Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
UtgåendeInnkommende
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Gudinne

Index Gudinne

Slangegudinne eller -prestinne fra palasset i Knossos på Kreta ca. 1600 f. Kr. mesopotamiske gudinna Lilit var nattdemon for jødene. Gudinne kan vise til en kvinnelig guddom i mytologier og religioner som er monoteistiske, dualistiske, eller polyteistiske.

Innholdsfortegnelse

  1. 217 relasjoner: Abrahamittisk religion, Afrodite, Akka, Akkadisk, Aksetiden, Amasoner, Amaterasu, Amaunet, Amon, Anat, Androgyni, Anhur, Antikkens Hellas, Apollon, Ariadne, Arkeologi, Artemis, Artume, Asklepios, Assyria, Astarte, Asteria, Ate, Ateisme, Athene, Aurora (gudinne), Østerrike, Babylonsk mytologi, Balder, Bast, Bellona (gudinne), Brahma, Bronsealderen, Ceres (gudinne), Concordia, Dafne, Død, Dødsriket, Demeter, Det akkadiske rike, Devi, Diana (gudinne), Dualisme, Efesos, Egeerhavet, Egeria (mytologi), Egyptisk (språk), Egyptisk mytologi, Eirene (gudinne), Elvekultur, ... Utvid indeks (167 mer) »

  2. Guddommer
  3. Gudinner
  4. Panteisme

Abrahamittisk religion

stjerne for Bahai Et kart som viser abrahamittiske religioners utbredelse i prosent per land. Abrahamittisk religion eller semittisk monoteistisk religion er betegnelse for monoteistiske religioner som har utspring i den semittiske tradisjonen som blir tilskrevet Abraham, en patriark som er omtalt i Toraen, Bibelen og Koranen.

Se Gudinne og Abrahamittisk religion

Afrodite

Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.

Se Gudinne og Afrodite

Akka

Akka kan vise til.

Se Gudinne og Akka

Akkadisk

Akkadisk er et utdødd semittisk språk.

Se Gudinne og Akkadisk

Aksetiden

Aksetiden eller aksialtiden betegner perioden fra 8. århundre f.Kr. til 2. århundre f.Kr., da et tankesett med fellestrekk oppsto tilsynelatende uavhengig i Kina, India, Israel og Hellas.

Se Gudinne og Aksetiden

Amasoner

Herakles kjemper mot en amasone, detalj av en attisk vase fra ca. 530 –520 f.Kr. Amasoner (gresk: Ἀμαζόνες, Amazónes, entall Ἀμαζών, Amazōn; «uten bryst» eller «månetilbeder»), Online Etymology Dictionary var ifølge gresk mytologi innbyggere i et legendarisk matriarkalsk rike i ytterkanten av den kjente verden, styrt av kvinnelige krigere.

Se Gudinne og Amasoner

Amaterasu

Amaterasu, gudinne for solen. Amaterasu (天照), Amaterasu-ō-mi-kami (天照大神 eller 天照大御神) eller Ōhiru-menomuchi-no-kami (大日孁貴神) er solgudinnen (og samtidig selve solen) i japansk mytologi, og kanskje Shintos viktigste kami (guddom).

Se Gudinne og Amaterasu

Amaunet

Amaunet er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en opphavelig modergudinne og en personifikasjon av den livbringende nordavinden.

Se Gudinne og Amaunet

Amon

Amon (også gjengitt som Amun, Amen; gresk: Ἄμμων, Ámmōn, eller Ἅμμων, Hámmōn) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en betydelig guddom.

Se Gudinne og Amon

Anat

Anat (fønikisk og hebraisk, ‘Anāt; ugarittisk: ‘nt; gresk: Αναθ, Anat; gammelegyptisk: Antit, Anit, Anti, eller Anant) er en betydelig nordvestsemittisk gudinne i oldtiden.

Se Gudinne og Anat

Androgyni

Eurovision-vinner Conchita Wurst med skjegg og kjole i mai 2013. Androgyni beskriver en person som kombinerer maskuline og feminine trekk.

Se Gudinne og Androgyni

Anhur

Anhur (også stavet Onuris, Onouris, An-Her, Anhuret, Han-Her, Inhert) var i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi opprinnelig en krigsgud som ble dyrket i det egyptiske området Abydos, og spesielt i Thinis, i det 11. dynasti.

Se Gudinne og Anhur

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Se Gudinne og Antikkens Hellas

Apollon

Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.

Se Gudinne og Apollon

Ariadne

''National Gallery'' i Londonhttps://www.nationalgallery.org.uk/paintings/titian-bacchus-and-ariadne National gallery om Tizians «Bacchus og Ariadne» Ariadne (gresk: Ἀριάδνη) betyr «ytterst ren» og kommer av det kretisk-greske ordet arihagne.

Se Gudinne og Ariadne

Arkeologi

Arkeologi (fra gresk αρχαίος.

Se Gudinne og Arkeologi

Artemis

Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.

Se Gudinne og Artemis

Artume

Artume (også kalt Aritimi, Artames, eller Artumes) er i henhold til etruskisk mytologi en nattgudinne, månegudinne (som en annen gudinne, Losna) og dødsgudinne, i tillegg til gudinne for natur, skoger og fruktbarhet.

Se Gudinne og Artume

Asklepios

Nina Aldin Thune Nina Aldin Thune, 2004 Asklepios (gresk Ἀσκληπιός, Asklēpiós; latin: Aesculapius) er i gresk mytologi guddommen for medisin og helbredelse.

Se Gudinne og Asklepios

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Se Gudinne og Assyria

Astarte

Astarte, også omtalt som Asjtoret og under andre navn, er en semittisk gudinne som var kjent i forskjellige varianter over hele Midtøsten i oldtida. Astarte tilsvarer Istar i mesopotamisk mytologi og var fønikernes og kanaanittens viktigste kvinnelige guddom. Hun var blant annet himmelgudinne for kjærlighet, fruktbarhet og krig.

Se Gudinne og Astarte

Asteria

Phoebe, Asteria, Pergamonaltar I gresk mytologi refererer Asteria («av stjernehimmelen») til følgende personer.

Se Gudinne og Asteria

Ate

Ate (gresk: ἄτη) er i henhold til gresk mytologi en gudinne for ulykke, selvbedrag, og dårskap.

Se Gudinne og Ate

Ateisme

1700-tallsforfatter og filosof var en av de første som beskrev seg selv som ateist, og han fikk stor betydning for ateismens utvikling. Ateisme, avledet fra greske atheos, «uten gud», er en tankeretning hvor man ikke tror på at det finnes noen gud, guder eller høyere makter.

Se Gudinne og Ateisme

Athene

Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.

Se Gudinne og Athene

Aurora (gudinne)

Aurora av Guercino, 1621 – 1623 Aurora var romernes personifisering av morgengryet.

Se Gudinne og Aurora (gudinne)

Østerrike

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.

Se Gudinne og Østerrike

Babylonsk mytologi

Kong Esarhaddon av Assyria og hans mor Naqi'a-Zakutu i tempelet til guden Marduk. Relieff som minnes gjenreising av Babylonia av Esarhaddon. Bronse (opprinnelig gullplatet), ca. 681-669 f.Kr. Babylonsk mytologi består av en rekke fortellinger som avbilder handlingene til de babylonske guddommer, helter, og mytologiske vesener.

Se Gudinne og Babylonsk mytologi

Balder

Balder (av norr. Balder, Baldr eller Baldur med usikker betydning, muligens «herre», som i «herre over...», eller «skinnende») er en gudeskikkelse fra norrøn mytologi som assosieres med lys, skjønnhet, kjærlighet, diktning og lykke.

Se Gudinne og Balder

Bast

Bast eller Bastet er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi opprinnelig en krigsgudinne med løvehode, knyttet til solen som datter av Ra, men med foreningen av Egypt endret hun vesen til å bli en beskytter av svangre kvinner.

Se Gudinne og Bast

Bellona (gudinne)

''Bellona'', av Rembrandt. Rodin. Bellona er en krigsgudinne i romersk mytologi, tilsvarende til Enyo i gresk mytologi.

Se Gudinne og Bellona (gudinne)

Brahma

Relieff av Brahma fra 1100-tallet i Halebid i Karnataka. Brahma er skaperguden i hinduismen.

Se Gudinne og Brahma

Bronsealderen

Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.

Se Gudinne og Bronsealderen

Ceres (gudinne)

Statue av Ceres i Louvre, Paris Ceres var i romersk mytologi datter av Saturn og Ops og gudinne for fruktbarhet og jordbruk; særlig korn – (derav det engelske ordet cereals for kornprodukter).

Se Gudinne og Ceres (gudinne)

Concordia

Concordia er i henhold til romersk mytologi en gudinne for enighet og samhold i ekteskapet og i samfunnet.

Se Gudinne og Concordia

Dafne

Dafne (gresk: Δάφνη; «laurbær») er en mindre figur i gresk mytologi kjent som en najade («flyte, strømme») — en type kvinnelig vannymfe som var assosiert til springvann, brønner, kilder, elver, bekker og andre steder med ferskvann.

Se Gudinne og Dafne

Død

En menneskelig hodeskalle, et gjennomgående symbol på død. Død er enten opphør av liv i en levende organisme, eller tilstanden til organismen etterpå.

Se Gudinne og Død

Dødsriket

Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.

Se Gudinne og Dødsriket

Demeter

Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.

Se Gudinne og Demeter

Det akkadiske rike

Det akkadiske rike var et av de tidligste storrikene i oldtidens Midtøsten og hadde sitt hovedsenter i byen Akkad.

Se Gudinne og Det akkadiske rike

Devi

Kali Laksjmi Devi (hindi og sanskrit देवी, Devī) betyr gudinne og blir brukt innen hinduismen for å vise til ulike kvinnelige gudeformer, særlig når de blir tilbedt alene.

Se Gudinne og Devi

Diana (gudinne)

Statue av Diana som befinner seg i Louvre, ''Galerie des Caryatides''. Diana (bokstavelig «himmelsk» eller «guddommelig») var i romersk mytologi jaktens gudinne, assosiert med ville dyr og skogen, og i særlig grad månen.

Se Gudinne og Diana (gudinne)

Dualisme

Dualisme (latin dualis.

Se Gudinne og Dualisme

Efesos

Utsikt over Efesos med Artemistempelet. Amfiteateret i Efesos. Efesos (gresk: Ἔφεσος) var i oldtiden en viktig havneby på Lilleasias vestkyst med omkring 250 000 innbyggere.

Se Gudinne og Efesos

Egeerhavet

Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).

Se Gudinne og Egeerhavet

Egeria (mytologi)

Numa'' (1669) av Claude Lorrain Egeria (latin: Ēgeria) er en gudinne i romersk mytologi og en av to underordnede guddommer ved Dianas tempel i Aricia – det nåværende Ariccia på Albanerfjellenes sørlige del i Italia.

Se Gudinne og Egeria (mytologi)

Egyptisk (språk)

Egyptisk var det språket som ble praktisert i oldtidens Egypt, en gren av afroasiatiske språk, og dermed beslektet med semittiske språk og flere andre språk i det nordlige Afrika.

Se Gudinne og Egyptisk (språk)

Egyptisk mytologi

Steinrelieff av den egyptiske gudinnen Isis.Egyptisk mytologi eller egyptisk religion er den tro som folk i Egypt trodde på i over tre tusen år før kristendommen og deretter islam dominerte trosforestillingene i landet.

Se Gudinne og Egyptisk mytologi

Eirene (gudinne)

Eirene, eller Irene (gresk: Εἰρήνη, «fred»; den romerske ekvivalenten var Pax) var i henhold til gresk mytologi en av horaene («timene»), tre gudinner som kontrollerte dagliglivet.

Se Gudinne og Eirene (gudinne)

Elvekultur

Elvekultur er en betegnelse på tidlige sivilisasjoner som ble etablert ved store elver på elvesletter.

Se Gudinne og Elvekultur

Eos

Eos med den døde Memnon, (fra gresk vasemaleri) Eos (gresk: Ἠώς) er i gresk mytologi gudinnen for morgenrøden, hennes tårer falt til jorden og ble til dugg.

Se Gudinne og Eos

Eris

Eris har flere betydninger.

Se Gudinne og Eris

Eris (gudinne)

Eris (gresk: Ἔρις, «strid, ufred») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for kaos, strid og ufred. Hennes navn er tilsvarende latinske Discordia som betyr disharmoni og uenighet (sammenlign med engelske «discord»). Eris' greske motsetning er gudinnen Harmonia, som tilsvarer Concordia i romersk mytologi.

Se Gudinne og Eris (gudinne)

Etruskisk mytologi

Typhon, et guddommelig monster, fra et etruskisk veggmaleri. Etruskisk mytologi er trosforestillingene hos antikkens etruskere i det sentrale og nordlige Italia.

Se Gudinne og Etruskisk mytologi

Eufrat

Eufrat er en elv i Midtøsten, i det sydvestlige Asia.

Se Gudinne og Eufrat

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Se Gudinne og Europa

Eurybia

Eurybia er en slekt av dagsommerfugler som tilhører familien Riodinidae.

Se Gudinne og Eurybia

Finland

Finland, offisielt Republikken Finland, er et land i Norden.

Se Gudinne og Finland

Fjorgyn

Fjorgyn eller Fjorgvin (norrønt Fjörgyn, «jord») er beskrevet i Voluspå og Hårbardsljod som moren til guden Tor, sønn av Odin.

Se Gudinne og Fjorgyn

Folketro

mytiske forestillinger som bryter med oppfatninger i religiøse samfunn eller etablert vitenskap.Alver, Brynjulf: folketro i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 10. desember 2021 fra https://snl.no/folketro Folketroen forteller for eksempel om lykkebringere som hestesko over døra og firkløvere.

Se Gudinne og Folketro

Fortuna

Freske på et romersk alter for Fortuna, avbildet med ror og ''cornucopia'', overflødighetshorn (Arkeologiske museum i Milano). Fortuna er i romersk mytologi gudinne for lykken, og hun brukes som allegorisk og grafisk figur fra renessansen som et symbol for lykke, hell, handel og sjøfart.

Se Gudinne og Fortuna

Frøya (gudinne)

Frøya (fra norrønt: Freyja, avledet betydning frue) er krigs-, fruktbarhets- og kjærlighetsgudinnen i norrøn mytologi og moderne åsatro.

Se Gudinne og Frøya (gudinne)

Frigg (gudinne)

Frigg (Frigga) er i norrøn mytologi Odins kone.

Se Gudinne og Frigg (gudinne)

Fruktbarhetsreligion

Venus fra Willendorf. Naturhistorische Museum i Wien. Fruktbarhetsreligion er et begrep som har blitt benyttet som analytisk term av religionshistorikere og teologer for å betegne religiøse ritualer og forestillinger som kretser rundt tilvekst på marker og i dyrebudskap, og barnefødsler.

Se Gudinne og Fruktbarhetsreligion

Gaia

Gaia (gresk: Γαῖα, en poetisk form av Γῆ, Gē, «land» eller «jord»; også Gaea, eller Ge) var en gudinne eller guddommelig personifisering av Jorden i antikkens greske religion og mytologi.

Se Gudinne og Gaia

Gammelgresk

Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.

Se Gudinne og Gammelgresk

Ganges

Ganges er Indias største elv og er også kjent som Gangesfloden i Skandinavia, mens den andre steder i verden blir den også betegnet som Ganga.

Se Gudinne og Ganges

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Se Gudinne og Gresk mytologi

Guanyin

Kinesisk Guanyin-figur, av varianten «den tusenarmede Guanyin» Trestatue, Liao-dynastiet, provinsen Shanxi i Kina. Guanyin (forenklet kinesisk: 观音, tradisjonell kinesisk: 觀音, pinyin: Guānyīn, Wade-Giles: Kuan-yin) er en sentral bodhisattva i den buddhistiske skolen Det Rene Land.

Se Gudinne og Guanyin

Gud

Michelangelo som en streng, eldre mann med skjegg. Detalj fra fresken ''Skapelsen av solen og månen'' (1512) i det Sixtinske kapell, Vatikanet. En gud eller guddom er en overnaturlig kraft eller åndsvesen som har stor makt over verden, og som ofte er både allmektig, allvitende og allestedsnærværende.

Se Gudinne og Gud

Hathor

Hathor (egyptisk: ḥwt-ḥr; gresk: Ἅθωρ, betydning «Horus’ hus/sete») Bleeker, Claas Jouco (1973): Hathor and Thoth: two key figures of the ancient Egyptian religion, BRILL, ISBN 978-90-04-03734-2, s. 22–102 er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som personifiserte prinsippene om glede, kvinnelig kjærlighet og moderskap.

Se Gudinne og Hathor

Hebe

Hebe, maleri fra ca. 1850 av Demeter Laccataris. Hebe (gresk: Ἥβη, Hēbē) var i gresk mytologi ungdommens gudinne, (romersk ekvivalent: Juventas), datter av Zevs og Hera gift med Herakles.

Se Gudinne og Hebe

Hekate

''Hekate'' av William Blake, 1795 Hekate (gresk: Ἑκάτη) er en gudinne i gresk mytologi, en av titanene som ikke ble styrtet ned til Tartaros i titanomachien.

Se Gudinne og Hekate

Hel (underverdenens herskerinne)

norrøne mytologiens Hel, herskerinne over de døde. Hel er i den norrøne mytologien datter av Loke og Angerboda og herskerinne over de døde.

Se Gudinne og Hel (underverdenens herskerinne)

Helbredelse

Helbredelse er det å bli frisk fra en sykdom eller å gjøre noen frisk («helbred» betyr «helse» eller «sunnhet»).

Se Gudinne og Helbredelse

Hellig bryllup

Hieros gamos med Hera (vist med Iris) og Zevs, fresko fra Pompeii, 100-tallet e.Kr. Hellig bryllup eller Hieros Gamos (gresk: ἱερὸς γάμος, ἱερογαμία, «hellig ekteskap», hierogami) refererer til et seksuelt og/eller symbolsk ritual som framførte en ekteskapsforening mellom gud og gudinne, utøvet direkte eller indirekte av mennesker som representerte guddommene.

Se Gudinne og Hellig bryllup

Hera

Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.

Se Gudinne og Hera

Hestia

Hestia, avbildning fra O. Seyffert, ''Dictionary of Classical Antiquities'', 1894. Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.

Se Gudinne og Hestia

Hinduisme

Shiva Nataraja skaper verden gjennom sin dans. Hinduisme er en av de store verdensreligionene med mellom 950 millioner og én milliard tilhengere.

Se Gudinne og Hinduisme

Hinduistisk mytologi

Hinduistisk mytologi er den store mengde av mytologi som er relatert til hinduisme, særlig den som finnes innenfor litteraturen på sanskrit slik som epikk på sanskrit og Puranaene.

Se Gudinne og Hinduistisk mytologi

Hybris

Svart-keramikk (550 f.Kr.) som viser Prometheus som soner straffen, tjoret til en kolonne. Hybris (fra gresk ὕβρις) er et etisk uttrykk med sine røtter i gresk mytologi for det at et menneske i overmot eller hovmod går ut over de grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger.

Se Gudinne og Hybris

Hygiea

Hygiea på Capitolmuseet Hygieabeger med slange fra Svaneapoteket i Lund Hygiea er en gudinne i gresk mytologi.

Se Gudinne og Hygiea

Inanna

Inanna sammen med sin ektefelle, hyrden Dumuzi. Reproduksjon av en sumerisk skulptur. Inanna (kileskrift DINGIRINANNA) var en sumerisk gudinne for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig.

Se Gudinne og Inanna

Indisk mytologi

Det indiske subkontinentet. Shivastaty. Indisk mytologi refererer vanligvis til hinduistisk mytologi, men India og den indiske halvøya utgjør ikke et enhetlig religionsområde, men er et subkontinent hvor hundretalls millioner mennesker bekjenner seg til en lang rekke ulike religioner, religiøse systemer, herunder også avledete mytologier.

Se Gudinne og Indisk mytologi

Inkariket

Machu Picchu, også kjent som «Inkaenes tapte by» Inkarikets utstrekning En del av muren i Cuzco Terrasser hvor det ble dyrket grønnsaker Inkariket (quechua: Tawantin Suyu (tidligere Tahuantinsuyo med spansk staving), «de fire hjørners rike»), var et indiansk samfunn som eksisterte i Sør-Amerika mellom 1100 og 1533.

Se Gudinne og Inkariket

Interpretatio graeca

Akeloos i Hellas), 1. hundreåret e.Kr. Interpretatio graeca er et latinsk begrep for en felles tendens hos antikkens greske forfattere til å sette likhetstegn med utenlandske guddommer med medlemmer av deres egen gudeverden.

Se Gudinne og Interpretatio graeca

Iris (mytologi)

Pierre-Narcisse Guérin 1811 Iris (gresk: Ἶρις) er den budbringende gudinne i den greske mytologi, og hun personifiserer regnbuen.

Se Gudinne og Iris (mytologi)

Ishtar

Ishtar holder sitt våpen, Louvre. Ishtar eller Istar (Isjtar, Ištar, Ischtar, Ishhara, Irnini) var den assyriske og babylonske gudinnen for fruktbarhet, krig, kjærlighet og sex.

Se Gudinne og Ishtar

Isis

Isis er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus.

Se Gudinne og Isis

James George Frazer

James George Frazer (født 1. januar 1854 i Glasgow i Skottland, død 7. mai 1941 i Cambridge i England) var en britisk antropolog som var innflytelsesrik i løpet av den første tiden av moderne studier av mytologi og komparativ religion.

Se Gudinne og James George Frazer

Jan Bojer Vindheim

Jan Bojer Vindheim (født 23. november 1945 i Sauda; egentlig Jan Bojer) er en norsk lyriker, forfatter, forlagsmann og politiker for Miljøpartiet De Grønne.

Se Gudinne og Jan Bojer Vindheim

Japan

Japan er et land i Øst-Asia.

Se Gudinne og Japan

Jøder

Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.

Se Gudinne og Jøder

Jernalderen

Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.

Se Gudinne og Jernalderen

Joseph Campbell

Joseph Campbell (til venstre) 1985 Joseph Campbell (1904–1987) var en amerikansk professor, forfatter og foredragsholder, med sammenlignende mytologi som hovedområde.

Se Gudinne og Joseph Campbell

Juno

''Juno Sospita'', kopi ved Pushkinmuseet i Moskva, basert på en originalstatue ved Vatikanmuseene. Juno var den høyeste gudinne i romersk mytologi.

Se Gudinne og Juno

Justitia

Justitia som dronning. Maleri av Mathias Blumenthal i Gamle Rådhus, Bergen. Justitia (fra latin Iustitia) er rettferdighetens gudinne i romersk mytologi.

Se Gudinne og Justitia

Kali

En tradisjonell framstilling av Kali Kali (sanskrit:काली) er en hinduisk gudinne.

Se Gudinne og Kali

Kebehut

Kebehut (stavet i hieroglyfer som Qeb-Hwt, transkribert som Kebechet, Khebhut, Qébéhout, Kabehchet og Kebehwet) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne for vann.

Se Gudinne og Kebehut

Keltere

Irland. Keltere er et moderne begrep for å beskrive de stammer i Europa som snakket et keltisk språk.

Se Gudinne og Keltere

Kina

Kina, offisielt Folkerepublikken Kina, er det største landet i Øst-Asia og pr.

Se Gudinne og Kina

Kjærlighet

Både morskjærlighet og guddommelig kjærlighet blir uttrykt i Fra Angelicos (1428–1430) temperamaleri ''Den tronende Madonna'' på altertavlen i San Domenico i Fiesole nær Firenze i Italia. Kjærlighet er en menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske.

Se Gudinne og Kjærlighet

Kreta

Kreta (gresk: Κρήτη) er den største og mest folkerike greske øy, og den femte største øy i Middelhavet.

Se Gudinne og Kreta

Krig

Harold W. Clover / National Archives and Records Administration Krig er væpnet konflikt mellom to eller flere parter, for eksempel mellom stater, befolkningsgrupper, stammer eller lignende.

Se Gudinne og Krig

Kronos

Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).

Se Gudinne og Kronos

Kunst

Rembrandt van Rijn fra 1642 regnes blant malerkunstens mesterverk. Kunst er en fellesbetegnelse på menneskeskapte fenomener som blir laget for å dekorere og for å dele en opplevelse, fortelling eller følelse.

Se Gudinne og Kunst

Kvinne

tibetansk gårdbruker4. rad: Marilyn Monroe, Oprah Winfrey, Aung San Suu Kyi, Josephine Baker5. rad (nederst): Isis, Laverne Cox, Elizabeth I, en kvinne av quechuafolket med barn I 1972 ble denne plaketten sendt ut i verdensrommet sammen med den amerikanske ubemannede romsonden Pioneer 10. De sparsomme tegningene og symbolene på Pioneerplaten, som skal formidle noen av de viktigste opplysningene om jorda, viser blant annet en strektegning av en naken kvinnekropp.

Se Gudinne og Kvinne

Kybele

Kybele (frygisk: Matar Kubileya/Kubeleya «Kubelanske Moder», kanskje «Fjellmoderen»; lydisk Kuvava; gresk: Κυβέλη, Kybele; Κυβήβη, Kybebe; Κύβελις, Kybelis) var opprinnelig en modergudinne i Anatolia,, Theoi Project eller kanskje heller en maktgudinne i stil med Zevs, men lite er kjent om hennes eldste anatoliske kulter, annet enn hennes tilknytning til fjell, hauker og løver.

Se Gudinne og Kybele

Lakshmi

Gudinnen Lakshmi Lakshmi er en hinduisk gudinne for rikdom, lykke, velstand og fruktbarhet.

Se Gudinne og Lakshmi

Lamia (mytologi)

Lamia (gresk: Λάμια) var i henhold til gresk mytologi en vakker dronning av Libya som ble en daimon som spiste barn.

Se Gudinne og Lamia (mytologi)

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Se Gudinne og Latin

Løve

* afrikansk løve.

Se Gudinne og Løve

Leto

Leto (gresk: Λητώ) er i gresk mytologi en av Zevs' elskerinner.

Se Gudinne og Leto

Libertas (gudinne)

romersk denarius, en standardisert sølvmynt, fra 54 f.Kr.. Libertas' profil er også gjengitt på sveitsiske småmynter, såkalte ''Rappen''. Libertas var navnet på frihetens gudinne i romersk mytologi.

Se Gudinne og Libertas (gudinne)

Lilith

Lilit (hebraisk:, Līlīt; arabisk: ليليث‎, Līlīṯ) er en kvinneskikkelse opprinnelig fra babylonsk mytologi som i flere varianter har spredt seg blant annet til jødisk og kristen folketro og seinere populærkultur.

Se Gudinne og Lilith

Lingvistikk

''Priscian (Priscianus Caesariensis), grammatikeren''. Marmorpanel av Luca della Robbia. Lingvistikk eller språkvitenskap er det vitenskapelige studiet av naturlige språk og tale.

Se Gudinne og Lingvistikk

Litauen

Republikken Litauen er et land som regnes til Nord-Europa.

Se Gudinne og Litauen

Liv

Liv er et fenomen som skiller bakterier, dyr og andre organismer fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som krystaller.

Se Gudinne og Liv

Loke

Horsens innløp på Jylland hvor den ble brukt til å beskytte blåsebelgen mot varmen. Loke og Idunns livsepler. Tegning av John Bauer, 1911. Loke (norrønt: Loki) opptrer i norrøn mytologi som en av æsene selv om han også er av jotneætt.

Se Gudinne og Loke

Louhi

Louhi (russisk: Лоухи, Louchi) er en bymessig bosetning i distriktet Louhi i Karelia i det vestre Russland, rundt 596 km nord for Petrozavodsk.

Se Gudinne og Louhi

Maat

Maat (transkripsjon, Ma'at) er i egyptisk mytologi gudinne og forvalter av sannhet, rett og orden.

Se Gudinne og Maat

Mafdet

Mafdet er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som beskyttet mot slanger og skorpioner og ble ofte representert som en enten form for katt eller mungo.

Se Gudinne og Mafdet

Mahadevi

Mahadevi, Sanskrit: Mahādevī, Devanagari: महादेवी) er den store gudinne i hinduismen. Hinduismen har en lang tradisjon for dyrking av det guddommelige i kvinnelig form, både som partnere til mannlige guder, og som selvstendige skikkelser. Mahadevi brukes som betegnelse på den store gudinna, et begrep som samler alle andre, mindre, gudinner i seg.

Se Gudinne og Mahadevi

Maia (gudinne)

Maia var i gresk mytologi en vårgudinne som ble forført av Zevs og fødte Hermes i all hemmelighet.

Se Gudinne og Maia (gudinne)

Matriarkat

Gudinne fra Kreta med slanger. Gudinnen, eller prestinnen, er avbildet med nakne bryster og bærer en utsmykket drakt. Hennes nakne bryster kan være et uttrykk for en fruktbarhetkult. Matriarkat (fra gresk matēr, «moder» og gresk archein, «å styre») er et begrep som er ment å uttrykke det diametralt motsatte antropologiske system av patriarkat.

Se Gudinne og Matriarkat

Månen

Månen (astronomisk symbol) er den eneste naturlige satellitten i bane rundt jorden, og den femte største satellitten i solsystemet.

Se Gudinne og Månen

Menhit

Menhit er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en krigsgudinne.

Se Gudinne og Menhit

Meretseger

Meretseger (også transkribert som Mertseger, Merit-seger, Meretsegeret, Meresger, Mert-sekert) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne en kobragudinne og opprinnelig en personifisering av ørkenens farer.

Se Gudinne og Meretseger

Mesopotamisk mytologi

Tavle V Gilgamesjeposet fra den gammelbabylonske perioden, 2003-1595 f.Kr. Portalvokter (en lamassu) fra Nimrud. I dag i British Museum. Mesopotamisk mytologi omfatter mytene, religiøse tekster, og annen litteratur som kommer fra regionen til oldtidens Mesopotamia, i særdeleshet samfunnene i Sumer (ca.

Se Gudinne og Mesopotamisk mytologi

Minerva

USAs faktiske nasjonalbibliotek og fagbibliotek for USAs lovgivende forsamling. Minerva er i romersk mytologi en jomfrugudinne for poesi, medisin, visdom, handel, veving, håndverk, magi, og den som oppfant musikken.

Se Gudinne og Minerva

Minoisk kultur

Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.

Se Gudinne og Minoisk kultur

Modergudinne

'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.

Se Gudinne og Modergudinne

Moirer

Moirer (gresk: Μοῖραι, «tilmålinger», latinisert som moeræ) var skjebnegudinner innenfor gresk mytologi.

Se Gudinne og Moirer

Monoteisme

Monoteisme (fra nylatin monotheismus; av monos, «alene, eneste», og en avledning av gresk theos, «gud»), NAOB, Online Etymology Dictionary er den religiøse troen og forestillingen på at det bare er én guddom, et all-høyeste vesen som er universelt referert til som Gud.

Se Gudinne og Monoteisme

Monster

Klassisk gresk ''gorgoneion'' med hodet til Medusa; 300-tallet fvt. Minotauros i form av menneske med oksehode, romersk kopi av klassisk gresk original. Byste av Frankensteins monster, basert på Boris Karloff, Det nasjonale film museum i Torino, Italia. ''Kongespeilet'' fra norsk middelalder forteller om varulvene i Irland.

Se Gudinne og Monster

Mungofamilien

* Alexanders mangust.

Se Gudinne og Mungofamilien

Mut

Mut (også transkribert som Maut og Mout) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi er en modergudinne med tallrike aspekter som endret seg over flere tusen år med kulturhistorie.

Se Gudinne og Mut

Mykensk kultur

Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.

Se Gudinne og Mykensk kultur

Mytologi

En portalvokter i form av en bevinget okse, halv menneske og halvt dyr (lamassu), i Nimrud fra mesopotamisk mytologi. Mytologi (fra gresk μυθολογία, mythología, i betydningen «en hellig fortelling, en historiefortelling, en legendarisk lærdom, å fortelle en historie») refererer til en mengde folkeminner, myter, sagn og legender som ofte har overnaturlige trekk, og tolker naturlige hendelser for å forklare universet og menneskeheten.

Se Gudinne og Mytologi

Nanna

Nanna Nepsdatter er i den norrøne mytologien en av åsynjene (gudinnene) og guden Balders hustru.

Se Gudinne og Nanna

Natur

  Natur i videste forstand er ensbetydende med det fysiske universet.

Se Gudinne og Natur

Nefthys

Nefthys (også transkribert som Nebthet eller Neber-Het; gresk: Νέφθυς) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som i Enneaden (de ni guder) i byen Heliopolis var datter av Geb (Jorden) og Nut (Himmelen), og dermed søster til Osiris, Isis og Set.

Se Gudinne og Nefthys

Neith

Neith (også transkribert som Nit, Net, eller Neit) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en tidlig jakt- og krigsgudinne, bevitnet så tidlig som 1. dynasti.

Se Gudinne og Neith

Nemesis

Nemesis (gresk: Νέμεσις), også kalt for Rhamnousia/Rhamnusia («Rhamnous’ gudinne») etter hennes helligdom i byen Rhamnous, nord for Marathon, var i gresk mytologi den kvinnelige ånden for guddommelig gjengjeldelse eller hevn mot de som henga seg til hybris (hovmot eller storhetsvanvidd).

Se Gudinne og Nemesis

Neolittisk tid

Neolittisk tid eller neolitikum, er en historisk betegnelse på bondesteinalderen eller yngre steinalder.

Se Gudinne og Neolittisk tid

Nike (mytologi)

Klassisk gresk skulpturrelieff i Efesus som framstiller den bevingede seiersgudinnen Nike som kommer med seierskrans. Nike (på gresk Νίκη som betyr «seier») er i gresk mytologi en gudinne som legemliggjorde seieren, også kjent som «Den bevingede seiersgudinnen».

Se Gudinne og Nike (mytologi)

Ninhursag

Ninhursag (Ninḫursag eller Ninkharsag) Clay, Albert T. (1999):, The Book Tree, s. 100 var en modergudinne assosiert med fjellene, hennes epitet var «Fjellets frue», og en av sju store guddommer i Sumer og i sumersk mytologi.

Se Gudinne og Ninhursag

Norrøn mytologi

Snorre-Edda er ei lærebok i skaldskap og norrøn mytologi. Her er teksten gjengitt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. Tittelsida viser Odin, Hugin og Munin, Heimdall, Sleipner og andre skikkelser fra gudelæra. Tor med hammeren framstilt av Mårten Eskil Winge i hans maleri ''Tors strid med jättarna'' fra 1872.

Se Gudinne og Norrøn mytologi

Nut

Nut (gammelegyptisk: Nwt; også transkribert som Nunut, Nenet, Naunet, Newet) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en himmelgudinne innenfor Enneaden.

Se Gudinne og Nut

Nyhedendom

Hilmar Örn Hilmarsson og andre medlemmer av den islandske åsatrulaget Ásatrúarfélagið som utfører en ''blotning'' ved solverv i 2009. Nyhedendom eller neopaganisme er paraplybegreper for moderne religiøsitet som revitaliserer en rekke før-kristne religioner i særlig Europa som keltisk, germansk og norrøn religion og etnisk naturreligion som forskjellige former for sjamanisme, gudinnedyrkelse, mysteriekulter og hekseforestillinger.

Se Gudinne og Nyhedendom

Nyx

'''Nyx''', nattens gudinne (William-Adolphe Bouguereau – ''La Nuit'' (1883)) Nyx (gresk: Νύξ, «natt», Nox i romersk oversettelse) var nattens opphavlig gudinne.

Se Gudinne og Nyx

Odin

Odin på Sleipner avbildet på en norrøn billedstein fra Gotland. Den enøyde Odin med ravnene Hugin og Munin framstilt i et islandsk manuskript fra 1700-tallet. ''Odin som vandringsman'' av Georg von Rosen 1886 Odin (norrønt: Óðinn) er ifølge norrøn mytologi den mektigste og klokeste av gudene, og er kjent under en rekke tilnavn.

Se Gudinne og Odin

Oldtiden

Monumenter fra Oldtidens Egypt: Khafrepyramiden (fjerde dynasti) og Sfinksen i Giza (c. 2500 f.Kr. eller kanskje tidligere) Oldtiden regnes som epoken i menneskets historie som omfatter tiden fra dannelsen av de første sivilisasjonene og frem til Vestromerrikets fall i år 476 e.Kr., uten at dette årstallet har noen økonomisk, sosial eller kulturell betydning.

Se Gudinne og Oldtiden

Olympen

Olympen kan referere til.

Se Gudinne og Olympen

Otrera

Otrera eller Otrere (gresk: Ὀτρήρη, «den kvikke») var ifølge gresk mytologi amasonenes stammor og opprinnelige gudinne.

Se Gudinne og Otrera

Overnaturlige vesener

Overnaturlige vesener er en samlebetegnelse for skapninger som ikke er dyr eller mennesker fra den kjente naturen, men har spesielle egenskaper som er overnaturlige, det vil si bryter med vanlige naturlover, og som forekommer i fortellinger og forestillinger innen religion, mytologi og folketro.

Se Gudinne og Overnaturlige vesener

Paleolitikum

beltedyr. Maleri av Heinrich Harder, ca. 1920. Paleolittisk bergkunst i Altamiragrotten i nordlige Spania. Paleolitikum eller paleolittisk tid, også kalt eldre steinalder (fra gresk παλαιός paleos, «gammel» og λίθος lithos, «stein»), regnes som den første perioden i steinalderen og er en periode i menneskets forhistorie som utmerker seg ved den opprinnelige utviklingen av steinredskaper, og som representerer nesten hele perioden med menneskelig forhistorisk teknologi.

Se Gudinne og Paleolitikum

Panteisme

Panteisme er en metafysisk filosofi og religiøs lære som hevder at Gud er i alt og Alt er Gud.

Se Gudinne og Panteisme

Pantheon

Pantheon i Roma, særegen bygning for «alle guder». Pantheon eller panteon (gresk: Πάνθεον, pantheon, bokstavelig «(et tempel) med alle gudene», «av eller felles til alle guder», fra πᾶν, pan- «alle»/«felles» + θεῖος, theios, «av eller for gudene», fra θεός, theos, «gud») betyr en gudeverden, et sett av alle guder og gudinner i særskilt polyteistisk religion eller mytologi.

Se Gudinne og Pantheon

Parvati

Parvati (sanskrit, 'fjelldatter') eller Uma ('venn, hjelper') er en hinduistisk gudinne som står for den kvinnelige gudskraften, sjakti og er konen til Shiva.

Se Gudinne og Parvati

Persefone

Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.

Se Gudinne og Persefone

Personifikasjon

Døden personifisert og allegorisk framstilt som Mannen med ljåen, et levende skjelett med ljå, et vanlig symbol i vestlig kultur med røtter tilbake til antikken. Illustrasjon fra 1800-tallet. Tanken ble i gresk mytologi personifisert ved ''Εννοια'', her framstilt i en skulptur fra det antikke Celsusbiblioteket i Efesos i Tyrkia.

Se Gudinne og Personifikasjon

Polyteisme

Polyteisme er troen på, eller dyrkelsen av, flere guder.

Se Gudinne og Polyteisme

Pomona

Pomona, den romerske gudinnen for den fruktbar overflod i gammel romersk religion og mytologi, også mer særskilt for frukt, frukttrær, og frukthager.

Se Gudinne og Pomona

Poseidon

Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.

Se Gudinne og Poseidon

Potnia

Kore (jomfruen), eller Despoina (herskerinnen). Louvre Artemis Orthia i vanlig fotstilling som Potnia Theron på et arkaisk elfenbeinsutskjæring. Det nasjonale arkeologiske museum i Athen Potnia (gresk: πότνια, «herskerinne», «frue») er en tittel/tiltaleform for en gudinne.

Se Gudinne og Potnia

Proserpina

''Proserpine'', 1873-1877, ved Tate Gallery i London. Maleri av Dante Gabriel RossettiProserpina er en romersk gudinne basert på den greske gudinnen Persefone.

Se Gudinne og Proserpina

Radha

Radha og Krishna, maleri av Raja Ravi Varma (1848–1906) Radha (devanagari: राधा, IAST: Rādhā; også Radhika, Radharani og Radhikarani) er en kvinne fra hinduistisk mytologi; hun inngår i flere fortellinger om Krishna som hans ungdomskjæreste, særlig opptrer hun i Bhagavata Purana og Gitagobinda.

Se Gudinne og Radha

Rån

færøysk frimerke fra 2004. Rån (eller Ran) er i norrøn mytologi Æges hustru og havets gudinne.

Se Gudinne og Rån

Regnbue

side.

Se Gudinne og Regnbue

Religion

Religion (fra latin religio, «gudsfrykt, fromhet, tilbedelse, forpliktelse», avledet av verbet ligare, «å knytte seg til noe») er en fellesbetegnelse for ulike trosforestillinger og kulturelle handlinger som forutsetter at virkeligheten omfatter mer enn den fysiske, målbare verden.

Se Gudinne og Religion

Rhea (måne)

Rhea (re'-a, Gresk Ῥέᾱ) er Saturns nest største måne og ble oppdaget i 1672 av Giovanni Domenico Cassini.

Se Gudinne og Rhea (måne)

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr.

Se Gudinne og Romerriket

Romersk mytologi

Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.

Se Gudinne og Romersk mytologi

Sandro Botticelli

Sandro Botticelli, egentlige navn Alessandro di Mariano Filipepi (født ca. 1445, død 17. mai 1510), var en italiensk maler i den tidlige renessansen.

Se Gudinne og Sandro Botticelli

Sarasvati

Sarasvati (सरस्वती) er ei av de fremste og mest populære gudinnene innen hinduismen.

Se Gudinne og Sarasvati

Sati (gudinne)

Sati er i indisk mytologi datteren til kong Daksha og den første kona til Shiva.

Se Gudinne og Sati (gudinne)

Sekhmet

Sekhmet (også transkribert som Sakhmet, Sekhet, eller Sakhet; betydning «den mektige») Schulz, Regine (2007): «Det gamle Egypts guder» i: Schulz, Regine & Seidel, Matthias, red.: Egypt: Faraoenes verden.

Se Gudinne og Sekhmet

Selene

Selene (gresk: Σελήνη) er månegudinnen i gresk mytologi og motsvarer Luna i romersk mytologi.

Se Gudinne og Selene

Semittiske språk

Semittiske språk er den nordøstlige undergruppen av de afroasiatiske språkene, og den eneste gruppen i denne familien som tales utenfor Afrika.

Se Gudinne og Semittiske språk

Shaktisme

Shaktisme (sanskrit:शाक्तं; Śāktaṃ; «maktlæren» eller «gudinnelæren») eller shakta er en av de fire hovedretningene innenfor hinduismen; de andre tre er shaivisme, vaishnavisme og smartisme.

Se Gudinne og Shaktisme

Shiva

13. juli 2008 Shiva (sanskrit: śiva, devanagari: शिव, «den milde») er en av de høyeste guddommene i hinduismen.

Se Gudinne og Shiva

Sigyn

Loke og Sigyn. Maleri av Mårten Eskil Winge, 1863. Sigyn er i norrøn mytologi gift med Loke.

Se Gudinne og Sigyn

Sita

Sita (hindi सीता,, betydning «plogfuren»; også stavet Seeta eller Seetha) er den hinduiske personifiseringen av den perfekte hustru, og den sentrale kvinnelige figur i eposet Ramayana.

Se Gudinne og Sita

Siv (mytologi)

Dette bildet fra 1893 viser Siv med det sitt lange, blonde hår, mens hun holder et drikkehorn. Siv (fra norrønt Sif, «slektskap») er en åsynje i norrøn mytologi.

Se Gudinne og Siv (mytologi)

Sjøvann

Årlig gjennomsnittlig saltholdighet for overflatevann i verdenshavene, data fra «Verdens havatlas» 2001 Sjøvann eller havvann er vann i havet.

Se Gudinne og Sjøvann

Skade

Skade jakter i fjellene. Mary H. Foster, 1901. samekvinne på ski, bearbeidet fra Olaus Magnus, 1555. Skade velger ektemann. Mary H. Foster, 1901. Skade (norrønt Skaði) er i norrøn mytologi datter av den drepte jotnen Tjatse (Þjazi el. Þjatsi).

Se Gudinne og Skade

Skapelse

Skapelse eller Skapelsen kan referere til.

Se Gudinne og Skapelse

Skjebne

Greske Ødipus kunne ikke unnslippe den skjebne som var bestemt for ham. Etter maleri av Charles Francois Jalabeat, ''Antigone leder Ødipus ut av Theben''. Musée des Beaux Arts, Marseille. Skjebne eller lagnad refererer til en forutbestemt rekke av hendelser.

Se Gudinne og Skjebne

Storfe

* Liste over storferaser Storfe (Bos taurus) kalles også tamkveg, kyr, fe og naut med mer.

Se Gudinne og Storfe

Substantiv

Substantiv er en morfosyntaktisk ordklasse som kan defineres ved hjelp av en del karakteristiske grammatiske kjennetegn.

Se Gudinne og Substantiv

Sumerisk mytologi

En kileformet kileskrift med en tempelhymne fra 1800-tallet f.Kr. Hymnen er rettet til Lugal Iddin-Dagan av Larsa. Sumerisk mytologi er en betegnelse for den religion, gudeverden, ritualer og kosmologi som var rådende i den sumerske sivilisasjon, «sivilisasjonens vugge», og en av de eldste kulturene som er kjent, fra rundt 3000-tallet f.Kr.

Se Gudinne og Sumerisk mytologi

Tamkatt

* Se egen liste Tamkatt (Felis catus) er et lite rovpattedyr i kattefamilien (Felidae) og inngår i tamkattlinjen (Felis).

Se Gudinne og Tamkatt

Tara (buddhisme)

Tārā (sanskrit; devanāgarī: तारा; tibetansk: སྒྲོལ་མ; wylie: sgrol ma; THL: drölma; tibetansk pinyin: zhoima, dölma, dolma og drolma; japansk: Tara bosatsu) eller Ārya Tārā (tibetansk: Jetsün Dólmã) er en kvinnelig «fremtidig Buddha» eller bodhisattva.

Se Gudinne og Tara (buddhisme)

Tefnut

Tefnut er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne for vann og fuktighet, således en personifisering av himmelens fukt.

Se Gudinne og Tefnut

Tellus (gudinne)

Tellus eller Terra var en romersk gudinne.

Se Gudinne og Tellus (gudinne)

Theia

Theia (gresk: Θεία; Theía eller Θέα; Théa) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).

Se Gudinne og Theia

Themis

Themis (gresk: Θέμις) er i henhold til gresk mytologi en av titanene og de opphavelige guddommene.

Se Gudinne og Themis

Thueris

Thueris (også stavet Thoeris, Taurt, Tuat, Taouris, Tuart, Ta-weret, Tawaret, Twert, og Taueret; gresk: Θουέρις, Thouéris / Toeris) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en beskyttende gudinne for ammende kvinner, fødsel og fruktbarhet.

Se Gudinne og Thueris

Tiamat

Tiamat var i mesopotamisk mytologi et kvinnelig uhyre, inkarnasjonen av urtidens kaos.

Se Gudinne og Tiamat

Tibetansk buddhisme

Tibetansk buddhisme er en retning innenfor mahayana-buddhismen.

Se Gudinne og Tibetansk buddhisme

Tigris

Tigris er den østre floden i flodparet som definerer Mesopotamia (.

Se Gudinne og Tigris

Titaner

Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.

Se Gudinne og Titaner

Tor

De norrøne guddommene Odin, Tor og Frøy framstilt på en vevnad fra Skog i Hälsingland i Sverige fra omkring år 1100 Tors hammer ble kalt Mjølner og var i norrøn tid et populært motiv som smykke og lykkeamulett. Tegningen viser et 4,6 cm langt kjedevedheng som er formet som Mjølner og laget av sølv dekket med gull.

Se Gudinne og Tor

Tyrkia

Tyrkia, offisielt Republikken Tyrkia, er en stat som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia/Midtøsten og Balkanhalvøya i det sørlige Europa.

Se Gudinne og Tyrkia

Urindoeuropeisk

Urindoeuropeisk er et hypotetisk språk som er språket som gir et felles opphav for de indoeuropeiske språkene.

Se Gudinne og Urindoeuropeisk

Venus

Venus er den andre planeten fra solen, og den tredje minste i solsystemet.

Se Gudinne og Venus

Venus (gudinne)

''Venus' fødsel'', av Sandro Botticelli ca. 1485–1486. Venus (klassisk latin: /ˈwɛ.nʊs/) var i romersk mytologi gudinnen for kjærlighet, skjønnhet og fruktbarhet, og hun spilte en nøkkelrolle i mange romerske religiøse festivaler og myter.

Se Gudinne og Venus (gudinne)

Venus fra Willendorf

Venus fra Willendorf Venus fra Willendorf, også kjent som Kvinnen fra Willendorf, er en 11,1 cm høy statuett formet som en kvinne.

Se Gudinne og Venus fra Willendorf

Visdom

Gudinnen for visdom: «Sophia» (gresk: «Σοφία»). Celsus-biblioteket i Efesos, Tyrkia. Visdom kan defineres som kunnskap oppnådd av egen erfaring og dermed å kunne dømme hva som er rett handling i en gitt situasjon.

Se Gudinne og Visdom

Vishnu

En Vishnufigur i Musée Guimet, fra Gwalior i Madhya Pradesh. Vishnu er en av de viktigste gudene i hinduismen, og dyrkes ikke minst i sine inkarnasjoner som Krishna og Rama.

Se Gudinne og Vishnu

Vitenskap

Vitenskap er et systematisk foretak som gjennom kritisk undersøkelse organiserer kunnskap og metoder, og inneholder et sett med prinsipper og kriterier for hvordan både metoder og observasjoner skal forstås.

Se Gudinne og Vitenskap

Wadjet

Wadjet (gammelegyptisk: wȝḏyt, «den grønne»), kjent blant grekerne som Uto (Οὐτώ) eller Buto (Βουτώ), er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne, opprinnelig en lokal gudinne i byen Buto (i dag hetende Tell El Fara'in), lokalisert 95 km øst for Alexandria på Nildeltaet.

Se Gudinne og Wadjet

Wicca

Et pentagram er et vanlig Wicca-symbol Wicca er en løst organisert paganistisk religion som baserer seg på heksekunst.

Se Gudinne og Wicca

Xi Wangmu

Xiwangmu Xi Wangmu, Xiwangmu eller Hsi Wang Mu (kinesisk: 西王母, «Dronningmoren i vest») er en gudinne i kinesisk mytologi.

Se Gudinne og Xi Wangmu

Xiang Jiang

Kart med tilsigsområde og elveløp til Xiang Jiang (klart gult) Xiang Jiang (kinesisk: 湘江, 湘水 eller 湘; pinyin: Xiāng Jiāng, Xiāng Shǔi eller bare Xiāng) er en elv i det sørlige Kina.

Se Gudinne og Xiang Jiang

Zevs

Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.

Se Gudinne og Zevs

Se også

Guddommer

Gudinner

Panteisme

Også kjent som Gudinner, Kvinnelige guder.

, Eos, Eris, Eris (gudinne), Etruskisk mytologi, Eufrat, Europa, Eurybia, Finland, Fjorgyn, Folketro, Fortuna, Frøya (gudinne), Frigg (gudinne), Fruktbarhetsreligion, Gaia, Gammelgresk, Ganges, Gresk mytologi, Guanyin, Gud, Hathor, Hebe, Hekate, Hel (underverdenens herskerinne), Helbredelse, Hellig bryllup, Hera, Hestia, Hinduisme, Hinduistisk mytologi, Hybris, Hygiea, Inanna, Indisk mytologi, Inkariket, Interpretatio graeca, Iris (mytologi), Ishtar, Isis, James George Frazer, Jan Bojer Vindheim, Japan, Jøder, Jernalderen, Joseph Campbell, Juno, Justitia, Kali, Kebehut, Keltere, Kina, Kjærlighet, Kreta, Krig, Kronos, Kunst, Kvinne, Kybele, Lakshmi, Lamia (mytologi), Latin, Løve, Leto, Libertas (gudinne), Lilith, Lingvistikk, Litauen, Liv, Loke, Louhi, Maat, Mafdet, Mahadevi, Maia (gudinne), Matriarkat, Månen, Menhit, Meretseger, Mesopotamisk mytologi, Minerva, Minoisk kultur, Modergudinne, Moirer, Monoteisme, Monster, Mungofamilien, Mut, Mykensk kultur, Mytologi, Nanna, Natur, Nefthys, Neith, Nemesis, Neolittisk tid, Nike (mytologi), Ninhursag, Norrøn mytologi, Nut, Nyhedendom, Nyx, Odin, Oldtiden, Olympen, Otrera, Overnaturlige vesener, Paleolitikum, Panteisme, Pantheon, Parvati, Persefone, Personifikasjon, Polyteisme, Pomona, Poseidon, Potnia, Proserpina, Radha, Rån, Regnbue, Religion, Rhea (måne), Romerriket, Romersk mytologi, Sandro Botticelli, Sarasvati, Sati (gudinne), Sekhmet, Selene, Semittiske språk, Shaktisme, Shiva, Sigyn, Sita, Siv (mytologi), Sjøvann, Skade, Skapelse, Skjebne, Storfe, Substantiv, Sumerisk mytologi, Tamkatt, Tara (buddhisme), Tefnut, Tellus (gudinne), Theia, Themis, Thueris, Tiamat, Tibetansk buddhisme, Tigris, Titaner, Tor, Tyrkia, Urindoeuropeisk, Venus, Venus (gudinne), Venus fra Willendorf, Visdom, Vishnu, Vitenskap, Wadjet, Wicca, Xi Wangmu, Xiang Jiang, Zevs.