Likheter mellom Hellenistisk sivilisasjon og Pyrrhos
Hellenistisk sivilisasjon og Pyrrhos har 31 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Alexandria, Anatolia, Antigonos I Monofthalmos, Antigonos II Gonatas, Antikken, Antikkens Hellas, Asia, Athen, Demetrios I Poliorketes, Den romerske republikk, Diadokene, Egeerhavet, Epirus, Filip II av Makedonia, Gresk, Italia, Kassandros, Latin, Lysimakhos, Magna Graecia, Middelhavet, Oldtidens Egypt, Ptolemaios I Soter, Ptolemaios II Filadelfos, Pyrrhoskrigen, Roma, Romerriket, Selevkos I Nikator, Sicilia, ..., Taranto. Utvid indeks (1 mer) »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Hellenistisk sivilisasjon · Aleksander den store og Pyrrhos ·
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Alexandria og Hellenistisk sivilisasjon · Alexandria og Pyrrhos ·
Anatolia
Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.
Anatolia og Hellenistisk sivilisasjon · Anatolia og Pyrrhos ·
Antigonos I Monofthalmos
Antigonos I Monofthalmos (gresk: Ἀντίγονος ὁ Μονόφθαλμος, «Antigonos den enøyde», 382 f.Kr. – 301 f.Kr.), sønn av Filip fra Elimeia, var en makedonsk adelsmann, hærfører og satrap under Aleksander den store.
Antigonos I Monofthalmos og Hellenistisk sivilisasjon · Antigonos I Monofthalmos og Pyrrhos ·
Antigonos II Gonatas
Antigonos II Gonatas (gresk: Ἀντίγονος B΄ Γονατᾶς; født 319 f.Kr. – død 239 f.Kr.) var en mektig hersker som slagkraftig etablerte antigoniddynastiet i kongeriket Makedonia og ble kjent for hans seier over keltisktalende barbarer som invaderte Balkan. Antigonos Gonatas ble født en gang i 319 f.Kr., antagelig i Gonnoi i Thessalia, om ikke Gonatas er avledet fra en jernplate som beskyttet knærne (gresk: gonu, flertall gonatos). Han var i slekt med de mektigste diadokene, generalene etter Aleksander den store og som delte hans veldige rike mellom seg etter hans død i 323 f.Kr. Antigonos' far var Demetrios I Poliorketes, igjen sønn av Antigonos I Monofthalmos som han ble oppkalt etter. Hans mor var Fila, datter av den mektige Antipatros. Sistnevnte kontrollerte Makedonia og Hellas og ble anerkjent som regent av Aleksanders rike som i teorien forble forent. I dette året døde imidlertid Antipatros, noe som førte til kriger for landområder og dominans.
Antigonos II Gonatas og Hellenistisk sivilisasjon · Antigonos II Gonatas og Pyrrhos ·
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Antikken og Hellenistisk sivilisasjon · Antikken og Pyrrhos ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Hellenistisk sivilisasjon · Antikkens Hellas og Pyrrhos ·
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Asia og Hellenistisk sivilisasjon · Asia og Pyrrhos ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Hellenistisk sivilisasjon · Athen og Pyrrhos ·
Demetrios I Poliorketes
Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.). Han tilhørte antigoniddynastiet.
Demetrios I Poliorketes og Hellenistisk sivilisasjon · Demetrios I Poliorketes og Pyrrhos ·
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Den romerske republikk og Hellenistisk sivilisasjon · Den romerske republikk og Pyrrhos ·
Diadokene
Aleksander den store Diadokene er en samlebetegnelse for de hærførerne og statsmennene som etterfulgte Aleksander den store i begynnelsen av den hellenistiske perioden i antikken.
Diadokene og Hellenistisk sivilisasjon · Diadokene og Pyrrhos ·
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Egeerhavet og Hellenistisk sivilisasjon · Egeerhavet og Pyrrhos ·
Epirus
Epirus, eller Ípiros, (gresk Ήπειρος, Ípiros, albansk Epiri) er en provins i nordvestlige Hellas og grenser til Vest-Makedonia og Thessalia i øst, Amvrakiabukta og provinsen Vest-Hellas i sør, det joniske hav og De joniske øyer i vest og Albania i nord.
Epirus og Hellenistisk sivilisasjon · Epirus og Pyrrhos ·
Filip II av Makedonia
Filip II av Makedonia (gresk: Φίλιππος, transkribert Filippos.
Filip II av Makedonia og Hellenistisk sivilisasjon · Filip II av Makedonia og Pyrrhos ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Hellenistisk sivilisasjon · Gresk og Pyrrhos ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Hellenistisk sivilisasjon og Italia · Italia og Pyrrhos ·
Kassandros
Kassandros (gresk: Κάσσανδρος, Kassandros Antipatros; latin Kassander, født ca. 350 f.Kr., død 297 f.Kr.) var konge av Makedonia fra 305 til 297 f.Kr. Kassandros var den eldste sønn av Antipatros, og første gangen man hører om ham, var ved Aleksander den stores hoff i Babylon hvor han forsvarte sin far mot beskyldninger fra hans fiender.
Hellenistisk sivilisasjon og Kassandros · Kassandros og Pyrrhos ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Hellenistisk sivilisasjon og Latin · Latin og Pyrrhos ·
Lysimakhos
Lysimakhos (gresk: Λυσίμαχος, født ca. 360 f.Kr., død 281 f.Kr.) var en makedonsk hærfører og en av arvtakerne (diadokene) av Aleksander den stores veldige rike, senere konge (306 f.Kr.) av Makedonia, Trakia og vestlige Anatolia. Lysimakhos fulgte Aleksander den store på hans erobringer i Asia, men det var først etter den makedonske kongens død at han gradvis steg fram som en maktfaktor i diadokenes kriger mot hverandre.
Hellenistisk sivilisasjon og Lysimakhos · Lysimakhos og Pyrrhos ·
Magna Graecia
Magna Graecia (latin: Stor-Hellas, gresk: Megalê Hellas/Μεγάλη Ἑλλάς) betegner et av områdene som ble kolonisert av greske bosettere fra 800-tallet f.Kr.
Hellenistisk sivilisasjon og Magna Graecia · Magna Graecia og Pyrrhos ·
Middelhavet
Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.
Hellenistisk sivilisasjon og Middelhavet · Middelhavet og Pyrrhos ·
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Hellenistisk sivilisasjon og Oldtidens Egypt · Oldtidens Egypt og Pyrrhos ·
Ptolemaios I Soter
Ptolemaios I Soter (gresk:, Ptolemaĩos Sōtḗr, soter betyr «frelseren» eller «befrieren», ca. 367–283 f.Kr.), var en makedonisk general under Aleksander den store, og etter hvert regent over Egypt (323 - 283 f.Kr.) og grunnlegger av både det ptolemeiske kongedømme og det ptolemeiske dynasti. I 305/304 f.Kr. antok han tittelen farao. Hans mor var Arsinoe av Makedonia, og, da hans far er ukjent, oppgir kilder fra antikken ham som enten sønn av Lagos, en makedonisk adelsmann fra Eordaea, eller som et uekte barn av Filip II av Makedonia, noe som i så fall ville innebære at han var Aleksanders halvbror. Ptolemaios var en av Aleksander den stores mest betrodde generaler, og blant Aleksanders syv «livvakter». Han var noen få år eldre enn Alexander, og de var nære venner fra barndommen av. Han spilte en viktig rolle i de senere felttogene til Aleksander i Afghanistan og India. Ved bryllupsfesten i Susa i 324 f.Kr. fikk Aleksander ham til å gifte seg med den persiske prinsessen Artakama, men hun blir aldri nevnt igjen. Han ble så utnevnt til satrap av Egypt. Da Aleksander døde i 323 f.Kr. var Ptolemaios blant diadokene (Aleksanders etterfølgere) som forsøkte å videreføre den døde makedonske kongens rike i Babylon. Ganske snart gikk samarbeidet i oppløsning, og det kulminerte da Ptolemaios fraktet Aleksanders sarkofag til Egypt. Det ga Egypts satrap en politisk og religiøs fordel, noe imperiets regent Perdikkas innså. Våren 321 f.Kr. marsjerte han mot Ptolemaios, men ble slått tilbake ved Memfis, og da Perdikkas deretter ble myrdet av sine egne offiserer, var Ptolemaios ugjenkallelig blitt en uavhengig maktfaktor som hadde etablerte sitt eget hellenistiske dynasti i Egypt. Ptolemeernes herredømme i Egypt kom til å vare i 275 år, fra 305 til 30 f.Kr.
Hellenistisk sivilisasjon og Ptolemaios I Soter · Ptolemaios I Soter og Pyrrhos ·
Ptolemaios II Filadelfos
Ptolemaios II Filadelfos (gresk: Πτολεμαῖος Φιλάδελφος; født 309 f.Kr. – død 246 f.Kr.) var konge av ptolemeiske kongedømme i Egypt fra 283 f.Kr. og til 246 f.Kr., i 37 år. Han var sønn av grunnleggeren av kongedømmet, Ptolemaios I Soter, og farens fjerde ektefelle, Berenike. Han ble utdannet av grammatikeren Filetas fra Kos. Han hadde to halvbrødre, Ptolemaios Keraunos og Meleagros, begge ble konger av Makedonia, henholdsvis i 281 og 279 f.Kr. Ptolemaios ble først gift med Arsinoe, datter av Lysimakhos, som ble mor til hans legitime barn, senere benektet og forviste han henne for å gifte seg med sin søster Arsinoe II, som var enke etter Lysimakhos. Han styrte formelt sammen med Ptolemaios Epigonos, «arvingen» / «sønnen», egentlig hans nevø, men adoptert som sønn og uttenkt som arving. Det ble likevel hans sønn Ptolemaios III Euergetes som etterfulgte ham, og Epigonos døde i 240 f.Kr. I løpet av Ptolemaios' styre steg den materielle og litterære prakten ved hoffet i Alexandria til et høydepunkt. Han fremmet biblioteket og museion i Alexandria, og han reiste en minnesøyle eller stele, Den store Mendes-stelen.
Hellenistisk sivilisasjon og Ptolemaios II Filadelfos · Ptolemaios II Filadelfos og Pyrrhos ·
Pyrrhoskrigen
Pyrrhoskrigen var en krig mellom Pyrrhos av Epirus og den romerske republikk i tidsperioden 280 f.Kr. og 275 f.Kr..
Hellenistisk sivilisasjon og Pyrrhoskrigen · Pyrrhos og Pyrrhoskrigen ·
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Hellenistisk sivilisasjon og Roma · Pyrrhos og Roma ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Hellenistisk sivilisasjon og Romerriket · Pyrrhos og Romerriket ·
Selevkos I Nikator
Selevkos I (gitt tilnavnet Nikator av senere generasjoner, gresk: Σέλευκος Νικάτωρ; Selevkos Viktor («Seierherre»); født ca. 358, død 281 f.Kr.) var en ledende makedonsk hærfører og offiser av Aleksander den stores koriniske forbund og en av diadokene. I diadokenes krig, som fant sted i kjølvannet av Aleksanders død i 323 f.Kr., etablerte Selevkos sin eget dynasti, Selevkidedynastiet, og sitt eget rike, Selevkideriket. Hans kongedømme ble en av de siste gjenværende delene av Aleksanders tidligere veldige rike som sto imot Romerrikets ekspansjon. Det var kun det ptolemeiske kongedømme i Egypt som varte lengre med rundt 34 år. Etter Aleksanders død ble Selevkos nominert som satrap av Babylon i 320 f.Kr. Han ble tvunget av Antigonos I Monofthalmos, en av de andre diadokene, til å flykte fra byen, men med støtte fra Ptolemaios I Soter i Egypt var han i 312 f.Kr. i stand til å komme tilbake. Selevkos' senere erobringer omfattet Persia og Media. Han ble beseiret av keiseren av India, Chandragupta Maurya, og aksepterte en ekteskapsallianse for 500 elefanter etter å ha avstått områder som ble betraktet som en del av India. Selevkos beseiret Antigonos i slaget ved Ipsos i 301 f.Kr. og Lysimakhos, en annen av diadokene, i slaget ved Korupedion i 281 f.Kr. Han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos, konge av Makedonia, det samme året og ble etterfulgt av sin sønn Antiokos I Soter. Selevkos grunnla en rekke nye byer, blant dem Antiokia ved Orontes og Seleukia, begge i dag en del av henholdsvis Tyrkia og Irak.
Hellenistisk sivilisasjon og Selevkos I Nikator · Pyrrhos og Selevkos I Nikator ·
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Hellenistisk sivilisasjon og Sicilia · Pyrrhos og Sicilia ·
Taranto
Taranto (latin Tarentum, lokal dialekt Tarde) er en by i sørlige Italia med 203 257 (2013) innbyggere.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hellenistisk sivilisasjon og Pyrrhos
- Det de har til felles Hellenistisk sivilisasjon og Pyrrhos
- Likheter mellom Hellenistisk sivilisasjon og Pyrrhos
Sammenligning mellom Hellenistisk sivilisasjon og Pyrrhos
Hellenistisk sivilisasjon har 159 relasjoner, mens Pyrrhos har 79. Som de har til felles 31, er den Jaccard indeksen 13.03% = 31 / (159 + 79).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hellenistisk sivilisasjon og Pyrrhos. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: