Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Gud og Konsilet i Khalkedon

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Gud og Konsilet i Khalkedon

Gud vs. Konsilet i Khalkedon

Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende. Konsilet i Khalkedon var et økumenisk konsil som ble avholdt fra 8. oktober til 1. november 451 i byen Khalkedon i Bithynia.

Likheter mellom Gud og Konsilet i Khalkedon

Gud og Konsilet i Khalkedon har 6 ting til felles (i Unionpedia): Den hellige ånd, Den hellige treenighet, Den ortodokse kirke, Gud Fader, Jesus Kristus, Teologi.

Den hellige ånd

Glassmaleri av Gian Lorenzo Bernini, ca. 1660 Den hellige ånd, på latin Spiritus Sanctus, er innen kristen teologi den tredje personen i Den hellige treenighet.

Den hellige ånd og Gud · Den hellige ånd og Konsilet i Khalkedon · Se mer »

Den hellige treenighet

Den hellige treenighet, (også Triniteten, Treenigheten eller Den treenige Gud) er i kristen doktrine en betegnelse på Gud.

Den hellige treenighet og Gud · Den hellige treenighet og Konsilet i Khalkedon · Se mer »

Den ortodokse kirke

Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).

Den ortodokse kirke og Gud · Den ortodokse kirke og Konsilet i Khalkedon · Se mer »

Gud Fader

Gud som far malt av Fra Bartolomeo i 1509. Gud, Gud Fader, Faren eller Faderen er i de dominerende retningene innen kristen teologi de vanligste betegnelsene på én av de tre personer i Den hellige treenighet, og for alle kristne et navn på deres øverste guddom.

Gud og Gud Fader · Gud Fader og Konsilet i Khalkedon · Se mer »

Jesus Kristus

Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.

Gud og Jesus Kristus · Jesus Kristus og Konsilet i Khalkedon · Se mer »

Teologi

Teologi var fram til 1700-tallet stort sett beskrevet som læren om Gud.

Gud og Teologi · Konsilet i Khalkedon og Teologi · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Gud og Konsilet i Khalkedon

Gud har 209 relasjoner, mens Konsilet i Khalkedon har 28. Som de har til felles 6, er den Jaccard indeksen 2.53% = 6 / (209 + 28).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Gud og Konsilet i Khalkedon. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: