Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Gruppe (matematikk)

Index Gruppe (matematikk)

De mulige permutasjonene til Rubiks kube utgjør en gruppe. En gruppe i matematikken er en mengde elementer sammen med en binæroperasjon.

Innholdsfortegnelse

  1. 66 relasjoner: Abelsk gruppe, Addisjon, Aksiom, Assosiativ lov, Atom, Augustin Louis Cauchy, Évariste Galois, Binær operasjon, Binært tallsystem, Differensialligning, Dihedral vinkel, Eksponentialfunksjon, Enhetssirkelen, Eulers formel, Eulers likhet, Felix Klein, Femtegradsligning, Fjerdegradsligning, Funksjon (matematikk), Fysikk, Geometri, Gruppeteori, Heksagon, Heltall, Hyperbolsk geometri, Imaginær enhet, Injektiv funksjon, Isomorfisme, Joseph-Louis Lagrange, Kjemi, Kommutativ lov, Kompleks konjugasjon, Komplekst tall, Kvadrat, Lie-gruppe, Likesidet trekant, Lukning (matematikk), Matematikk, Mengde, Modulær aritmetikk, Modulus, Molekyl, Multiplikasjon, Niels Henrik Abel, Oddetall, Paolo Ruffini, Parameter, Partall, Pentagon, Permutasjon, ... Utvid indeks (16 mer) »

  2. Algebraisk struktur
  3. Gruppeteori
  4. Symmetri

Abelsk gruppe

En abelsk gruppe er i matematikk en gruppe der gruppeoperasjonen er kommutativ.

Se Gruppe (matematikk) og Abelsk gruppe

Addisjon

Addisjon er en matematisk operasjon som representerer det totale antall objekter i en samling.

Se Gruppe (matematikk) og Addisjon

Aksiom

Et aksiom (gresk: ἀξίωμα, aksioma, «grunnsetning») er en grunnsetning som aksepteres uten bevis, enten den er allment akseptert eller den er selvinnlysende sann.

Se Gruppe (matematikk) og Aksiom

Assosiativ lov

En assosiative lov er i matematikk et teorem eller et aksiom sier at en binær operasjon er assosiativ.

Se Gruppe (matematikk) og Assosiativ lov

Atom

Et atom er en submikroskopisk struktur som ikke kan deles i mindre elementer via kjemiske reaksjoner og beholde sine kjemiske egenskaper.

Se Gruppe (matematikk) og Atom

Augustin Louis Cauchy

Augustin Louis Cauchy (født 21. august 1789 i Paris, død 23. mai 1857 i Sceaux) var en fransk matematiker.

Se Gruppe (matematikk) og Augustin Louis Cauchy

Évariste Galois

Evariste Galois (født 25. oktober 1811 i Bourg-la-Reine i Frankrike, død 31. mai 1832 i Paris) var en fransk matematiker.

Se Gruppe (matematikk) og Évariste Galois

Binær operasjon

En binær operasjon eller en binæroperasjon er i matematikk en operasjon som har to argumenter fra samme mengde og der også resultatet tilhører samme mengde.

Se Gruppe (matematikk) og Binær operasjon

Binært tallsystem

Det binære tallsystem (også totallsystemet) representerer numeriske verdier ved å bruke to symboler, som oftest sifrene 0 og 1.

Se Gruppe (matematikk) og Binært tallsystem

Differensialligning

En differensialligning er en ligning der det inngår en ukjent funksjon og deriverte av denne.

Se Gruppe (matematikk) og Differensialligning

Dihedral vinkel

Dihedral vinkel mellom to plan α og β. Dihedral vinkel er definert som vinkelen mellom to plan.

Se Gruppe (matematikk) og Dihedral vinkel

Eksponentialfunksjon

Grafisk fremstilling av eksponentialfunksjonen med grunntall ''a'' > 1. Eksponentialfunksjonen er i matematikk en elementær funksjon på formen der a og b er konstanter.

Se Gruppe (matematikk) og Eksponentialfunksjon

Enhetssirkelen

I matematikk, er en enhetssirkel en sirkel av enhet radius—dvs en radius av 1.

Se Gruppe (matematikk) og Enhetssirkelen

Eulers formel

komplekse planet. Eulers formel er en matematisk ligning som gir en fundamental forbindelse mellom den naturlige eksponentialfunksjonen og de trigonometriske funksjonene.

Se Gruppe (matematikk) og Eulers formel

Eulers likhet

komplekse planet. Den forbinder +1 med -1 ved ''eiπ''. Adderer man til 1, fører det til 0. Eulers likhet er et spesialtilfelle av Eulers formel i matematisk analyse og er betegnelsen på likningen der Eulers likhet er oppkalt etter Leonhard Euler og er også kjent som Eulers likning.

Se Gruppe (matematikk) og Eulers likhet

Felix Klein

Felix Christian Klein (født 25. april 1849 i Düsseldorf, Tyskland og død 22. juni 1925 i Göttingen) var en tysk matematiker.

Se Gruppe (matematikk) og Felix Klein

Femtegradsligning

Grafisk fremstilling av en femtegrads-ligning med tre reelle røtter. En femtegradsligning er en polynomligning av femte grad i en variabel.

Se Gruppe (matematikk) og Femtegradsligning

Fjerdegradsligning

Grafen til et fjerdegradspolynom med fire reelle røtter. En fjerdegradsligning er en polynomligning av fjerde grad i en variabel.

Se Gruppe (matematikk) og Fjerdegradsligning

Funksjon (matematikk)

En funksjon f tar inn x og produserer f(x), her sammenlignet med en maskin som gjør om data I matematikk er en funksjon en relasjon mellom to mengder, slik at det til ethvert element i den første mengden (funksjonsargument, uavhengig variabel, x-verdi) blir tilordnet ett element i den andre mengden (funksjonsverdi, avhengig variabel, y-verdi).

Se Gruppe (matematikk) og Funksjon (matematikk)

Fysikk

En superleder viser Meissner-effekten. Fysikk (fra gresk, φυσικός (physikos), «naturlig», og φύσις (physis), «natur») er vitenskapen om naturen, universets elementære byggestener og de fundamentale kreftene som virker mellom dem.

Se Gruppe (matematikk) og Fysikk

Geometri

Geometri (gresk γεωμετρία; geo.

Se Gruppe (matematikk) og Geometri

Gruppeteori

Klassifisering av åtte baryoner i en '''8'''-representasjon av Lie-gruppen SU(3). Gruppeteori er en gren innenfor matematikk som omhandler den algebraiske struktur til grupper.

Se Gruppe (matematikk) og Gruppeteori

Heksagon

Et regulært heksagon. I geometri er en heksagon en regulær polygon med seks hjørner og seks kanter.

Se Gruppe (matematikk) og Heksagon

Heltall

Et heltall er et tall i mengden.

Se Gruppe (matematikk) og Heltall

Hyperbolsk geometri

metrikken ser trekantene ut til å bli jevnt mindre ut mot kanten. Hyperbolsk geometri er en generalisering av euklidsk geometri hvor parallellpostulatet ikke er gyldig.

Se Gruppe (matematikk) og Hyperbolsk geometri

Imaginær enhet

I matematikk er den imaginære enhet i et komplekst tall med egenskapen i^2.

Se Gruppe (matematikk) og Imaginær enhet

Injektiv funksjon

En injektiv funksjon. En annen injektiv funksjon.En ikke-injektiv funksjon. En funksjon \phi:A\to B er injektiv, hvis forskjellige elementer i A gir forskjellige funksjonsverdier i B. Mer eksakt er φ injektiv når \forall a,b\in A: a\ne b \Rightarrow \phi(a) \ne \phi(b).

Se Gruppe (matematikk) og Injektiv funksjon

Isomorfisme

Isomorfi (gresk isos, lik, og morf, form) er et begrep innenfor matematikk som betegner likheten av to objekter.

Se Gruppe (matematikk) og Isomorfisme

Joseph-Louis Lagrange

Joseph-Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (født 25. januar 1736 i Torino i kongedømmet Sardinia, død 10. april 1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet.

Se Gruppe (matematikk) og Joseph-Louis Lagrange

Kjemi

strukturene de kan danne. Kjemi er vitenskapen om stoffenes egenskaper, sammensetting og reaksjoner.

Se Gruppe (matematikk) og Kjemi

Kommutativ lov

Kommutativitet i addisjon: 3 + 2.

Se Gruppe (matematikk) og Kommutativ lov

Kompleks konjugasjon

Et komplekst tall og dets konjugerede verdi i det komplekse tallsystemet. Et komplekskonjugat er resultatet av en operasjon på et komplekst tall.

Se Gruppe (matematikk) og Kompleks konjugasjon

Komplekst tall

vektor i det komplekse planet. Et komplekst tall er i matematikk et tall på formen a + bi, der a og b er reelle tall, og i er den imaginære enheten med egenskapen i^2.

Se Gruppe (matematikk) og Komplekst tall

Kvadrat

right Et kvadrat er en sammenhengende geometrisk figur som består av fire like lange linjestykker/sider som er parvis parallelle og der vinkelen mellom linjestykker som ikke er parallelle er 90°.

Se Gruppe (matematikk) og Kvadrat

Lie-gruppe

I matematikk er en Lie-gruppe en gruppe som også er en deriverbar mangfoldighet, slik at gruppeoperasjonen og inversen er glatte avbildninger.

Se Gruppe (matematikk) og Lie-gruppe

Likesidet trekant

Et tetraeder består av fire likesidede trekanter. En likesidet trekant er en trekant med alle sidene like lange og alle vinklene er 60 grader.

Se Gruppe (matematikk) og Likesidet trekant

Lukning (matematikk)

En mengde er lukket under en operasjon hvis utførelse av operasjonen på elementer i mengden alltid gir som resultat et element i den samme mengden.

Se Gruppe (matematikk) og Lukning (matematikk)

Matematikk

Euklid blir av mange regnet som geometriens far, her i et maleri av Rafael. Matematikk kan beskrives som en gruppe relaterte emner der en studerer objekter karakterisert med størrelse, orientering og/eller form, og også relasjoner mellom disse objektene.

Se Gruppe (matematikk) og Matematikk

Mengde

En mengde er i matematikk en veldefinert samling ulike objekter, betraktet som en helhet.

Se Gruppe (matematikk) og Mengde

Modulær aritmetikk

Tidsregning på denne klokken bruker modulær aritmetikk da 9 + 4 ≡ 1 (mod 12). Modulær aritmetikk er basert på å telle 1,2,3 og så videre opp til et tall n hvor man starter med 1 igjen.

Se Gruppe (matematikk) og Modulær aritmetikk

Modulus

Modulus er et grunntall som inngår i modulær aritmetikk.

Se Gruppe (matematikk) og Modulus

Molekyl

2D (høyre) representasjon av terpenoid-molekylet atisan. Vannmolekyl Eksempel på et makromolekyl: humant hemoglobin. De fire polypeptidsubenhetene er markert med rødt og blått. De jernholdinge heme-gruppene er farget grønne. Et molekyl er en elektrisk nøytral enhet som består av minst to atomer.

Se Gruppe (matematikk) og Molekyl

Multiplikasjon

Multiplikasjon eller ganging er en av de fire grunnleggende regneartene (operasjonene) innenfor aritmetikken.

Se Gruppe (matematikk) og Multiplikasjon

Niels Henrik Abel

Niels Henrik Abel (født 5. august 1802 i Nedstrand eller på Finnøy i Ryfylke, død 6. april 1829 på Froland verk i Agder) var en norsk matematiker.

Se Gruppe (matematikk) og Niels Henrik Abel

Oddetall

Et oddetall (ulike tall) er et heltall som ikke er delelig med 2.

Se Gruppe (matematikk) og Oddetall

Paolo Ruffini

Paolo Ruffini (født 22. september 1765 i Valentano i Italia, død 10. mai 1822 i Modena) var en italiensk matematiker og filosof.

Se Gruppe (matematikk) og Paolo Ruffini

Parameter

Parameter (gresk: para «ved siden av» og metron «mål») inngår i matematiske funksjoner som en konstant størrelse.

Se Gruppe (matematikk) og Parameter

Partall

Partall eller like tall er heltall som er delelige med 2: … −6, −4, −2, 0, 2, 4, 6, 8 … Ethvert partall kan skrives på formen n.

Se Gruppe (matematikk) og Partall

Pentagon

En regulær pentagon (femkant) En pentagon eller en femkant er en sammenhengende geometrisk figur som består av fem sider.

Se Gruppe (matematikk) og Pentagon

Permutasjon

De seks mulige permutasjonene, eller rekkefølgene, av tre baller I matematikk er en permutasjon en ordning av rekkefølgen på objekter eller symboler.

Se Gruppe (matematikk) og Permutasjon

Potens (matematikk)

e, 2 og 1/2 for henholdsvis grønn, rød, blå og turkis kurve. En potens i matematikken er et tall eller en funksjon uttrykt som en relasjon mellom to tall eller variabler, et grunntall og en eksponent.

Se Gruppe (matematikk) og Potens (matematikk)

Primtall

Et primtall er et naturlig tall større enn 1, som bare er delelig med seg selv og 1.

Se Gruppe (matematikk) og Primtall

Projektiv geometri

Projektiv geometri er en annerledes geometri enn den som ble grunnlagt av Euklid for over to tusen år siden.

Se Gruppe (matematikk) og Projektiv geometri

Radian

Lucas V. Barbosa radien i en sirkel. Vinkelmålet radian er en avledet SI-enhet definert som buelengde delt på radius.

Se Gruppe (matematikk) og Radian

Rasjonalt tall

Et rasjonalt tall er et reelt tall som kan skrives som en brøk hvor telleren og nevneren er heltall.

Se Gruppe (matematikk) og Rasjonalt tall

Reelt tall

De reelle tallene svarer til alle punktene på en tallinje og inkluderer tall som -1, \frac12, \sqrt2, e og \pi. Reelle tall (R eller \mathbb) betegnes i matematikken alle tall som kan representere punkter på en uendelig lang tallinje.

Se Gruppe (matematikk) og Reelt tall

Regulær mangekant

Enkle, regulære mangekanter med tre til åtte sider. En regulær polygon eller regulær mangekant er innen euklidsk geometri en polygon som er både likesidet og likevinklet, det vil si at alle sidekantene er like lange og alle vinklene er like store.

Se Gruppe (matematikk) og Regulær mangekant

Sophus Lie

Marius Sophus Lie (født 17. desember 1842 på Nordfjordeid, død 18. februar 1899 i Kristiania) var en norsk matematiker.

Se Gruppe (matematikk) og Sophus Lie

Surjektiv funksjon

En surjektiv funksjon. En annen surjektiv funksjon. En ikke-surjektiv funksjon. En funksjon \phi:A\to B kalles surjektiv på B, og vi sier, at \phi er en surjeksjon av A på B, hvis \phi(A).

Se Gruppe (matematikk) og Surjektiv funksjon

Syklisk gruppe

I abstrakt algebra er en syklisk gruppe en gruppe som er generert av ett bestemt element.

Se Gruppe (matematikk) og Syklisk gruppe

Symmetri

Symmetritransformasjoner for et oktaeder. Symmetri (gresk: συμμετρία, symmetria) er en karakteristisk egenskap ved geometriske figurer, systemer, ligninger og andre virkelige eller konseptuelle objekter.

Se Gruppe (matematikk) og Symmetri

Teorem

Et teorem er en læresetning med en bevist gyldighet.

Se Gruppe (matematikk) og Teorem

Teoretisk fysikk

Sorte hull er et begrep man har kommet frem til gjennom teoretisk fysikk. Teoretisk fysikk er en gren av fysikken som bruker matematiske modeller og abstraksjon av fysikk i et forsøk på å forklare naturfenomener og prøve ut teorier.

Se Gruppe (matematikk) og Teoretisk fysikk

Translasjon

Translasjon, fra latin: translatio, «overføre»; kan bety.

Se Gruppe (matematikk) og Translasjon

Vektorrom

Et vektorrom eller et lineært rom er i matematikken en struktur med en mengde av elementer kalt vektorer og en tilhørende mengde av skalarer, sammen med operasjoner som gjør at vektorene kan skaleres og adderes.

Se Gruppe (matematikk) og Vektorrom

Vinkelrett

To linjer eller plan står vinkelrett, normalt eller perpendikulært på hverandre om supplementvinklene mellom de er like store, det vil si hvis begge supplementærvinklene er π/2 radianer eller 90°.

Se Gruppe (matematikk) og Vinkelrett

Se også

Algebraisk struktur

Gruppeteori

Symmetri

, Potens (matematikk), Primtall, Projektiv geometri, Radian, Rasjonalt tall, Reelt tall, Regulær mangekant, Sophus Lie, Surjektiv funksjon, Syklisk gruppe, Symmetri, Teorem, Teoretisk fysikk, Translasjon, Vektorrom, Vinkelrett.