Innholdsfortegnelse
44 relasjoner: Albert Einstein, Bevegelsesligning, Buelengde, Den generelle relativitetsteorien, Differensialligning, Dimensjon, Einsteins summekonvensjon, Ellipse, Euklidsk geometri, Flate, Geografi, Gravitasjonskonstanten, Gresk, Harmonisk oscillator, Hyperbolsk funksjon, Hyperbolsk geometri, Kartesisk koordinatsystem, Kartografi, Keplers lover, Kinetisk energi, Koordinatsystem, Kulekoordinater, Kurve, Lagrange-mekanikk, Linje, Mangfoldighet, Metrisk rom, Metrisk tensor, Newtons bevegelseslover, Parabel, Planet, Polarkoordinatsystem, Riemanns differensialgeometri, Rom (matematikk), Schwarzschilds løsning, Sfærisk geometri, Solen, Sort hull, Storsirkel, Tangent (matematikk), Tensor, Tidrom, Trigonometrisk funksjon, Variasjonsregning.
- Differensialgeometri
Albert Einstein
Albert Einstein (født 14. mars 1879 i Ulm i kongeriket Württemberg i det tyske keiserrike, død 18. april 1955 i Princeton i New Jersey) var en tyskfødt teoretisk fysiker og nobelprisvinner som er mest kjent for å ha formulert relativitetsteorien og vist at masse og energi er ekvivalente ved masseenergiloven, E.
Se Geodetisk kurve og Albert Einstein
Bevegelsesligning
En bevegelsesligning er en ligning som skildrer hvordan et system endrer seg (f.eks. bevegelsen til et partikkel som blir utsatt for en kraft) som funksjon av tiden.
Se Geodetisk kurve og Bevegelsesligning
Buelengde
Utretting av en kurve Buelengde eller kurvelengde er i geometri lengden av en bue, det vil si et vilkårlig segment av en kurve.
Se Geodetisk kurve og Buelengde
Den generelle relativitetsteorien
Albert Einstein i 1921, vel et år etter hans generelle relativitetsteori viste seg å være riktig. Den generelle relativitetsteorien er en geometrisk teori som beskriver hvordan materie former egenskapene til tidrommet den befinner seg i og hvordan denne beveger seg i dette.
Se Geodetisk kurve og Den generelle relativitetsteorien
Differensialligning
En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.
Se Geodetisk kurve og Differensialligning
Dimensjon
Dimensjon kommer fra latin «dimetiri» som betyr avmåle og er avledet av «di-» og «metiri» (måle).
Se Geodetisk kurve og Dimensjon
Einsteins summekonvensjon
Einsteins summekonvensjon er en notasjon som benyttes innen lineær algebra og teoretisk fysikk for å forenkle matematisk uttrykk ved at summasjonssymbolet utelates.
Se Geodetisk kurve og Einsteins summekonvensjon
Ellipse
thumb En ellipse er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Euklidsk geometri
Euklid Euklidsk geometri er et matematisk system tilskrevet den greske matematikeren Euklid fra Alexandria.
Se Geodetisk kurve og Euklidsk geometri
Flate
plan i det omsluttende rommet. En flate er et todimensjonalt, geometrisk objekt som vanligvis befinner seg i det tredimensjonale, euklidske rommet.
Geografi
Geografi er vitenskapen om hvordan jordas ytre ser ut og hvorfor den ser slik ut, og som setter dette i relasjon til hvordan menneskelig aktivitet påvirker og påvirkes av jorda.
Se Geodetisk kurve og Geografi
Gravitasjonskonstanten
Gravitasjonskonstanten er en konstant i fysikken som opptrer i Newtons gravitasjonslov.
Se Geodetisk kurve og Gravitasjonskonstanten
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Harmonisk oscillator
Harmonisk oscillasjon av en masse påvirket av en elastisk fjær. En harmonisk oscillator er i fysikken et svingende system der den tilbakeførende kraften er proporsjonal med avviket fra systemets likevektsposisjon.
Se Geodetisk kurve og Harmonisk oscillator
Hyperbolsk funksjon
kartesiske koordinater (cosh''A'', sinh''A'') der arealet ''A'' er den hyperbolske vinkelen. Hyperbolske funksjoner er matematiske funksjoner av en variabel.
Se Geodetisk kurve og Hyperbolsk funksjon
Hyperbolsk geometri
metrikken ser trekantene ut til å bli jevnt mindre ut mot kanten. Hyperbolsk geometri er en generalisering av euklidsk geometri hvor parallellpostulatet ikke er gyldig.
Se Geodetisk kurve og Hyperbolsk geometri
Kartesisk koordinatsystem
Det kartesiske koordinatsystem med fire merkede punkter: (2,3) i grønn, (-3,1) i rød, (-1.5,-2.5) i blå og (0,0), origo, i lilla. I det kartesiske koordinatsystemet er koordinataksene vinkelrett på hverandre.
Se Geodetisk kurve og Kartesisk koordinatsystem
Kartografi
Verdenskart (Johannes Schnitzer, 1482) konstruert med utgangspunkt i koordinatene for steder i oikoumene, «den bebodde verden», beskrevet i Klaudios Ptolemaios ''Geographia''. Oversettelsen av dette klassiske verket til latin i det 15. århundre markerer gjenfødelsen av kartografi som vitenskapelig disiplin.
Se Geodetisk kurve og Kartografi
Keplers lover
Kepler fant at hver planet går i en ellipsebane med Solen i ellipsens ene brennpunkt. Keplers lover for planetenes bevegelser er Johannes Keplers viktigste bidrag til astronomi og astrofysikk.
Se Geodetisk kurve og Keplers lover
Kinetisk energi
patronen. Kinetisk energi er i fysikken den energi som er knyttet til et legemes bevegelse, derav ofte kalt for bevegelsesenergi.
Se Geodetisk kurve og Kinetisk energi
Koordinatsystem
'''Kartesiske''', '''skjevvinklete''' og '''krumlinjete''' koordinater. Koordinatsystem benyttes for å angi punkter på en entydig måte i et rom eller på en geometrisk mangfoldighet.
Se Geodetisk kurve og Koordinatsystem
Kulekoordinater
Kulekoordinater angir et punkt ''P'' ved retningen (''θ,φ'') og avstanden ''r''. Kulekoordinater er et tredimensjonalt koordinatsystem.
Se Geodetisk kurve og Kulekoordinater
Kurve
En skrulinje eller heliks er en typisk kurve. En kurve i matematikk kan beskrives som et endimensjonalt geometrisk objekt, en kontinuerlig samling av punkt i det reelle rommet Rn eller i det komplekse rommet Cn.
Lagrange-mekanikk
Lagrange-mekanikk er en mer generell formulering av klassisk mekanikk enn den som ble innført av Isaac Newton.
Se Geodetisk kurve og Lagrange-mekanikk
Linje
y-aksen i det samme punktet). En representasjon av et linjestykke. Begrepet linje ble introdusert av oldtidens matematikere til å representere rette objekter med ubetydelig bredde og dybde.
Mangfoldighet
Mangfoldighet innen matematikk er et topologisk rom som «lokalt» ser ut som vanlig euklidsk rom, men som «globalt» kan ha en annen form.
Se Geodetisk kurve og Mangfoldighet
Metrisk rom
Ethvert indreprodukt er også et normert vektorrom; ethvert normert vektorrom et metrisk rom; og ethvert metrisk rom et generelt topologisk rom. Et metrisk rom i matematikk er en mengde der det er definert en metrikk eller et avstandsmål mellom to vilkårlige elementer i mengden.
Se Geodetisk kurve og Metrisk rom
Metrisk tensor
En metrisk tensor benyttes i differensialgeometrien til å definere indreproduktet mellom to vektorer på en flate eller mer generell mangfoldighet.
Se Geodetisk kurve og Metrisk tensor
Newtons bevegelseslover
Newtons første og andre lov på latin, fra originalutgaven av ''Philosophiæ naturalis principia mathematica''. Newtons bevegelseslover omfatter tre grunnleggende prinsipper i fysikken som danner basis for den klassiske mekanikken.
Se Geodetisk kurve og Newtons bevegelseslover
Parabel
thumb En parabel er i matematikk en type kjeglesnitt, en plan kurve dannet som skjæringslinjen mellom et plan og en kjegleflate.
Planet
En planet (som betyr «vandrende stjerne») er et himmellegeme som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest.
Polarkoordinatsystem
To punkter med tilhørende koordinatsett angitt med polarkoordinater Et polarkoordinatsystem er et koordinatsystem hvor hvert punkt i et plan er bestemt ut ifra avstanden fra et gitt punkt (vanligvis origo) og vinkel i forhold til X-aksen.
Se Geodetisk kurve og Polarkoordinatsystem
Riemanns differensialgeometri
Bernhard Riemann, ca. 1862 som professor ved Universitetet i Göttingen. Riemanns differensialgeometri omhandler matematiske egenskaper ved krumme flater og rom med vilkårlig høy dimensjon.
Se Geodetisk kurve og Riemanns differensialgeometri
Rom (matematikk)
Rom er i matematikk en mengde av objekter definert med et sett av regler eller aksiomer som spesifiserer egenskaper til objektene eller relasjoner mellom objektene.
Se Geodetisk kurve og Rom (matematikk)
Schwarzschilds løsning
Schwarzschilds løsning betegner en løsning av Albert Einsteins feltligninger i den generelle relativitetsteorien, først oppdaget av Karl Schwarzschild.
Se Geodetisk kurve og Schwarzschilds løsning
Sfærisk geometri
En trekant på en kuleoverflate. Sfærisk geometri (også kalt kulegeometri) beskriver geometriske forhold mellom punkter og linjer på en kuleflate (sfære).
Se Geodetisk kurve og Sfærisk geometri
Solen
Solen eller sola (astronomisk symbol) er betegnelsen på stjernen som er sentrum i solsystemet hvor Jorden og andre kjente objekter (planeter, asteroider, meteoroider, kometer og støv) går i bane rundt.
Sort hull
Event Horizon Telescope Simulering av hvordan et sort hull kan bøye av lyset fra en bakenforliggende galakse. titel.
Se Geodetisk kurve og Sort hull
Storsirkel
En storsirkel deler kulen (sfæren) i to like halvkuler. En storsirkel er en sirkel på overflaten av en kule som har samme omkrets som kulen.
Se Geodetisk kurve og Storsirkel
Tangent (matematikk)
Tangenten i rødt til en kurve berører den i ett punkt. Tangent (latin tangere: berøre) er innen geometri betegnelsen på en rett linje som berører en sirkel eller en annen kurve i et punkt.
Se Geodetisk kurve og Tangent (matematikk)
Tensor
spenningstensoren ''σij '' angir kraften i retning ''i'' som virker på en side med normal i retning ''j''. En tensor er et matematisk objekt som er sentralt i lineær algebra og differensialgeometri.
Tidrom
I fysikken er tidrom (eller romtid) enhver matematisk modell som kombinerer universets tre romlige dimensjoner med en tidsdimensjon.
Trigonometrisk funksjon
I matematikken er trigonometriske funksjoner funksjoner av en vinkel.
Se Geodetisk kurve og Trigonometrisk funksjon
Variasjonsregning
Variasjonsregning er en matematisk metode for å løse problem som har med optimalisering å gjøre.
Se Geodetisk kurve og Variasjonsregning
Se også
Differensialgeometri
- Differensialform
- Differensialgeometri
- Evolute
- Evolvent
- Geodetisk kurve
- Kule
- Lie-derivasjon
- Metrisk tensor
- Omhyllingskurve
- Retningsderivert
- Tangent (matematikk)