Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Heinz Guderian og Wehrmacht

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Heinz Guderian og Wehrmacht

Heinz Guderian vs. Wehrmacht

Brest i 23. september 1939 Heinz Wilhelm Guderian (født 17. juni 1888 i Kulm i Vest-Preussen, død 14. mai 1954 i Schwangau ved Füssen i Bayern) var en tysk general i den tyske hæren under andre verdenskrig, og en av grunnleggerne av blitzkrieg-konseptet. Wehrmacht eller mer formelt Deutsche Wehrmacht (tysk for «vernemakten» eller «forsvaret») var navnet på Tysklands regulære militære forsvar fra 1935 til 1945, det vil si gjennom det meste av perioden med nasjonalsosialistisk styre.

Likheter mellom Heinz Guderian og Wehrmacht

Heinz Guderian og Wehrmacht har 15 ting til felles (i Unionpedia): Adolf Hitler, Andre verdenskrig, Østfronten (andre verdenskrig), Bundeswehr, Den røde armé, Deutsches Heer, Første verdenskrig, General, Myten om det rene Wehrmacht, Oberkommando des Heeres, Reichswehr, Tysklands historie (1933–1945), Vest-Tyskland, Wilhelm Keitel, 20. juli-attentatet.

Adolf Hitler

Adolf Hitler (1889–1945) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker som var Tysklands leder fra 1933 til han begikk selvmord 30. april 1945 i Berlin.

Adolf Hitler og Heinz Guderian · Adolf Hitler og Wehrmacht · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Andre verdenskrig og Heinz Guderian · Andre verdenskrig og Wehrmacht · Se mer »

Østfronten (andre verdenskrig)

Østfronten under andre verdenskrig var en kampfront gjennom Sentral- og Øst-Europa, fra det tyske overfallet på Sovjetunionen 22. juni 1941 til Tysklands sammenbrudd 8. mai 1945.

Østfronten (andre verdenskrig) og Heinz Guderian · Østfronten (andre verdenskrig) og Wehrmacht · Se mer »

Bundeswehr

Bundeswehr (norsk: forbundsforsvaret) er Forbundsrepublikken Tysklands forsvar.

Bundeswehr og Heinz Guderian · Bundeswehr og Wehrmacht · Se mer »

Den røde armé

Den røde armés seiersbanner, heist over den tyske Riksdagen i mai 1945. Den røde armé, egentlig Arbeidernes og bøndenes røde hær (på russisk RKKA – Rabotsje-krestjanskaja Krasnaja armija, РККА: Рабоче-крестьянская Красная армия), var betegnelsen som ble brukt om de væpnede styrkene som ble opprettet av bolsjevikene etter den russiske borgerkrigen i 1918.

Den røde armé og Heinz Guderian · Den røde armé og Wehrmacht · Se mer »

Deutsches Heer

Deutsches Heer (den tyske hæren) er hæren i Tyskland, det vil si den delen av det tyske forsvaret, i dag Bundeswehr, som kjemper til lands.

Deutsches Heer og Heinz Guderian · Deutsches Heer og Wehrmacht · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Heinz Guderian · Første verdenskrig og Wehrmacht · Se mer »

General

Norges forsvarssjef fra 1994 til 1999 Arne Solli med generals distinksjoner General er i de fleste land den høyeste offisersgraden i hæren, i noen land også i flyvåpenet.

General og Heinz Guderian · General og Wehrmacht · Se mer »

Myten om det rene Wehrmacht

To tyske soldater ser på likene av polske soldater i en grøftekant. Rundt 300 polske krigsfanger ble myrdet av soldater fra 15. motoriserte infanteriregiment i massakrem i Ciepielów,https://timenote.info/en/events/Massacre-in-Ciepielow Massakren i Ciepelów 9. september 1939. Andreas Bohnenstengel Myten om det rene Wehrmacht (tysk: Saubere Wehrmacht) er forestillingen om at de regulære tyske væpnede styrkene (Wehrmacht) ikke var involvert i holocaust eller krigsforbrytelser under andre verdenskrig.

Heinz Guderian og Myten om det rene Wehrmacht · Myten om det rene Wehrmacht og Wehrmacht · Se mer »

Oberkommando des Heeres

Oberkommando des Heeres var den tyske hærens overkommando fra 1936 til 1945.

Heinz Guderian og Oberkommando des Heeres · Oberkommando des Heeres og Wehrmacht · Se mer »

Reichswehr

Reichswehrs flagg. Bayrischer Reichswehrkalender 1920. Reichswehr feltøvelse i 1930. Reichswehr (norsk: Riksvernet) var det tyske forsvaret fra 1919 til 1935 (fra 1919 til 1921 under navnet Vorläufige Reichswehr).

Heinz Guderian og Reichswehr · Reichswehr og Wehrmacht · Se mer »

Tysklands historie (1933–1945)

Nazi-Tyskland blir brukt som kortform for «det nasjonalsosialistiske Tyskland», og beskriver perioden av Tysklands historie, fra Hitlers maktovertagelse i januar 1933 til avslutningen av andre verdenskrig i 1945.

Heinz Guderian og Tysklands historie (1933–1945) · Tysklands historie (1933–1945) og Wehrmacht · Se mer »

Vest-Tyskland

Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990.

Heinz Guderian og Vest-Tyskland · Vest-Tyskland og Wehrmacht · Se mer »

Wilhelm Keitel

Wilhelm Bodewin Johann Gustav Keitel (født 22. september 1882 i Helmscherode i Tyskland, død 16. oktober 1946 i Nürnberg) var en tysk generalfeltmarskalk og øverste sjef i OKW, overkommandoen for Wehrmacht, det nazistiske Tysklands militærapparat, før og under andre verdenskrig i Europa.

Heinz Guderian og Wilhelm Keitel · Wehrmacht og Wilhelm Keitel · Se mer »

20. juli-attentatet

Deutsches Bundesarchiv 20.

20. juli-attentatet og Heinz Guderian · 20. juli-attentatet og Wehrmacht · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Heinz Guderian og Wehrmacht

Heinz Guderian har 94 relasjoner, mens Wehrmacht har 72. Som de har til felles 15, er den Jaccard indeksen 9.04% = 15 / (94 + 72).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Heinz Guderian og Wehrmacht. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »