Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Gudinne og Interpretatio graeca
Gudinne og Interpretatio graeca har 52 ting til felles (i Unionpedia): Afrodite, Amon, Antikkens Hellas, Apollon, Artemis, Artume, Asklepios, Athene, Aurora (gudinne), Bellona (gudinne), Ceres (gudinne), Demeter, Diana (gudinne), Eos, Eris (gudinne), Etruskisk mytologi, Fortuna, Frigg (gudinne), Gaia, Gresk mytologi, Hebe, Hekate, Hera, Hestia, Hygiea, Juno, Keltere, Kronos, Kybele, Latin, ..., Leto, Minerva, Moirer, Mytologi, Nike (mytologi), Norrøn mytologi, Nyx, Odin, Oldtiden, Persefone, Poseidon, Proserpina, Romerriket, Romersk mytologi, Selene, Tellus (gudinne), Themis, Tor, Urindoeuropeisk, Venus, Venus (gudinne), Zevs. Utvid indeks (22 mer) »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Afrodite og Gudinne · Afrodite og Interpretatio graeca ·
Amon
Amon (også gjengitt som Amun, Amen; gresk: Ἄμμων, Ámmōn, eller Ἅμμων, Hámmōn) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en betydelig guddom.
Amon og Gudinne · Amon og Interpretatio graeca ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Gudinne · Antikkens Hellas og Interpretatio graeca ·
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Apollon og Gudinne · Apollon og Interpretatio graeca ·
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Artemis og Gudinne · Artemis og Interpretatio graeca ·
Artume
Artume (også kalt Aritimi, Artames, eller Artumes) er i henhold til etruskisk mytologi en nattgudinne, månegudinne (som en annen gudinne, Losna) og dødsgudinne, i tillegg til gudinne for natur, skoger og fruktbarhet.
Artume og Gudinne · Artume og Interpretatio graeca ·
Asklepios
Nina Aldin Thune Nina Aldin Thune, 2004 Asklepios (gresk Ἀσκληπιός, Asklēpiós; latin: Aesculapius) er i gresk mytologi guddommen for medisin og helbredelse.
Asklepios og Gudinne · Asklepios og Interpretatio graeca ·
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Athene og Gudinne · Athene og Interpretatio graeca ·
Aurora (gudinne)
Aurora av Guercino, 1621 – 1623 Aurora var romernes personifisering av morgengryet.
Aurora (gudinne) og Gudinne · Aurora (gudinne) og Interpretatio graeca ·
Bellona (gudinne)
''Bellona'', av Rembrandt. Rodin. Bellona er en krigsgudinne i romersk mytologi, tilsvarende til Enyo i gresk mytologi.
Bellona (gudinne) og Gudinne · Bellona (gudinne) og Interpretatio graeca ·
Ceres (gudinne)
Statue av Ceres i Louvre, Paris Ceres var i romersk mytologi datter av Saturn og Ops og gudinne for fruktbarhet og jordbruk; særlig korn – (derav det engelske ordet cereals for kornprodukter).
Ceres (gudinne) og Gudinne · Ceres (gudinne) og Interpretatio graeca ·
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Demeter og Gudinne · Demeter og Interpretatio graeca ·
Diana (gudinne)
Statue av Diana som befinner seg i Louvre, ''Galerie des Caryatides''. Diana (bokstavelig «himmelsk» eller «guddommelig») var i romersk mytologi jaktens gudinne, assosiert med ville dyr og skogen, og i særlig grad månen.
Diana (gudinne) og Gudinne · Diana (gudinne) og Interpretatio graeca ·
Eos
Eos med den døde Memnon, (fra gresk vasemaleri) Eos (gresk: Ἠώς) er i gresk mytologi gudinnen for morgenrøden, hennes tårer falt til jorden og ble til dugg.
Eos og Gudinne · Eos og Interpretatio graeca ·
Eris (gudinne)
Eris (gresk: Ἔρις, «strid, ufred») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for kaos, strid og ufred. Hennes navn er tilsvarende latinske Discordia som betyr disharmoni og uenighet (sammenlign med engelske «discord»). Eris' greske motsetning er gudinnen Harmonia, som tilsvarer Concordia i romersk mytologi. Homer likestilte henne med krigsgudinnen Enyo, som tilsvarer romerske Bellona. Dvergplaneten Eris er oppkalt etter gudinnen. Eris var en av årsakene til Trojakrigen. Under bryllupet mellom Pelevs og Thetis kastet Eris inn et stridens eple, Eriseplet, med innskriften «ΚΑΛΛΙΣΤΗΙ» «til den skjønneste» til gudinnene Afrodite, Hera og Athene. Det skapte splid og krangling om hvem som skulle ha eplet. Zevs utså den unge prinsen Paris av Troja til dommer i tvisten. Afrodite ble tilkjent eplet gjennom å love bort den skjønne Helena, som var hustru til kong Menelaos av Sparta. Paris tok med seg Helena hjem til Troja, hvilket førte til krig mellom grekerne og trojanerne.
Eris (gudinne) og Gudinne · Eris (gudinne) og Interpretatio graeca ·
Etruskisk mytologi
Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.
Etruskisk mytologi og Gudinne · Etruskisk mytologi og Interpretatio graeca ·
Fortuna
Freske på et romersk alter for Fortuna, avbildet med ror og ''cornucopia'', overflødighetshorn (Arkeologiske museum i Milano). Fortuna er i romersk mytologi gudinne for lykken, og hun brukes som allegorisk og grafisk figur fra renessansen som et symbol for lykke, hell, handel og sjøfart.
Fortuna og Gudinne · Fortuna og Interpretatio graeca ·
Frigg (gudinne)
Frigg (Frigga) er i norrøn mytologi Odins kone.
Frigg (gudinne) og Gudinne · Frigg (gudinne) og Interpretatio graeca ·
Gaia
Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.
Gaia og Gudinne · Gaia og Interpretatio graeca ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Gresk mytologi og Gudinne · Gresk mytologi og Interpretatio graeca ·
Hebe
Hebe, maleri fra ca. 1850 av Demeter Laccataris. Hebe (gresk: Ἥβη, Hēbē) var i gresk mytologi ungdommens gudinne, (romersk ekvivalent: Juventas), datter av Zevs og Hera gift med Herakles.
Gudinne og Hebe · Hebe og Interpretatio graeca ·
Hekate
''Hekate'' av William Blake, 1795 Hekate (gresk: Ἑκάτη) er en gudinne i gresk mytologi, en av titanene som ikke ble styrtet ned til Tartaros i titanomachien.
Gudinne og Hekate · Hekate og Interpretatio graeca ·
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Gudinne og Hera · Hera og Interpretatio graeca ·
Hestia
Hestia, avbildning fra O. Seyffert, ''Dictionary of Classical Antiquities'', 1894. Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.
Gudinne og Hestia · Hestia og Interpretatio graeca ·
Hygiea
Hygiea på Capitolmuseet Hygieabeger med slange fra Svaneapoteket i Lund Hygiea er en gudinne i gresk mytologi.
Gudinne og Hygiea · Hygiea og Interpretatio graeca ·
Juno
''Juno Sospita'', kopi ved Pushkinmuseet i Moskva, basert på en originalstatue ved Vatikanmuseene. Juno var den høyeste gudinne i romersk mytologi.
Gudinne og Juno · Interpretatio graeca og Juno ·
Keltere
Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.
Gudinne og Keltere · Interpretatio graeca og Keltere ·
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Gudinne og Kronos · Interpretatio graeca og Kronos ·
Kybele
Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.
Gudinne og Kybele · Interpretatio graeca og Kybele ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Gudinne og Latin · Interpretatio graeca og Latin ·
Leto
Leto (gresk: Λητώ) er i gresk mytologi en av Zevs' elskerinner.
Gudinne og Leto · Interpretatio graeca og Leto ·
Minerva
USAs faktiske nasjonalbibliotek og fagbibliotek for USAs lovgivende forsamling. Minerva er i romersk mytologi en jomfrugudinne for poesi, medisin, visdom, handel, veving, håndverk, magi, og den som oppfant musikken.
Gudinne og Minerva · Interpretatio graeca og Minerva ·
Moirer
Moirer (gresk: Μοῖραι, «tilmålinger», latinisert som moeræ) var skjebnegudinner innenfor gresk mytologi.
Gudinne og Moirer · Interpretatio graeca og Moirer ·
Mytologi
En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.
Gudinne og Mytologi · Interpretatio graeca og Mytologi ·
Nike (mytologi)
Klassisk gresk skulpturrelieff i Efesus som framstiller den bevingede seiersgudinnen Nike som kommer med seierskrans. Nike (på gresk Νίκη som betyr «seier») er i gresk mytologi en gudinne som legemliggjorde seieren, også kjent som «Den bevingede seiersgudinnen».
Gudinne og Nike (mytologi) · Interpretatio graeca og Nike (mytologi) ·
Norrøn mytologi
Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872. Norrøn mytologi er den gudelæren som var utbredt blant de nordisk-germanske folkene i Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene i førkristen tid.
Gudinne og Norrøn mytologi · Interpretatio graeca og Norrøn mytologi ·
Nyx
'''Nyx''', nattens gudinne (William-Adolphe Bouguereau – ''La Nuit'' (1883)) Nyx (gresk: Νύξ, «natt», Nox i romersk oversettelse) var nattens opphavlig gudinne.
Gudinne og Nyx · Interpretatio graeca og Nyx ·
Odin
Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland. Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. ''Odin som vandringsman'' av Georg von Rosen 1886 Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene, og er kjent under en rekke tilnavn.
Gudinne og Odin · Interpretatio graeca og Odin ·
Oldtiden
Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.
Gudinne og Oldtiden · Interpretatio graeca og Oldtiden ·
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Gudinne og Persefone · Interpretatio graeca og Persefone ·
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Gudinne og Poseidon · Interpretatio graeca og Poseidon ·
Proserpina
''Proserpine'', 1873-1877, ved Tate Gallery i London. Maleri av Dante Gabriel RossettiProserpina er en romersk gudinne basert på den greske gudinnen Persefone.
Gudinne og Proserpina · Interpretatio graeca og Proserpina ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Gudinne og Romerriket · Interpretatio graeca og Romerriket ·
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Gudinne og Romersk mytologi · Interpretatio graeca og Romersk mytologi ·
Selene
Selene (gresk: Σελήνη) er månegudinnen i gresk mytologi og motsvarer Luna i romersk mytologi.
Gudinne og Selene · Interpretatio graeca og Selene ·
Tellus (gudinne)
Tellus eller Terra var en romersk gudinne.
Gudinne og Tellus (gudinne) · Interpretatio graeca og Tellus (gudinne) ·
Themis
Themis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene.
Gudinne og Themis · Interpretatio graeca og Themis ·
Tor
De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100 Tors hammer ble kalt Mjølner og var i norrøn tid et populært motiv som smykke og lykkeamulett. Tegningen viser et 4,6 cm langt kjedevedheng som er formet som Mjølner og laget av sølv dekket med gull. Smykket ble funnet på Bredsätra på Öland i Sverige Tor (Þórr) er i den norrøne mytologien Odins sønn, og den nest mektigste guden, etter Odin.
Gudinne og Tor · Interpretatio graeca og Tor ·
Urindoeuropeisk
Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.
Gudinne og Urindoeuropeisk · Interpretatio graeca og Urindoeuropeisk ·
Venus
Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.
Gudinne og Venus · Interpretatio graeca og Venus ·
Venus (gudinne)
''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.
Gudinne og Venus (gudinne) · Interpretatio graeca og Venus (gudinne) ·
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Gudinne og Interpretatio graeca
- Det de har til felles Gudinne og Interpretatio graeca
- Likheter mellom Gudinne og Interpretatio graeca
Sammenligning mellom Gudinne og Interpretatio graeca
Gudinne har 218 relasjoner, mens Interpretatio graeca har 152. Som de har til felles 52, er den Jaccard indeksen 14.05% = 52 / (218 + 152).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Gudinne og Interpretatio graeca. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
