Raskere tilgang enn browser!
204 relasjoner: Afrodite, Aiolisk gresk, Akilles, Akilles Tatios, Aleksander den store, Alkmene, Allegori, Amasoner, Amon, Anagram, Antikken, Antikkens Hellas, Antonio Canova, Apollon, Apollonios Rhodios, Aratos, Ares, Argolida, Argos, Argos Panoptes, Argusøyne, Aristoteles, Arkadia, Arkaisk tidsperiode, Arketype, Armenia, Artemis, Asia, Assyria, Athene, Babylon, Balkan, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), Brunst, Bryllup, De homeriske hymnene, De tolv olympiske guder, Delfi, Demeter, Den trojanske krig, Det gylne skinn, Dilos, Diomedes, Dionysos, Dorisk søyleorden, DS «Hera», Egeerhavet, Egyptisk mytologi, Eileithyia, Ekho, ..., Ekko, Ekteskap, Elis, Enyo (mytologi), Epitet, Eris (gudinne), Etruskere, Etymologi, Europa, Eurysthevs, Evvia, Gaius Julius Hyginus, Gammelgresk, Giganter, Gjøk, Granateple, Grekere, Gresk mytologi, Grotte, Hades, Hathor, Haukefamilien, Hebe, Hefaistos, Hektor, Helena, Hellas, Hellenistisk sivilisasjon, Hera (fotogruppe), Herakles, Herakles’ tolv storverk, Hermes, Herodot, Hestia, Homer, Homerisk gresk, Hybris, Hydra (gresk mytologi), Ikonografi, Iliaden, Io (mytologi), Iran, Iris (mytologi), Isis, Italia, Jane Ellen Harrison, Jason (gresk mytologi), Johann Jakob Bachofen, Jonisk gresk, Jordmor, Juno, Kadmos, Károly Kerényi, Kheiron, Khelone, Kilikia, Klassisk tid, Klegger, Kleobis og Biton, Korint, Krøsus, Kronos, Ktoniske guder, Kvinne, Lactantius, Lamia, Løve, Leto, Libya, Linear B, Louvre, Magi, Magna Graecia, Matriarkat, Medeia, Melkeveien, Menelaos, Metamorfoser, Metis, Minoisk kultur, Modergudinne, Mor, Mykene, Mykensk kultur, Mysteriereligion, Myte, Narkotika, Nomade, Nymfe (mytologi), Okeanos, Oldtidens Egypt, Olympia (Hellas), Olympos, Opium, Ovid, Paestum, Pantheon, Paris (mytologi), Pausanias (geograf), Påfugler, Pelevs, Pelias, Percy Jackson, Persefone, Persevs, Pilegrim, Pindar, Plataiai, Platon, Plutark, Polykrates, Poseidon, Pygméer, Pygméer (mytologi), Pylos, Python (mytologi), Røyskatt, Regnbue, Renessansen, Republikken Kypros, Rhea (mytologi), Rodopifjellene, Roma, Romersk mytologi, Samos, Sørøst-Asia, Semele, Sentral-Afrika, Sicilia, Siracusa, Skilpadder, Solon, Sparta, Stefan fra Bysants, Storfe, Symbol, Tamesel, Tegneserie, Tethys, Theben (Hellas), Thesevs, Thetis, Tiryns, Titaner, Trakia, Trane, Troja, Tyfon (mytologi), USA, Votivgave, Walter Burkert, Wonder Woman, Zevs, 1950-årene. Utvid indeks (154 mer) »
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Hera og Afrodite · Se mer »
Aiolisk gresk
Greske dialekter om lag 400 f. Kr. Aiolisk gresk er et lingvistisk begrep for å beskrive en rekke dialekter av gammelgresk som ble snakket hovedsakelig i Boiotia (en region i sentrale Hellas), Thessalia og på øya Lesbos nordøst i Egeerhavet og i en del av de greske koloniene i Lilleasia (Aeolis).
Ny!!: Hera og Aiolisk gresk · Se mer »
Akilles
Akilles (gresk: Ἀχιλλεύς, Akhillevs) er i henhold til gresk mytologi en gresk helt i Trojakrigen og den største krigeren og en hovedperson i Homers epos Iliaden.
Ny!!: Hera og Akilles · Se mer »
Akilles Tatios
Akilles Tatios (gresk Ἀχιλλεὺς Τάτιος, latin Achilles Tatius) fra Alexandria var en gresk forfatter som levde i romersk tid, antagelig på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Hera og Akilles Tatios · Se mer »
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Ny!!: Hera og Aleksander den store · Se mer »
Alkmene
Herakles' fødsel'', ved Jean Jacques Francois Le Barbier Alkmene (gresk: Ἀλκμήνη) var i henhold til gresk mytologi mor til Herakles med Zevs som far.
Ny!!: Hera og Alkmene · Se mer »
Allegori
Uffizi-galleriet i Firenze Allegori (fra gresk allos, «annet» og agorein, «å tale»; dvs. «å si noe med andre ord») er en gjennomført billedlig fremstilling eller en utvidet metafor.
Ny!!: Hera og Allegori · Se mer »
Amasoner
Herakles kjemper mot en amasone, detalj av en attisk vase fra ca. 530 –520 f.Kr. Amasoner (gresk: Ἀμαζόνες, Amazónes, entall Ἀμαζών, Amazōn; «uten bryst» eller «månetilbeder»), Online Etymology Dictionary var ifølge gresk mytologi innbyggere i et legendarisk matriarkalsk rike i ytterkanten av den kjente verden, styrt av kvinnelige krigere.
Ny!!: Hera og Amasoner · Se mer »
Amon
Amon (også gjengitt som Amun, Amen; gresk: Ἄμμων, Ámmōn, eller Ἅμμων, Hámmōn) er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en betydelig guddom.
Ny!!: Hera og Amon · Se mer »
Anagram
Anagram (av gresk: ana og graphein.
Ny!!: Hera og Anagram · Se mer »
Antikken
Antikken er en lang tidsperiode av kulturhistorien ved Middelhavets greske og romerske sivilisasjoner, samlet den gresk-romerske verden, fra rundt 700 f.Kr. til rundt 500 e.Kr.
Ny!!: Hera og Antikken · Se mer »
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Ny!!: Hera og Antikkens Hellas · Se mer »
Antonio Canova
Antonio Canova (født 1. november 1757 i Possagno ved Bassano i Italia, død 13. oktober 1822 i Venezia) var en italiensk billedhugger og en av hovedrepresentantene for den italienske nyklassisismen.
Ny!!: Hera og Antonio Canova · Se mer »
Apollon
Apollon (gresk: Ἀπόλλων, Apóllōn) er i gresk og romersk mytologi en av de mest betydningsfulle av de olympiske guder og med flest sider (guddommelige assosiasjoner) knyttet til sin guddom.
Ny!!: Hera og Apollon · Se mer »
Apollonios Rhodios
Apollonios Rhodios (gresk Ἀπολλώνιος Ῥόδιος Apollṓnios Rhódios; latin Apollonius Rhodius, også kjent som Apollonios fra Rhodos) blomstret tidlig på 200-tallet f.Kr., død en gang etter 246 f.Kr., var en hellenistisk poet og bibliotekar ved Biblioteket i Alexandria.
Ny!!: Hera og Apollonios Rhodios · Se mer »
Aratos
Aratos fra Soloi. Aratos var en gresk poet fra Soloi i Kilikia på 200-tallet f.Kr.
Ny!!: Hera og Aratos · Se mer »
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Ny!!: Hera og Ares · Se mer »
Argolida
Argolida eller Argolis (gresk: Αργολίδα, Argolída, gammelgresk: Ἀργολίς, Argolís) var en regional enhet i administrative distrikt Peloponnes.
Ny!!: Hera og Argolida · Se mer »
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Ny!!: Hera og Argos · Se mer »
Argos Panoptes
Etter maleri på gresk rødfigurvase fra 400-tallet fvt. Jacopo Amigoni ca. 1730 Argos Panoptes (gresk: Ἄργος Πανόπτης), «Argos den altseende»; latin: Argus) var i gresk mytologi et stort monster med hundre årvåkne øyne, argusøyne, over hele kroppen. Argos var satt av Hera til å passe på en av Zevs' elskerinner, kongsdatteren og nymfen Io, og Zevs ba Hermes om hjelp. Argos' øyne byttet på å sove, så noen var alltid åpne. Dette løste Hermes ved å spille på sølvfløyten sin og lure Argos' øyne i søvn. Noen versjoner forteller også at han snakket øynene i søvn med kjedelig prat. Deretter kappet han hodet av beistet. Øynene ble tatt ut og satt på fjærene til påfuglen, av Hera.
Ny!!: Hera og Argos Panoptes · Se mer »
Argusøyne
Pinturicchio ca. 1493 Argusøyne kommer fra Argus, et latinsk navn på Argos Panoptes («Argos den altseende») i gresk mytologi som er et monster med hundre årvåkne øyne over hele kroppen.
Ny!!: Hera og Argusøyne · Se mer »
Aristoteles
Aristoteles (gresk: Ἀριστοτέλης, Aristotélēs; født 384 f.Kr. i Stageira på kysten av antikkens Makedonia, død 322 f.Kr. i Khalkis) var en gresk filosof og naturforsker.
Ny!!: Hera og Aristoteles · Se mer »
Arkadia
Arkadia (gresk: Αρκαδία) er et landskap i Hellas, midt på Peloponnes.
Ny!!: Hera og Arkadia · Se mer »
Arkaisk tidsperiode
Arkaiske periode i Hellas (800 f.Kr. – 480 f.Kr.) er perioden oldtidens greske historie som etterfulgte de såkalte mørke århundrene.
Ny!!: Hera og Arkaisk tidsperiode · Se mer »
Arketype
Arketype (av gresk arhkétypos, forbillede, mønster, ideal) er et filosofisk og psykologisk begrep som spesielt knyttes til den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung.
Ny!!: Hera og Arketype · Se mer »
Armenia
Republikken Armenia er en stat i Sør-Kaukasus i den nordlige delen av Vest-Asia, mellom Svartehavet og Kaspihavet.
Ny!!: Hera og Armenia · Se mer »
Artemis
Artemis (gresk: Ἄρτεμις) er jaktens, skogens og dyrenes gudinne i gresk mytologi.
Ny!!: Hera og Artemis · Se mer »
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Ny!!: Hera og Asia · Se mer »
Assyria
En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.
Ny!!: Hera og Assyria · Se mer »
Athene
Skulptur av Athene i Louvre, Paris. Athene (gresk Ἀθηνᾶ, Athēnã eller Ἀθήνη, Athḗnē), også kalt Pallas Athene, var den greske gudinnen for strategi, krig og visdom.
Ny!!: Hera og Athene · Se mer »
Babylon
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr.
Ny!!: Hera og Babylon · Se mer »
Balkan
Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.
Ny!!: Hera og Balkan · Se mer »
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.
Ny!!: Hera og Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) · Se mer »
Brunst
bjørn Brunst (hos hunndyr også kalt løpetid) er en tilstand betinget av kjønnshormoner som forekommer hos kjønnsmodne individer blant de fleste pattedyr.
Ny!!: Hera og Brunst · Se mer »
Bryllup
Bryllup i Kiuruvesikirken i Finland 2007 Bryllupet er de seremoniene og den feiringen som følger med en inngåelse av ekteskap.
Ny!!: Hera og Bryllup · Se mer »
De homeriske hymnene
De homeriske hymnene er en samling på 33 religiøse dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde århundre før vår tid.
Ny!!: Hera og De homeriske hymnene · Se mer »
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
Ny!!: Hera og De tolv olympiske guder · Se mer »
Delfi
Delfi (gresk: Δελφοί, Delfoi) er både et arkeologisk sted og en moderne by i Hellas i den sørvestlige forgreningen av fjellet Parnassos i dalen til Fokis.
Ny!!: Hera og Delfi · Se mer »
Demeter
Demeter (attisk gresk: Δημήτηρ, Dēmētēr; dorisk gresk: Δαμάτηρ, Dāmātēr; betydning «Moder Jord» eller muligens «fordelingsmor») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for innhøstning og avling som overvåket kornet og jordens fruktbarhet.
Ny!!: Hera og Demeter · Se mer »
Den trojanske krig
Den trojanske hest framstilt av Giovanni Domenico Tiepolo (død 1804) Den trojanske krig, eller trojanerkrigen, var, ifølge legenden, en krig de greske kongene førte mot byen Troja i Lilleasia etter at prins Paris av Troja flyktet med Helena av Sparta.
Ny!!: Hera og Den trojanske krig · Se mer »
Det gylne skinn
calyx krater, ca. 340–330 f.Kr. Det gylne skinn (gresk: Χρυσόμαλλον Δέρας; georgisk: ოქროს საწმისი) er i gresk mytologi pelsen og skinnet til en gullhåret og bevinget bukk som befant seg i det antikke kongeriket Kolchis (i dagens Georgia).
Ny!!: Hera og Det gylne skinn · Se mer »
Dilos
Dilos (gresk: Δήλος) er en gresk øy som ligger ved siden av øya Mykonos i midten av øygruppen Kykladene.
Ny!!: Hera og Dilos · Se mer »
Diomedes
Diomedes kan vise til.
Ny!!: Hera og Diomedes · Se mer »
Dionysos
Dionysus British Museum, London --> Dionysos - hos romerne kalt Bacchus - var gud for vin, vinhøst og ekstase i gresk mytologi.
Ny!!: Hera og Dionysos · Se mer »
Dorisk søyleorden
Dorisk søyleorden Den doriske søyleordenen ble utvikla i andre halvdel av det 7.
Ny!!: Hera og Dorisk søyleorden · Se mer »
DS «Hera»
DS «Hera» (kallesignal JPBG) var et hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Thomas Wilson & Sons i Hull, Storbritannia i oktober 1889.
Ny!!: Hera og DS «Hera» · Se mer »
Egeerhavet
Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).
Ny!!: Hera og Egeerhavet · Se mer »
Egyptisk mytologi
Steinrelieff av den egyptiske gudinnen Isis.Egyptisk mytologi eller egyptisk religion er den tro som folk i Egypt trodde på i over tre tusen år før kristendommen og deretter islam dominerte trosforestillingene i landet.
Ny!!: Hera og Egyptisk mytologi · Se mer »
Eileithyia
Eileithyia eller Ilithyia (gresk: Εἰλείθυια) var en kretisk gudinne som ble tatt opp i gresk religion og gresk mytologi som en gudinne for fødsel og jordmor.
Ny!!: Hera og Eileithyia · Se mer »
Ekho
Ekho (gresk: Ἠχώ, fra ἠχώ, ēchō, i seg selv fra ἦχος, ēchos, «lyd» var i henhold til gresk mytologi en oreade (en fjellnymfe) som elsket sin egen stemme. Det er mange og til dels ulike myter og fortellinger om Ekho, men alle er tragisk romantisk og gir opphavet til det lydfenomenet med ekko i fjell og daler.
Ny!!: Hera og Ekho · Se mer »
Ekko
Theodor Kittelsens oljemaleri «''Ekko''» (1888). Legg merke til personifiseringen av ekkoet, gjenklangen eller tilbakekastingen av lyden, øverst i kløfta. Ekko er et lydfenomen som oppstår når en lyd reflekteres og blir hørt på nytt.
Ny!!: Hera og Ekko · Se mer »
Ekteskap
Tysk brudepar etter vielsen på det lokale sorenskriverkontoret. Selv om den hvite brudekjolen og andre ytre bryllupstradisjoner er beholdt i moderne, vestlige kjærlighetsekteskap, er mange moralske og kulturelle verdier endret. For eksempel er den pårørende familien ikke like viktig som før. ektesenga. Hunden symboliserer trofashet. Arrangerte ekteskap var tidligere svært vanlig også i Vesten, ikke minst blant mektige samfunnsklasser og slekter som ville øke sin innflytelse og rikdom gjennom å knytte fordelaktige familieforbindelser. Ekteskap er en sosial institusjon som befester og regulerer samlivet mellom personer.
Ny!!: Hera og Ekteskap · Se mer »
Elis
Elis' akropolis. Ruiner etter teateret i Elis. Ruiner fra oldtidsbyen Elis Elis (gammelgresk: Ἦλις, Ēlis; dorisk gresk: Ἆλις, Alis; moderne gresk: Ἦλις, Ilida) eller Elea er et landskap i antikkens Hellas.
Ny!!: Hera og Elis · Se mer »
Enyo (mytologi)
Enyo (gresk: Ἐνυώ, «krigslik») var i henhold til gresk mytologi en gudinne for krig og ødeleggelser, ledsager og sengekamerat av krigsguden Ares.
Ny!!: Hera og Enyo (mytologi) · Se mer »
Epitet
Epitet (av gresk epitheton, «tilføyelse») er et karakteriserende adjektiv som er lagt til et substantiv.
Ny!!: Hera og Epitet · Se mer »
Eris (gudinne)
Eris (gresk: Ἔρις, «strid, ufred») er i henhold til gresk mytologi en gudinne for kaos, strid og ufred. Hennes navn er tilsvarende latinske Discordia som betyr disharmoni og uenighet (sammenlign med engelske «discord»). Eris' greske motsetning er gudinnen Harmonia, som tilsvarer Concordia i romersk mytologi. Homer likestilte henne med krigsgudinnen Enyo, som tilsvarer romerske Bellona. Dvergplaneten Eris er oppkalt etter gudinnen. Eris var en av årsakene til Trojakrigen. Under bryllupet mellom Pelevs og Thetis kastet Eris inn et stridens eple, Eriseplet, med innskriften «ΚΑΛΛΙΣΤΗΙ» «til den skjønneste» til gudinnene Afrodite, Hera og Athene. Det skapte splid og krangling om hvem som skulle ha eplet. Zevs utså den unge prinsen Paris av Troja til dommer i tvisten. Afrodite ble tilkjent eplet gjennom å love bort den skjønne Helena, som var hustru til kong Menelaos av Sparta. Paris tok med seg Helena hjem til Troja, hvilket førte til krig mellom grekerne og trojanerne.
Ny!!: Hera og Eris (gudinne) · Se mer »
Etruskere
Etruskerne var et kulturfolk i antikkens Italia og Korsika fra 700-tallet f.Kr.
Ny!!: Hera og Etruskere · Se mer »
Etymologi
''The story of a word'' fra den nederlandske-amerikanske forfatteren Hendrik Willem van Loons '' The Story of Mankind'' (1921) viser den antatte spredningen av ordet ''ma'', «mor», i ulike indoeuropeiske språk. navnene på delstatene i USA er hentet fra. Shuowen_jiezi er det første tegnleksikonet for kinesisk skrift. Boka viser og forklarer det «etymologiske» opphavet til 9353 skrifttegn. Etymologi (fra gresk ἔτυμος, étymos, «virkelig, sann» og -λογία, -logía, «lære») er ordhistorie, altså studiet av hvordan ord har kommet inn i språket eller utviklet seg fra tidligere språkstadier.
Ny!!: Hera og Etymologi · Se mer »
Europa
Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.
Ny!!: Hera og Europa · Se mer »
Eurysthevs
Eurysthevs (gresk: Εὐρυσθεύς, «bred styrke») var i henhold til gresk mytologi en mytisk konge av Tiryns, en av tre festningsbyer i Argolida på Peloponnes i Hellas, de to andre byene var Mykene og Argos, men andre forfattere, Homer og Evripides, gjorde ham til konge av Argos, andre av Mykene.
Ny!!: Hera og Eurysthevs · Se mer »
Evvia
Evvia (gresk: Εύβοια Évia, gammelgresk: Εὔβοια Eúboia), tidligere Euboia, er den nest største av de greske øyene i areal og befolkning etter Kreta.
Ny!!: Hera og Evvia · Se mer »
Gaius Julius Hyginus
Gaius Julius Hyginus (født ca. 64 f.Kr., død 17 e.Kr.) var en latinsk forfatter, elev av den greske lærde Alexander Polyhistor og frimann (tidligere slave) av Octavius Augustus.
Ny!!: Hera og Gaius Julius Hyginus · Se mer »
Gammelgresk
Gammelgresk eller oldgresk er et trinn i det greske språkets historie, og gjelder oftest to perioder i gresk historie: Det arkaiske og det klassiske Hellas.
Ny!!: Hera og Gammelgresk · Se mer »
Giganter
Giganter (gresk: γίγαντες; «de jord-fødte») er et folk bestående av kjemper i gresk mytologi.
Ny!!: Hera og Giganter · Se mer »
Gjøk
Gjøk eller gauk (Cuculus canorus) er en fugl i gjøkfamilien.
Ny!!: Hera og Gjøk · Se mer »
Granateple
Granateple er en frukt som hører til de fruktene som er høyt verdsatt i tropiske områder.
Ny!!: Hera og Granateple · Se mer »
Grekere
Grekere. Grekere, også kalt hellenere, er en nasjon og en etnisk gruppe som har befolket Hellas, fra en gang rundt 1600-tallet fvt.
Ny!!: Hera og Grekere · Se mer »
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Ny!!: Hera og Gresk mytologi · Se mer »
Grotte
Kirkhelleren på Træna hvor de forhistoriske menneskene fant ly for vær og vind for 6000 år siden i Norge. Acsibi grotte, Argentina. En grotte, i et videre begrep også kalt hule, er et naturlig hulrom under bakkenivå eller i naturlige bergarter over bakken, som er stor nok til at et menneske kan komme seg inn.
Ny!!: Hera og Grotte · Se mer »
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Ny!!: Hera og Hades · Se mer »
Hathor
Hathor (egyptisk: ḥwt-ḥr; gresk: Ἅθωρ, betydning «Horus’ hus/sete») Bleeker, Claas Jouco (1973): Hathor and Thoth: two key figures of the ancient Egyptian religion, BRILL, ISBN 978-90-04-03734-2, s. 22–102 er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som personifiserte prinsippene om glede, kvinnelig kjærlighet og moderskap.
Ny!!: Hera og Hathor · Se mer »
Haukefamilien
* se inndeling! Haukefamilien (Accipitridae) teller cirka 248–252 arter av rovfugler og inngår som én av tre familier i ordenen av haukefugler (Accipitriformes).
Ny!!: Hera og Haukefamilien · Se mer »
Hebe
Hebe, maleri fra ca. 1850 av Demeter Laccataris. Hebe (gresk: Ἥβη, Hēbē) var i gresk mytologi ungdommens gudinne, (romersk ekvivalent: Juventas), datter av Zevs og Hera gift med Herakles.
Ny!!: Hera og Hebe · Se mer »
Hefaistos
Hefaistos, etter et maleri av Rubens Hefaistos (gresk Ἥφαιστος Hêphaistos) var en gresk gud hvis romersk ekvivalent var Vulkan; han var guden for teknologi, smeder, håndverkere, mekanikere, billedhuggere, metall og metallurgi, og ild.
Ny!!: Hera og Hefaistos · Se mer »
Hektor
Hektor blir båret tilbake til Troja Hektor var i gresk mytologi en helt som var den tapreste av alle trojanere under grekernes beleiring av bystaten Troja.
Ny!!: Hera og Hektor · Se mer »
Helena
Helena (gresk: Ἑλένη, Helénē), også kalt for «Den skjønne Helena», var i henhold til gresk mytologi en datter av Zevs og Leda.
Ny!!: Hera og Helena · Se mer »
Hellas
Hellas, offisielt Den hellenske republikk, er en republikk i Sørøst-Europa på den sørlige enden av Balkan.
Ny!!: Hera og Hellas · Se mer »
Hellenistisk sivilisasjon
Roma (ikke-gresk) Hellenistisk sivilisasjon representerer høydepunktet av gresk innflytelse på antikkens verden fra 323 f.Kr.
Ny!!: Hera og Hellenistisk sivilisasjon · Se mer »
Hera (fotogruppe)
Hera eller Hera-gruppen var en gruppe kvinnelige fotografer, aktive i Oslo på slutten av 1980-tallet.
Ny!!: Hera og Hera (fotogruppe) · Se mer »
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Ny!!: Hera og Herakles · Se mer »
Herakles’ tolv storverk
Romersk relieff (200-tallet e.Kr.) avbilder en sekvens fra Herakles storverk, fra venstre og mot høyre løven fra Nemea, hydraen fra Lerna, det erymanthiske villsvin, den keryneiske hind, de stymfaliske fuglene, Hippolytas jomfrubelte, Geryons staller, den kretiske tyren og Diomedes' ville hester. Herakles' tolv storverk (gresk: δωδέκαθλος, dodekathlos) er en serie episoder med botsøvinger av helten Herakles som inngår i gresk mytologi.
Ny!!: Hera og Herakles’ tolv storverk · Se mer »
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Ny!!: Hera og Hermes · Se mer »
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Ny!!: Hera og Herodot · Se mer »
Hestia
Hestia, avbildning fra O. Seyffert, ''Dictionary of Classical Antiquities'', 1894. Hestia (gresk: Ἑστία) var i gresk mytologi ildstedets og familiens gudinne.
Ny!!: Hera og Hestia · Se mer »
Homer
Denne marmorbysten av Homer er utstilt i Louvre.Homer (gresk Homēros / Ὅμηρος) var en gresk forfatter som antas å ha levd rundt år 800 f.Kr. og som tradisjonen har navngitt som forfatter av to sentrale verker i den vestlige kulturkrets, de klassiske eposene Odysseen og Iliaden.
Ny!!: Hera og Homer · Se mer »
Homerisk gresk
Relieff av Homer, Antoine-Denis Chaudet, 1806 Homerisk gresk er den form av det greske språk som ble benyttet av dikteren Homer i Iliaden og Odysseen.
Ny!!: Hera og Homerisk gresk · Se mer »
Hybris
Svart-keramikk (550 f.Kr.) som viser Prometheus som soner straffen, tjoret til en kolonne. Hybris (fra gresk ὕβρις) er et etisk uttrykk med sine røtter i gresk mytologi for det at et menneske i overmot eller hovmod går ut over de grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger.
Ny!!: Hera og Hybris · Se mer »
Hydra (gresk mytologi)
Herakles og den lerneiske hydra (Gustave Moreau, 1876). Hydra (gresk: Ὕδρα) eller Uhyret fra Lerna var et kjempestort sjøuhyre i gresk mytologi.
Ny!!: Hera og Hydra (gresk mytologi) · Se mer »
Ikonografi
Ikonografi er et kunsthistorisk begrep som undersøker ideene og motivenes innhold i et kunstverk, og som således studerer identifikasjon, beskrivelse og fortolkning av bilders innhold.
Ny!!: Hera og Ikonografi · Se mer »
Iliaden
Iliaden (gresk: Ἰλιάς, Ilias) er et epos om en episode under den trojanske krig, og er ved siden av Odysseen et av de to store episke dikt som tilskrives Homer, en blind jonisk dikter.
Ny!!: Hera og Iliaden · Se mer »
Io (mytologi)
Io (gresk: Ἰώ) var i henhold til gresk mytologi en prestinne for Hera i Argos, en nymfe som ble forført av Heras ektemann Zevs.
Ny!!: Hera og Io (mytologi) · Se mer »
Iran
Den islamske republikk Iran (persisk: جمهوری اسلامی ایران), før 1935 kjent under navnet Persia, er en stat i Vest-Asia/Midtøsten. Landet grenser til Pakistan og Afghanistan i øst, Turkmenistan, Aserbajdsjan (Nakhitsjevan autonome republikk) og Armenia i nord og Tyrkia og Irak (Kurdistans regionale regjering) i vest. Iran har kystlinje langs Persiagulfen og Omanbukta i sør og Det kaspiske hav i nord.https://gov.krd/english/ -->.
Ny!!: Hera og Iran · Se mer »
Iris (mytologi)
Pierre-Narcisse Guérin 1811 Iris (gresk: Ἶρις) er den budbringende gudinne i den greske mytologi, og hun personifiserer regnbuen.
Ny!!: Hera og Iris (mytologi) · Se mer »
Isis
Isis er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi en gudinne som symboliserte den kongelige makten, som hun hadde som Osiris’ gemalinne, og igjen hevdet som mor til Horus.
Ny!!: Hera og Isis · Se mer »
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Ny!!: Hera og Italia · Se mer »
Jane Ellen Harrison
Jane Ellen Harrison (født 9. september 1850 i Cottingham i England, død 15. april 1928 i Bloomsbury) var en britisk klassisk forsker, lingvist og feminist.
Ny!!: Hera og Jane Ellen Harrison · Se mer »
Jason (gresk mytologi)
Jason (gresk: Ἰάσων, Iásōn) var i henhold til gresk mytologi en mytisk helt som ble berømt for sin rolle som høvding av argonautene i letingen etter det gylne skinn i årene før den trojanske krigen.
Ny!!: Hera og Jason (gresk mytologi) · Se mer »
Johann Jakob Bachofen
Johann Jakob Bachofen (født 22. desember 1815 i Basel i Sveits, død 25. november 1887 samme sted) var en sveitsisk rettshistoriker og professor, mest kjent for å ha skapt begrepene matriarkat og gynaikokrati.
Ny!!: Hera og Johann Jakob Bachofen · Se mer »
Jonisk gresk
Spredning av antikke dialekter. Jonisk gresk var en gammelgresk dialekt som ble snakket særlig i Jonia på vestkysten av Anatolia og på de fleste øyene i Egeerhavet.
Ny!!: Hera og Jonisk gresk · Se mer »
Jordmor
Karen Beate Nøsterud / norden.org En jordmor er en sykepleier med to-årig spesialutdannelse som vanligvis arbeider ved fødeavdelinger på sykehus, og som bistår med fødselshjelp, svangerskapskontroll og oppfølging av mor og barn.
Ny!!: Hera og Jordmor · Se mer »
Juno
''Juno Sospita'', kopi ved Pushkinmuseet i Moskva, basert på en originalstatue ved Vatikanmuseene. Juno var den høyeste gudinne i romersk mytologi.
Ny!!: Hera og Juno · Se mer »
Kadmos
Kadmos (gammelgresk: Κάδμος) er en person fra gresk mytologi.
Ny!!: Hera og Kadmos · Se mer »
Károly Kerényi
Károly Kerényi, også gjengitt som Karl Kerenyi (født 19. januar 1897, død 14. april 1973) var en opprinnelig ungarsk, siden sveitsisk, forsker innenfor klassisk filologi og en av grunnleggerne av moderne studier av antikkens greske mytologi.
Ny!!: Hera og Károly Kerényi · Se mer »
Kheiron
Kheiron (gresk: Χείρων; «hånd») var i henhold til gresk mytologi kentaurenes leder.
Ny!!: Hera og Kheiron · Se mer »
Khelone
Khelone (gresk: Χελώνη, Khelônê) er i henhold til gresk mytologi en nymfe eller en dødelig kvinne som ble endret til en skilpadde av gudene.
Ny!!: Hera og Khelone · Se mer »
Kilikia
Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.
Ny!!: Hera og Kilikia · Se mer »
Klassisk tid
Klassisk tid er perioden fra ca.
Ny!!: Hera og Klassisk tid · Se mer »
Klegger
* blindinger.
Ny!!: Hera og Klegger · Se mer »
Kleobis og Biton
''Kleobis og Biton'', en skulptur tilskrevet Polymides av Argos. Kleobis og Biton er navnene på to menneskelige brødre i gresk mytologi.
Ny!!: Hera og Kleobis og Biton · Se mer »
Korint
Korint (gresk: Κόρινθος, Kórinthos) er en gresk by på den smale landbroen som forener halvøya Peloponnes med resten av det greske fastland.
Ny!!: Hera og Korint · Se mer »
Krøsus
attisk rødfigur amfora, Louvre (G 197) Krøsus (gresk: Κροίσος, Kroisos) var konge i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia.
Ny!!: Hera og Krøsus · Se mer »
Kronos
Kronos (gresk: Κρόνος) var i henhold til gresk mytologi en opphavelig guddom, den yngste og lederen av titanene, sønn av Uranos (Himmelen) og Gaia (Jorden).
Ny!!: Hera og Kronos · Se mer »
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».
Ny!!: Hera og Ktoniske guder · Se mer »
Kvinne
tibetansk gårdbruker4. rad: Marilyn Monroe, Oprah Winfrey, Aung San Suu Kyi, Josephine Baker5. rad (nederst): Isis, Laverne Cox, Elizabeth I, en kvinne av quechuafolket med barn I 1972 ble denne plaketten sendt ut i verdensrommet sammen med den amerikanske ubemannede romsonden Pioneer 10. De sparsomme tegningene og symbolene på Pioneerplaten, som skal formidle noen av de viktigste opplysningene om jorda, viser blant annet en strektegning av en naken kvinnekropp. Selv en tilsynelatende nøytral skisse som dette framstiller mannen som den handlende og kvinnen som den passive, slik kvinnesynet fortsatt i mange samfunn er. Idealisert framstilling av «En kvinnes liv fra vugge til grav» fra omkring 1840 viser tydelig samfunnets forventninger og krav til kvinnerollen den gangen. En kvinne er et kjønnsmodent eller voksent menneske av hunkjønn.
Ny!!: Hera og Kvinne · Se mer »
Lactantius
Begynnelsen av Lactantius’ ''Divinae institutiones'' i et renessansemanuskript skrevet i Firenze ca. 1420–1430 av Guglielmino Tanaglia Lactantius eller Lucius Caelius (eller Caecilius?) Firmianus Lactantius (født ca. 240, død ca. 320) var en tidlig kristen forfatter, elev av Arnobius den eldre, først retoriker og språklærer i Bitynia og etter 317 lærer for keiser Konstantin den stores sønn Crispus.
Ny!!: Hera og Lactantius · Se mer »
Lamia
Lamia kan vise til.
Ny!!: Hera og Lamia · Se mer »
Løve
* afrikansk løve.
Ny!!: Hera og Løve · Se mer »
Leto
Leto (gresk: Λητώ) er i gresk mytologi en av Zevs' elskerinner.
Ny!!: Hera og Leto · Se mer »
Libya
Libya (arabisk: ليبيا Lībiyā), offisielt Staten Libya (arabisk: دولة ليبيا Dawlat Lībiyā), er et land i Nord-Afrika.
Ny!!: Hera og Libya · Se mer »
Linear B
Linear B er en stavelsesskrift som ble benyttet for å skrive mykensk gresk, den eldste dokumenterte formen for gresk.
Ny!!: Hera og Linear B · Se mer »
Louvre
Louvre, fransk Musée du Louvre («Louvre-museet»), er et av verdens største museer og det mest besøkte kunstmuseum i verden.
Ny!!: Hera og Louvre · Se mer »
Magi
Magi kan defineres som handlinger i den hensikt å påvirke ikke-sansbare fenomener.
Ny!!: Hera og Magi · Se mer »
Magna Graecia
Magna Graecia (latin: Stor-Hellas, gresk: Megalê Hellas/Μεγάλη Ἑλλάς) betegner et av områdene som ble kolonisert av greske bosettere fra 800-tallet f.Kr.
Ny!!: Hera og Magna Graecia · Se mer »
Matriarkat
Gudinne fra Kreta med slanger. Gudinnen, eller prestinnen, er avbildet med nakne bryster og bærer en utsmykket drakt. Hennes nakne bryster kan være et uttrykk for en fruktbarhetkult. Matriarkat (fra gresk matēr, «moder» og gresk archein, «å styre») er et begrep som er ment å uttrykke det diametralt motsatte antropologiske system av patriarkat.
Ny!!: Hera og Matriarkat · Se mer »
Medeia
Medeia (gresk: Μήδεια, Mēdeia, georgisk: მედეა, Medea) er i gresk mytologi en kvinne fra Kolchis (i dagens Georgia), datter av kong Aietes, niese av trollkvinnen Kirke, barnebarn av solguden Helios, og senere hustru til den greske helten Jason som hun fikk to barn med, Mermeros og Pheres.
Ny!!: Hera og Medeia · Se mer »
Melkeveien
Melkeveien sett mot Skytten. Jupiter og Antares nede til høyre. Melkeveien - Skjematisk fremstilt - med solens plassering Melkeveien er en spiralgalakse, eller nærmere bestemt en stavspiralgalakse, som består av mellom 100 og 400 milliarder stjerner.
Ny!!: Hera og Melkeveien · Se mer »
Menelaos
Menelaos (gresk Μενέλαος) var i gresk mytologi konge av mykenske (førdoriske) Sparta, og en sentral figur i Den trojanske krig.
Ny!!: Hera og Menelaos · Se mer »
Metamorfoser
Omslaget til George Sandys' utgave fra 1632 av ''Ovid's Metamorphosis Englished'' Metamorfoser (gresk Metamorphoses.
Ny!!: Hera og Metamorfoser · Se mer »
Metis
Metis (gresk: Μῆτις, «visdom», «dyktighet») var i henhold til gresk mytologi en av de opphavelige guddommer, en av titanene, og antagelig også oppfattet som en okeanide i den forstand at hun var født av Okeanos og hans søster-hustru Tethys ved en tidligere mytologisk tidsalder enn Zevs og hans søsken.
Ny!!: Hera og Metis · Se mer »
Minoisk kultur
Fra palasset på Knossos utenfor byen Heraklion på Kreta. Små partier av den utgravde ruinen er bygd opp med søyler og tak. Minoisk kultur var en egeisk bronsealdersivilisasjon på øya Kreta og på andre øyer i Egeerhavet som blomstret i tiden 2600 til 1600 f.Kr.
Ny!!: Hera og Minoisk kultur · Se mer »
Modergudinne
'''Venus fra Willendorf''', antatt å ha vært skåret ut mellom 24 000–22 000 f.Kr., fra paleolitikum eller eldre steinalder. Modergudinne, morsgudinne, Moder Jord, er begreper som refererer til enhver form for gudinne som er assosiert eller knyttet til moderskap, fruktbarhet, skapelse eller den gavmilde legemliggjøring eller inkarnasjon av Jorden.
Ny!!: Hera og Modergudinne · Se mer »
Mor
Mor, mer familiært ofte omtalt som mamma og tidligere kalt moder, er en kvinne som har barn.
Ny!!: Hera og Mor · Se mer »
Mykene
Mykene (gresk: Μυκῆναι, Mykēnai eller Μυκήνη, Mykēnē) er et arkeologisk sted i nærheten av den moderne landsbyen Mykines, nordøst på Peloponnes i sørlige Hellas.
Ny!!: Hera og Mykene · Se mer »
Mykensk kultur
Den mykenske kultur, den siste fasen i bronsealderen i Hellas, er den historiske settingen til eposene til Homer og mye annet i gresk mytologi.
Ny!!: Hera og Mykensk kultur · Se mer »
Mysteriereligion
Attis med en frihetshette, terrakottastatue fra Tarsus, 1. eller 2. århundre f.Kr., nå i Louvre.Mysteriereligion er en samlebetegnelse for de religioner som har sentrale ritualer som er hemmelige og som kun må kjennes av de innvidde.
Ny!!: Hera og Mysteriereligion · Se mer »
Myte
Protevs, en tidlig gresk sjøgud som kunne fortelle om framtiden – et element som finnes i flere kulturer (fra den tyske boka ''Der Höllische Proteus''). En myte (fra gresk μῦθος mythos, 'tale', 'fortelling', 'muntlig beretning') er en kulturell eller religiøs fortelling, en betegnelse for muntlig overleverte forestillinger om for eksempel guder, naturmytiske vesener eller verdens opprinnelse, som ofte strekker seg tilbake til førhistorisk tid.
Ny!!: Hera og Myte · Se mer »
Narkotika
alt.
Ny!!: Hera og Narkotika · Se mer »
Nomade
Ji-Elle Samisk familie i Norge, 1900. Nomader eller nomadisme (fra gresk: nomas (genitiv nomados), «person som lar kveg gresse»), NAOS er en betegnelse som beskriver folkegrupper eller dyr som regelmessig flytter fra sted til sted, til og fra områder, uten å ha et fast bosted.
Ny!!: Hera og Nomade · Se mer »
Nymfe (mytologi)
Blonde vindrue-nymfer med slangehaler feirer den nye vinen. Dekorasjon på et gresk drikkekar fra ca. 510 f. Kr. En nymfe er i gresk mytologi en kvinnelig naturånd (daimon).
Ny!!: Hera og Nymfe (mytologi) · Se mer »
Okeanos
Okeanos (gresk: Ὠκεανός; Ōkeanós) var en av titanene, en opphavelig guddom i gresk mytologi og var en personifisering av urstrømmen som omkranset hele jorden.
Ny!!: Hera og Okeanos · Se mer »
Oldtidens Egypt
pyramidene på Gizaplatået er blant de mest gjenkjennbare symboler på oldtidens egyptiske sivilisasjon. Oldtidens Egypt er den tidlige egyptiske sivilisasjon i det nordøstlige Afrika, konsentrert langs de nedre delene av Nildalen.
Ny!!: Hera og Oldtidens Egypt · Se mer »
Olympia (Hellas)
Olympia (gresk: Ολυμπία, Olympí'a eller Ολύμπια, Olýmpia) er en liten by i Elis, vest på Peloponnes i Hellas, berømt for det arkeologiske stedet ved samme navn som ligger rett ved.
Ny!!: Hera og Olympia (Hellas) · Se mer »
Olympos
Olympos (gresk: Όλυμπος, også kjent som Ólymbos, Olympen eller Olympus, på gresk kart Oros Olympos) (2917.727 moh.) er et fjell øst i Hellas og det høyeste i landet.
Ny!!: Hera og Olympos · Se mer »
Opium
Råopium røyking av opium i Chinatown i Calcutta i India 1945. Opium er lufttørket saft fra umodne frøkapsler fra opiumsvalmuen (Papaver somniferum L. eller synonymet paeoniflorum).
Ny!!: Hera og Opium · Se mer »
Ovid
Publius Ovidius Naso Publius Ovidius Naso (født 20. mars 43 f.Kr., død 2. januar 17), gjerne kalt Ovid, var en romersk poet som sammen med Vergil, Horats, Propertius og Tibullus regnes til den augusteiske tidens store diktere.
Ny!!: Hera og Ovid · Se mer »
Paestum
Paestum er et klassisk romersk navn for en betydelig gresk-romersk by i Campania-regionen i Italia.
Ny!!: Hera og Paestum · Se mer »
Pantheon
Pantheon i Roma, særegen bygning for «alle guder». Pantheon eller panteon (gresk: Πάνθεον, pantheon, bokstavelig «(et tempel) med alle gudene», «av eller felles til alle guder», fra πᾶν, pan- «alle»/«felles» + θεῖος, theios, «av eller for gudene», fra θεός, theos, «gud») betyr en gudeverden, et sett av alle guder og gudinner i særskilt polyteistisk religion eller mytologi.
Ny!!: Hera og Pantheon · Se mer »
Paris (mytologi)
greske mytologiske skikkelsene Paris, prins fra Troja (her med frygisk lue og lyre), og Helena, prinsesse av Sparta. Paris' bortførelse av den skjønne Helena utløste trojanerkrigen. Paris (gresk: Πάρις, også kjent som Aleksander eller Aleksandros, jf Alaksandos av Wilusa), var den mytologiske sønnen til Priam, kongen av Troja, som dukker opp i et antall greske legender.
Ny!!: Hera og Paris (mytologi) · Se mer »
Pausanias (geograf)
Pausanias (gresk: Παυσανίας, Pausanías; født ca. 110, død ca. 180 e.Kr.) var en gresk reisende og geograf på 100-tallet e.Kr.
Ny!!: Hera og Pausanias (geograf) · Se mer »
Påfugler
* se inndeling Påfugler (Pavonini) er et tribus i underfamilien Phasianinae og inngår i fasanfamilien (Phasianidae).
Ny!!: Hera og Påfugler · Se mer »
Pelevs
Pelevs (gresk: Πηλεύς) var i henhold til gresk mytologi en helt som var godt kjent for tilhørerne av Homers epos på slutten av 700-tallet f.Kr.
Ny!!: Hera og Pelevs · Se mer »
Pelias
Jason bringer det gylne skinn til Pelias Pelias (gresk: Πελίας) var en gresk mytologisk konge av Iolkos i Thessalia.
Ny!!: Hera og Pelias · Se mer »
Percy Jackson
* Percy Jackson (originaltittel: Percy Jackson & the Olympians) er en bokserie i fantasysjangeren skrevet av Rick Riordan.Serien er laget for ungdom.
Ny!!: Hera og Percy Jackson · Se mer »
Persefone
Persefone (gresk: Περσεφόνη), også kalt Kore (Κόρη, «pike», «jomfru») er, i henhold til gresk mytologi, datter av gudenes konge Zevs og fruktbarhetsgudinnen Demeter, og hun er selv dronning i underverden.
Ny!!: Hera og Persefone · Se mer »
Persevs
Perseus og Andromedia Persevs var mannen som i gresk mytologi drepte Medusa.
Ny!!: Hera og Persevs · Se mer »
Pilegrim
moskeen Masjid Al Haram i Mekka i 2003. Luca Galuzzi Daniel Maleck LewyKristne pilegrimer under jubelåret i Roma i 1300. Palagret Palagret John Hill Den japanske statsministeren Junichiro Koizumi under et besøk av Elvis Presleys grav i Graceland. Stedet besøkes årlig av over 600,000 fans. En pilegrim er en person som forbereder eller foretar en reise av åndelige årsaker.
Ny!!: Hera og Pilegrim · Se mer »
Pindar
Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.
Ny!!: Hera og Pindar · Se mer »
Plataiai
Plataiai (gresk: Πλαταιαί, Plataiai; latin: Plataæ) var en oldtidsby som lå i Antikkens Hellas i det sørøstlige Boiotia, sør for Theben.
Ny!!: Hera og Plataiai · Se mer »
Platon
Platon (gresk: Πλάτων, Plátōn; født ca. 428 f.Kr., død ca. 348 f.Kr.) var en meget innflytelsesrik gresk filosof og matematiker, som ettertiden kjenner best gjennom hans mange filosofiske dialoger.
Ny!!: Hera og Platon · Se mer »
Plutark
Plutark (ca. 46-120) skrev ''Moralia'' og flere andre verk innen historie og biografi. Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Ny!!: Hera og Plutark · Se mer »
Polykrates
Polykrates, sønn av Aiakes, var tyrann av Samos fra 535 til 515 f.Kr. Han tok makten under en festival til Hera med sine brødre Pantagnotos og Syloson, men fikk snart drept Pantagnotos og sendte Syloson i eksil og tok full kontroll.
Ny!!: Hera og Polykrates · Se mer »
Poseidon
Poseidon (gresk: Ποσειδῶν) var i henhold til gresk mytologi en av de olympiske gudene.
Ny!!: Hera og Poseidon · Se mer »
Pygméer
Den engelske professoren K. G. Murphy sammen med afrikanske pygméer ca. 1920. Pygméer (i entall pygmé eller pygme) er en eldre betegnelse på folkeslag der mennene i gjennomsnitt er lavere enn 150 cm.
Ny!!: Hera og Pygméer · Se mer »
Pygméer (mytologi)
Pygméer (gresk: πυγμαίος, pygmaioi) er et kortvokst fabelfolk i oldtidens mytologi og middelaldersk folketro.
Ny!!: Hera og Pygméer (mytologi) · Se mer »
Pylos
Pylos (gresk: Πύλος), tidligere kjent under sitt italienske navn Navarino, er en havn, en by og en tidligere kommune på vestkysten av Peloponnes i prefektureret Messenia i sørlige Hellas.
Ny!!: Hera og Pylos · Se mer »
Python (mytologi)
Python (gresk: Πύθων, flertall: Πύθωνος) var i gresk mytologi en drage, sønn av jordgudinnen Gaia, og som bodde i sentrum av jorden.
Ny!!: Hera og Python (mytologi) · Se mer »
Røyskatt
Røyskatt (Mustela erminea) er et lite rovpattedyr i mårfamilien, som til forveksling ligner snømus (Mustela nivalis).
Ny!!: Hera og Røyskatt · Se mer »
Regnbue
side.
Ny!!: Hera og Regnbue · Se mer »
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Ny!!: Hera og Renessansen · Se mer »
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Ny!!: Hera og Republikken Kypros · Se mer »
Rhea (mytologi)
Rhea (gresk: Ῥέα) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opphavelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Ny!!: Hera og Rhea (mytologi) · Se mer »
Rodopifjellene
Landskap i Rodopifjellene nær landsbyen Hvojna Utsikt fra Belintasj mot landsbyen Vrata Rodopifjellene (bulgarsk Родопи, vanligvis skrevet med bestemt artikkel: Родопите, Rodopite, og noen ganger Родопа, Rodopa eller Родопа планина, Rodopa planina; gresk Ροδόπη, Rodopi) er en fjellkjede i Sørøst-Europa.
Ny!!: Hera og Rodopifjellene · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Hera og Roma · Se mer »
Romersk mytologi
Victoria (seieren) og vurderer et alter med et overflødighetshorn og andre ofringer, kopi av et relieffpanel fra et alter eller statuebase. Romersk mytologi er mytologien knyttet til antikkens Roma.
Ny!!: Hera og Romersk mytologi · Se mer »
Samos
Samos (gresk: Σάμος) er en gresk øy i det sørøstlige Egeerhavets østkyst og ligger sør for Khíos, nord for Patmos og øygruppen Dodekanesene, og rett utenfor kysten av Tyrkia.
Ny!!: Hera og Samos · Se mer »
Sørøst-Asia
ASEAN-landene Nederlandsk kart fra 1869 over Insulindia Sørøst-Asia er en subregion i Asia som omfatter området sør for Kina og øst for India.
Ny!!: Hera og Sørøst-Asia · Se mer »
Semele
Semele (gresk: Σεμέλη, Semelē) er i gresk mytologi en datter av boiotiske helten Kadmos og Harmonia.
Ny!!: Hera og Semele · Se mer »
Sentral-Afrika
Sentrale Afrika i blått FNs inndeling av verden i subregioner Regioner i Den afrikanske union. Her er Angola, Malawi, Mosambik, Zambia og Zimbabwe inkludert i Sørlige Afrika, mens Mauritania er inkludert i Nordlige Afrika og Sudan i Østlige Afrika. Sentrale Afrika er en subregion i Afrika som dekker et landareal på 6 496 820 km² med 196 078 000 innbyggere i juli 2022.
Ny!!: Hera og Sentral-Afrika · Se mer »
Sicilia
Sicilia (italiensk: Regione Siciliana; siciliansk: Sicilia) er en autonom region i Italia, og Middelhavets største øy.
Ny!!: Hera og Sicilia · Se mer »
Siracusa
Siracusa (gresk: Συράκουσαι, Syrakousai; i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project latin: Syracusæ; siciliansk: Sarausa), også skrevet Syrakus, er den historiske hovedstaden på Sicilia, hovedstaden for Siracusa frie kommunale konsortium.
Ny!!: Hera og Siracusa · Se mer »
Skilpadder
* halsgjemmere.
Ny!!: Hera og Skilpadder · Se mer »
Solon
Solon Solon (gresk: Σόλων, uttales sŏ'lōn; født ca. 638, død 558 f.Kr.) var en kjent athensk lovgiver og poet.
Ny!!: Hera og Solon · Se mer »
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Ny!!: Hera og Sparta · Se mer »
Stefan fra Bysants
Stefan fra Bysants (gresk: Στέφανος Βυζάντιος; i virksomhet på 500-tallet e.Kr.), også kjent som Stephanus Byzantinus på latin, var forfatter av en viktig geografisk leksikalsk verk kalt Ethnika (Ἐθνικά).
Ny!!: Hera og Stefan fra Bysants · Se mer »
Storfe
* Liste over storferaser Storfe (Bos taurus) kalles også tamkveg, kyr, fe og naut med mer.
Ny!!: Hera og Storfe · Se mer »
Symbol
Religiøse symboler i form av grafiske tegn: Øverste linje (fra venstre): Kristendom (gresk kors), jødedom (Davidstjerne), hinduisme (om), Bahai Nest øverste linje: Islam, hedenske religioner (solkors), kinesiske religioner, særlig taoisme (yin og yang), shinto (torii) Nest nederste linje: Buddhisme, sikhisme, jainisme (både svastika og ahimsa-symbolet) Nederste linje: Ayyavazhi, wicca (Diane de Poitiers' emblem), kristendommen (mantuansk kors), polsk naturreligion (Ręce Boga) de tyske nazistene før og under den annen verdenskrig, og et enkelt, grafisk tegn har dermed fått voldsom, følelsesmessig symbolkraft. Bildet viser et hakekors brukt som dekor, kanskje uten symbolsk betydning, på keramikk fra den minoiske kulturen på Kreta et par tusen år før Kristi fødsel. Totenkopf-regimentet'' ektesenga. Hunden symboliserer trofashet. Et symbol er et tegn, en gjenstand, eller en handling som har en dypere mening, det vil si noe som henviser til eller representerer noe annet enn seg selv, og som dette på en konkret måte.
Ny!!: Hera og Symbol · Se mer »
Tamesel
Tamesel Tamesel (Equus africanus asinus, tidligere også Equus asinus asinus og Equus asinus) er en domestisert form som nå regnes som en underart av afrikansk villesel (Equus africanus).
Ny!!: Hera og Tamesel · Se mer »
Tegneserie
tegninger i en serie eller rekkefølge, har blitt en svært populær form for massekommunikasjon over store deler av verden, særlig blant barn og unge. Bildet viser en gutt som leser en superhelt-serie fra det amerikanske tegneserieforlaget Marvel Comics. Tegneserie er en kunstart der en historie eller situasjon blir skildret gjennom flere tegninger eller bilderuter som er stilt etter hverandre i en rekkefølge eller serie.
Ny!!: Hera og Tegneserie · Se mer »
Tethys
Tethys (gresk: Τηθύς) er i henhold til gresk mytologi en av titanene, de opprinnelige guddommene, datter av Gaia (Jorden) og Uranos (Himmelen).
Ny!!: Hera og Tethys · Se mer »
Theben (Hellas)
Plantegning av Theben. Theben (gammelgresk: Θῆβαι Thēbai, nygresk: Θήβα Thíva) er en by i Hellas som ligger nord for fjellkjeden Kithairon og som skiller Boiotia fra Attika, og ved den sørlige enden av den boiotiske sletten.
Ny!!: Hera og Theben (Hellas) · Se mer »
Thesevs
Thesevs (gresk: Θησεύς) var i gresk mytologi konge av Athen etter sin far, kong Aigevs og skal ha utviklet byen til å bli en av de mest betydningsfulle kongerikene i regionen i den mykenske perioden i Hellas.
Ny!!: Hera og Thesevs · Se mer »
Thetis
Thetis (gresk: Θέτις) er i henhold til gresk mytologi en havnymfe eller som en gudinne av vann, en av femti nereider, døtre av den eldgamle havguden Nerevs.
Ny!!: Hera og Thetis · Se mer »
Tiryns
Tiryns (gammelgresk: Τίρυνς; moderne gresk: Τίρυνθα) er et mykensk arkeologisk utgravningssted på Peloponnes i Hellas.
Ny!!: Hera og Tiryns · Se mer »
Titaner
Titaner (gresk: Τιτᾶνες, entall Τιτάν) var en opphavelig rekke av mektige guder i gresk mytologi.
Ny!!: Hera og Titaner · Se mer »
Trakia
Den romerske provinsen Thrakia i år 125 Trakia eller Thrakia (gresk: Θράκη, Thráki; bulgarsk: Тракия, Trakiya; tyrkisk: Trakya) er et historisk og geografisk område i sørøstlige Europa.
Ny!!: Hera og Trakia · Se mer »
Trane
Trane (Grus grus) er en meget stor fugl i tranefamilien (Gruidae) og sorterer i slekten Grus, som inngår i underfamilien egentlige traner (Gruinae).
Ny!!: Hera og Trane · Se mer »
Troja
Murer i den utgravde byen Troja Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) er en legendarisk by i det historiske området Troas i det nordvestlige Lilleasia og stedet for trojanerkrigen.
Ny!!: Hera og Troja · Se mer »
Tyfon (mytologi)
Tyfon (gresk: Τυφῶν, Tuphōn) var det farligste og meste dødelige uhyre i gresk mytologi.
Ny!!: Hera og Tyfon (mytologi) · Se mer »
USA
USA, offisielt SambandsstateneSambandsstatene.
Ny!!: Hera og USA · Se mer »
Votivgave
Giovanni Dall'Orto Votivgaver Votivgave (votiv av latin votivus, et høytidelig avgitt løfte) er en gave til Gud eller til det guddommelige, gitt etter et foregående løfte.
Ny!!: Hera og Votivgave · Se mer »
Walter Burkert
Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s. 46..) var en av verdens ledende eksperter på gammel gresk religion og kult.
Ny!!: Hera og Walter Burkert · Se mer »
Wonder Woman
Wonder Woman, på norsk også kjent som Mirakelkvinnen, er en er en fiktiv superhelt fra amerikanske tegneserier utgitt av tegneserieforlaget DC Comics og medlem av superheltligaen Justice League.
Ny!!: Hera og Wonder Woman · Se mer »
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Ny!!: Hera og Zevs · Se mer »
1950-årene
Artikkelen 1950-årene oppsummerer de viktigste hendelsene i 1950-årene.
Ny!!: Hera og 1950-årene · Se mer »
