instrument og et optisk hjelpemiddel for å observere fjerntliggende objekter.
Galileiske måner og Teleskop · Planet og Teleskop ·
Volatiler
En modell av Jupiters indre, med en kjerne av stein med et dypt lag av metallisk hydrogen over. Volatiler er innen planetologi den gruppen grunnstoff og kjemiske forbindelser med lavt kokepunkt som er forbundet med en planets eller månes skorpe og/eller atmosfære.
Galileiske måner og Volatiler · Planet og Volatiler ·
Vulkan
Cleveland vulkan i Aleutene i Alaska fotografert fra Den internasjonale romstasjonen J. C. Dahl: Vesuv bryter ut (1826) En vulkan er en geologisk formasjon, som dannes når magma (flytende masse på 700–1350 °C fra en planets indre) nærmer seg overflaten, danner et magmakammer, og til slutt bryter gjennom overflaten.
Galileiske måner og Vulkan · Planet og Vulkan ·
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Galileiske måner og Planet
- Det de har til felles Galileiske måner og Planet
- Likheter mellom Galileiske måner og Planet
Sammenligning mellom Galileiske måner og Planet
Galileiske måner har 108 relasjoner, mens Planet har 404. Som de har til felles 44, er den Jaccard indeksen 8.59% = 44 / (108 + 404).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Galileiske måner og Planet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
