Likheter mellom Henrik Wergeland og Riksforsamlingen
Henrik Wergeland og Riksforsamlingen har 32 ting til felles (i Unionpedia): Akershus slottskirke, Amt, Bergen, Charles Montesquieu, Danmark, Den franske revolusjon, Eidsvoll, Embedsmann, Folkesuverenitetsprinsippet, Georg Sverdrup, Halvdan Koht, Jødeparagrafen, Jøder, Jean-Jacques Rousseau, Jesuittordenen, Karl III Johan, København, Konstitusjon, Liste over eidsvollsmenn, Maktfordelingsprinsippet, Nasjonalbiblioteket, Naturrett, Nicolai Wergeland, Norges Grunnlov, Opplysningstiden, Oscar Wergeland, Oslo, Oslo domkirke, Riksarkivet, Riksforsamlingen, ..., Stattholder, Stortinget. Utvid indeks (2 mer) »
Akershus slottskirke
Akershus slottskirke (Garnisonskirken) er Forsvarets hovedkirke.
Akershus slottskirke og Henrik Wergeland · Akershus slottskirke og Riksforsamlingen ·
Amt
Amt (fra tysk, egentlig embede eller embedsdistrikt) ble fra 1662 innført som betegnelse i den sivile regionforvaltningen i riksfellesskapet Danmark-Norge, til erstatning for de tidligere enhetene len og sysler.
Amt og Henrik Wergeland · Amt og Riksforsamlingen ·
Bergen
Bergen er en by og kommune i Vestland og et tidligere fylke (til 1972) på Norges vestkyst, omgitt av «De syv fjell», og omtalt som «Vestlandets hovedstad».
Bergen og Henrik Wergeland · Bergen og Riksforsamlingen ·
Charles Montesquieu
Charles-Louis de Secondat Montesquieu, baron de la Brède et de Montesquieu, (født 18. januar 1689, død 10. februar 1755) var en fransk forfatter og politisk filosof.
Charles Montesquieu og Henrik Wergeland · Charles Montesquieu og Riksforsamlingen ·
Danmark
Danmark, offisielt Kongeriket Danmark, er et land i Nord-Europa.
Danmark og Henrik Wergeland · Danmark og Riksforsamlingen ·
Den franske revolusjon
Den franske revolusjon (fransk Révolution française, 1789–1799), tidvis også framhevet som «Den store revolusjonen» (La Grande Révolution), var en periode med radikale sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike som fikk ringvirkninger for hele Europa.
Den franske revolusjon og Henrik Wergeland · Den franske revolusjon og Riksforsamlingen ·
Eidsvoll
Eidsvoll er en kommune i Romerike i Viken fylke i Norge.
Eidsvoll og Henrik Wergeland · Eidsvoll og Riksforsamlingen ·
Embedsmann
Tore Sætre En embedsmann eller embedskvinne (bokmål: embetsmann eller embetskvinne), er en person som innehar et embede, noe som i de fleste tilfeller innebærer at vedkommende har en høyere stilling innen administrasjonen i en stat eller visse organisasjoner.
Embedsmann og Henrik Wergeland · Embedsmann og Riksforsamlingen ·
Folkesuverenitetsprinsippet
Den sveitsiske filosofen Jean-Jacques Rousseau formulerte prinsippet i sin endelige form i boken ''Samfunnspakten''. Folkesuverenitetsprinsippet (folkesuverenitet) er en politisk læresetning som går ut på at all legitim statsmakt stammer fra folket selv.
Folkesuverenitetsprinsippet og Henrik Wergeland · Folkesuverenitetsprinsippet og Riksforsamlingen ·
Georg Sverdrup
Georg Sverdrup (1770–1850) var en norsk professor, universitetsbibliotekar og politiker.
Georg Sverdrup og Henrik Wergeland · Georg Sverdrup og Riksforsamlingen ·
Halvdan Koht
Halvdan Koht (født 7. juli 1873, død 12. desember 1965) var en norsk historiker, litteraturhistoriker og utenriksminister i Johan Nygaardsvolds Arbeiderparti-regjering fra 1935 til 1940 (formelt til 1941).
Halvdan Koht og Henrik Wergeland · Halvdan Koht og Riksforsamlingen ·
Jødeparagrafen
Presten Nicolai Wergeland var sammen med Christian Magnus Falsen sentral i å få vedtatt forbudet mot jøder i Norge. Nicolai Wergeland snudde senere og støttet sin sønn som arbeidet intenst for å oppheve jødeforbudet. Portrettet er malt av Christian Olsen. Henrik Wergeland, Nicolais sønn var like sentral i å få forbudet mot jøder opphevet, litografi av G.L. Fehr etter tegning av J. Møllers Jødeparagrafen er i dagligtale navnet på andre paragraf i Norges Grunnlov fra 1814 til 1851, men viser egentlig til den siste setningen.
Henrik Wergeland og Jødeparagrafen · Jødeparagrafen og Riksforsamlingen ·
Jøder
Jøder er medlemmer av religionen jødedom og/eller medlemmer av en folkegruppe som nedstammer fra israelittene, og som i utgangspunktet praktiserer religionen jødedom.
Henrik Wergeland og Jøder · Jøder og Riksforsamlingen ·
Jean-Jacques Rousseau
Jean-Jacques Rousseau (født 28. juni 1712 i Genève i Sveits, død 2. juli 1778 i Paris i Frankrike) var en sveitsisk filosof, forfatter og musiker fra opplysningstiden som bosatte seg i Frankrike.
Henrik Wergeland og Jean-Jacques Rousseau · Jean-Jacques Rousseau og Riksforsamlingen ·
Jesuittordenen
Ignatius av Loyola (1491–1556). adelsmann, soldat og grunnlegger av Jesuittordenen. Han regnes som helgen i den katolske kirke. Kirken Il Gesù er Jesuittordenens moderkirke i Roma Jesuittordenen (latin: Societas Jesu, «Jesu selskap», S.J.) er en katolsk orden grunnlagt i 1534 som misjonsorden og under visjonen om en reform av den katolske kirken innenfra.
Henrik Wergeland og Jesuittordenen · Jesuittordenen og Riksforsamlingen ·
Karl III Johan
Karl III Johan i Norge, Karl XIV Johan i Sverige, opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte (1763–1844) var en fransk soldat, offiser og senere konge av Sverige og Norge fra 1818 frem til sin død.
Henrik Wergeland og Karl III Johan · Karl III Johan og Riksforsamlingen ·
København
København er hovedstaden i Danmark og er med nr.
Henrik Wergeland og København · København og Riksforsamlingen ·
Konstitusjon
En konstitusjon eller forfatning er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon.
Henrik Wergeland og Konstitusjon · Konstitusjon og Riksforsamlingen ·
Liste over eidsvollsmenn
Stortingssalen. Liste over eidsvollsmenn omfatter de 112 delegatene fra Norges ulike deler, utenom Nordland, Troms og Finnmark, som deltok i arbeidet med Norges Grunnlov under Riksforsamlingen i Eidsvollsbygningen på Eidsvoll i april–mai 1814.
Henrik Wergeland og Liste over eidsvollsmenn · Liste over eidsvollsmenn og Riksforsamlingen ·
Maktfordelingsprinsippet
statsforfatningen i moderne demokratier. Maktfordelingsprinsippet er en doktrine som innebærer at den makten i en stat deles mellom forskjellige myndigheter for at disse skal oppveie og utøve kontroll over hverandre.
Henrik Wergeland og Maktfordelingsprinsippet · Maktfordelingsprinsippet og Riksforsamlingen ·
Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket er et norsk bibliotek som «bevarer fortiden for fremtiden» gjennom en nasjonal kultur- og kunnskapsbase.
Henrik Wergeland og Nasjonalbiblioteket · Nasjonalbiblioteket og Riksforsamlingen ·
Naturrett
Delacroix. Naturrett (latin: lex naturalis eller jus naturale) er en teori om at det finnes rettsprinsipper som er av en slik grunnleggende eller naturgitt karakter at de er universelt gjeldende, til forskjell fra positiv rett og moralsk nihilisme.
Henrik Wergeland og Naturrett · Naturrett og Riksforsamlingen ·
Nicolai Wergeland
thumb Nicolai Wergeland (døpt Niels Vergeland Lassesen) (født 9. november 1780 i Hosanger, død 25. mars 1848 på Eidsvoll) var en norsk teolog, skribent og Eidsvollsmann.
Henrik Wergeland og Nicolai Wergeland · Nicolai Wergeland og Riksforsamlingen ·
Norges Grunnlov
Kongeriket Norges Grunnlov (riksmål: Kongeriget Norges Grundlov; nynorsk: Kongeriket Noregs Grunnlov) danner sammen med konstitusjonell sedvanerett Norges forfatningsrett.
Henrik Wergeland og Norges Grunnlov · Norges Grunnlov og Riksforsamlingen ·
Opplysningstiden
Omslaget til Encyclopédie (1772), tegnet av Charles-Nicolas Cochin og gravert av Bonaventure-Louis Prévost, og ladet med symbolisme: figuren i midten er sannheten, omgitt av et skinnende lys (opplysningstidens sentrale symbol). Figurene til høyre er fornuft og filosofi som river ned sløret foran sannheten. Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra 1688 til 1789) som uttrykte en tro på alle menneskers evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv.
Henrik Wergeland og Opplysningstiden · Opplysningstiden og Riksforsamlingen ·
Oscar Wergeland
Stortingssalen. Oscar Arnold Wergeland (1844–1910) var en norsk historiemaler.
Henrik Wergeland og Oscar Wergeland · Oscar Wergeland og Riksforsamlingen ·
Oslo
Operahuset Oslo (tidligere Christiania eller Kristiania) er Norges hovedstad, minste fylke i areal og mest folkerike by.
Henrik Wergeland og Oslo · Oslo og Riksforsamlingen ·
Oslo domkirke
Oslo domkirke, tidligere Vår Frelsers kirke, er en korskirke ved Stortorvet i Oslo sentrum.
Henrik Wergeland og Oslo domkirke · Oslo domkirke og Riksforsamlingen ·
Riksarkivet
Riksarkivet er en norsk statlig kulturvern- og forvaltningsinstitusjon, etablert i 1817.
Henrik Wergeland og Riksarkivet · Riksarkivet og Riksforsamlingen ·
Riksforsamlingen
Stortingssalen. Riksforsamlingen på Eidsvoll fra 10.
Henrik Wergeland og Riksforsamlingen · Riksforsamlingen og Riksforsamlingen ·
Stattholder
Stattholder (avledet fra nytysk, «stedfortreder» for en statssjef eller sentralregjering i en provins eller land) er en representant for monarken i et spesielt område.
Henrik Wergeland og Stattholder · Riksforsamlingen og Stattholder ·
Stortinget
Stortinget er Norges nasjonalforsamling.
Henrik Wergeland og Stortinget · Riksforsamlingen og Stortinget ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Henrik Wergeland og Riksforsamlingen
- Det de har til felles Henrik Wergeland og Riksforsamlingen
- Likheter mellom Henrik Wergeland og Riksforsamlingen
Sammenligning mellom Henrik Wergeland og Riksforsamlingen
Henrik Wergeland har 340 relasjoner, mens Riksforsamlingen har 205. Som de har til felles 32, er den Jaccard indeksen 5.87% = 32 / (340 + 205).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Henrik Wergeland og Riksforsamlingen. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: