Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Grigorij Zinovjev og Sovjetunionen
Grigorij Zinovjev og Sovjetunionen har 23 ting til felles (i Unionpedia): Aleksandr Kerenskij, Bolsjevik, Den russiske borgerkrigen, Den russiske revolusjon, Første verdenskrig, Februarrevolusjonen (Russland), Finland, Izvestija, Josef Stalin, Komintern, Lev Kamenjev, Lev Trotskij, Moskvaprosessene, Nikolaj Bukharin, Nikolaj II av Russland, Oktoberrevolusjonen, Richard Pipes, Russland, Sovjetunionens kommunistiske parti, St. Petersburg, Tyskland, Ukraina, Vladimir Lenin.
Aleksandr Kerenskij
Aleksandr Fjodorovitsj Kerenskij (russisk Александр Фёдорович Керенский, født i Simbirsk, død 11. juni 1970 i New York) var en russisk politiker.
Aleksandr Kerenskij og Grigorij Zinovjev · Aleksandr Kerenskij og Sovjetunionen ·
Bolsjevik
Boris Kustodjevs maleri ''Bolsjevik'' (1920) Bolsjevik (russisk: большевик, bolsjevik, «flertallsmann»; flertall: большевики, bolsjeviki; det russiske ordet for «flertall» er большинство, bolsjinstvo) var opprinnelig et medlem av «majoritetsfraksjonen» i det russiske arbeiderpartiet ledet av Vladimir Lenin.
Bolsjevik og Grigorij Zinovjev · Bolsjevik og Sovjetunionen ·
Den russiske borgerkrigen
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1918–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé).
Den russiske borgerkrigen og Grigorij Zinovjev · Den russiske borgerkrigen og Sovjetunionen ·
Den russiske revolusjon
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten.
Den russiske revolusjon og Grigorij Zinovjev · Den russiske revolusjon og Sovjetunionen ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Grigorij Zinovjev · Første verdenskrig og Sovjetunionen ·
Februarrevolusjonen (Russland)
J. Steinberg Februarrevolusjonen (russisk: Февральская революция, Fevralskaja revoljutsija) i Russland i 1917 var begynnelsen på den russiske revolusjon.
Februarrevolusjonen (Russland) og Grigorij Zinovjev · Februarrevolusjonen (Russland) og Sovjetunionen ·
Finland
Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.
Finland og Grigorij Zinovjev · Finland og Sovjetunionen ·
Izvestija
Izvestija er en russisk dagsavis.
Grigorij Zinovjev og Izvestija · Izvestija og Sovjetunionen ·
Josef Stalin
Josef (Iosif) Vissarionovitsj Stalin (født 1879 i Georgia, død 1953 utenfor Moskva) var Sovjetunionens leder fra 1924 til 1953.
Grigorij Zinovjev og Josef Stalin · Josef Stalin og Sovjetunionen ·
Komintern
Komintern (fra Den kommunistiske internasjonale; også kalt Den tredje internasjonale) var en internasjonal sammenslutning av kommunistiske og venstresosialistiske partier, stiftet 4. mars 1919.
Grigorij Zinovjev og Komintern · Komintern og Sovjetunionen ·
Lev Kamenjev
Lev Borisovitsj Kamenjev, til venstre, Lenin til høyre Lev Borisovitsj Kamenjev, opprinnelig Rozenfeld, født i Moskva, død 25. august 1936 samme sted) var en russisk, kommunistisk politiker og revolusjonsleder. Han spilte under årene 1922-25 en viktig rolle i det såkalte triumviratet sammen med Stalin og Zinovjev. Fra 1926 tilhørte han opposisjonen mot Stalin og ble henrettet som formentlig trotskist i 1936. Kamenjev var gift med Trotskijs søster, Olga Kamenjeva.
Grigorij Zinovjev og Lev Kamenjev · Lev Kamenjev og Sovjetunionen ·
Lev Trotskij
Lev Davidovitsj Trotskij (russisk: Лев Давидович Троцкий, etternavnet blir også transkribert som Trotski, Trostskii eller Trotsky og fornavnet som Leo; født, død 21. august, 1940), født som Lev Davidovitsj Bronstein (Лев Давидович Бронштейн), var en revolusjonær bolsjevik og en marxistisk intellektuell.
Grigorij Zinovjev og Lev Trotskij · Lev Trotskij og Sovjetunionen ·
Moskvaprosessene
Lev Borisovitsj Kamenev, til venstre, Lenin til høyre, Kamenev var en av de mest fremstående som ble dømt og henrettet etter Moskvaprosessene Moskvaprosessene var tre rettssaker som ble ført i Sovjetunionen mot politiske motstandere av Josef Stalin under den store terroren.
Grigorij Zinovjev og Moskvaprosessene · Moskvaprosessene og Sovjetunionen ·
Nikolaj Bukharin
Nikolaj Ivanovitsj Bukharin (russisk: Никола́й Ива́нович Буха́рин; født, død 15. mars 1938) var en russisk kommunist og revolusjonsleder som av Lenin ble omtalt som «partiets yndling».
Grigorij Zinovjev og Nikolaj Bukharin · Nikolaj Bukharin og Sovjetunionen ·
Nikolaj II av Russland
Nikolaj II (russisk: Николай Александрович Романов; født i Aleksanderpalasset i Tsarskoje Selo, henrettet 17. juli 1918) av huset Holsten-Gottorp-Romanov var tsar av Det russiske keiserriket fra 1894, da hans far Aleksander III døde, og frem til han abdiserte 15. mars 1917 etter å ha blitt satt i fangenskap i Tsarskoje Selo utenfor Petrograd av Russlands provisoriske regjering under februarrevolusjonen.
Grigorij Zinovjev og Nikolaj II av Russland · Nikolaj II av Russland og Sovjetunionen ·
Oktoberrevolusjonen
Under Oktoberrevolusjonen i 1917 grep Vladimir Lenins bolsjevikparti makten i Russland. Oktoberrevolusjonen (russisk:, Oktjábrskaja revoljútsija) var bolsjevikenes maktovertagelse i Russland i november 1917.
Grigorij Zinovjev og Oktoberrevolusjonen · Oktoberrevolusjonen og Sovjetunionen ·
Richard Pipes
Richard Pipes (født 11. juli 1923 i Cieszyn i Polen, død 17. mai 2018 i Cambridge i Massachusetts) var en amerikansk historiker og spesialist på Russlands historie, spesielt Sovjetunionens.
Grigorij Zinovjev og Richard Pipes · Richard Pipes og Sovjetunionen ·
Russland
Russland, offisielt Den russiske føderasjon, er et land i det nordlige Eurasia.
Grigorij Zinovjev og Russland · Russland og Sovjetunionen ·
Sovjetunionens kommunistiske parti
Sovjetunionens kommunistiske parti (SUKP) var Sovjetunionens statsbærende parti og moderpartiet for den internasjonale kommunistbevegelsen inntil 1960-tallet, da maoismen og eurokommunismen ble selvstendige retninger. Fra før var trotskismen (etter Lev Trotskij) en egen retning i opposisjon til det stalinistiske sovjetiske kommunistpartiet, men uten et internasjonalt sentrum. På samme måte oppstod titoismen ved bruddet mellom den jugoslaviske kommunistlederen Josip Broz Tito og sovjetlederen Stalin. SUKP oppstod som en fløy av Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet (RSDAP) i 1903, den såkalte bolsjevikfløya under ledelse av Vladimir Lenin. Etter 1912 ble bolsjevikene stadig mer uavhengige av resten av partiet, og opererte i stor grad som eget parti, under namnet RSDAP(b). Den 7. november 1917 tok bolsjevikene makta i hovedstaden Petrograd ved et væpna kupp (oktoberrevolusjonen) mot Kerenskijs regjering (tsarveldet hadde blitt styrtet i februar). I 1918 skiftet partiet navn til Det russiske kommunistpartiet (bolsjevikene), RKP (b). Alle partier som ville være med i Den kommunistiske Internasjonalen som ble dannet i 1919, måtte etter 1920 skifte navn og kalle seg «kommunistisk». Det norske Arbeiderpartiet var medlem i Komintern til 1923, men nektet å skifte navn. Et mindretall brøt ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti. Etter borger- og intervensjonskrigen, gikk de kommunistiske sovjetrepublikkene (den russiske, den hviterussiske, den ukrainske, osv.) sammen i Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (USSR/SSSR/Sovjetunionen) i 1922. Fra da av kalte partiet seg Sovjetunionens Kommunistiske Parti (SUKP); på norsk ble det gjerne kalt Det sovjetiske kommunistpartiet. Partiet ble oppløst i 1991, sammen med staten det skapte. Arvtakeren er Den russiske føderasjons kommunistparti, KPRF. Dette partiet har tidvis hatt stor oppslutning i det etterkommunistiske Russland, fordi mange er blitt skuffet over utviklingen siden Sovjetunionens fall. SUKPs ungdomsorganisasjon het Komsomol.
Grigorij Zinovjev og Sovjetunionens kommunistiske parti · Sovjetunionen og Sovjetunionens kommunistiske parti ·
St. Petersburg
St.
Grigorij Zinovjev og St. Petersburg · Sovjetunionen og St. Petersburg ·
Tyskland
Tyskland, offisielt Forbundsrepublikken Tyskland, er et land i Sentral-Europa.
Grigorij Zinovjev og Tyskland · Sovjetunionen og Tyskland ·
Ukraina
Ukraina er et land i Øst-Europa.
Grigorij Zinovjev og Ukraina · Sovjetunionen og Ukraina ·
Vladimir Lenin
Vladimir Iljitsj Uljanov (russisk: Владимир Ильич Ульянов), bedre kjent under sitt pseudonym Vladimir Lenin (russisk: Владимир Ленин) (født i Simbirsk (Uljanovsk) i Russland, død 21. januar 1924 på godset Gorki ved Moskva) var en russisk (sovjetisk) politiker og marxistisk revolusjonær teoretiker.
Grigorij Zinovjev og Vladimir Lenin · Sovjetunionen og Vladimir Lenin ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Grigorij Zinovjev og Sovjetunionen
- Det de har til felles Grigorij Zinovjev og Sovjetunionen
- Likheter mellom Grigorij Zinovjev og Sovjetunionen
Sammenligning mellom Grigorij Zinovjev og Sovjetunionen
Grigorij Zinovjev har 55 relasjoner, mens Sovjetunionen har 444. Som de har til felles 23, er den Jaccard indeksen 4.61% = 23 / (55 + 444).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Grigorij Zinovjev og Sovjetunionen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
