Gilgamesj (konge) og Mesopotamia

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Gilgamesj (konge) og Mesopotamia

Gilgamesj (konge) vs. Mesopotamia

Gilgamesj (kileskrift: 𒄑𒂆𒈦, Gilgameš, opprinnelig kileskrift: 𒄑𒉈𒂵𒈩, Bilgamesj, «stamfar er en ung mann», fra Bil.ga, stamfar/eldre» + Mes/Mesh3, «ung mann» var en legendarisk og samtidig opprinnelig en historisk konge av den sumeriske bystaten Uruk, en betydelig helt i oldtidens mesopotamiske mytologi og hovedfigur i ''Gilgamesj-eposet'', et episk dikt skrevet på akkadisk i løpet av slutten av andre millennium f.Kr. Som konge styrte han antagelig i tidsrommet mellom 2800 og 2500 f.Kr. og ble etter sin død opphøyd til en gud. Han ble en betydelig figur i sumeriske legender i løpet av det tredje dynasti i Ur (ca. 2112 – ca. 2004 f.Kr.). Fortellingene om Gilgamesjs legendariske bedrifter er fortalt i fem bevarte sumeriske dikt. Det eldste av disse er antagelig «Gilgamesj, Enkidu, og underverden» hvor Gilgamesj kommer til gudinnen Inannas hjelp og fordrev skapninger som hadde befestet hennes huluppu-tre. Hun ga ham to ukjente objekter som ble kalt for en mikku og en pikku, som han mister. Etter Enkidus død forteller hans skygge om de forblåste forholdene i underverden. Diktet «Gilgamesj og Agga» forteller om Gilgamesjs opprør mot sin overherre kong Agga. Andre sumeriske dikt forteller om Gilgamesjs nederlag for trollet Huwawa og himmeloksen, og et femte, dårlig ebvart dikt beskrev hans død og begravelse. I senere babylonsk tider begynte disse fortellingene å bli vevd sammen til en samlet historie. Det standardiserte akkadiske Gilgamesj-eposet ble skrevet av en skriver ved navn Sîn-lēqi-unninni («Måneguden, hør min bønn»), antagelig i løpe av midtre babylonske periode (ca. 1600 – ca. 1155 f.Kr.), basert på langt eldre kildemateriale. I eposet er Gilgamesj en halvgud med overmenneskelig styrke (beskrevet som to tredjedeler gud og en tredjedel menneske) som ble venn med villmannen Enkidu. Sammen drar de på eventyr, beseirer Humbaba (det østsemittiske navnet på Huwawa) og himmeloksen, som i eposet ble sendt av Ishtar (østsemittiske navnet på Inanna) etter at Gilgamesj avslo hennes tilbud om å bli hennes gemal. Etter Enkidu døde av en sykdom som ble sendt som straff av gudene begynte Gilgamesj å frykte sin egen død, og besøkte vismannen Utnapishtim, som hadde overlevd den store oversvømmelsen, da Gilgamesj håpet å finne udødelighet. Gilgamesj feiler deretter gjentatte ganger de prøvelser er satt for ham og vendte tilbake til Uruk da han innså at udødelighet for hinsides å få tak. De fleste historikerne er enige om at Gilgamesj-eposet har hatt betydelig innflytelse på både Iliaden og Odysseen, to episke dikt som ble skrevet ned på gammelgresk i løpet av 700-tallet f.Kr., men hadde sirkulert som muntlig litteratur lenge før den tid. Fortellingen om Gilgamesjs fødsel er beskrevet i en anekdote fra 100-tallet e.Kr. Om dyrenes vesen av den gresk-romerske forfatteren Claudius Aelianus. Forfatteren forteller at Gilgamesjs bestefar under bevoktning for å forhindre at hun ble gravid ettersom han hadde blitt fortalt av et orakel at hans sønnesønn ville gjøre opprør mot ham. Hun ble gravid og vokterne kastet et barn fra et tårn, men en ørn reddet ham midt i fallet og avleverte ham uskadd i en frukhage hvor en gartner oppfostret ham. Gilgamesj-eposet ble gjenoppdaget i Ashurbanipals bibliotek i 1849. Etter å ha blitt oversatt tidlig på 1870-tallet førte det til stor oppstandelse grunnet likhetene mellom deler av den og Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente). Gilgamesj forble hovedsakelig ukjent fram til midten av 1900-tallet, men har siden blitt en økende framtredende figur i moderne kultur. Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Akkadisk

Akkadisk er et utdødd semittisk språk.

Akkadisk og Gilgamesj (konge) · Akkadisk og Mesopotamia · Se mer »

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Assyria og Gilgamesj (konge) · Assyria og Mesopotamia · Se mer »

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Bibelen og Gilgamesj (konge) · Bibelen og Mesopotamia · Se mer »

Eufrat

Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.

Eufrat og Gilgamesj (konge) · Eufrat og Mesopotamia · Se mer »

Gammelgresk

Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.

Gammelgresk og Gilgamesj (konge) · Gammelgresk og Mesopotamia · Se mer »

Ishtar

Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.

Gilgamesj (konge) og Ishtar · Ishtar og Mesopotamia · Se mer »

Kassitter

Babylonia under kassittene, 1200-tallet f.Kr. Kassittene var en folkegruppe som i oldtidens nære Østen som kontrollerte Babylonia ca.

Gilgamesj (konge) og Kassitter · Kassitter og Mesopotamia · Se mer »

Kileskrift

Kileskriftens utvikling - fra tegning av et hode til et tegn skrevet i kileskrift. Gammelpersisk kileskrift, innledningen til Behistuninnskriftene. Kileskrift er ett av verdens eldste skriftsystemer, med opphav i Sumer.

Gilgamesj (konge) og Kileskrift · Kileskrift og Mesopotamia · Se mer »

Midtøsten

miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.

Gilgamesj (konge) og Midtøsten · Mesopotamia og Midtøsten · Se mer »

Ninive

Ninive (arabisk: نينوى) er en ruinby i dagens Irak.

Gilgamesj (konge) og Ninive · Mesopotamia og Ninive · Se mer »

Shamash

Shamash på et assyrisk relieff fra ca. 900 f.Kr. Shamash var i mesopotamisk mytologi en solgud, og også den som hadde rollen som en gud for lov og orden.

Gilgamesj (konge) og Shamash · Mesopotamia og Shamash · Se mer »

Shulgi

Shulgi også kalt Dungi (født ca. 2094 f.Kr, død 2047 f.Kr.) var en konge i Ur-III-tiden i det gamle Mesopotamia og hadde hovedstad i byen Ur.

Gilgamesj (konge) og Shulgi · Mesopotamia og Shulgi · Se mer »

Sumer

Den rekonstruerte fasaden av den store ziggurat i Ur fra tredje dynasti, nærheten av Nasiriyah, Irak. Sumer (fra akkadisk Šumeru; sumerisk ki-en-ĝir 15, tilnærmet «landet til de innfødte herrer» eller «innfødt land») var en sivilisasjon og historisk region i sørlige Mesopotamia (dagens Irak) i oldtiden, det vil si kobberalderen og tidlig bronsealder.

Gilgamesj (konge) og Sumer · Mesopotamia og Sumer · Se mer »

Tredje Ur-dynasti

Kart over Ur-III-staten og dens innflytelsessfære Tredje Ur-dynasti (eller det nysumeriske rike) er betegnelser som refererer både til en periode mellom 2100- og 2000-tallet f.Kr.

Gilgamesj (konge) og Tredje Ur-dynasti · Mesopotamia og Tredje Ur-dynasti · Se mer »

Ur (Mesopotamia)

Ur (sumerisk: Urim; sumerisk kileskrift: 𒋀𒀕𒆠 URIM2KI eller 𒋀𒀊𒆠 URIM5KI; akkadisk: Uru; arabisk: أور‎; hebraisk) var en viktig sumerisk bystat i oldtidens Mesopotamia, beliggende på samme sted som dagens Tell el-Muqayyar (arabisk: تل المقير‎) i Iraks sørlige provins Dhi Qar.

Gilgamesj (konge) og Ur (Mesopotamia) · Mesopotamia og Ur (Mesopotamia) · Se mer »

Uruk

Uruk (Unug), som tilsvarer den bibelske byen Erek omtalt i 1. Mosebok 10,10., var en stor og mektig sumerisk bystat, grunnlagt i det sørlige Sumer, en historisk region i det sørlige Mesopotamia.

Gilgamesj (konge) og Uruk · Mesopotamia og Uruk · Se mer »