Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Gresk

Index Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Innholdsfortegnelse

  1. 110 relasjoner: Aiskhylos, Akhaiere, Aleksander den store, Alfa, Anatolia, Antikken, Antropologi, Arabere, Aristofanes, Aristoteles, Arkaisk tidsperiode, Armensk, Astronomi, Atlet, Attikí, Attisk gresk, Avestisk, Balkan, Beta, Bronsealderen, Bysants, Delta (bokstav), Demokrati, Det kaspiske hav, Det nye testamentet, Engelsk, Epsilon, Eta (bokstav), Europa, Fønikisk alfabet, Filosofi, Fonologi, Fotografi, Fransk, Fysikk, Gamma, Gammelgresk, Gravhaug, Grekere, Gresk, Hellas, Hellas’ geografi, Hellenisme, Herodot, Hesiod, Hindi, Homer, Indoariske språk, Indoeuropeiske språk, Iota, ... Utvid indeks (60 mer) »

  2. Språk i Albania
  3. Språk i Armenia
  4. Språk i Georgia
  5. Språk i Hellas
  6. Språk i Romania
  7. Språk i Tyrkia
  8. Språk i Ukraina
  9. Språk i Ungarn
  10. Språk på Kypros

Aiskhylos

Aiskhylos (gresk: Αἰσχύλος; også skrevet Aiskylos, Aischylos, Aeschylus) (født 525 eller 524 f.Kr., død ca. 456 eller 455 f.Kr.) var en dramatiker fra det antikkens Hellas, sammen med Evripides og Sofokles en av de tre store greske tragikerne.

Se Gresk og Aiskhylos

Akhaiere

Akhaiere eller akadiere (gammelgresk: Ἀχαιοί, Akhaioi) tilhørte de første kjente greske stammene og la grunnen for den mykenske sivilisasjon.

Se Gresk og Akhaiere

Aleksander den store

Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr.

Se Gresk og Aleksander den store

Alfa

Alfa (Α, α) er den første bokstaven i det greske alfabetet.

Se Gresk og Alfa

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Se Gresk og Anatolia

Antikken

Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.

Se Gresk og Antikken

Antropologi

gammelegyptisk kongegrav, ca. 1279 f.Kr. Antropologi er læren om mennesket.

Se Gresk og Antropologi

Arabere

Araberne (arabisk: عرب ʻarab) er en kulturell og språklig folkegruppe, med språklige røtter fra Den arabiske halvøy.

Se Gresk og Arabere

Aristofanes

Aristofanes (gresk: Ἀριστοφάνης; født ca. 450 f.Kr., død ca. 385 f.Kr.) var en attisk komediedikter i antikkens Hellas.

Se Gresk og Aristofanes

Aristoteles

Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.

Se Gresk og Aristoteles

Arkaisk tidsperiode

Arkaiske periode i Hellas (800 f.Kr. – 480 f.Kr.) er perioden oldtidens greske historie som etterfulgte de såkalte mørke århundrene.

Se Gresk og Arkaisk tidsperiode

Armensk

Armensk (klassisk skrivemåte: հայերէն; reformert skrivemåte: հայերէն, hajeren; IPA) er et indoeuropeisk språk som brukes av armenerne.

Se Gresk og Armensk

Astronomi

Hubble Space Telescope Galileo Galileis skisser og observasjoner av Månen viste at den var full av fjell og kratre. Astronomi (fra de greske ordene astron (ἄστρον), «stjerne», og nomos (νόμος), «lov») er den vitenskapelige studien av himmellegemer (som stjerner, planeter, kometer og galakser) og fenomener utenfor jordens atmosfære (slik som kosmisk bakgrunnsstråling).

Se Gresk og Astronomi

Atlet

Senter for forskjellige idrettsaktiviteter Atlet (gresk, athlētēs), tidligere en deltaker i gammelgreske idrettskonkurranser, en fysisk og legemssterk person.

Se Gresk og Atlet

Attikí

Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.

Se Gresk og Attikí

Attisk gresk

Greske dialekter omkring 400 f. Kr.Attiske dialekter i fiolett. En stemmeseddel som stemmer imot Themistocles sønn av Neocles under det athenske demokrati. Merk de to siste bokstavene av Themistocles er skrevet bustrofedon og at E er brukt for både lang og kort e;; dette er det epikoriske alfabet.

Se Gresk og Attisk gresk

Avestisk

Avestisk er et østiransk språk som døde ut om lag 800 år f.Kr.

Se Gresk og Avestisk

Balkan

Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.

Se Gresk og Balkan

Beta

Beta (stor Β, liten β eller kursiv ϐ; gammelgresk: βῆτα, romanisert av gresk: bē̂ta eller gresk: βήτα, romanisert: víta) er den andre bokstaven idet greske alfabetet.

Se Gresk og Beta

Bronsealderen

Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.

Se Gresk og Bronsealderen

Bysants

Bysants' beliggenhet Bysants (gresk: Βυζάντιον; Byzántion) var en antikk gresk by som ble opprettet på det sted som senere ble Konstantinopel (dagens Istanbul).

Se Gresk og Bysants

Delta (bokstav)

Delta (Δ, δ) er den fjerde bokstaven i det greske alfabetet.

Se Gresk og Delta (bokstav)

Demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes.

Se Gresk og Demokrati

Det kaspiske hav

Det kaspiske hav, eller Kaspihavet, er med et areal på jordens største innsjø, og ligger mellom Asia og Europa.

Se Gresk og Det kaspiske hav

Det nye testamentet

Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.

Se Gresk og Det nye testamentet

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Se Gresk og Engelsk

Epsilon

Epsilon (Ε, ε) er den femte bokstaven i det greske alfabetet.

Se Gresk og Epsilon

Eta (bokstav)

Eta er den sjuende bokstaven (Η, η) i det greske alfabetet.

Se Gresk og Eta (bokstav)

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Se Gresk og Europa

Fønikisk alfabet

Fønikisk alfabet, også kalt for urkanaanittisk alfabet for inskripsjoner som er eldre enn rundt 1050 f.Kr., var et ikke-piktografisk konsonantalfabet, eller abjad, det vil si en form for skriftsystem hvor hver bokstav står for en konsonant og at leseren må legge til vokalen selv.

Se Gresk og Fønikisk alfabet

Filosofi

«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.

Se Gresk og Filosofi

Fonologi

Fonologi er en del av den generelle lingvistikken.

Se Gresk og Fonologi

Fotografi

Gordon Leggett Fotografi er en permanent gjengivelse av et bilde ved hjelp av lys, optikk og lysfølsomme materiale som kan lagre bildeinformasjonen.

Se Gresk og Fotografi

Fransk

Fransk (fr. français) er et romansk språk med bakgrunn i latin som snakkes som førstespråk i Frankrike, regionen Romandie i Sveits, regionene Vallonia og Brussel i Belgia, fyrstedømmet Monaco, provinsen Québec og området Acadia i Canada, delstaten Louisiana i USA, og i flere andre samfunn.

Se Gresk og Fransk

Fysikk

En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.

Se Gresk og Fysikk

Gamma

Gamma (fra gresk γάμμα, gámma), Γ, γ, er den 3.

Se Gresk og Gamma

Gammelgresk

Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.

Se Gresk og Gammelgresk

Gravhaug

Snitt av en typisk gravhaug, En gravhaug er en haug av løsmasse og stein anbragt over et gravsted, gjerne anlagt som et monument eller minnesmerke over den eller de som døde.

Se Gresk og Gravhaug

Grekere

Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.

Se Gresk og Grekere

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Se Gresk og Gresk

Hellas

Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.

Se Gresk og Hellas

Hellas’ geografi

Satellittbilde av Hellas Hellas' geografi består hovedsakelig av fjell, og nær 80 prosent er fjell og Hellas er således det mest fjellrike i Europa.

Se Gresk og Hellas’ geografi

Hellenisme

Hellenisme eller hellenistisk tid i gresk historie var perioden mellom Aleksander den stores død i 323 f.Kr., og framveksten av Romerriket i den østlige delen av Middelhavet som betegnet ved slaget ved Actium i 31 f.Kr. og den påfølgende romerske erobringen av ptolemeiske Egypt året etter.

Se Gresk og Hellenisme

Herodot

Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.

Se Gresk og Herodot

Hesiod

Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..

Se Gresk og Hesiod

Hindi

Hindi (हिन्दी) tilhører den indoariske språkgruppen og snakkes av omkring 200 millioner mennesker, er andrespråk for 300 millioner, og det offisielle språket i India (i tillegg til engelsk).

Se Gresk og Hindi

Homer

Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.

Se Gresk og Homer

Indoariske språk

Indoariske språk er en gren av den indoeuropeiske språkfamilien.

Se Gresk og Indoariske språk

Indoeuropeiske språk

1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.

Se Gresk og Indoeuropeiske språk

Iota

Iota (Ι ι) er den niende bokstaven i det greske alfabetet.

Se Gresk og Iota

Iranske språk

De iranske språkene utgjør en undergruppe av den indoiranske språkgrenen innenfor de indoeuropeiske språkene.

Se Gresk og Iranske språk

Isomeri

Isomeri er et fenomen som innebærer at ulike kjemiske forbindelser kan ha samme molekylformel, men ulike arrangementer av atomene og derfor ulike egenskaper.

Se Gresk og Isomeri

Jernalderen

Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.

Se Gresk og Jernalderen

Jordbrukets historie

Rismarker Den tradisjonelle måten å pløye, en tysk bonde pløyer åkrene med hest. Moderne, mekanisk pløying ved å vende jorda over i Sør-Afrika. Jordbruk (dyrking og husdyrhold) oppsto 10 000 år f.Kr, og har gått gjennom en betydelig utvikling siden de første sivilisasjoner.

Se Gresk og Jordbrukets historie

Kappa (bokstav)

Kappa (Κ, κ) er den tiende bokstaven i det greske alfabetet.

Se Gresk og Kappa (bokstav)

Khi

Khi (Χ, χ) er en bokstav i det greske alfabetet.

Se Gresk og Khi

Kinematografi

Kinematografi er en del av filmfaget og et av grunnelementene som er unike for film med «levende bilder» (til forskjell fra stillfotografi).

Se Gresk og Kinematografi

Klassisk tid

Klassisk tid er perioden fra ca.

Se Gresk og Klassisk tid

Koiné

Mørkeblå: flertall av gresktalende, lyseblå: helleniserte områder: Antatt spredning på 300-tallet f.Kr. Koiné (koiné gresk: ἡ κοινὴ διάλεκτος, «felles dialekt» eller «fellesspråk»), også tidvis karakterisert som aleksandrinsk dialekt, felles attisk, eller hellenistisk gresk (Ελληνιστική Κοινή), var felles greske språket som utviklet seg i kjølvannet av Aleksander den stores erobringer, basert i stor grad på attisk gresk framfor andre greske dialekter.

Se Gresk og Koiné

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Se Gresk og Kristendom

Ksi

Ksi eller xi (Ξ, ξ) er en bokstav i det greske alfabetet.

Se Gresk og Ksi

Kurdisk

Kurdisk (Kurdî, كوردی) er et iransk språk som snakkes i området som kalles Kurdistan, som omfatter deler av nordøst, sentral, vest og nordvest-Iran, nord og nordøst-Irak, nordøst-Syria og øst og sørøst-Tyrkia.

Se Gresk og Kurdisk

Lambda

Lambda (versal Λ, minuskel λ) er den ellevte bokstaven i det greske alfabetet.

Se Gresk og Lambda

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Se Gresk og Latin

Lånord

Lånord er ord som har kommet inn i ordforrådet til et språk fra et annet språk, til forskjell fra arveord, som var en del av ordforrådet da språket (eller språkfamilien det er en del av) ble dannet.

Se Gresk og Lånord

Linear B

Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.

Se Gresk og Linear B

Lingua franca

Lingua franca (uttales lingva franka; italiensk, bokstavelig «frankisk språk»), Bokmålsordboka var opprinnelig en betegnelse for et blandingsspråk eller fellesspråk, som oppsto i korsfarertiden (middelalderen) rundt om i Middelhavet.

Se Gresk og Lingua franca

Lyrikk

Lyrikk eller lyrisk diktning er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene, ved siden av epikk og drama.

Se Gresk og Lyrikk

Majuskel

Majuskler brukt på inskripsjon på bygning i antikkens Roma. En majuskel, også kalt versal, er innen typografi det som til daglig kalles en stor bokstav, altså A, B, … i motsetning til a, b, … som kalles en minuskel eller gemen.

Se Gresk og Majuskel

Matematikk

Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.

Se Gresk og Matematikk

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Se Gresk og Middelalderen

Minuskel

Minuskel (latin: minuscula (littera), «liten (bokstav)», diminutiv av minor, «mindre»), også kalt gemen, er innen typografi det som til daglig kalles en liten bokstav, altså a, b,...

Se Gresk og Minuskel

Morfologi (lingvistikk)

Innenfor språkvitenskapen er morfologien det samme som formlære.

Se Gresk og Morfologi (lingvistikk)

My

My (Μ, μ) er den tolvte bokstaven i det greske alfabetet og er opphavet til M i det latinske alfabetet.

Se Gresk og My

Neologisme

En neologisme (av gresk νέος, (neos), «ny» og λόγος (logos), «ord», «tale»), også kalt nyord, er et nytt ord i et språk.

Se Gresk og Neologisme

Nikos Kazantzakis

Nikos Kazantzakis (gresk: Νίκος Καζαντζάκης; født i Heraklion, Kreta, død 26. oktober 1957 i Freiburg, Tyskland) er den viktigste og mest oversatte greske forfatter og filosof på 1900-tallet.

Se Gresk og Nikos Kazantzakis

Norsk

Norsk er et nordisk språk som, sammen med samisk, er et av Norges offisielle språk og morsmål til rundt 90 prosent av befolkningen i Norge.

Se Gresk og Norsk

Ny (bokstav)

Ny (Ν, ν) er en bokstav i det greske alfabetet.

Se Gresk og Ny (bokstav)

Nygresk

Gateskilt i Rethymno til ære for øya Psara: ''Psaron (genetivformen) gate, den historiske øya fra 1821-revolusjonen'' Nygresk språk, i dagligtale kun gresk, også kalt moderne gresk ((Νέα) Ελληνικά, (Νέα) Ελληνική eller Νεοελληνική; Nea Elliniká, Elliniki), er et levende språk som tales og skrives i Hellas i dag, men har utviklet fra gammel eller klassisk gresk.

Se Gresk og Nygresk

Omega

Omega (stor bokstav Ω, og liten bokstav ω) er den 24.

Se Gresk og Omega

Omikron

Omikron (skrives som det latinske alfabetets O med stor bokstav O, og liten bokstav o) er den 15.

Se Gresk og Omikron

Persisk

Persisk (lokale navn: parsi / farsi / dari / tadjiki) er et indoeuropeisk språk som blir snakket i deler av sentral-Iran (Persia), nordlige deler av Afghanistan og Tadsjikistan, samt av minoriteter i blant annet Usbekistan, Turkmenistan, irakisk Kurdistan, Aserbajdsjan, Georgia og Russland.

Se Gresk og Persisk

Phi

Phi, phei eller fi (Φ, φ, ϕ) er den 21.

Se Gresk og Phi

Pi (bokstav)

Pi er den sekstende bokstaven (Π, π) i det greske alfabetet, den tilsvarer P og p i det latinske alfabet.

Se Gresk og Pi (bokstav)

Platon

Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.

Se Gresk og Platon

Psi

Psi (Ψ, ψ) er en bokstav i det greske alfabetet.

Se Gresk og Psi

Renessansen

Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków.

Se Gresk og Renessansen

Republikken Kypros

Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.

Se Gresk og Republikken Kypros

Retorikk

Aristoteles (384–322 f. Kr.), grunnleggeren av den systematiske retorikken. Cicero taler til det romerske senatet. Maleri av Cesare Maccari. Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst).

Se Gresk og Retorikk

Rho

Rho (Ρ, ρ) er en bokstav i det greske alfabetet.

Se Gresk og Rho

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.

Se Gresk og Romerriket

Sanskrit

Sanskrit er et av de eldste språkene i den indoariske greina av den indoeuropeiske språkfamilien og skrives i dag normalt med skriftsystemet devanagari.

Se Gresk og Sanskrit

Sigma

Sigma (stor bokstav Σ, liten bokstav σ, eventuelt ς) er den attende bokstaven i det greske alfabetet.

Se Gresk og Sigma

Sofokles

Sofokles (gresk: Σοφοκλῆς, Sophoklēs; født ca. 497/6 f.Kr., død vinteren 406/5 f.Kr.)Sommerstein (2002), s. 41.

Se Gresk og Sofokles

Svartehavet

Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.

Se Gresk og Svartehavet

Sverige

Sverige, offisielt Kongeriket Sverige, er et nordisk land og ligger på den østlige delen av Den skandinaviske halvøy.

Se Gresk og Sverige

Tau (bokstav)

Tau (Τ, τ) er den nittende bokstaven i det det greske alfabetet.

Se Gresk og Tau (bokstav)

Teater

Den storslagne salongen til Svenska teatern i Stockholm, tegnet ved innvielseforestillingen i 1875. Berliner Kinderoper: «Zirkus Liliput» Teater, (fra fransk théâtre via gresk theatron, θέατρον, «skueplass» eller theasthai, θεάομαι, «se (på)») eller drama eller skuespill, er en form for scenekunst hvor hensikten er å framstille eller fortelle en historie, ide eller følelser for et publikum.

Se Gresk og Teater

Teknikk

Teknikk (gresk, techne, håndverk, dyktighet, kunst) er en måte å gjennomføre en oppgave på som i utgangspunktet ikke er åpenbar eller enkel.

Se Gresk og Teknikk

Telefoni

Telefoniens far, Alexander Graham Bell, arrangerte den første telefonsamtalen 10. mars 1876. Telefoni (av tele – avstand, og foni – tale) er et begrep innen telekommunikasjon.

Se Gresk og Telefoni

Theta

Theta (Θ, θ, ϴ, ϑ) er den åttende bokstaven i det greske alfabetet.

Se Gresk og Theta

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis.

Se Gresk og Tysk

Urdu

Urdu (اردو) eller urdu-språk, også kjent som lashkari (لشکری), er et indoeuropeisk språk av indoarisk type som hovedsakelig blir talt i Pakistan og India.

Se Gresk og Urdu

Urindoeuropeisk

Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.

Se Gresk og Urindoeuropeisk

Vitenskap

Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.

Se Gresk og Vitenskap

Xenofon

Xenofon (født ca. 430 f.Kr. i Athen, død ca. 355 f.Kr.) var en gresk hærfører, forfatter og historiker.

Se Gresk og Xenofon

Ypsilon

Ypsilon (Υ, υ) er den 20.

Se Gresk og Ypsilon

Zeta

Zeta (Ζ, ζ) er den sjette bokstaven i det greske alfabetet.

Se Gresk og Zeta

19. århundre

Kolonimaktenes områder 1898 Det 19.

Se Gresk og 19. århundre

20. århundre

Allierte (grønt) og aksemakter (oransje) ved starten av Første verdenskrig 4. august 1914. Kolonier i lys grønn og gult. Allierte i grønt. Land som tilsluttet seg etter angrepet på Pearl Harbor i lysegrønt. Aksemaktene i oransje. Alliansefrie land i grått.

Se Gresk og 20. århundre

Se også

Språk i Albania

Språk i Armenia

Språk i Georgia

Språk i Hellas

Språk i Romania

Språk i Tyrkia

Språk i Ukraina

Språk i Ungarn

Språk på Kypros

Også kjent som Gresk (språk), Gresk sprog, Gresk språk, Greske språk, Græsk, Moderne gresk.

, Iranske språk, Isomeri, Jernalderen, Jordbrukets historie, Kappa (bokstav), Khi, Kinematografi, Klassisk tid, Koiné, Kristendom, Ksi, Kurdisk, Lambda, Latin, Lånord, Linear B, Lingua franca, Lyrikk, Majuskel, Matematikk, Middelalderen, Minuskel, Morfologi (lingvistikk), My, Neologisme, Nikos Kazantzakis, Norsk, Ny (bokstav), Nygresk, Omega, Omikron, Persisk, Phi, Pi (bokstav), Platon, Psi, Renessansen, Republikken Kypros, Retorikk, Rho, Romerriket, Sanskrit, Sigma, Sofokles, Svartehavet, Sverige, Tau (bokstav), Teater, Teknikk, Telefoni, Theta, Tysk, Urdu, Urindoeuropeisk, Vitenskap, Xenofon, Ypsilon, Zeta, 19. århundre, 20. århundre.