Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Ganymedes (måne) og Jupiter
Ganymedes (måne) og Jupiter har 69 ting til felles (i Unionpedia): Aksehelning, Ammoniakk, Atmosfære, Avhandling om astrologi fra Kaiyuanperioden, Bane, Baneplan, Baneresonans, Baugsjokket, Bergart, Breddegrad, Callisto (måne), Det sene tunge bombardementet, EJSM/Laplace, Eksosfæren, Ekvator, Europa (måne), Faseovergang, Galileiske måner, Galileo (romsonde), Galileo Galilei, Gan De, Giovanni Cassini, Hubble-teleskopet, Hydrogen, Infrarød stråling, Io (måne), Juno (romsonde), Jupiter (gud), Jupiter Icy Moon Explorer, Jupiters magnetosfære, ..., Jupiters måner, Kelvin, Konjunksjon (astronomi), Konveksjon, Lysets hastighet, Magnetfelt, Magnetosfære, Masse, Månen, Merkur, Molekyl, Naturlig satellitt, New Horizons, Oksygen, Omløpstid, Pascal (enhet), Perturbasjon, Pierre-Simon Laplace, Pioneer 10, Pioneer 11, Planet, Pluto, Romersk mytologi, Saturn, Simon Marius, Solen, Solsystemet, Solvind, Spektroskopi, Stjerne, Svovel, Svoveldioksid, Tesla, Ultrafiolett stråling, Vann, Voyager 1, Voyager 2, Voyagerprogrammet, Zevs. Utvid indeks (39 mer) »
Aksehelning
Aksehelningen varierer mellom 24,5° og 22,1°. '''Aksehelning''' ('''oblikvitet''') Aksehelning (også kalt oblikvitet) er den vinkelen som en tenkt eller virkelig akse har mot en tenkt linje som står vinkelrett på et referanseplan.
Aksehelning og Ganymedes (måne) · Aksehelning og Jupiter ·
Ammoniakk
Ammoniakk har den kjemiske betegnelsen NH3 og er en fargeløs, giftig gass med stikkende lukt.
Ammoniakk og Ganymedes (måne) · Ammoniakk og Jupiter ·
Atmosfære
Wing-Chi Poon himmelen ser rød ut når sola står i eller rett under horisonten (jfr. Mie spredning). Atmosfære (fra gammelgresk: ἀτμός, «damp» + σφαῖρα, «kule», det vil si ‘dampkule’) er det generelle navnet på et lag med gass som kan ligge rundt et legeme med stor nok masse.
Atmosfære og Ganymedes (måne) · Atmosfære og Jupiter ·
Avhandling om astrologi fra Kaiyuanperioden
Den store avhandling fra Tang om astrologi under Kaiyuanperioden (kinesisk: 開元占經, pinyin: Kāiyuán Zhānjīng), også bare kalt Avhandling om astrologi under Kaiyuanperioden eller Kaiyuan stjerneobservasjoner, er et kinesisk astrologisk leksikon som ble samlet av redaktøren Gautama Siddha og flere andre lærde fra 714 e.Kr.
Avhandling om astrologi fra Kaiyuanperioden og Ganymedes (måne) · Avhandling om astrologi fra Kaiyuanperioden og Jupiter ·
Bane
To legemer med forskjellig masse i bane rundt et felles gravitasjonssentrum I fysikken er en bane den gravitasjonelt bundne stien til et objekt rundt et punkt i rommet, for eksempel banen til en planet i et stjernesystem slik som solsystemet.
Bane og Ganymedes (måne) · Bane og Jupiter ·
Baneplan
Innen astronomien er et observert himmellegemes baneplan det faste planet som et legemes bane synes å ligge i sett fra overflaten av det andre legemet når to himmellegemer kretser rundt hverandre noenlunde uforstyrret av tyngdepåvirkningen fra andre himmellegemer.
Baneplan og Ganymedes (måne) · Baneplan og Jupiter ·
Baneresonans
Skjematisk fremstilling av baneresonans med Jupiter og dets måner Baneresonans oppstår innen himmelmekanikken når to kretsende himmellegemer påvirker hverandre på en vanlig periodisk måte, vanligvis fordi at deres omløpstider er relaterte til forholdet mellom to små heltall.
Baneresonans og Ganymedes (måne) · Baneresonans og Jupiter ·
Baugsjokket
interstellare materiet; Jorden er for liten til å bli sett i denne skalaen. Merk at intensiteten i dette sjokket er sterkt overdrevet. Baugsjokket eller buesjokket er en grense mellom en magnetosfære og en ambient materie.
Baugsjokket og Ganymedes (måne) · Baugsjokket og Jupiter ·
Bergart
Bergart er innenfor geologien en fast samling av en eller flere slags mineraler.
Bergart og Ganymedes (måne) · Bergart og Jupiter ·
Breddegrad
Jordens koordinatsystem i lengdegrader og breddegrader. 0'''°''' N, 0'''°''' Ø. Breddegrad, eller polhøyde, er den ene av to akser i jordens koordinatsystem, der linjer med breddegrad holdt konstant går parallelt med ekvator.
Breddegrad og Ganymedes (måne) · Breddegrad og Jupiter ·
Callisto (måne)
Callisto, eller Jupiter IV, er en av Jupiters måner.
Callisto (måne) og Ganymedes (måne) · Callisto (måne) og Jupiter ·
Det sene tunge bombardementet
En kunstners fremstilling av månen under det sene tunge bombardementet og i dag Det sene tunge bombardementet (STB) var en periode for rundt 3.8 till 4 milliarder år siden, da månen, jorden, Merkur, Venus og Mars var gjenstand for en rekke nedslag fra verdensrommet.
Det sene tunge bombardementet og Ganymedes (måne) · Det sene tunge bombardementet og Jupiter ·
EJSM/Laplace
En kunstners oppfatning av Europa Jupiter System Mission: Jupiter Europa Orbiter (øverst) og Jupiter Ganymede Orbiter (nederst) Europa Jupiter System Mission – Laplace (EJSM/Laplace) var et foreslått fellesprosjekt mellom NASA og ESA om en ubemannet romferd med planlagt oppskytning i 2020.
EJSM/Laplace og Ganymedes (måne) · EJSM/Laplace og Jupiter ·
Eksosfæren
Lagene i atmosfæren. Eksosfæren er det øverste laget av jordens atmosfære.
Eksosfæren og Ganymedes (måne) · Eksosfæren og Jupiter ·
Ekvator
Verdenskart som viser ekvator markert med en rød strek. Ekvator er en av de fem viktige parallell­sirklene på jordoverflaten.
Ekvator og Ganymedes (måne) · Ekvator og Jupiter ·
Europa (måne)
Europa, eller Jupiter II, er en av Jupiters måner.
Europa (måne) og Ganymedes (måne) · Europa (måne) og Jupiter ·
Faseovergang
Oversikt over aggregattilstander og faseoverganger. En faseovergang i fysikken betyr at stoff endrer kvalitative fysiske egenskaper, det vil si at det går fra en fase (aggregattilstand) til en annen.
Faseovergang og Ganymedes (måne) · Faseovergang og Jupiter ·
Galileiske måner
http://photojournal.jpl.nasa.gov/jpeg/PIA00600.jpg NASA/JPL/DLR De galileiske måner er fire av Jupiters måner: Io, Europa, Ganymedes og Callisto, som alle ble oppdaget av Galileo Galilei i januar 1610.
Galileiske måner og Ganymedes (måne) · Galileiske måner og Jupiter ·
Galileo (romsonde)
romfergen Atlantis Galileo var et ubemannet fartøy sendt av NASA for å studere planeten Jupiter og dens måner.
Galileo (romsonde) og Ganymedes (måne) · Galileo (romsonde) og Jupiter ·
Galileo Galilei
Galileo Galilei ble stevnet for den romerske inkvisisjonen. Galileo Galilei (født 15. februar 1564 i Pisa i Den florentinske republikk, død 8. januar 1642 i Arcetri utenfor Firenze) var en filosof, fysiker og astronom som regnes som en sentral skikkelse i den vitenskapelige revolusjonen.
Galileo Galilei og Ganymedes (måne) · Galileo Galilei og Jupiter ·
Gan De
Gān Dé (kinesisk: 甘德, Wade-Giles: Kan Te, født cirka 400 f.Kr., død cirka 340 f.Kr.), var en kinesisk astronom født i staten Qi også kjent som Herren Gan (Gan Gong).
Gan De og Ganymedes (måne) · Gan De og Jupiter ·
Giovanni Cassini
Giovanni Domenico Cassini (født 8. juni 1625 i Liguria, død 14. september 1712 i Paris) var en italiensk astronom og ingeniør.
Ganymedes (måne) og Giovanni Cassini · Giovanni Cassini og Jupiter ·
Hubble-teleskopet
Atlantis'' (STS-125). Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble.
Ganymedes (måne) og Hubble-teleskopet · Hubble-teleskopet og Jupiter ·
Hydrogen
Hydrogen, tidligere kalt vannstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol H og atomnummer 1.
Ganymedes (måne) og Hydrogen · Hydrogen og Jupiter ·
Infrarød stråling
Bilde av en liten hund tatt i mid-infrarødt ("termisk") lys (uekte farge) Infrarød (IR) stråling er elektromagnetisk stråling av bølgelengder lengre enn synlig lys, men kortere enn mikrobølger.
Ganymedes (måne) og Infrarød stråling · Infrarød stråling og Jupiter ·
Io (måne)
Io eller Jupiter I, er den innerste av de fire galileiske månene og den femte av månene som kretser rundt planeten Jupiter.
Ganymedes (måne) og Io (måne) · Io (måne) og Jupiter ·
Juno (romsonde)
Juno er en romsonde fra NASA som ble skutt opp 5.
Ganymedes (måne) og Juno (romsonde) · Juno (romsonde) og Jupiter ·
Jupiter (gud)
Jean Ingres, 1811. Jupiter var i romersk mytologi gudenes konge, og gud for himmelen og for torden.
Ganymedes (måne) og Jupiter (gud) · Jupiter og Jupiter (gud) ·
Jupiter Icy Moon Explorer
Jupiter Icy Moon Explorer (JUICE) er en romsonde som har blitt sendt til planeten Jupiter og dens måner under ledelse av Den europeiske romfartsorganisasjonen og med Airbus Defence and Space som hovedkontraktør.
Ganymedes (måne) og Jupiter Icy Moon Explorer · Jupiter og Jupiter Icy Moon Explorer ·
Jupiters magnetosfære
Jupiters magnetosfære er et område rundt planeten Jupiter, hvor planetens magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma som dannes i solvinden.
Ganymedes (måne) og Jupiters magnetosfære · Jupiter og Jupiters magnetosfære ·
Jupiters måner
Jupiter og de fire største månene (montasje) Jupiters måner er en gruppe på minst 95 måner som kretser rundt planeten Jupiter.
Ganymedes (måne) og Jupiters måner · Jupiter og Jupiters måner ·
Kelvin
Kelvin er den grunnleggende SI-enheten for måling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet.
Ganymedes (måne) og Kelvin · Jupiter og Kelvin ·
Konjunksjon (astronomi)
Tre dager med konjunksjon mellom månen og Venus. Konjunksjon (Konjunksjon) eller samstilling kalles det når to himmellegemer synes nær hverandre eller fremfor den ene på himmelen, nærmere bestemt når begge har samme rektascensjon, De indre planetene, Merkur og Venus, kan befinne seg i nedre eller øvre konjunksjon med solen.
Ganymedes (måne) og Konjunksjon (astronomi) · Jupiter og Konjunksjon (astronomi) ·
Konveksjon
mantel. Rødlige farger er varme områder og blålige farger er kalde områder. Konveksjon er strømmer som transporterer energi, for eksempel varme, i væsker og gasser.
Ganymedes (måne) og Konveksjon · Jupiter og Konveksjon ·
Lysets hastighet
Lyset bruker 8 minutter og 18 sekunder for å bevege seg 150 millioner kilometer fra Solen til Jorden. Lysets hastighet i vakuum er en fysisk konstant som betegnes ved symbolet c og har i SI-systemet den definerte verdien Det tilsvarer tilnærmet 300 000 km/s.
Ganymedes (måne) og Lysets hastighet · Jupiter og Lysets hastighet ·
Magnetfelt
Feltlinjer for magnetfeltene '''B''' og '''H''' skapt av en magnet med magnetisering '''M'''. Et magnetisk felt er et vektorfelt som er skapt av elektriske strømmer eller magneter som karakteriseres ved en magnetisering.
Ganymedes (måne) og Magnetfelt · Jupiter og Magnetfelt ·
Magnetosfære
Illustrasjon av jordens magnetosfære under påvirkning av solvinden. En magnetosfære er et område rundt et himmellegeme hvor legemets magnetfelt har en dominerende innvirkning på bevegelsen til innkommende plasma og plasma dannet i himmellegemets egen atmosfære (ionisert av solvinden).
Ganymedes (måne) og Magnetosfære · Jupiter og Magnetosfære ·
Masse
Masse er en av fysikkens grunnenheter.
Ganymedes (måne) og Masse · Jupiter og Masse ·
Månen
Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.
Ganymedes (måne) og Månen · Jupiter og Månen ·
Merkur
Merkur er den innerste og minste planeten i solsystemet og har en omløpstid rundt solen på 87,969 dager, altså omtrent 88 dager.
Ganymedes (måne) og Merkur · Jupiter og Merkur ·
Molekyl
2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.
Ganymedes (måne) og Molekyl · Jupiter og Molekyl ·
Naturlig satellitt
Utvalgte måner sammenlignet med Jorden og jordens egen måne. satellittene til Uranus. En naturlig satellitt, måne eller drabant er et himmellegeme som går i bane rundt en planet, dvergplanet eller asteroide.
Ganymedes (måne) og Naturlig satellitt · Jupiter og Naturlig satellitt ·
New Horizons
Ferdens emblem New Horizons er en amerikansk interplanetarisk romsonde som ble skutt opp av NASA fra Cape Canaveral Air Force Station i Florida den 19.
Ganymedes (måne) og New Horizons · Jupiter og New Horizons ·
Oksygen
Oksygen, tidligere kjent som surstoff, er et grunnstoff med kjemisk symbol O og atomnummer 8.
Ganymedes (måne) og Oksygen · Jupiter og Oksygen ·
Omløpstid
Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse.
Ganymedes (måne) og Omløpstid · Jupiter og Omløpstid ·
Pascal (enhet)
psi. Pascal er en avledet SI-enhet for måling av trykk.
Ganymedes (måne) og Pascal (enhet) · Jupiter og Pascal (enhet) ·
Perturbasjon
De perturberende krefter til solen på månen. Pertubasjon er et begrep i fysikk som betyr forstyrrelse eller avvik.
Ganymedes (måne) og Perturbasjon · Jupiter og Perturbasjon ·
Pierre-Simon Laplace
Pierre-Simon, marquis de Laplace (født den 23. mars 1749 i Beaumont-en-Auge i Normandie i kongeriket Frankrike, død den 5. mars 1827 i Paris) var en fransk matematiker og astronom.
Ganymedes (måne) og Pierre-Simon Laplace · Jupiter og Pierre-Simon Laplace ·
Pioneer 10
Skisse av Pioneer 10. forgylte plakett Pioneer 10 er en romsonde som ble skutt opp fra Cape Canaveral Air Force Station 2.
Ganymedes (måne) og Pioneer 10 · Jupiter og Pioneer 10 ·
Pioneer 11
Utskytningen av Pioneer 11 Pioneer 11 var det andre romfartøyet til å utforske Jupiter og det ytre solsystemet, og var det første til å utforske Saturn.
Ganymedes (måne) og Pioneer 11 · Jupiter og Pioneer 11 ·
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Ganymedes (måne) og Planet · Jupiter og Planet ·
Pluto
Pluto (småplanetnavn: 134340 Pluto; historiske symboler: eller) er en dvergplanet i Kuiperbeltet i vårt solsystem.
Ganymedes (måne) og Pluto · Jupiter og Pluto ·
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ganymedes (måne) og Romersk mytologi · Jupiter og Romersk mytologi ·
Saturn
Saturn er den sjette planeten fra solen og den nest største i solsystemet, etter Jupiter.
Ganymedes (måne) og Saturn · Jupiter og Saturn ·
Simon Marius
Simon Marius (født 10. januar 1573, død 26. desember 1624) var en tysk astronom.
Ganymedes (måne) og Simon Marius · Jupiter og Simon Marius ·
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Ganymedes (måne) og Solen · Jupiter og Solen ·
Solsystemet
Planeter og dvergplaneter i solsystemet. Planetenes størrelse er i skala, men ikke den relative avstanden til solen. Solsystemet er det sol-planetsystemet som består av solen, jorden og månen, og andre kjente himmellegemer i det nærmeste verdensrommet.
Ganymedes (måne) og Solsystemet · Jupiter og Solsystemet ·
Solvind
Nordlys, som blir skapt når solvind når jorden. Diagram som viser hvordan ionehalen (blå) på en komet alltid er rettet vekk fra sola. En solvind er en strøm av ladde partikler/plasma som blir slynget ut av den ytterste atmosfæren rundt en stjerne.
Ganymedes (måne) og Solvind · Jupiter og Solvind ·
Spektroskopi
Analyse av hvitt lys ved å spre det med ett prisme er ett eksempel på spektroskopi Spektroskopi er en fellesbetegnelse på målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi.
Ganymedes (måne) og Spektroskopi · Jupiter og Spektroskopi ·
Stjerne
En stjerne er et massivt og lyssterkt himmellegeme som består av delvis ionisert gass, såkalt plasma.
Ganymedes (måne) og Stjerne · Jupiter og Stjerne ·
Svovel
Svovel er et grunnstoff med kjemisk symbol S og atomnummer 16.
Ganymedes (måne) og Svovel · Jupiter og Svovel ·
Svoveldioksid
TheBrockenInaGlory (2008) Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner.
Ganymedes (måne) og Svoveldioksid · Jupiter og Svoveldioksid ·
Tesla
Tesla er en avledet SI-enhet for måling av magnetisk flukstetthet, oppkalt etter Nikola Tesla.
Ganymedes (måne) og Tesla · Jupiter og Tesla ·
Ultrafiolett stråling
Polsk pass vist i vanlig lys (øverst) og ultrafiolett (nederst), hvor spesielle sikkerhetsdetaljer kommer frem Ultrafiolett stråling (forkortes UV-stråling) er elektromagnetisk stråling med kortere bølgelengde enn synlig lys (bølgelengder mellom 10 – 400 nm).
Ganymedes (måne) og Ultrafiolett stråling · Jupiter og Ultrafiolett stråling ·
Vann
En foss Vann, eller vatn (fra norrønt vatn), er en kjemisk forbindelse og et polart molekyl.
Ganymedes (måne) og Vann · Jupiter og Vann ·
Voyager 1
Voyager-romsondene Voyager 1 er en 721,9 kg tung, ubemannet, amerikansk romsonde i Voyagerprogrammet som ble skutt opp 5. september 1977 sendt for å utforske de ytre delene av solsystemet og videre.
Ganymedes (måne) og Voyager 1 · Jupiter og Voyager 1 ·
Voyager 2
Voyager 2 skytes opp 20. august 1977 Voyager 2 er en amerikansk romsonde i Voyager-programmet som ble sendt for å utforske de to gasskjempene i solsystemet vårt (Jupiter og Saturn).
Ganymedes (måne) og Voyager 2 · Jupiter og Voyager 2 ·
Voyagerprogrammet
Voyager-romsonden Voyagerprogrammet består av to romsonder, Voyager 1 og Voyager 2, som ble sendt ut i 1977 for å utnytte den gunstige planetoppstillingen sent på 70-tallet.
Ganymedes (måne) og Voyagerprogrammet · Jupiter og Voyagerprogrammet ·
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Ganymedes (måne) og Jupiter
- Det de har til felles Ganymedes (måne) og Jupiter
- Likheter mellom Ganymedes (måne) og Jupiter
Sammenligning mellom Ganymedes (måne) og Jupiter
Ganymedes (måne) har 170 relasjoner, mens Jupiter har 360. Som de har til felles 69, er den Jaccard indeksen 13.02% = 69 / (170 + 360).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Ganymedes (måne) og Jupiter. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
