Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Herakles og Tyfon (mytologi)
Herakles og Tyfon (mytologi) har 25 ting til felles (i Unionpedia): Afrodite, Antikkens Hellas, Ares, Argos, Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus), Dødsriket, De tolv olympiske guder, Etruskisk kunst, Gresk, Gresk mytologi, Hades, Hera, Herakles, Herakles’ tolv storverk, Hermes, Herodot, Hesiod, Hesperidene, Hydra (gresk mytologi), Kerberos, Ktoniske guder, Løven fra Nemea, Pindar, Walter Burkert, Zevs.
Afrodite
Venus' fødsel'' fra 1879. Afrodite (gresk: Ἀφροδίτη, «steget fram av skum»), kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne i gresk mytologi.
Afrodite og Herakles · Afrodite og Tyfon (mytologi) ·
Antikkens Hellas
Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.
Antikkens Hellas og Herakles · Antikkens Hellas og Tyfon (mytologi) ·
Ares
Statue av Ares Ares (gresk: Ἄρης) er krigens gud i gresk mytologi og sønn av Zevs og Hera.
Ares og Herakles · Ares og Tyfon (mytologi) ·
Argos
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Argos og Herakles · Argos og Tyfon (mytologi) ·
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)
Bibliotheca (gresk: Βιβλιοθήκη, Bibliothēkē, «bibliotek»), i tre bøker, gir et omfattende sammendrag av tradisjonell gresk mytologi og heroiske legender, «det mest verdifulle mytologiske verk som har blitt bevart fra antikken», skrev forskeren Aubrey Diller, og hvis «lammende hensikt» var pent uttrykt i epigram bekjentgjort av patriark Fotios I av Konstantinopel: Den korte og enkelt uttrykte redegjørelser av greske myter i Bibliotheca har ført til at enkelte kommentatorer har foreslått at selv verkets komplette seksjoner er et sammendrag fra et tapt verk.
Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) og Herakles · Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus) og Tyfon (mytologi) ·
Dødsriket
Nina Aldin Thune, 2005 Dødsriket er et tilholdssted for de døde.
Dødsriket og Herakles · Dødsriket og Tyfon (mytologi) ·
De tolv olympiske guder
«De tolv guder-alteret», Louvre, De tolv olympiske guder eller Dodekatheon (gresk: Δωδεκάθεον, fra δώδεκα, dōdeka, «tolv» og θεός, theos, «gud») var i gresk religion et samlenavn for de fremste gudene, som levde på Olympen.
De tolv olympiske guder og Herakles · De tolv olympiske guder og Tyfon (mytologi) ·
Etruskisk kunst
Etruskisk skulptur av ektefeller på sarkofag, ''Sarcofago degli Sposi'', fra Caere ca. 600 f.Kr. Skulptur av bevingete etruskisk hester, ''Museo Nazionale Tarquinese'', Tarquinia, Italia. Et etruskisk ''symposium'', drikkegilde, fra en sarkofag, ca. 510-500 f.Kr. Det arkeologiske museum i Perugia. Detaljer fra fronten av en etruskisk stridsvogn, uvanlig godt bevart eksempel på orientalsk påvirkning av etruskisk kunst på 500-tallet f.Kr., Monteleone de Spoleto Detalj fra vognhjulet av den etruskiske stridsvognen. Etruskisk kunst er den form for figurativ kunst som ble skapt av den etruskiske sivilisasjon i midtre og nordlige Italia mellom 800-tallet og 100-tallet f.Kr.
Etruskisk kunst og Herakles · Etruskisk kunst og Tyfon (mytologi) ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Herakles · Gresk og Tyfon (mytologi) ·
Gresk mytologi
Den greske treenigheten og fordelingen av de tre jordens riker: Zevs Gud (himmelen), Poseidon (hav og hav) og Hades (underverdenen). Teos (mindre guder) er barna til denne treenigheten. Vatikanmuseet i Roma. Gresk mytologi omfatter en mengde mytologiske fortellinger fra antikkens Hellas, som handler om de antikke grekernes guder og helter, verdens natur og deres egne kulter og rituelle praksis.
Gresk mytologi og Herakles · Gresk mytologi og Tyfon (mytologi) ·
Hades
Hades (gresk ᾍδης (eldre form Ἀϝίδης), Hadēs, opprinnelig Ἅιδης, Haidēs eller Άΐδης, Aidēs (dorisk Ἀΐδας Aidas), i betydning «den usynlige», «den usette» var antikkens greske gud over dødsriket. Genitiv ᾍδου, aidou, var en utelatelse for å angi lokalitet: «Hades». Etter hvert kom nevneformen til å betegne de dødes bosted. I gresk mytologi er Hades den eldste sønnen til Kronos og Rhea. Ifølge myten beseiret Hades (sammen med sine brødre Zevs og Poseidon) titanene og krevde herredømme over hele kosmos og verden; over henholdsvis underverdenen, luften og havet, mens selve landjorden som lenge tilhørte Gaia, var tilgjengelig for dem alle tre. Hades ble også kalt for «Plouton» (gresk: Πλούτων, genitiv: Πλούτωνος, i betydningen «den rike»), et navn som romerne latiniserte til Pluto. Romerne kunne assosiere Hades/Pluto med deres egne ktoniske guder, Dis Pater og Orcus. Den tilsvarende etruskiske guden het Aita, og de døde ble overført til hinthial (bokstavelig «(den som er) nedenunder» eller «hinsides»). Symboler knyttet til Hades var «usynlighetshjelmen», (Ἄϊδος κυνέην (H)aidos kuneēn, bokstavelig «Hades' hundeskinn»), også kjent som «Hades' kappe» og «Mørkets ror»; og en trehodet hund ved navn Kerberos som voktet inngangen til Hades' rike. Begrepet «Hades» i kristen teologi (og i det greske Nytestamente) er en parallell til det hebraiske Sheol (שאול, «grav» eller «jordhull»), de dødes oppholdssted. Den kristne oppfatning av helvete er mer beslektet med den greske oppfatning av Tartaros, en dyp, dyster del av «Hades» benyttet som et fangehull og preget av kval, pine og lidelser. I norrøn mytologi regjerte Hel underverdenen. Hades og Kerberos, fra ''Meyers Konversationslexikon'', 1888.
Hades og Herakles · Hades og Tyfon (mytologi) ·
Hera
Hera (gresk: Ἥρα, Hēra, tilsvarende Ἥρη, Hērē, på jonisk gresk og hos Homer) er i henhold til gresk mytologi hustru og en av de tre søstrene til Zevs i den olympiske pantheon.
Hera og Herakles · Hera og Tyfon (mytologi) ·
Herakles
Herakles (gresk: Ἡρακλῆς, Hēraklês, «Heras ære/stolhet») var en gudommelig helt (hero) i gresk mytologi.
Herakles og Herakles · Herakles og Tyfon (mytologi) ·
Herakles’ tolv storverk
Romersk relieff (200-tallet e.Kr.) avbilder en sekvens fra Herakles storverk, fra venstre og mot høyre løven fra Nemea, hydraen fra Lerna, det erymanthiske villsvin, den keryneiske hind, de stymfaliske fuglene, Hippolytas jomfrubelte, Geryons staller, den kretiske tyren og Diomedes' ville hester. Herakles' tolv storverk (gresk: δωδέκαθλος, dodekathlos) er en serie episoder med botsøvinger av helten Herakles som inngår i gresk mytologi.
Herakles og Herakles’ tolv storverk · Herakles’ tolv storverk og Tyfon (mytologi) ·
Hermes
Hermes som orator, men fortsatt med sin karakteristiske petasos-hjelm. Kunstneren antas å ha vært Feidias.Hermes (gresk: Ἑρμῆς) er i gresk mytologi gudenes budbringer, og gud for handel, tyveri, husdyrhold, veier, reise, herolder, gjestfrihet, diplomati, språk, skrift, overtalelse og lureri, idrett og idrettskonkurranser, treningssteder, astronomi og astrologi.
Herakles og Hermes · Hermes og Tyfon (mytologi) ·
Herodot
Herodot (gresk: Ἡρόδοτος – Hēródotos; latin: Hērodotus; født 484 f.Kr., død ca. 425 f.Kr.) fra Halikarnassos (nåværende Bodrum i Tyrkia) var en dorisk historiker i antikken som er nesten utelukkende kjent for sitt historieverk Undersøkelse (Gresk: Historia) som handler om persernes invasjon i antikkens Hellas.
Herakles og Herodot · Herodot og Tyfon (mytologi) ·
Hesiod
Romersk bronsebyste, den såkalte «Pseudo-Seneca», nå muligens identifisert som Hesiod. ''Hesiodi Ascraei quaecumque exstant'', 1701. Hesiod (gresk: Ἡσίοδος Hesiodos) var en tidlig gresk poet, rapsode og bonde fra Boiotia, som kan ha levd omkring 700 f.Kr.-600 f.Kr..
Herakles og Hesiod · Hesiod og Tyfon (mytologi) ·
Hesperidene
Hesperidene (gresk: Ἑσπερίδες, hesperídes) er i henhold til gresk mytologi nymfer for kvelden og solnedgangens gylne lys.
Herakles og Hesperidene · Hesperidene og Tyfon (mytologi) ·
Hydra (gresk mytologi)
Herakles og den lerneiske hydra (Gustave Moreau, 1876). Hydra (gresk: Ὕδρα) eller Uhyret fra Lerna var et kjempestort sjøuhyre i gresk mytologi.
Herakles og Hydra (gresk mytologi) · Hydra (gresk mytologi) og Tyfon (mytologi) ·
Kerberos
Kerberos (gresk: Κέρβερος) er i henhold til gresk og siden romersk mytologi, en hund med flere hoder, vanligvis tre, en «helveteshund» som vokter porten til dødsriket for å forhindre de som har krysset elven Styx fra å rømme.
Herakles og Kerberos · Kerberos og Tyfon (mytologi) ·
Ktoniske guder
Votivtavle for ktoniske guder i et relieff, nasjonalmuseet i Athen, opprinnelig i Tegea. ''Hekate'' av William Blake, 1795 Ktoniske guder er i gresk mytologi det som tilhører underjorden (fra gresk χθονιος, «som hører til jorden», «jordnære», eller mer nøyaktig «i eller under jorden», fra χθών, khthōn, «jorden», bokstavelig «underjordisk». I gresk mytologi henviser khthon til underverdens guder eller ånder i jordens indre framfor på dens overflate eller ytre (et område som tilhører Gaia) eller «land» (som tilhører χώρα, khora). «Undersøkelser av ktoniske religion er vanskeliggjort av det faktum (bortsett fra det kjente unntaket med dramatikeren Aiskhylos) at det er kun mager oppmerksomhet i våre litterære kilder. De ktoniske guder har i seg selv etterlatt tilsvarende få spor i de arkeologiske nedtegnelser da de vanligvis ikke ble dyrket i templer. Likevel kan det ikke være tvil om at de representerte en vital og varig gren i gresk religion.».
Herakles og Ktoniske guder · Ktoniske guder og Tyfon (mytologi) ·
Løven fra Nemea
Llíria, Spania ''Herakles' kamp med den nemiske løve'', maleri av Peter Paul Rubens. Løven fra Nemea, eller Den nemeiske Løven (gresk: Νεμέος λέων, Neméos léōn; latin: Leo Nemeaeus) var i henhold til gresk mytologi et grusomt monster.
Herakles og Løven fra Nemea · Løven fra Nemea og Tyfon (mytologi) ·
Pindar
Pindar (gresk: Πίνδαρος, Pindaros, latin: Pindarus) (født ca. 522, død 443 f.Kr.), også kjent som Pindaros, var en av de kanoniserte «ni lyriske poeter» i antikkens Hellas; av dem er det hans verker som er best bevart, og han ble i antikken beundret som en av de aller største dikterne noensinne.
Herakles og Pindar · Pindar og Tyfon (mytologi) ·
Walter Burkert
Walter Burkert (født 2. februar 1931 i Neuendettelsau i Bayern i Tyskland, død 11. mars 2015 i Uster i kanton Zürich i SveitsChristoph Riedweg: Antike und Anthropologie. Zum Tod des Altphilologen Walter Burkert. I: Neue Zürcher Zeitung, 13. März 2015, internationale Ausgabe, s. 46..) var en av verdens ledende eksperter på gammel gresk religion og kult.
Herakles og Walter Burkert · Tyfon (mytologi) og Walter Burkert ·
Zevs
Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi er gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te) Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Herakles og Tyfon (mytologi)
- Det de har til felles Herakles og Tyfon (mytologi)
- Likheter mellom Herakles og Tyfon (mytologi)
Sammenligning mellom Herakles og Tyfon (mytologi)
Herakles har 120 relasjoner, mens Tyfon (mytologi) har 98. Som de har til felles 25, er den Jaccard indeksen 11.47% = 25 / (120 + 98).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Herakles og Tyfon (mytologi). For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
