Likheter mellom Gresk kunst i antikken og Greske vaser
Gresk kunst i antikken og Greske vaser har 27 ting til felles (i Unionpedia): Akhilleusmaleren, Aleksander den store, Alexandria, Anatolia, Antikkens Hellas, Athen, Attikí, Berlinmaleren, Boiotia, Egeerhavet, Geometri, Hellenistisk kunst, Hydria, Jonia, Kalkstein, Keramikk, Kleophradesmaleren, Korint, Kratér, Kreta, Kunsthistorie, Lotus, Mykensk kultur, Palmett, Parthenon, Polykromi, Svartfigurvaser.
Akhilleusmaleren
Utsnitt av vasen som har gitt navn til Akhilleusmaleren Akhilleusmaleren er navnet som er gitt til en gresk vasemaler som virket i Athen fra 460-årene f.Kr.
Akhilleusmaleren og Gresk kunst i antikken · Akhilleusmaleren og Greske vaser ·
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Gresk kunst i antikken · Aleksander den store og Greske vaser ·
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og Gresk kunst i antikken · Alexandria og Greske vaser ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Gresk kunst i antikken · Anatolia og Greske vaser ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Gresk kunst i antikken · Antikkens Hellas og Greske vaser ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Gresk kunst i antikken · Athen og Greske vaser ·
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
Attikí og Gresk kunst i antikken · Attikí og Greske vaser ·
Berlinmaleren
Dionysos holder en ''kantharos'' (drinkekopp). Side A fra en attisk rødfiguramfora, ca. 490 f.Kr. - 480 f.Kr.. Funnet i Vulci, Italia. «Berlinmaleren» (aktiv ca. 490-tallet f.Kr. – ca. 460-tallet f.Kr.) er det navn som er gitt til en attisk vasemaler som er ansett som en rival til «Kleophradesmaleren» blant de mest talentfulle greske vasemalere tidlig på 400-tallet f.Kr..
Berlinmaleren og Gresk kunst i antikken · Berlinmaleren og Greske vaser ·
Boiotia
Plassering i Hellas. Boiotia under antikken Boiotia, Bøotia, Boeotia, Beotia Bœotia (gresk: Boiōtía, Βοιωτία) var en region i antikkens Hellas, nord for den østlige delen av Korintbukta.
Boiotia og Gresk kunst i antikken · Boiotia og Greske vaser ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Egeerhavet og Gresk kunst i antikken · Egeerhavet og Greske vaser ·
Geometri
Geometri (gresk γεωμετρία; geo.
Geometri og Gresk kunst i antikken · Geometri og Greske vaser ·
Hellenistisk kunst
Marmorskulpturen Laokoon og hans sønner er eksempel på gresk kunst i hellenistisk stil. Skulpturen er fra ca. 50 f.Kr. og ble funnet i Roma i 1506. Den har siden tilhørt vatikanmuseene der. Skulpturen viser Laokoon og sønnene som blir drept av sjøormer. Med hellenistisk kunst menes den greske kunsten som ble produsert omkring 300-30 f.Kr. i det store området som Aleksander den store hadde erobret.
Gresk kunst i antikken og Hellenistisk kunst · Greske vaser og Hellenistisk kunst ·
Hydria
Attisk hydria, ca. 530 f.Kr., Louvre F 43 HydriaBroby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, København: Thaning og Appel, s. 87.
Gresk kunst i antikken og Hydria · Greske vaser og Hydria ·
Jonia
Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.
Gresk kunst i antikken og Jonia · Greske vaser og Jonia ·
Kalkstein
Kalkstein, tidvis også kjent under navnet krittstein, er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt og aragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer av kalsiumkarbonat (CaCO3).
Gresk kunst i antikken og Kalkstein · Greske vaser og Kalkstein ·
Keramikk
Mikrografi av keramisk komposittmateriale Keramikk er produkter fremstilt ved å brenne uorganiske, ikke-metalliske materialer som tørket leire over åpen ild, i en grop eller i en ovn.
Gresk kunst i antikken og Keramikk · Greske vaser og Keramikk ·
Kleophradesmaleren
En ''pædotribe'' (lærer i gymnastikk) og en av hans atleter. Side B av en attisk rødfigurvase av typen pelike, malt av «Kleophradesmaleren», ca. 500 f.Kr. – 490 f.Kr. Louvre (G 235). «Kleophradesmaleren» er det navn som er gitt til en navnløs antikk vasemaler fra Athen som var virksom en gang mellom 505 f.Kr.
Gresk kunst i antikken og Kleophradesmaleren · Greske vaser og Kleophradesmaleren ·
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Gresk kunst i antikken og Korint · Greske vaser og Korint ·
Kratér
«Borghese-vasen», et stort kratér i marmor fra det første århundret før Kristus ble laget som hagedekor for det romerske markedet. Kratéret er nå utstilt i Louvre-museet i Paris. Kratér (gresk: Κρατήρας, kratēr, fra verbet κεράννυμι, keránnymi, «å blande») er i gresk keramikk et stort blandekar for vann og vin i antikkens Hellas.
Gresk kunst i antikken og Kratér · Greske vaser og Kratér ·
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Gresk kunst i antikken og Kreta · Greske vaser og Kreta ·
Kunsthistorie
Venus fra Milo, klassisk kvinneskulptur, utstilt i Louvre Kunsthistorie er et akademisk studium av kunstobjekter i deres historiske utvikling og stilistiske sammenheng (sjangre, formgivning, format og utseende).
Gresk kunst i antikken og Kunsthistorie · Greske vaser og Kunsthistorie ·
Lotus
Lotus kan referere til: Planter.
Gresk kunst i antikken og Lotus · Greske vaser og Lotus ·
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Gresk kunst i antikken og Mykensk kultur · Greske vaser og Mykensk kultur ·
Palmett
Malt palmettdekorasjon på gresk vase. Sen korintisk stil, ca. 425-400 f.Kr. Funnet i Chorsiai, Boeotia. Svartglasert oinochoe (vinmugge) dekorert med palmetter og flygende fugler, ca. 520-500 f.Kr. Fra Vulci. Palmett (fra fransk - avledet fra palme, også kalt anthemion, fra gresk ανθέμιον, en blomst) er et kunstnerisk motiv basert på en vifteformet ornament med symmetrisk ordnede palmeblad.
Gresk kunst i antikken og Palmett · Greske vaser og Palmett ·
Parthenon
Parthenon (gammelgresk: Παρθενών; gresk: Παρθενώνας, Parthenónas) er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne.
Gresk kunst i antikken og Parthenon · Greske vaser og Parthenon ·
Polykromi
Rekonstruert fargeskjema på entablementet på et dorisk tempel. Polykromi (fra gresk πολυχρωμία, πολύ.
Gresk kunst i antikken og Polykromi · Greske vaser og Polykromi ·
Svartfigurvaser
Athene bærer aigis, attisk hydria med svartfigur av potmakeren Panphaios (signert) og vasemaleren «Euphiletosmaleren», ca. 540 f.Kr. Funnet i Toscanella, Cabinet des Médailles, BNF (Paris), De Ridder n°254 Svartfigurvaser (gresk 'μελανόμορφα, melanomorpha) var en gresk teknikk og stil på antikkens greske keramikk hvor dekorasjonen framstår som svarte silhuetter på en rød bakgrunn.
Gresk kunst i antikken og Svartfigurvaser · Greske vaser og Svartfigurvaser ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Gresk kunst i antikken og Greske vaser
- Det de har til felles Gresk kunst i antikken og Greske vaser
- Likheter mellom Gresk kunst i antikken og Greske vaser
Sammenligning mellom Gresk kunst i antikken og Greske vaser
Gresk kunst i antikken har 256 relasjoner, mens Greske vaser har 96. Som de har til felles 27, er den Jaccard indeksen 7.67% = 27 / (256 + 96).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Gresk kunst i antikken og Greske vaser. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: