Hades og Helvete

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Hades og Helvete

Hades vs. Helvete

Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888. evig straff fra Gud for synder begått i livet. Nina Aldin Thune, 2005 Helvete er ifølge mange religioner et sted, eller en tilstand, av smertefull lidelse der de fordømte blir pint etter jordelivet.

Det nye testamentet

Det nye testamentet, eller NT, er den andre delen av Bibelen og består av 27 skrifter forfattet på gresk av de eldste kristne.

Det nye testamentet og Hades · Det nye testamentet og Helvete · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Gresk mytologi og Hades · Gresk mytologi og Helvete · Se mer »

Hebraisk

Hebraisk (‎, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.

Hades og Hebraisk · Hebraisk og Helvete · Se mer »

Hel (underverdenens herskerinne)

norrøne mytologiens Hel, herskerinne over de døde. Hel er i den norrøne mytologien datter av Loke og Angerboda og herskerinne over de døde.

Hades og Hel (underverdenens herskerinne) · Hel (underverdenens herskerinne) og Helvete · Se mer »

Jødedom

Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.

Hades og Jødedom · Helvete og Jødedom · Se mer »

Kristendom

Kristendom er en monoteistisk religion utgått fra jødedommen basert på livet og læren til Jesus Kristus.

Hades og Kristendom · Helvete og Kristendom · Se mer »

Sheol

Jødisk gravsted med inskripsjonen: יְהוָה מֵמִית וּמְחַיֶּה מוֹרִיד שְׁאוֹל וַיָּעַ, Herren dreper og gjør levende; han fører ned i Sheol og fører opp derfra (1 Samuel 2:6) She'ol eller Sjeol (hebraisk:, oversatt som «grav» eller «de dødes bolig», er i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) betegnelsen på dødsriket, et sted med mørke som alle de døde reiser til, både de rettmessige og de urettmessige, uavhengig av deres moralske valg i løpet av livet. Det er et sted med stillhet og mørke hvor man er avskåret fra Gud. Innbyggerne i She'ol er «skygger» (rephaim) uten personlighet eller styrke. Under visse omstendigheter kan de kontaktes av de levende, liksom da heksen av Endor kontaktet skyggen til Samuel for Saul. Slik praksis er likevel forbudt (Femte mosebok, 18.10). Under den andre tempelperiode, fra omkring 500 f.Kr. til 70 e.Kr., utviklet det seg mer varierte forestillinger: I noen tekster er de rettferdige og de syndige delt i to avdelinger, i andre var She'ol et sted for straffedom, ment for de syndige alene. Da de hebraiske tekstene ble oversatte til gresk i Alexandria omkring 200 f.Kr. ble ordet She'ol erstattet med Hades. I Det nye testamente ble Hades benevnelsen på både dødsriket og ondskapen som det representerer. Norske bibeloversettelser har som regel oversatt det hebraiske ordet med "dødsriket". Ny Verden-oversettelsen utgitt av Jehovas vitner lar den opprinnelige termen stå uoversatt (stavet "Sjeol" i den norske utgaven).

Hades og Sheol · Helvete og Sheol · Se mer »

Sjel

En sjel er ifølge mange religiøse og filosofiske tradisjoner en selvbevisst «eterisk substans» som er enestående for hvert enkelt vesen.

Hades og Sjel · Helvete og Sjel · Se mer »

Skjærsilden

Skjærsilden eller purgatoriet, renselsesstedet, er ifølge katolsk lære en renselse som frelste sjeler må gjennomgå før oppstandelsen.

Hades og Skjærsilden · Helvete og Skjærsilden · Se mer »

Tartaros

Tartaros (gresk: Τάρταρος; latin: Tartarus) er i henhold til opphavelig gresk kosmologi den avgrunn i den greske underverden, som i henhold til gresk mytologi ble benyttet som et underjordisk fangehull med pinsler og kvaler for de onde eller som har fortjent det.

Hades og Tartaros · Helvete og Tartaros · Se mer »