Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Habiru og Karkemisj

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Habiru og Karkemisj

Habiru vs. Karkemisj

Moderne tolkning av en habiru Habiru (Ha biru) eller Apiru eller pr.w (egyptisk) er det navn som ble til en gruppe nomader og røvere eller angripere som ble gitt av ulike sumeriske, egyptiske, akkadiske, hettittiske, mitanniske, og ugarittiske kilder i tiden mellom 1800 f.Kr. Kart over Syria fra 1000-tallet f.Kr. som viser beliggenheten til Karkemisj. Karkemisj (hettittisk: Kargamiš; gresk: Εὔρωπος; latin: Europus) var en betydelig oldtidsby som i dag ligger ved grensen mellom Tyrkia og Syria.

Likheter mellom Habiru og Karkemisj

Habiru og Karkemisj har 13 ting til felles (i Unionpedia): Akhnaton, Alalakh, Bibelen, Hettittene, Hettittisk, Hurritter, Mitanni, Oldtidens Egypt, Ramses III, Stele, Syria, Thutmose I, Ugarit.

Akhnaton

Akhnaton (IPA: /ˌækəˈnɑːtən/ hieroglyfisk transkripsjon: Aton-ach-en, Jtn-3ḫ-n, også kjent som Ekhnaton, Akhenaton, Ikhnaton og Khuenaten), var en egyptisk farao i «det nye riket» (1551-1070 f.Kr.) og i 18. dynasti (1550-1295 f.Kr.). Navnet Akhnaton kan oversettes med «den som er fortreffelig for Aton (et aspekt av solguden Ra)» eller «Atons virksomme ånd».

Akhnaton og Habiru · Akhnaton og Karkemisj · Se mer »

Alalakh

Avtale om rømte slaver, fra ca 1480 f.Kr. Kileskrift på leirtavle. Alalakh (hettittisk: Alalaḫ) er navnet på bystat fra oldtiden i nærheten av dagens by Antakya i elvedalen Amik i Tyrkias provins Hatay.

Alalakh og Habiru · Alalakh og Karkemisj · Se mer »

Bibelen

Det eldste bevarte fragmentet av Det nye testamentet, Rylands Papyrus, datert til begynnelsen av det andre århundret. 1978-oversettelsen til norsk. Bibelen (gr. βιβλία biblia «bøker») er betegnelsen for de grunnleggende kanoniske skrifter i blant annet jødedommen og kristendommen, selv om den hebraiske (jødiske) bibel, også kalt Tanakh, ikke er identisk med den kristne bibel, som beskrives her.

Bibelen og Habiru · Bibelen og Karkemisj · Se mer »

Hettittene

Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene.

Habiru og Hettittene · Hettittene og Karkemisj · Se mer »

Hettittisk

Et av Amarnabrevene. Hettittisk (opprinnelig nešili, « til Neša») er et utdødd anatolisk språk som en gang ble talt av hettittene, et folk og en bronsealdersivilisasjon som skapte et rike sentrert ved Hattusa, oldtidshovedstad i Hettitterriket i nordlige og sentrale Anatolia (dagens Tyrkia).

Habiru og Hettittisk · Hettittisk og Karkemisj · Se mer »

Hurritter

Det omtrentlige området for hurrittisk bosetning i mellombronsealderen, vist i purpur. Hurritter (kileskrift: Ḫu-ur-ri) var et oldtidsfolk som snakket et hurro-urartiske språk og levde i Midtøsten, Anatolia og nordlige Mesopotamia i løpet av bronsealderen.

Habiru og Hurritter · Hurritter og Karkemisj · Se mer »

Mitanni

Kart over Levanten ca 1400 f.Kr. som viser kongeriket Mitanni ved dets største utbredelse. Mitanni (transkribert fra hettittisk kileskrift: Mi-ta-an-ni) eller Hanigalbat (assyrisk: Hanigalbat eller Khanigalbat, transkribert fra kileskrift Ḫa-ni-gal-bat) var en hurrittisktalende stat i nordlige Syria og sørøstlige Anatolia i tiden 1500–1300 f.Kr.

Habiru og Mitanni · Karkemisj og Mitanni · Se mer »

Oldtidens Egypt

pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.

Habiru og Oldtidens Egypt · Karkemisj og Oldtidens Egypt · Se mer »

Ramses III

Ramses III var den andre farao i 20. dynasti i oldtidens Egypt.

Habiru og Ramses III · Karkemisj og Ramses III · Se mer »

Stele

Suleimania, kurdiske Irak. Stele (fra gresk: στήλη, stēlē, flertall stelai; norrønt: stela, «stående blokk, minnestein») er en stein- eller treplate, som generelt er høyere enn det er bredt.

Habiru og Stele · Karkemisj og Stele · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Habiru og Syria · Karkemisj og Syria · Se mer »

Thutmose I

Thutmose I (tidvis gjengitt som Thutmosis I; gammelegyptisk: /ḏḥwty.ms/, Djehutymes, betydning «Tot er født») var tredje farao i 18. dynasti.

Habiru og Thutmose I · Karkemisj og Thutmose I · Se mer »

Ugarit

De utgravde ruinene etter kongeplasset i oldtidsbyen Ugarit i Syria. Utgravde ruiner ved Ras Shamra. Ugarit var en oldtidsby som befant seg på det nåværende stedet Ras Shamra i Syria.

Habiru og Ugarit · Karkemisj og Ugarit · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Habiru og Karkemisj

Habiru har 53 relasjoner, mens Karkemisj har 68. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 10.74% = 13 / (53 + 68).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Habiru og Karkemisj. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: