Likheter mellom Hamburg og Hansaforbundet
Hamburg og Hansaforbundet har 19 ting til felles (i Unionpedia): Åttiårskrigen, Bergen, Bremen, Bremen erkebispedømme, Det tysk-romerske rike, Elben, Første verdenskrig, Fri riksstad, Hansaforbundet, Hansastad, Hanseater (samfunnsklasse), Holstein, Lübeck, Magdeburg, Niedersachsen, Nordsjøen, Oslo, Tørrfisk, Tysk.
Åttiårskrigen
Åttiårskrigen var en konflikt som fant sted i Nederlandene, det vil si det nåværende Nederland, Belgia og Luxembourg, fra 1568 til 1648.
Åttiårskrigen og Hamburg · Åttiårskrigen og Hansaforbundet ·
Bergen
Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».
Bergen og Hamburg · Bergen og Hansaforbundet ·
Bremen
Adrian Pingstone Bremen (Freie Hansestadt Bremen) er en bystat i det nordlige Tyskland, lokalisert langs elven Weser.
Bremen og Hamburg · Bremen og Hansaforbundet ·
Bremen erkebispedømme
Bremen erkebispedømme (periodevis også Bremen bispedømme eller Hamburg-Bremen erkebispedømme) var et tysk romersk-katolsk erkebispedømme som hadde stor betydning for kristningen av Norden.
Bremen erkebispedømme og Hamburg · Bremen erkebispedømme og Hansaforbundet ·
Det tysk-romerske rike
Det tysk-romerske rike (formelt Det hellige romerske rike, senere Det hellige romerske rike av den tyske nasjon; latin Sacrum Imperium Romanum Nationis Germanicae, tysk Heiliges Römisches Reich, ofte forkortet HRR), var riket og statsdannelsen som oppsto som en følge av at det karolingiske Øst-Frankerriket ble dannet gjennom traktaten i Verdun i 843.
Det tysk-romerske rike og Hamburg · Det tysk-romerske rike og Hansaforbundet ·
Elben
Elben ved Cuxhaven Elben, eller Elbe, (tysk: die Elbe, tsjekkisk) er en mellomeuropeisk elv i Tyskland og Tsjekkia.
Elben og Hamburg · Elben og Hansaforbundet ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Hamburg · Første verdenskrig og Hansaforbundet ·
Fri riksstad
Som rådhuset i Bremen illustrerer, var mange av de frie riksbyene svært velstående. Kart over Det hellige romerske rike ved freden i Westfalen (1648). Frie og rikssteder er fremhevet i rødt. Som man ser av eksempelet Nürnberg, rådet noen rikssteder over nokså store territorier. En fri riksstad (eller fri riksby; tysk freie Reichsstadt) var i Det tysk-romerske rike en riksumiddelbar by.
Fri riksstad og Hamburg · Fri riksstad og Hansaforbundet ·
Hansaforbundet
Hansaens viktige handelsruter Hamburg, Baumwall omkring 1500 Hansaforbundet var et handelslaug som arbeidet for beskyttelser av handelsprivilegier, og som i en periode dominerte handelen i det nordlige Europa.
Hamburg og Hansaforbundet · Hansaforbundet og Hansaforbundet ·
Hansastad
Hansastaden Lübeck Hansastad, (fra tysk Hansestadt) eller hansaby, er betegnelsen på de nordeuropeiske byene, først og fremst i Tyskland og langs kysten av Østersjøen, som i middelalderen var tilsluttet handelsforbundet hansaen, som hadde hovedsete i Lübeck.
Hamburg og Hansastad · Hansaforbundet og Hansastad ·
Hanseater (samfunnsklasse)
Hanseater betegner i moderne tid den styrende samfunnsklassen i bystatene Hamburg, Lübeck og Bremen fra 1600-tallet og frem til 1918/19 og i sosial forstand også deres etterkommere etter opphevelsen av deres politiske privilegier.
Hamburg og Hanseater (samfunnsklasse) · Hansaforbundet og Hanseater (samfunnsklasse) ·
Holstein
Kartskisse som viser Holstein, i forhold til Schleswig, Danmark og Tyskland Holstein (dansk: Holsten (uttales med lang e), nedertysk Holsteen) er et område i Nord-Tyskland, i delstaten Schleswig-Holstein.
Hamburg og Holstein · Hansaforbundet og Holstein ·
Lübeck
Lübeck på 1600-tallet. Hansestadt Lübeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein, cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg.
Hamburg og Lübeck · Hansaforbundet og Lübeck ·
Magdeburg
Magdeburg er hovedstad i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt.
Hamburg og Magdeburg · Hansaforbundet og Magdeburg ·
Niedersachsen
Niedersachsen (Nedre Sachsen, Nedersachsen) er en delstat i det nordvestlige Tyskland.
Hamburg og Niedersachsen · Hansaforbundet og Niedersachsen ·
Nordsjøen
Nordsjøen er den delen av Atlanterhavet som ligger mellom Norge og Danmark i øst, De britiske øyer i vest, og Tyskland, Nederland, Belgia og Frankrike i sør.
Hamburg og Nordsjøen · Hansaforbundet og Nordsjøen ·
Oslo
Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.
Hamburg og Oslo · Hansaforbundet og Oslo ·
Tørrfisk
Wolfgang Meinhart Åi Lofoten. Fisk på tradisjonell hjell ved Moskenes i Lofoten. Hovden i Bø i Vesterålen. Atskillige tonn tørrfisk blir produsert i Norge hvert år. Tørrfisk er usaltet fisk som er naturlig tørket av sol og vind på hjell eller (mer sjeldent) tørket i egne tørkerier.
Hamburg og Tørrfisk · Hansaforbundet og Tørrfisk ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hamburg og Hansaforbundet
- Det de har til felles Hamburg og Hansaforbundet
- Likheter mellom Hamburg og Hansaforbundet
Sammenligning mellom Hamburg og Hansaforbundet
Hamburg har 135 relasjoner, mens Hansaforbundet har 315. Som de har til felles 19, er den Jaccard indeksen 4.22% = 19 / (135 + 315).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hamburg og Hansaforbundet. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: