Likheter mellom Greske mynter og Perserkrigene
Greske mynter og Perserkrigene har 21 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Anatolia, Antikkens Hellas, Arkaisk tidsperiode, Athen, Egeerhavet, Egina, Egypt, Gull, India, Italia, Jonia, Klassisk tid, Krøsus, Lavrion, Lydia, Romerriket, Sardis, Sicilia, Siracusa, Svartehavet.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Greske mynter · Aleksander den store og Perserkrigene ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Greske mynter · Anatolia og Perserkrigene ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Greske mynter · Antikkens Hellas og Perserkrigene ·
Arkaisk tidsperiode
Arkaiske periode i Hellas (800 f.Kr. – 480 f.Kr.) er perioden oldtidens greske historie som etterfulgte de såkalte mørke århundrene.
Arkaisk tidsperiode og Greske mynter · Arkaisk tidsperiode og Perserkrigene ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Greske mynter · Athen og Perserkrigene ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Egeerhavet og Greske mynter · Egeerhavet og Perserkrigene ·
Egina
Egina eller Éjina (gresk: Αίγινα) er en av de saroniske øyene i Hellas, lokalisert i Saroniabukta, 27 km fra Athen.
Egina og Greske mynter · Egina og Perserkrigene ·
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Egypt og Greske mynter · Egypt og Perserkrigene ·
Gull
Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au (av latin: aurum) og atomnummer 79.
Greske mynter og Gull · Gull og Perserkrigene ·
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Greske mynter og India · India og Perserkrigene ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Greske mynter og Italia · Italia og Perserkrigene ·
Jonia
Lokaliseringen av '''''Jonia''''' Jonia (gresk Ιωνία) var en gammel region i det sørvestlige kystområdet til Anatolia i dagens Tyrkia, regionen nærmest Izmir, ved Egeerhavet.
Greske mynter og Jonia · Jonia og Perserkrigene ·
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Greske mynter og Klassisk tid · Klassisk tid og Perserkrigene ·
Krøsus
attisk rødfigur amfora, Louvre (G 197) Krøsus (gresk: Κροίσος, Kroisos) var konge i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia.
Greske mynter og Krøsus · Krøsus og Perserkrigene ·
Lavrion
Lavrion, eller Lavrio, (nygresk: Λαύριο; gammelgresk: Λαύριον, Lavrion; offisielt Δήμος Λαυρεωτικής, Dimos Lavreotikis) er en gresk by i de sørøstlige deler av Attika.
Greske mynter og Lavrion · Lavrion og Perserkrigene ·
Lydia
Levninger av bysantinske butikker fra det arkeologiske stedet Sardis, hovedstaden i oldtidsriket Lydia, nær dagens Sart i Tyrkia. Lydia (assyrisk: Luddu; gresk: Λυδία) var et kongedømme i jernalderen i vestlige Anatolia lokalisert øst for antikkens Jonia i dagens tyrkiske provinser Manisa og İzmir.
Greske mynter og Lydia · Lydia og Perserkrigene ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Greske mynter og Romerriket · Perserkrigene og Romerriket ·
Sardis
Levninger av bysantinske butikker i Sardis Sardis, eller Sardes (lydisk: Sfard; gresk: Σάρδεις, Sardeis; persisk: سارد, Sārd) var en oldtidsby på samme lokalisering som dagens Salihli (Sartmahmut før 19. oktober 2005) i Tyrkias provins Manisa.
Greske mynter og Sardis · Perserkrigene og Sardis ·
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Greske mynter og Sicilia · Perserkrigene og Sicilia ·
Siracusa
Siracusa (gresk: Συράκουσαι, Syrakousai; i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project latin: Syracusæ; siciliansk: Sarausa), også skrevet Syrakus, er den historiske hovedstaden på Sicilia, hovedstaden for Siracusa frie kommunale konsortium.
Greske mynter og Siracusa · Perserkrigene og Siracusa ·
Svartehavet
Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.
Greske mynter og Svartehavet · Perserkrigene og Svartehavet ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Greske mynter og Perserkrigene
- Det de har til felles Greske mynter og Perserkrigene
- Likheter mellom Greske mynter og Perserkrigene
Sammenligning mellom Greske mynter og Perserkrigene
Greske mynter har 63 relasjoner, mens Perserkrigene har 195. Som de har til felles 21, er den Jaccard indeksen 8.14% = 21 / (63 + 195).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Greske mynter og Perserkrigene. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: