Likheter mellom Gresk mytologi og Poseidon
Gresk mytologi og Poseidon har 72 ting til felles (i Unionpedia): Afrodite, Aineias, Akilles, Anatolia, Antikkens Hellas, Apollon, Apollonios Rhodios, Argonautene, Athen, Athene, Attikí, Æneiden, Bellerofon, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), De tolv olympiske guder, Demeter, Det gylne skinn, Diodorus Siculus, Dionysos, Eleusis, Etruskisk mytologi, Gaia, Gammelgresk, Giganter, Hades, Helt, Hesiod, Hestia, Homer, Iliaden, ..., Johannes Tzetzes, Kronos, Kyklop, Linear B, Lykaon, Mænade, Medusa, Minoisk kultur, Musene, Mykene, Myte, Nereider, Nymfe (mytologi), Odysseen, Odyssevs, Olympos, Ovid, Parthenon, Pausanias (geograf), Pelias, Persefone, Platon, Publius Papinius Statius, Pylos, Rhea (mytologi), Roma, Romersk mytologi, Satyr, Sparta, Suda, Syria, Theben (Hellas), Theogonien, Theokrit fra Syrakus, Thesevs, Thetis, Titaner, Trakia, Troja, Vergil, Walter Burkert, Zevs. Utvid indeks (42 mer) »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Afrodite og Gresk mytologi · Afrodite og Poseidon ·
Aineias
Aineias eller Æneas (gresk: Αἰνείας, Aineías; muligens avledet fra gresk aenos.
Aineias og Gresk mytologi · Aineias og Poseidon ·
Akilles
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.
Akilles og Gresk mytologi · Akilles og Poseidon ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Gresk mytologi · Anatolia og Poseidon ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Gresk mytologi · Antikkens Hellas og Poseidon ·
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Apollon og Gresk mytologi · Apollon og Poseidon ·
Apollonios Rhodios
Apollonios Rhodios (gresk Ἀπολλώνιος Ῥόδιος Apollṓnios Rhódios; latin Apollonius Rhodius, også kjent som Apollonios fra Rhodos) blomstret tidlig på 200-tallet f.Kr., død en gang etter 246 f.Kr., var en hellenistisk poet og bibliotekar ved Biblioteket i Alexandria.
Apollonios Rhodios og Gresk mytologi · Apollonios Rhodios og Poseidon ·
Argonautene
Attisk rødfigurkratér, 460–450 f.Kr., Louvre (G 341) ''Argo'', maleri av Lorenzo Costa, begynnelsen av 1500-tallet. Argonautene (gresk: Ἀργοναῦται, Argonautai) var en gruppe helter i gresk mytologi, som reiste med Jason til Kolchis i hans søken etter Det gylne skinn i årene før den trojanske krigen.
Argonautene og Gresk mytologi · Argonautene og Poseidon ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Gresk mytologi · Athen og Poseidon ·
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Athene og Gresk mytologi · Athene og Poseidon ·
Attikí
Attikí (tidligere Attika; gresk: Αττική, Attikí; gammelgresk: Ἀττική, Attikḗ) er en periferi (region) i Hellas som samtidig utgjør et eget prefektur.
Attikí og Gresk mytologi · Attikí og Poseidon ·
Æneiden
«Aineias flykter fra Troja»Federico Barocci, 1598; Galleria Borghese, Roma. «Didos død»Heinrich Friedrich Füger, 1792. Æneiden, Eneiden, eller Aeneiden er et romersk nasjonalepos med utgangspunkt i den trojanske sagnkrets, skrevet av Vergil ca.
Æneiden og Gresk mytologi · Æneiden og Poseidon ·
Bellerofon
Bellerofon og Pegasus. Bellerofon dreper Kimæren på oppdrag fra Iobates. Bellerofon (gresk: Βελλεροφῶν) eller Bellerofontes (Βελλεροφόντης) var en av den greske mytologiens helter eller heroer.
Bellerofon og Gresk mytologi · Bellerofon og Poseidon ·
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) og Gresk mytologi · Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) og Poseidon ·
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
De tolv olympiske guder og Gresk mytologi · De tolv olympiske guder og Poseidon ·
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Demeter og Gresk mytologi · Demeter og Poseidon ·
Det gylne skinn
calyx krater, ca. 340–330 f.Kr. Det gylne skinn (gresk: Χρυσόμαλλον Δέρας; georgisk: ოქროს საწმისი) er i gresk mytologi pelsen og skinnet til en gullhåret og bevinget bukk som befant seg i det antikke kongeriket Kolchis (i dagens Georgia).
Det gylne skinn og Gresk mytologi · Det gylne skinn og Poseidon ·
Diodorus Siculus
Diodorus Siculus (latinsk for Diodoros fra Sicilia; gresk Διόδωρος Σικελιώτης), var en gresk historiker som levde omkring Kristi fødsel.
Diodorus Siculus og Gresk mytologi · Diodorus Siculus og Poseidon ·
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Dionysos og Gresk mytologi · Dionysos og Poseidon ·
Eleusis
Eleusis (gammelgresk Ἐλευσίς, Eleusis) eller det moderne navnet Eleusina (gresk: Ελευσίνα, Elefsina) er en by og kommune i Vest-Attika i Hellas.
Eleusis og Gresk mytologi · Eleusis og Poseidon ·
Etruskisk mytologi
Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.
Etruskisk mytologi og Gresk mytologi · Etruskisk mytologi og Poseidon ·
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Gaia og Gresk mytologi · Gaia og Poseidon ·
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Gammelgresk og Gresk mytologi · Gammelgresk og Poseidon ·
Giganter
Giganter (gresk: γίγαντες; «de jord-fødte») er et folk bestående av kjemper i gresk mytologi.
Giganter og Gresk mytologi · Giganter og Poseidon ·
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Gresk mytologi og Hades · Hades og Poseidon ·
Helt
Sir Galahad, detalj fra et maleri av George Frederic Watts Helt eller heltinne er en betegnelse på en særdeles beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofrelse, det vil si heltemot, for et større gode.
Gresk mytologi og Helt · Helt og Poseidon ·
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Gresk mytologi og Hesiod · Hesiod og Poseidon ·
Hestia
Hestia, avbildning fra O. Seyffert, ''Dictionary of Classical Antiquities'', 1894. Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.
Gresk mytologi og Hestia · Hestia og Poseidon ·
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Gresk mytologi og Homer · Homer og Poseidon ·
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Gresk mytologi og Iliaden · Iliaden og Poseidon ·
Johannes Tzetzes
Johannes Tzetzes (gresk: Ἰωάννης Τζέτζης; født ca. 1110 i Konstantinopel, død ca. 1180 samme sted) var en bysantinsk lærd (poet og grammatiker), og gjennom hans omfangsrike kommentarverk til de klassiske forfattere har han videreformidlet mange informasjoner om den klassiske greske og hellenistiske litteraturen.
Gresk mytologi og Johannes Tzetzes · Johannes Tzetzes og Poseidon ·
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Gresk mytologi og Kronos · Kronos og Poseidon ·
Kyklop
''Polyfemos'', ved Johann Heinrich Wilhelm Tischbein, 1802 (Landesmuseum Oldenburg) Kykloper (jfr. gresk κύκλωψ, «rundøye»), er en art kjemper i gresk mytologi og diktning, kjennetegna ved at de bare har ett øye.
Gresk mytologi og Kyklop · Kyklop og Poseidon ·
Linear B
Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.
Gresk mytologi og Linear B · Linear B og Poseidon ·
Lykaon
Zevs forvandler Lykaon til ulv.Gravering av Hendrick Goltzius Lykaon var ifølge gresk mytologi en konge i Arkadia.
Gresk mytologi og Lykaon · Lykaon og Poseidon ·
Mænade
Tondo av en antikk gresk hvitbunn kylix (drikkeskål) fra 490-480 f.Kr. (Staatliche Antikensammlungen, München). Mænade. Fragment av en attisk rødfigur kopp, cirka 480 f.Kr. Mænader (gresk μαινάδες, mainádes) eller meanader var de kvinnelige tilhengerne av guden Dionysos (Bacchus i romersk mytologi), gud for mystikk, vin og berusning.
Gresk mytologi og Mænade · Mænade og Poseidon ·
Medusa
Medusa (gresk: Μέδουσα, Médousa; «vokter, beskytter») var i henhold til gresk mytologi et monster, en av gorgonene, generelt beskrevet som å ha ansiktet til et fryktelig kvinnemenneske med levende, giftige slanger som hår.
Gresk mytologi og Medusa · Medusa og Poseidon ·
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Gresk mytologi og Minoisk kultur · Minoisk kultur og Poseidon ·
Musene
Musene (gammelgresk: αἱ μοῦσαι, hai moũsai; moderne gresk: οι μούσες, i moúses; kanskje fra avlyd i det urindoeuropeiske rotordet *men-, «tenke») er i henhold til gresk mytologi gudinner som inspirerer skapelsen av de skjønne kunstarter, sangen og dansen, litteraturen og visuelle kunstarter.
Gresk mytologi og Musene · Musene og Poseidon ·
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Gresk mytologi og Mykene · Mykene og Poseidon ·
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Gresk mytologi og Myte · Myte og Poseidon ·
Nereider
Romersk mosaikk fra 100-tallet e.Kr. Nereide med et sjøuhyre som minner om en tiger. Nereider er i gresk mytologi de 50 havnymfene som er døtrene til Nerevs og Doris.
Gresk mytologi og Nereider · Nereider og Poseidon ·
Nymfe (mytologi)
Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).
Gresk mytologi og Nymfe (mytologi) · Nymfe (mytologi) og Poseidon ·
Odysseen
Odysseen (gresk: Ὀδύσσεια, Odysseja) er det antatt yngste av de to bevarte episke dikt/epos som tilskrives den greske dikterskikkelsen Homer (det andre er Iliaden).
Gresk mytologi og Odysseen · Odysseen og Poseidon ·
Odyssevs
Hodet til Odyssevs, fra en marmorgruppe som viste Odyssevs som blinder kyklopen Polyfemos, fra 100-tallet f.Kr. og funnet i Tiberius' villa ved Sperlonga. Odyssevs (gresk: Ὀδυσσεύς), også kjent under det latinske navnet Ulysses (latin: Ulyssēs), var den antikke greske kongen av Ithaka (øyene vest for det greske fastland), og en av heltene i Homers episke dikt Odysseen.
Gresk mytologi og Odyssevs · Odyssevs og Poseidon ·
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Gresk mytologi og Olympos · Olympos og Poseidon ·
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Gresk mytologi og Ovid · Ovid og Poseidon ·
Parthenon
Parthenon (gammelgresk: Παρθενών; gresk: Παρθενώνας, Parthenónas) er et tidligere gresk tempel på akropolis i Athen, og var viet til Pallas Athene, byens skytsgudinne.
Gresk mytologi og Parthenon · Parthenon og Poseidon ·
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Gresk mytologi og Pausanias (geograf) · Pausanias (geograf) og Poseidon ·
Pelias
Jason bringer det gylne skinn til Pelias Pelias (gresk: Πελίας) var en gresk mytologisk konge av Iolkos i Thessalia.
Gresk mytologi og Pelias · Pelias og Poseidon ·
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Gresk mytologi og Persefone · Persefone og Poseidon ·
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Gresk mytologi og Platon · Platon og Poseidon ·
Publius Papinius Statius
Publius Papinius Statius (født ca. 40–45 e.Kr., død 96 e.Kr.) var en romersk poet i den latinske litteraturens sølvalder.
Gresk mytologi og Publius Papinius Statius · Poseidon og Publius Papinius Statius ·
Pylos
Pylos (gresk: Πύλος), tidligere kjent under sitt italienske navn Navarino, er en havn, en by og en tidligere kommune på vestkysten av Peloponnes i prefektureret Messenia i sørlige Hellas.
Gresk mytologi og Pylos · Poseidon og Pylos ·
Rhea (mytologi)
Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Gresk mytologi og Rhea (mytologi) · Poseidon og Rhea (mytologi) ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Gresk mytologi og Roma · Poseidon og Roma ·
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Gresk mytologi og Romersk mytologi · Poseidon og Romersk mytologi ·
Satyr
Satyr med fløyte på keramikk fra rundt 520–500 f.Kr. Krukke med satyrmotiv En satyr er sammen med silénen det mannlige motstykket til nymfen i gresk mytologi.
Gresk mytologi og Satyr · Poseidon og Satyr ·
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Gresk mytologi og Sparta · Poseidon og Sparta ·
Suda
thumb Suda (gresk Σοῦδα, også Σουΐδας, Suidas) er en stor og omfattende bysantinsk–gresk historisk encyklopedi om antikkens Middelhavsverden fra 900-tallet e.Kr.
Gresk mytologi og Suda · Poseidon og Suda ·
Syria
Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.
Gresk mytologi og Syria · Poseidon og Syria ·
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Gresk mytologi og Theben (Hellas) · Poseidon og Theben (Hellas) ·
Theogonien
Noen av de greske gudene; fra John Flaxmans illustrasjoner til verket på 1700-tallet. Theogonien (gresk: θεογονία, theogonía; ordrett gude-tilblivelse) er en skapelsesberetning fra gresk mytologi, skrevet av Hesiod omkring 700 f.Kr.
Gresk mytologi og Theogonien · Poseidon og Theogonien ·
Theokrit fra Syrakus
Pompeius' søyle i Alexandria.Theokrit fra Syrakus (født ca. 305 f.Kr., død 250 f.Kr.), gresk Θεόκριτος, Theokritos; latin Theocritus, var den som skapte hyrdediktningen som sjanger og som ble populær på 200-tallet f.Kr. og fikk en ny blomstring under renessansen.
Gresk mytologi og Theokrit fra Syrakus · Poseidon og Theokrit fra Syrakus ·
Thesevs
Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.
Gresk mytologi og Thesevs · Poseidon og Thesevs ·
Thetis
Thetis (gresk: Θέτις) er i henhold til gresk mytologi en havnymfe eller som en gudinne av vann, en av femti nereider, døtre av den eldgamle havguden Nerevs.
Gresk mytologi og Thetis · Poseidon og Thetis ·
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Gresk mytologi og Titaner · Poseidon og Titaner ·
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Gresk mytologi og Trakia · Poseidon og Trakia ·
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Gresk mytologi og Troja · Poseidon og Troja ·
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Gresk mytologi og Vergil · Poseidon og Vergil ·
Walter Burkert
Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s. 46..) var en av verdens ledende eksperter på gammel gresk religion og kult.
Gresk mytologi og Walter Burkert · Poseidon og Walter Burkert ·
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Gresk mytologi og Poseidon
- Det de har til felles Gresk mytologi og Poseidon
- Likheter mellom Gresk mytologi og Poseidon
Sammenligning mellom Gresk mytologi og Poseidon
Gresk mytologi har 362 relasjoner, mens Poseidon har 177. Som de har til felles 72, er den Jaccard indeksen 13.36% = 72 / (362 + 177).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Gresk mytologi og Poseidon. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: