Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Hagia Sofia og Justinian I den store

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Hagia Sofia og Justinian I den store

Hagia Sofia vs. Justinian I den store

Hagia Sofia (uttales som «haja såfia», gresk Ἅγια Σοφία, «hellige visdom», tyrkisk Ayasofya og latin Sancta Sophia), også skrevet Hagia Sophia og omtalt som Sofiakirken og Sofiamoskeen på norsk, er en moské i Istanbul i Tyrkia. Justinian I (latin: Flavius Petrus Sabbatius Justinianus; gresk: Φλάβιος Πέτρος Σαββάτιος Ἰουστινιανός) (født 483, død 13. eller 14. november 565), vanligvis kjent som Justinian I den store, var østromersk (bysantinsk) keiser fra 527 til 565.

Likheter mellom Hagia Sofia og Justinian I den store

Hagia Sofia og Justinian I den store har 7 ting til felles (i Unionpedia): Den ortodokse kirke, Gresk, Konstantinopel, Latin, Leo VI (bysantinsk keiser), Nikaopprøret, 9. århundre.

Den ortodokse kirke

Den ortodokse kirke, også omtalt som den østlige ortodokse kirke, er det nest største kirkesamfunnet i verden med omtrent 220 millioner døpte medlemmer. Brien, Joanne O.; Palmer, Martin (2007):. University of California Press. ISBN 978-0-520-24917-2. s. 22. Sitat: «There are over 220 million Orthodox Christians worldwide.», BBC Religion Den ortodokse kirke oppfatter seg også som den eldste kristne kirke, ettersom den står i en ubrutt historisk tradisjon tilbake til apostlene, og at den anser den Romerskkatolske kirke som brutt ut av den ortodokse kirke. Åkalle kirken østlig, som var dens opphav, er egentlig blitt misvisende ettersom det finnes flere ortodokse bispeseter og kirker på det afrikanske kontinent, i Vest-Europa og i Nord-Amerika. Den fungerer som et fellesskap av autokefale kirker, hver styrt av sine biskoper via lokale synoder. Kirken har ingen sentral doktrinær eller statlig autoritet analog med lederen av den romersk-katolske kirke, som er paven, men den økumeniske patriark av Konstantinopel er anerkjent av dem som primus inter pares («først blant likeverdige») og betraktet som den åndelige lederen av mange av de østlige kristne sognene. Som en av de eldste overlevende religiøse institusjonene i verden, har den østlige ortodokse kirken spilt en framtredende rolle i historien og kulturen til Øst- og Sørøst-Europa, Kaukasus og det nære østen. Den østlige ortodokse kirke kaller seg offisielt den ortodokse katolske kirke., Encyclopædia Britannica Online. Sitat: «Eastern Orthodoxy, official name, used in British English as well, is Orthodox Catholic Church, one of the three major doctrinal and jurisdictional groups of Christianity.»Ellwood, Robert S.; Alles, Gregory D. (2007):. ISBN 978-1-4381-1038-7. s. 128. Sitat: «The Eastern Orthodox Churches are properly known as the "Orthodox Catholic Church» Den ortodokse kirke er en fellesbetegnelse på de kristne kirker i Romerriket før det store skisma i 1054, og i det bysantinske kulturområdet etter skismaet. Begrepet «de ortodokse kirker» i flertall – den gresk-ortodokse kirke, den russisk-ortodokse kirke, den serbisk-ortodokse kirke etc. er dette trosmessig feil: organisatorisk består kirken av en flat struktur med selvstendige eller selvstyrte kirker uten en organisatorisk pyramide-struktur med øverste leder på toppen som den romersk-katolske kirke har med paven som binder dem sammen. Når kirken likevel omtales i entall, er det fordi de åndelig sett er én kirke. Denne enheten kommer til uttrykk i en felles tro, felles kommunion (feiring av nattverd) og gjensidig anerkjennelse. Den ortodokse kirke er bygget på de syv første autorative økumeniske konsiler og tradisjoner. Trosbekjennelse er Den nikenske trosbekjennelse (gresk: Σύμβολον τῆς Νικαίας) fra 325).

Den ortodokse kirke og Hagia Sofia · Den ortodokse kirke og Justinian I den store · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Gresk og Hagia Sofia · Gresk og Justinian I den store · Se mer »

Konstantinopel

Kart over Konstantinopel Konstantinopel (gresk: Κωνσταντινούπολις, tyrkisk Konstantinyé) var fra 330 til 1930 navnet på byen som i dag blir kalt Istanbul i Tyrkia.

Hagia Sofia og Konstantinopel · Justinian I den store og Konstantinopel · Se mer »

Latin

Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.

Hagia Sofia og Latin · Justinian I den store og Latin · Se mer »

Leo VI (bysantinsk keiser)

Denne follis av Leo VI bærer den bysantinske keisers offisielle tittel, BASILEVS ROMEON, ''Romernes keiser''. Leo VI (til høyre.) med faren Basileios I Leo VI, også kalt Leo den vise eller filosofen (gresk: Λέων ΣΤʹ ὁ Σοφός; født 19. september 866 sannsynligvis i Konstantinopel, død 11. mai 912 samme sted), var bysantinsk keiser fra 886 til 912.

Hagia Sofia og Leo VI (bysantinsk keiser) · Justinian I den store og Leo VI (bysantinsk keiser) · Se mer »

Nikaopprøret

En obelisk fra Hippodromen i Istanbul Nikaopprøret (gresk: Στάση τουΝίκα) var et opprør som over en uke rystet Konstantinopel i januar 532.

Hagia Sofia og Nikaopprøret · Justinian I den store og Nikaopprøret · Se mer »

9. århundre

9.

9. århundre og Hagia Sofia · 9. århundre og Justinian I den store · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Hagia Sofia og Justinian I den store

Hagia Sofia har 40 relasjoner, mens Justinian I den store har 189. Som de har til felles 7, er den Jaccard indeksen 3.06% = 7 / (40 + 189).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Hagia Sofia og Justinian I den store. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: