Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Installer
Raskere tilgang enn browser!
 

Haubits og Tjukke Bertha

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Haubits og Tjukke Bertha

Haubits vs. Tjukke Bertha

Charlottenlund i Danmark. US Air Force, 2004 Haubits eller haubitser (gjennom tysk fra tsjekkisk houfnice, «steinslynge», Bokmålsordboka er forholdsvis kortrekkende artilleriskyts med høy, krum prosjektilbane («indirekte ild») som kan treffe mål bak høyder og lignende hindringer. Kanonen har relativt kort rør og middels munningshastighet (utgangsfart) og skyter eksploderende granater (brisantgranater fylt med sprengstoff). Haubitser er spesielt egnet som flyttbart feltartilleri i kupert og bebygget terreng der målet ikke kan sees fra haubitsen. Moderne, mobile haubitser er som regel enten motorisert (på et selvdrevet chassis) eller montert på en lavett (understell) som blir tauet. Det trengs vanligvis 5–8 soldater for å betjene våpenet. Den norske Hæren har i moderne tid brukt den selvdrevne M109, en amerikansk modell opprinnelig fra 1960-årene, som nå er byttet ut med den sør-koreanske K9 Thunder. Tidligere har Hæren også brukt blant annet de tauede haubitsene M101 og M114, begge produsert i USA fra henholdsvis 1939 og 1941 til 1953. Modell av «Tjukke Bertha» Tjukke Bertha (tysk Dicke Bertha) var et oppnavn på en modell av haubits med 42 cm kaliber som første gang ble brukt under første verdenskrig og var en av denne krigens mer kjente våpen.

Likheter mellom Haubits og Tjukke Bertha

Haubits og Tjukke Bertha har 3 ting til felles (i Unionpedia): Affutasje, Første verdenskrig, Tysk.

Affutasje

MG42, tysk ''Maschinengewehr 42'' fra andre verdenskrig, montert på en ''Lafette 42'' lavett. 2011 Affutasje (fra fransk affûtage, avledet av affûter, 'legge et trestykke under') eller lavett (fra tysk Lafet, fra fransk l'affût, 'underlaget') er et underlag, understell eller monteringsstativ til tunge våpen.

Affutasje og Haubits · Affutasje og Tjukke Bertha · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Haubits · Første verdenskrig og Tjukke Bertha · Se mer »

Tysk

Tysk («Deutsch», uttales) er et vestgermansk språk som tales i Tyskland, Østerrike, Sveits, Luxembourg, Liechtenstein, samt deler av Belgia, Frankrike, Italia og Danmark, og store minoriteter i Øst-Europa og andre land omkring i verden. Tysk er det største vestgermanske språket i Europa, og det nest største, etter engelsk på verdensbasis. Som verdensspråk ligger det på 11.-plass. Det har 100 millioner morsmålsbrukere, og 20 millioner fremmedspråksbrukere. Det som til vanlig kalles tysk er høytysk, i motsetning til nedertysk. Nedertysk blir fortsatt brukt av mange mennesker i nordlige deler av Tyskland, men færre enn før. Nedertysk har hatt stor innvirkning på de skandinaviske språkene, ikke minst norsk, på grunn av mye kontakt i sjøfart og handel før i tiden. Et nært beslektet språk som også finnes i Nord-Tyskland og Nederland er frisisk, som ligger et sted mellom tysk og engelsk.

Haubits og Tysk · Tjukke Bertha og Tysk · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Haubits og Tjukke Bertha

Haubits har 20 relasjoner, mens Tjukke Bertha har 38. Som de har til felles 3, er den Jaccard indeksen 5.17% = 3 / (20 + 38).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Haubits og Tjukke Bertha. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »