Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Hamburg og Provinsen Schleswig-Holstein
Hamburg og Provinsen Schleswig-Holstein har 13 ting til felles (i Unionpedia): Altona, Andre verdenskrig, Den østerriksk-prøyssiske krig, Det tyske keiserrike, Første verdenskrig, Fri riksstad, Holstein, Lübeck, Loven om Stor-Hamburg, Schleswig-Holstein, Tysk, Tysklands delstater, Wandsbek.
Altona
Hamburgs bydeler Altona ca. 1850 da byen var del av helstaten Danmark. Altona er et distrikt (Bezirk) i Hamburg, beliggende vest i byen, langs Elben.
Altona og Hamburg · Altona og Provinsen Schleswig-Holstein ·
Andre verdenskrig
Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.
Andre verdenskrig og Hamburg · Andre verdenskrig og Provinsen Schleswig-Holstein ·
Den østerriksk-prøyssiske krig
Den østerriksk-prøyssiske krig, også kalt den tyske krig, den tyske brødrekrig eller samlingskrigen, ble utkjempet i 1866 mellom Keiserriket Østerrike og kongeriket Preussen om lederskapet i Det tyske forbund.
Den østerriksk-prøyssiske krig og Hamburg · Den østerriksk-prøyssiske krig og Provinsen Schleswig-Holstein ·
Det tyske keiserrike
Det tyske keiserrike (tysk: Deutsches Kaiserreich, offisielt Deutsches Reich), også kalt Det tyske rike, Det annet rike, eller det keiserlige Tyskland, er en historisk tysk stat.
Det tyske keiserrike og Hamburg · Det tyske keiserrike og Provinsen Schleswig-Holstein ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Hamburg · Første verdenskrig og Provinsen Schleswig-Holstein ·
Fri riksstad
Som rådhuset i Bremen illustrerer, var mange av de frie riksbyene svært velstående. Kart over Det hellige romerske rike ved freden i Westfalen (1648). Frie og rikssteder er fremhevet i rødt. Som man ser av eksempelet Nürnberg, rådet noen rikssteder over nokså store territorier. En fri riksstad (eller fri riksby; tysk freie Reichsstadt) var i Det tysk-romerske rike en riksumiddelbar by.
Fri riksstad og Hamburg · Fri riksstad og Provinsen Schleswig-Holstein ·
Holstein
Kartskisse som viser Holstein, i forhold til Schleswig, Danmark og Tyskland Holstein (dansk: Holsten (uttales med lang e), nedertysk Holsteen) er et område i Nord-Tyskland, i delstaten Schleswig-Holstein.
Hamburg og Holstein · Holstein og Provinsen Schleswig-Holstein ·
Lübeck
Lübeck på 1600-tallet. Hansestadt Lübeck (dansk: Lybæk) er en nordtysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein, cirka 65 kilometer nordøst for Hamburg.
Hamburg og Lübeck · Lübeck og Provinsen Schleswig-Holstein ·
Loven om Stor-Hamburg
Dagens tilhørende byområder Dagens bygrense er markert med stiplede linje Grensestein mellom Altona og Hamburg fra 1896, som i dag er lagt ned i Brigittenstraße i bydel St. Pauli Loven om Stor-Hamburg (tysk: Groß-Hamburg-Gesetz) ble vedtatt av den tyske regjeringen 26. januar 1937 og gjennomført pr 1.
Hamburg og Loven om Stor-Hamburg · Loven om Stor-Hamburg og Provinsen Schleswig-Holstein ·
Schleswig-Holstein
Schleswig-Holstein er den nordligste tyske delstaten.
Hamburg og Schleswig-Holstein · Provinsen Schleswig-Holstein og Schleswig-Holstein ·
Tysk
Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.
Hamburg og Tysk · Provinsen Schleswig-Holstein og Tysk ·
Tysklands delstater
Oversikt over delstatene Tysklands delstater (tysk: Länder eller Bundesländer) er 16 delvis suverene delstater, som samtlige er medlemmer av forbundsrepublikken Tyskland.
Hamburg og Tysklands delstater · Provinsen Schleswig-Holstein og Tysklands delstater ·
Wandsbek
Wandsbeks plassering i Hamburg Wandsbek (Bezirk Wandsbek, tidligere også Wandsbeck) er et distrikt (Bezirk) i det nordøstre hjørnet av Hamburg.
Hamburg og Wandsbek · Provinsen Schleswig-Holstein og Wandsbek ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hamburg og Provinsen Schleswig-Holstein
- Det de har til felles Hamburg og Provinsen Schleswig-Holstein
- Likheter mellom Hamburg og Provinsen Schleswig-Holstein
Sammenligning mellom Hamburg og Provinsen Schleswig-Holstein
Hamburg har 135 relasjoner, mens Provinsen Schleswig-Holstein har 40. Som de har til felles 13, er den Jaccard indeksen 7.43% = 13 / (135 + 40).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hamburg og Provinsen Schleswig-Holstein. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
