Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Habsburgmonarkiet og Lviv

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Habsburgmonarkiet og Lviv

Habsburgmonarkiet vs. Lviv

riksvåpen 1806–1915. Habsburgmonarkiet var et uoffisielt navn på områdene som ble styrt av den østerrikske grenen av Huset Habsburg (1278-1780) og det etterfølgende huset Habsburg-Lothringen (fra 1780) mellom 1526 og 1867/1918. Lviv er en by med ca.

Likheter mellom Habsburgmonarkiet og Lviv

Habsburgmonarkiet og Lviv har 19 ting til felles (i Unionpedia): Østerrike, Østerrike-Ungarn, Det østerrikske keiserrike, Første verdenskrig, Galicja, Huset Habsburg, Josef II av Det tysk-romerske rike, Karpatene, Kongedømmet Galicia og Lodomeria, Kraków, Latin, Middelalderen, Monarki, Polen, Polsk, Slaget ved Wien, Tysk, Ukraina, Wien.

Østerrike

Østerrike, offisielt Republikken Østerrike, er en forbundsstat i Sentral-Europa, og består av ni delstater, hvert med eget parlament og regjering.

Østerrike og Habsburgmonarkiet · Østerrike og Lviv · Se mer »

Østerrike-Ungarn

Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.

Østerrike-Ungarn og Habsburgmonarkiet · Østerrike-Ungarn og Lviv · Se mer »

Det østerrikske keiserrike

Det østerrikske keiserrike eksisterte i perioden fra 1804 til 1918, var et keiserdømme, og omfattet både området som i dag har navnet Østerrike og flere andre land og områder.

Det østerrikske keiserrike og Habsburgmonarkiet · Det østerrikske keiserrike og Lviv · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Habsburgmonarkiet · Første verdenskrig og Lviv · Se mer »

Galicja

Det rutenske voivodskaps våpen, (1366-1772), Polen Galicia og Lodomerias våpen, (1772-1914), Østerrike Lwów-voivodskapets våpen, (1918-1939), Polen Galicja er en historisk region i østlige Sentral-Europa, som er delt mellom Polen og Ukraina.

Galicja og Habsburgmonarkiet · Galicja og Lviv · Se mer »

Huset Habsburg

Huset Habsburg er et av Europas fyrstehus.

Habsburgmonarkiet og Huset Habsburg · Huset Habsburg og Lviv · Se mer »

Josef II av Det tysk-romerske rike

Josef II (ty. også Joseph, ungarsk József, tsjekkisk Josef, slovakisk Jozef; født 13. mars 1741, død 20. februar 1790) var tysk-romersk keiser fra 1765 til 1790.

Habsburgmonarkiet og Josef II av Det tysk-romerske rike · Josef II av Det tysk-romerske rike og Lviv · Se mer »

Karpatene

Karpatene (rumensk: Carpaţi; polsk, tsjekkisk og slovakisk: Karpaty; ukrainsk: Карпати; tysk: Karpaten; serbisk: Karpati; ungarsk: Kárpátok) er en fjellkjede som danner en bue omtrentlig 1500 km langs Sentral-Europa, noe som gjør den til Europas nest lengste fjellkjede etter den skandinaviske fjellkjede.

Habsburgmonarkiet og Karpatene · Karpatene og Lviv · Se mer »

Kongedømmet Galicia og Lodomeria

Kongedømmet Galicia og Lodomeria, også kjent som Østerriksk Polen, var et kronland under det østerrikske Habsburgmonarkiet.

Habsburgmonarkiet og Kongedømmet Galicia og Lodomeria · Kongedømmet Galicia og Lodomeria og Lviv · Se mer »

Kraków

Kraków er en av de største og eldste byer i Polen.

Habsburgmonarkiet og Kraków · Kraków og Lviv · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Habsburgmonarkiet og Latin · Latin og Lviv · Se mer »

Middelalderen

Middelalderen (latin: medium aevum eller media ætas) er en periode i europeisk historie som strekker seg fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid eller renessansen.

Habsburgmonarkiet og Middelalderen · Lviv og Middelalderen · Se mer »

Monarki

Oversikt over de ulike styreformene i verden i dag. Land som er merket med rød er parlamentarisk konstitusjonelle monarkier (slik som Norge), land som er merket med lys lilla er konstitusjonelle monarkier og land som er merket med mørk lilla er absolutte monarkier. Klikk på bildet for å få forklaring på de andre fargene. Et monarki (fra gresk monos arkhein – «en hersker») er en styreform der en monark er statsoverhodet.

Habsburgmonarkiet og Monarki · Lviv og Monarki · Se mer »

Polen

Polen, offisielt Republikken Polen, er et land i Sentral-Europa, og grenser i vest mot Tyskland, i sør mot Tsjekkia og Slovakia, i øst mot Ukraina og Belarus, og i nord mot Østersjøen, Litauen og Russland (i form av Kaliningrad-enklaven).

Habsburgmonarkiet og Polen · Lviv og Polen · Se mer »

Polsk

Polsk (język polski, polszczyzna) er det offisielle språket i Polen.

Habsburgmonarkiet og Polsk · Lviv og Polsk · Se mer »

Slaget ved Wien

Slaget ved Wien, også kalt slaget ved Kahlenberg (tysk: Schlacht am Kahlenberg, polsk: Bitwa pod Wiedniem eller Odsiecz Wiedeńska, tyrkisk: İkinci Viyana Kuşatması, ukrainsk: Віденська відсіч / Viděns'ka Vidsič), fant sted 12. september 1683 og ble utkjempet mellom osmanene under Kara Mustafa og en tysk-polsk styrke under ledelse av kong Jan III Sobieski.

Habsburgmonarkiet og Slaget ved Wien · Lviv og Slaget ved Wien · Se mer »

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

Habsburgmonarkiet og Tysk · Lviv og Tysk · Se mer »

Ukraina

Ukraina er et land i Øst-Europa.

Habsburgmonarkiet og Ukraina · Lviv og Ukraina · Se mer »

Wien

Wien (uttales /viːn/, bairisk: Wean) er Østerrikes hovedstad og største by.

Habsburgmonarkiet og Wien · Lviv og Wien · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Habsburgmonarkiet og Lviv

Habsburgmonarkiet har 151 relasjoner, mens Lviv har 149. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 6.33% = 19 / (151 + 149).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Habsburgmonarkiet og Lviv. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »