Likheter mellom Hellenisme og Selevkideriket
Hellenisme og Selevkideriket har 18 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Alexandria, Antikkens Hellas, Antiokia ved Orontes, Asia, Attaliddynastiet, Baktria, Det ptolemeiske kongedømme, Diadokene, Europa, Gresk-baktriske kongedømme, Hellas, Hellenistisk sivilisasjon, India, Indo-greske kongedømme, Romerriket, Selevkide-dynastiet, 323 f.Kr..
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Hellenisme · Aleksander den store og Selevkideriket ·
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og Hellenisme · Alexandria og Selevkideriket ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Hellenisme · Antikkens Hellas og Selevkideriket ·
Antiokia ved Orontes
Antiokia ved Orontes (gresk: Ἀντιόχεια ἡ ἐπὶ Ὀρόντου, Antiókheia hē epì Oróntou) var en hellenistisk by i antikken i nordlige Syria ved elven Orontes omkring 30 km fra Middelhavet.
Antiokia ved Orontes og Hellenisme · Antiokia ved Orontes og Selevkideriket ·
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Asia og Hellenisme · Asia og Selevkideriket ·
Attaliddynastiet
Lysimakhos' tetradrakme i sølv. Attaliddynastiet var et hellenistisk dynasti som hersket over byen Pergamon etter at Lysimakhos døde, en av Aleksander den stores generaler.
Attaliddynastiet og Hellenisme · Attaliddynastiet og Selevkideriket ·
Baktria
Greske byer i Baktria, deriblant hovedbyen Bactres, der i dag heter Balkh og nå er en mindre landsby ca. 25 km vest for Mazari Sharif, Afghanistans fjerde største by Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Baktria (Baktriana) var det antikke greske navnet på landet mellom fjellrekken Hindu Kush (Caucasus Indicus) og Amu-Darja (Oxus) med hovedstaden Baktra (nå Balkh) i Afghanistan.
Baktria og Hellenisme · Baktria og Selevkideriket ·
Det ptolemeiske kongedømme
Et noe forenklet tysk kart over det ptolemeiske kongedømme. Kleopatra VII av Egypt kledd som farao ofrer til Isis, 51 f.Kr. Stele dedikert av grekeren Onnophris. Det ptolemeiske kongedømme (gresk: Πτολεμαϊκὴ βασιλεία) var et gresk-makedonsk hellenistisk kongedømme i oldtidens Egypt som ble etablert av Ptolemaios I Soter og som skjedde som en følge av Aleksander den stores død i 323 f.Kr..
Det ptolemeiske kongedømme og Hellenisme · Det ptolemeiske kongedømme og Selevkideriket ·
Diadokene
Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.
Diadokene og Hellenisme · Diadokene og Selevkideriket ·
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Europa og Hellenisme · Europa og Selevkideriket ·
Gresk-baktriske kongedømme
Den antatte utstrekningen av det gresk-baktriske kongedømme. Gresk-baktriske kongedømme var et oldtidsrike i den mest østlige delen av den hellenistiske verden, og dekket Baktria og Sogdiana i Sentral-Asia fra 250 f.Kr.
Gresk-baktriske kongedømme og Hellenisme · Gresk-baktriske kongedømme og Selevkideriket ·
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Hellas og Hellenisme · Hellas og Selevkideriket ·
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Hellenisme og Hellenistisk sivilisasjon · Hellenistisk sivilisasjon og Selevkideriket ·
India
India, offisielt Republikken India, er det største landet etter areal i Sør-Asia, og verdens største land etter befolkning.
Hellenisme og India · India og Selevkideriket ·
Indo-greske kongedømme
Flerspråklig kunngjøring (gresk og arameisk) av kong Ashoka, fra Kandahar. Kabul Museum (klikk på bildet for en oversettelse til engelsk).«En mindre forordning hogget i stein som ble avdekket i Kandahar, var skreve i to skrifter, gresk og arameisk», Burjor Avari: ''India, the Ancient Past'', side 112 Det indo-greske kongedømmet dekket ulike deler av nordvestlige og nordlige indiske subkontinent i løpet av to århundre f.Kr.
Hellenisme og Indo-greske kongedømme · Indo-greske kongedømme og Selevkideriket ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Hellenisme og Romerriket · Romerriket og Selevkideriket ·
Selevkide-dynastiet
Selevkidedynastiet (fra gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var en gresk-makedonsk hellenistisk kongefamilie som hersket over Selevkideriket som ble grunnlagt av Selevkos I Nikator etter at Aleksander den stores veldige rike ble oppdelt etter hans død i 323 f.Kr..
Hellenisme og Selevkide-dynastiet · Selevkide-dynastiet og Selevkideriket ·
323 f.Kr.
Ingen beskrivelse.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hellenisme og Selevkideriket
- Det de har til felles Hellenisme og Selevkideriket
- Likheter mellom Hellenisme og Selevkideriket
Sammenligning mellom Hellenisme og Selevkideriket
Hellenisme har 54 relasjoner, mens Selevkideriket har 151. Som de har til felles 18, er den Jaccard indeksen 8.78% = 18 / (54 + 151).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hellenisme og Selevkideriket. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: