Likheter mellom Gresk mytologi og Herakles
Gresk mytologi og Herakles har 51 ting til felles (i Unionpedia): Afrodite, Alkmene, Amasoner, Antikkens Hellas, Apollodoros, Apollon, Apollonios Rhodios, Ares, Argos, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), De tolv olympiske guder, Etruskisk mytologi, Evripides, Gaius Julius Hyginus, Hades, Halvgud, Hellenistisk sivilisasjon, Helt, Herakles, Hermes, Herodot, Hesiod, Homer, Hyllos, Italia, Kallimakhos, Kerberos, Klassisk tid, Kreta, Kristendom, ..., Ktoniske guder, Metamorfoser, Mykene, Myte, Odysseen, Odyssevs, Olympos, Ovid, Pausanias (geograf), Persevs, Pindar, Roma, Romerriket, Romersk mytologi, Sofokles, Sparta, Theokrit fra Syrakus, Trakia, Valerius Flaccus, Walter Burkert, Zevs. Utvid indeks (21 mer) »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Afrodite og Gresk mytologi · Afrodite og Herakles ·
Alkmene
Herakles' fødsel'', ved Jean Jacques Francois Le Barbier Alkmene (gresk: Ἀλκμήνη) var i henhold til gresk mytologi mor til Herakles med Zevs som far.
Alkmene og Gresk mytologi · Alkmene og Herakles ·
Amasoner
Herakles kjemper mot en amasone, detalj av en attisk vase fra ca. 530 –520 f.Kr. Amasoner (gresk: Ἀμαζόνες, Amazónes, entall Ἀμαζών, Amazōn; «uten bryst» eller «månetilbeder»), Online Etymology Dictionary var ifølge gresk mytologi innbyggere i et legendarisk matriarkalsk rike i ytterkanten av den kjente verden, styrt av kvinnelige krigere.
Amasoner og Gresk mytologi · Amasoner og Herakles ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Gresk mytologi · Antikkens Hellas og Herakles ·
Apollodoros
Apollodoros fra Athen (gresk Ἀπoλλόδωρoς) (født ca 180 f.Kr., død etter 120 f.Kr) var en gresk forfatter og historiker fra Athen.
Apollodoros og Gresk mytologi · Apollodoros og Herakles ·
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Apollon og Gresk mytologi · Apollon og Herakles ·
Apollonios Rhodios
Apollonios Rhodios (gresk Ἀπολλώνιος Ῥόδιος Apollṓnios Rhódios; latin Apollonius Rhodius, også kjent som Apollonios fra Rhodos) blomstret tidlig på 200-tallet f.Kr., død en gang etter 246 f.Kr., var en hellenistisk poet og bibliotekar ved Biblioteket i Alexandria.
Apollonios Rhodios og Gresk mytologi · Apollonios Rhodios og Herakles ·
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Ares og Gresk mytologi · Ares og Herakles ·
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Argos og Gresk mytologi · Argos og Herakles ·
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) og Gresk mytologi · Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) og Herakles ·
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
De tolv olympiske guder og Gresk mytologi · De tolv olympiske guder og Herakles ·
Etruskisk mytologi
Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.
Etruskisk mytologi og Gresk mytologi · Etruskisk mytologi og Herakles ·
Evripides
Evripides eller Euripides (gresk: Εὐριπίδης – Eurīpídēs; født ca. 485, død ca. 406 f.Kr.) var den siste av de tre store tragediedikterne i antikkens Hellas, etter Aiskhylos og Sofokles.
Evripides og Gresk mytologi · Evripides og Herakles ·
Gaius Julius Hyginus
Gaius Julius Hyginus (født ca. 64 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en latinsk forfatter, elev av den greske lærde Alexander Polyhistor og frimann (tidligere slave) av Octavius Augustus.
Gaius Julius Hyginus og Gresk mytologi · Gaius Julius Hyginus og Herakles ·
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Gresk mytologi og Hades · Hades og Herakles ·
Halvgud
Herakles og løven, relieff fra Gandhara i India, 100-tallet e.Kr. Halvgud, eller semigud er mytologiske figurer hvor den ene av foreldrene er en gud og den andre er et menneske.
Gresk mytologi og Halvgud · Halvgud og Herakles ·
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Gresk mytologi og Hellenistisk sivilisasjon · Hellenistisk sivilisasjon og Herakles ·
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Gresk mytologi og Helt · Helt og Herakles ·
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Gresk mytologi og Herakles · Herakles og Herakles ·
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Gresk mytologi og Hermes · Herakles og Hermes ·
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Gresk mytologi og Herodot · Herakles og Herodot ·
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Gresk mytologi og Hesiod · Herakles og Hesiod ·
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Gresk mytologi og Homer · Herakles og Homer ·
Hyllos
Hyllos (gresk: Ὕλλος; også Hyllas, Ὕλᾱς) var i henhold til gresk mytologi den første konge i Illyria (nordvest for antikkens Hellas).
Gresk mytologi og Hyllos · Herakles og Hyllos ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Gresk mytologi og Italia · Herakles og Italia ·
Kallimakhos
Kallimakhos (Καλλίμαχος; født ca. 305, død ca. 240 f.Kr.) var fra den greske bystaten Kyrene i Kyrenaika (dagens Libya).
Gresk mytologi og Kallimakhos · Herakles og Kallimakhos ·
Kerberos
Kerberos (gresk: Κέρβερος) er i henhold til gresk og siden romersk mytologi, en hund med flere hoder, vanligvis tre, en «helveteshund» som vokter porten til dødsriket for å forhindre de som har krysset elven Styx fra å rømme.
Gresk mytologi og Kerberos · Herakles og Kerberos ·
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Gresk mytologi og Klassisk tid · Herakles og Klassisk tid ·
Kreta
Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.
Gresk mytologi og Kreta · Herakles og Kreta ·
Kristendom
Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.
Gresk mytologi og Kristendom · Herakles og Kristendom ·
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».
Gresk mytologi og Ktoniske guder · Herakles og Ktoniske guder ·
Metamorfoser
Omslaget til George Sandys' utgave fra 1632 av ''Ovid's Metamorphosis Englished'' Metamorfoser (gresk Metamorphoses.
Gresk mytologi og Metamorfoser · Herakles og Metamorfoser ·
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Gresk mytologi og Mykene · Herakles og Mykene ·
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Gresk mytologi og Myte · Herakles og Myte ·
Odysseen
Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).
Gresk mytologi og Odysseen · Herakles og Odysseen ·
Odyssevs
Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.
Gresk mytologi og Odyssevs · Herakles og Odyssevs ·
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Gresk mytologi og Olympos · Herakles og Olympos ·
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Gresk mytologi og Ovid · Herakles og Ovid ·
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Gresk mytologi og Pausanias (geograf) · Herakles og Pausanias (geograf) ·
Persevs
Perseus og Andromedia Persevs var mannen som i gresk mytologi drepte Medusa.
Gresk mytologi og Persevs · Herakles og Persevs ·
Pindar
Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.
Gresk mytologi og Pindar · Herakles og Pindar ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Gresk mytologi og Roma · Herakles og Roma ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Gresk mytologi og Romerriket · Herakles og Romerriket ·
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Gresk mytologi og Romersk mytologi · Herakles og Romersk mytologi ·
Sofokles
Sofokles (gresk: Σοφοκλῆς, Sophoklēs; født ca. 497/6 f.Kr., død vinteren 406/5 f.Kr.)Sommerstein (2002), s. 41.
Gresk mytologi og Sofokles · Herakles og Sofokles ·
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Gresk mytologi og Sparta · Herakles og Sparta ·
Theokrit fra Syrakus
Pompeius' søyle i Alexandria.Theokrit fra Syrakus (født ca. 305 f.Kr., død 250 f.Kr.), gresk Θεόκριτος, Theokritos; latin Theocritus, var den som skapte hyrdediktningen som sjanger og som ble populær på 200-tallet f.Kr. og fikk en ny blomstring under renessansen.
Gresk mytologi og Theokrit fra Syrakus · Herakles og Theokrit fra Syrakus ·
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Gresk mytologi og Trakia · Herakles og Trakia ·
Valerius Flaccus
Gaius Valerius Flaccus (Setinus Balbus) (død ca 90 e.Kr.) var en romersk poet som virket i «sølvalderen» i tiden til keiserne Vespasian og Titus.
Gresk mytologi og Valerius Flaccus · Herakles og Valerius Flaccus ·
Walter Burkert
Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s. 46..) var en av verdens ledende eksperter på gammel gresk religion og kult.
Gresk mytologi og Walter Burkert · Herakles og Walter Burkert ·
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Gresk mytologi og Herakles
- Det de har til felles Gresk mytologi og Herakles
- Likheter mellom Gresk mytologi og Herakles
Sammenligning mellom Gresk mytologi og Herakles
Gresk mytologi har 362 relasjoner, mens Herakles har 120. Som de har til felles 51, er den Jaccard indeksen 10.58% = 51 / (362 + 120).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Gresk mytologi og Herakles. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: