Hades (videospill) og Tartaros

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Hades (videospill) og Tartaros

Hades (videospill) vs. Tartaros

Hades er et roguelike- og hack and slash-actionspill utviklet og utgitt av Supergiant Games. Tartaros (gresk: Τάρταρος; latin: Tartarus) er i henhold til opphavelig gresk kosmologi den avgrunn i den greske underverden, som i henhold til gresk mytologi ble benyttet som et underjordisk fangehull med pinsler og kvaler for de onde eller som har fortjent det.

Dødsriket

Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.

Dødsriket og Hades (videospill) · Dødsriket og Tartaros · Se mer »

De tolv olympiske guder

«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.

De tolv olympiske guder og Hades (videospill) · De tolv olympiske guder og Tartaros · Se mer »

Eurydike (nymfe)

''Orpheus og Eurydice'', maleri av Christian Gottlieb Kratzenstein (1806), Ny Carlsberg Glyptotek, København ''Den døende Eurydice'', skulptur av Charles-François Lebœuf (1822). Eurydike (gresk: Εὐρυδίκη, Eurudikē) er i gresk mytologi en (eik-)nymfe eller en av døtrene til Apollon.

Eurydike (nymfe) og Hades (videospill) · Eurydike (nymfe) og Tartaros · Se mer »

Gresk mytologi

Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.

Gresk mytologi og Hades (videospill) · Gresk mytologi og Tartaros · Se mer »

Hades

Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.

Hades og Hades (videospill) · Hades og Tartaros · Se mer »

Hydra (gresk mytologi)

Herakles og den lerneiske hydra (Gustave Moreau, 1876). Hydra (gresk: Ὕδρα) eller Uhyret fra Lerna var et kjempestort sjøuhyre i gresk mytologi.

Hades (videospill) og Hydra (gresk mytologi) · Hydra (gresk mytologi) og Tartaros · Se mer »

Sisyfos

svartfigur-amfora Fra ca. 530 f.Kr. Ifølge gresk mytologi ble Sisyfos dømt til i evig tid å flytte en stein opp en bakke, men miste taket hver gang han nådde toppen. Persefone var Hades' kone og dronning av underverdenen. Myten om Sisyfos' resultatløse evighetsarbeid har gitt opphav til uttrykket «sisyfosarbeid» om meningsløst slit, slik denne amerikanske avistegningen fra ca. 1913 viser; barnearbeideren forsøker forgjeves å rulle pengesekken med «utbytte» opp bakken. Sisyfos (gresk Σίσυφος, latinisert til Sisyphus) var konge, helt og skrekkeksempel i gresk mytologi.

Hades (videospill) og Sisyfos · Sisyfos og Tartaros · Se mer »