Raskere tilgang enn browser!
88 relasjoner: Alexandria, Antigonos Mattathias, Antipatros fra Idumea, Appian, Aristobulus, sønn av Herodes den store, Asfalt, Asia, Augustus, Barnemordet i Betlehem, Basileus, Betlehem, Caesarea Maritima, Dødehavet, Den hebraiske bibelen, Det andre tempelet i Jerusalem, Det andre triumvirat, Det hebraiske universitetet i Jerusalem, Det romerske senatet, Dio Cassius, Drøm, Edom, Egypt, Encyclopædia Britannica, Evangeliet etter Matteus, Galilea, Gresk, Hauran, Hebraisk, Hebron, Herodes Agrippa I, Herodes Antipas, Herodes Arkhelaos, Herodes Boëthus, Herodes Filippos, Herodes-dynastiet, Herodium, Jødedom, Jeriko, Jerusalem, Jesus Kristus, Johannes Hyrkanos, Johannes Hyrkanos II, Jordan (elv), Josef, Jesu fosterfar, Josefus, Judea (romersk provins), Julius Cæsar, Kanaan, Keramikk, Kleopatra, ..., Kongedømmet Judea, Latin, Liberatores, Makkabeerne, Makpelahulen, Marcus Antonius, Marcus Vipsanius Agrippa, Masada, Måneformørkelse, Messias, Mikas bok, Nabateere, Nasaret, Paranoia, Partia, Perea, Pesach, Pompeius, Psykiatri, Republikken Kypros, Roma, Romerriket, Salome, datter av Herodes den store, Salome, søster til Herodes den store, Samaria, Sarkofag, Skabb, Slaget ved Filippi, Tempelhøyden, The New York Times, Tiberius, Vestmuren, Ypperstepresten i Israel, 2. århundre, 34, 41, 44, 70. Utvid indeks (38 mer) »
Alexandria
Alexandria (gresk Αλεξάνδρεια, koptisk: Rakotə, arabisk: الإسكندرية Al-ʼIskandariya), populært kalt «Middelhavets perle», er den nest største byen og et betydelig økonomisk senter i Egypt.
Ny!!: Herodes den store og Alexandria · Se mer »
Antigonos Mattathias
Mynt preget av Antigonos. Antigonos Mattathias (gresk: Αντίγονος, Antigonos; latin: Antigonus), var den siste kongen av makkabeernes ætt.
Ny!!: Herodes den store og Antigonos Mattathias · Se mer »
Antipatros fra Idumea
Antipatros fra Idumea (død 43 f.Kr.) var faren til Herodes den store og stamfar til Herodes-dynastiet.
Ny!!: Herodes den store og Antipatros fra Idumea · Se mer »
Appian
Appian av Alexandria (født ca. 95, død ca. 165 e.Kr.) var en gresk historiker som var aktiv i tiden til keiserne Trajan, Hadrian og Antoninus Pius.
Ny!!: Herodes den store og Appian · Se mer »
Aristobulus, sønn av Herodes den store
Aristobulus var sønn av Herodes den store og hasmoneeren Mariamne.
Ny!!: Herodes den store og Aristobulus, sønn av Herodes den store · Se mer »
Asfalt
En haug med asfaltbetong Asfalt (gresk άσφαλτος ásphaltos, «jordbek») består av høymolekylære hydrokarboner, og er en naturlig brunsvart, seig masse som egentlig regnes som den laveste graden av råolje.
Ny!!: Herodes den store og Asfalt · Se mer »
Asia
Asia Verdenskart med Asia i grønt Kart over Asias mest folkerike deler. Asia uten Midtøsten med geografiske navn på engelsk. Et satelittbilde av Asia Asia er både den største og den mest folkerike verdensdelen, og består av den østlige delen av kontinentet Eurasia med tilliggende øyer, omgitt av Europa, Svartehavet, Middelhavet og Afrika i vest, Indiahavet i sør, Stillehavet i øst og Nordishavet i nord.
Ny!!: Herodes den store og Asia · Se mer »
Augustus
Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr., død 19. august 14 e.Kr.) var grandnevø av Julius Cæsar og den første romerske keiser.
Ny!!: Herodes den store og Augustus · Se mer »
Barnemordet i Betlehem
Giotto di Bondone: ''Massakren på de uskyldige'' (1304-1306) Barnemordet i Betlehem beskrives i Matteusevangeliet, kapittel 2, vers 16-18: Da Herodes forsto at vismennene hadde lurt ham, ble han rasende.
Ny!!: Herodes den store og Barnemordet i Betlehem · Se mer »
Basileus
Tetradrakme for Aleksander den store med teksten BAΣIΛEΩΣ AΛEΞANΔPOY Forgylt ikon av den østromerske keiseren Mikael VII Doukas (1050–1078). Teksten er Michaēl en Christōi pistos basileus Rhōmaiōn ho Doukas (Mikael Doukas, trofast i Kristus romernes keiser) Mynt fra 1876 med verdi fem drakme, byste av Georg I av Hellas. Teksten er ΓΕΩΡΓΙΟΣ Α! ΒΑΣΙΛΕΥΣ ΤΩΝ ΕΛΛΗΝΩΝ (Georg I, hellenernes konge) Basileus (Klassisk gresk βᾰσῐλεύς, βᾰσῐλέως), også skrevet basileos er en arvekonge i antikkens Hellas, og en tittel for de bysantinske keiserne.
Ny!!: Herodes den store og Basileus · Se mer »
Betlehem
En gate i Betlehem, i 1880 Betlehem er en palestinsk by på Vestbredden.
Ny!!: Herodes den store og Betlehem · Se mer »
Caesarea Maritima
Havnen ved Caesarea Caesarea Maritima (gresk: παράλιος Καισάρεια), også kalt for Caesarea Palæstina fra år 133 og framover, var antatt opprinnelig Pyrgos Stratonos («Stratons» fyrtårn), som ble grunnlagt av fønikerne, og siden utbygget av Herodes den store i tiden 25 – 13 f.Kr.
Ny!!: Herodes den store og Caesarea Maritima · Se mer »
Dødehavet
Dødehavet (arabisk: al-Bahr al-Mayyit, hebraisk: Yam Hamelaḥ) er en innsjø ved Jordanelvens utløp som ligger med om lag like store deler i Jordan, Vestbredden og Israel.
Ny!!: Herodes den store og Dødehavet · Se mer »
Den hebraiske bibelen
Manuskript fra Den hebraiske bibelen med Targum, fra 1000-tallet. Den hebraiske bibelen er en fellesbetegnelse på de bøkene i Bibelen som opprinnelig ble skrevet nesten i sin helhet på klassisk hebraisk (noen deler av Daniels bok og Esras bok er skrevet på arameisk), og på ukontroversielle kanoner.
Ny!!: Herodes den store og Den hebraiske bibelen · Se mer »
Det andre tempelet i Jerusalem
Modell av det andre tempelet i Jerusalem, framstilt av Michael Osnis fra Kedumim. Kart over Jerusalem i 70; tempelet markert i gult. Det andre tempelet i Jerusalem (hebraisk בית המקדש, Beit HaMikdash, «Tempelhuset» eller «Det hellige huset») var det rekonstruerte tempelet i Jerusalem som sto mellom 516 f.Kr.
Ny!!: Herodes den store og Det andre tempelet i Jerusalem · Se mer »
Det andre triumvirat
Det andre triumvirat er en betegnelse som historikere har gitt til den offisielle politiske alliansen mellom Gaius Julius Cæsar Octavianus (senere «Cæsar Augustus»), Marcus Aemilius Lepidus og Marcus Antonius, dannet den 27. november 43 f.Kr..
Ny!!: Herodes den store og Det andre triumvirat · Se mer »
Det hebraiske universitetet i Jerusalem
Åpningsseremonien i Scopusfjellet - 1925 Det hebraiske universitetet i Jerusalem (hebraisk האוניברסיטה העברית בירושלים Ha'Universita Ha'Ivrit Bi'Yerushalayim, arabisk الجامعة العبرية في القدس) er Israels eldste universitet, erklært offisielt åpnet den 1. april 1925.
Ny!!: Herodes den store og Det hebraiske universitetet i Jerusalem · Se mer »
Det romerske senatet
Senatet (fra latin egentlig «forsamling av de eldste», av senex, «gammel») var Romerrikets rådsforsamling, det høyeste rådet til staten i antikkens Roma, bokstavelig «de eldres råd eller forsamling».
Ny!!: Herodes den store og Det romerske senatet · Se mer »
Dio Cassius
Roma i republikansk tid. Dio Cassius Cocceianus (gresk Δίων ὁ Κάσσιος), også kalt Cassius Dio eller Dion Kassios, (født ca. 165, død etter 229) var en romersk historieskriver og embetsmann.
Ny!!: Herodes den store og Dio Cassius · Se mer »
Drøm
Antonio de Pereda: «Ridderens drøm», 1655. Michael Willmann: «Jakobs stige», ca. 1691. En drøm er en opplevelse under søvn, det vil si «en rekke av bilder, tanker, lyder eller følelser som passerer gjennom sinnet mens man sover».
Ny!!: Herodes den store og Drøm · Se mer »
Edom
Edom (egyptisk: Aduma og Se'ir; assyrisk: U-du-um-ma-ai, U-du-mu, U-du-mi; gresk: Idumea) med betydningen «rød», trolig etter rødfargen på sandsteinsklippene i området, var et kongerike i Midtøsten som eksisterte i det siste årtusen f.Kr.
Ny!!: Herodes den store og Edom · Se mer »
Egypt
Egypt, offisielt Den arabiske republikk(en) Egypt, er et land i Nordøst-Afrika, og delvis i Midtøsten på grunn av den tilhørende Sinaihalvøya.
Ny!!: Herodes den store og Egypt · Se mer »
Encyclopædia Britannica
Annonse fra 1913 for 1911 utgaven av leksikonet, med slagordet "When in doubt – 'look it up' in the Encyclopædia Britannica" Encyclopædia Britannica er det mest anerkjente leksikonet i den engelskspråklige verden.
Ny!!: Herodes den store og Encyclopædia Britannica · Se mer »
Evangeliet etter Matteus
Evangelieteksten ble skrevet på gresk av en anonym forfatter omkring år 80 og bygger på det eldre ''Markusevangeliet''. Evangeliet etter Matteus (gresk: – Euangélion katà Maththaîon), også kalt Matteusevangeliet og forkortet Matt, er et av de synoptiske evangelier og er i den kanoniske rekkefølge den første boken i Det nye testamentet i Bibelen.
Ny!!: Herodes den store og Evangeliet etter Matteus · Se mer »
Galilea
En frukthage i øvre Galilea. Gammel vei fra Rosh Pina til Safed i Galilea Galilea (hebraisk: הגליל, ha-Galil; (latin: Galileia; arabisk: الجليل al-Jaleel) er en stor region nord i Israel som overlapper med mye av det administrative norddistriktet av landet. Området blir tradisjonelt delt opp i øvre Galilea (hebraisk: גליל עליון, Galil Elyon), nedre Galilea (hebraisk: גליל תחתון, Galil Tahton) og vestre Galilea (hebraisk: גליל מערבי, Galil Ma'aravi), som strekker seg fra bibelske Tel Dan i nord ved foten av Hermonfjellet, strekker seg langs Libanonfjellene til fjellryggene til Karmelberget og Gilboafjellet i sør, og fra Jordandalen mot øst over slettene til Jisreeldalen og Akko, helt til kystlinjen ved Middelhavet og Israels strandområder i vest. Regionen utgjør en tredjedel av Israel.
Ny!!: Herodes den store og Galilea · Se mer »
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Ny!!: Herodes den store og Gresk · Se mer »
Hauran
Hauran i det sørlige Syria og inn i Jordan Hauran (arabisk حوران / Ḥawrān), også romanisert Hawran eller Houran, er et vulkansk platå og et geografisk område og folk som lever i det sørvestlige Syria og nordvesthjørnet av Jordan.
Ny!!: Herodes den store og Hauran · Se mer »
Hebraisk
Hebraisk (, ‘ivrit) er et semittisk språk i den afro-asiatiske språkfamilien.
Ny!!: Herodes den store og Hebraisk · Se mer »
Hebron
Al-Khalil, bedre kjent som Hebron (Bibelens Hebron; arabisk: الخليل – al-Ḫalīl; hebraisk: – Ḥevron), er en palestinsk by som ligger på den okkuperte Vestbredden.
Ny!!: Herodes den store og Hebron · Se mer »
Herodes Agrippa I
Herodes Agrippa, også kjent som Herodes eller Agrippa I (hebraisk: אגריפס, født 11 f.Kr., død 44 e.Kr.) var konge av Judea fra 41 til 44 e.Kr.
Ny!!: Herodes den store og Herodes Agrippa I · Se mer »
Herodes Antipas
Herodes Antipas (gresk: – Hērṓidēs; født før 20 f.Kr., død etter 39 e.Kr.) var sønn av Herodes den store og overtok etter farens død Galilea og Perea.
Ny!!: Herodes den store og Herodes Antipas · Se mer »
Herodes Arkhelaos
Herodes Arkhelaos, eller Herodes Arkelaus, var sønn av Herodes den store og hans samaritanske hustru Maltake.
Ny!!: Herodes den store og Herodes Arkhelaos · Se mer »
Herodes Boëthus
Herodes Boëthus (født ca. 27 f.Kr. død 33/34 e.Kr.) var sønn av Herodes den store og Mariamne II, som var datteren til øverstepresten Simon Boëthus.
Ny!!: Herodes den store og Herodes Boëthus · Se mer »
Herodes Filippos
Herodes Filippos (født 20 f.Kr., død 34 e.Kr.) også omtalt som Filippos, Filippus eller Filip tetrarken, var sønn av Herodes den store og hans femte hustru Kleopatra fra Jerusalem.
Ny!!: Herodes den store og Herodes Filippos · Se mer »
Herodes-dynastiet
Herodes-dynastiet var navnet på et dynasti i Midtøsten fra 39 f.Kr. til 93 e.Kr.
Ny!!: Herodes den store og Herodes-dynastiet · Se mer »
Herodium
Herodium eller Herodion (hebraisk הרודיון, arabisk هيروديون, Jabal al-Fraidees) er en høyde på ca.
Ny!!: Herodes den store og Herodium · Se mer »
Jødedom
Shiraz i Iran. Den sjuarmede menoráen (lysestaken) ble brukt i Tempelet i Jerusalem og er et gammelt symbol for jødedommen. Dette maleriet av den polsk-jødiske Maurycy Gottlieb fra 1878 viser jøder i synagogen under feiringen av forsoningsdagen Jom Kippur. ortodoks religiøs jøde med hatt og skjegg som pålagt ifølge Tredje mosebok selger bønnereimer, tefillín, i dagens Jerusalem. Ung, jødisk mann med tradisjonell kalott, en såkalt kippa, foran Klagemuren i Jerusalem. Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo; oppført 1918; arkitekt Herman Herzog; innvidd 21. mai 1920. Tekst over inngangen: «Dette skal være et bønnens hus for alle folkeslag.» Jødedommen er den eldste av de tre store monoteistiske verdensreligionene, jødenes religiøse kultur og moderreligion for kristendommen.
Ny!!: Herodes den store og Jødedom · Se mer »
Jeriko
Jeriko (arabisk: أريحا – ʾArīḥā; hebraisk: – Yeriḥo) er en by på vestbredden av Jordan-elven, i Den palestinske selvstyremyndigheten like nordvest for Dødehavet og øst for Jerusalem.
Ny!!: Herodes den store og Jeriko · Se mer »
Jerusalem
Jerusalem er en by i det historiske landskapet som er kjent som Judea og Palestina.
Ny!!: Herodes den store og Jerusalem · Se mer »
Jesus Kristus
Jesus (ca. 4 f.Kr.–30/33 e.Kr.), også omtalt som Jesus fra Nasaret, Jesus Galileeren, og Jesus Kristus, var en jødisk predikant og religiøs leder.
Ny!!: Herodes den store og Jesus Kristus · Se mer »
Johannes Hyrkanos
Johannes Hyrkanos (Yohanan Girhan; Yohanan Hyrcanus, hebraisk: יוחנן הורקנוס, gresk: Ἰωάννης Ὑρκανός) (død 104 f.Kr.) var en hasmoneiske (makkabeerne) leder på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Herodes den store og Johannes Hyrkanos · Se mer »
Johannes Hyrkanos II
Johannes Hyrkanos II var jødisk yppersteprest og konge av Judea på 100-tallet f.Kr.
Ny!!: Herodes den store og Johannes Hyrkanos II · Se mer »
Jordan (elv)
Jordan er en elv i Midtøsten.
Ny!!: Herodes den store og Jordan (elv) · Se mer »
Josef, Jesu fosterfar
Josef og Jesus, malt av Guido Reni Josef var ifølge Bibelen, Matteus evangeliet, gift med Maria, Jesu mor og var snekker og tømrer.
Ny!!: Herodes den store og Josef, Jesu fosterfar · Se mer »
Josefus
Josefus eller Titus Flavius Josefus (hebraisk:, Yosef ben Matitjahu; gresk: Φλάβιος Ἰώσηπος; født i 37, død ca. 100 e.Kr.), var en jødisk-romersk lærd, historiker og hagiograf.
Ny!!: Herodes den store og Josefus · Se mer »
Judea (romersk provins)
Den romersk provinsen Judea og dens omgivelser. Judea (latin: Iūdaea; hebraisk:, Jehuda; gresk: Ἰουδαία) var den romerske provinsen i det tidligere området Judea, tidvis stavet «Iudaea» for å skille den fra den geografiske regionen.
Ny!!: Herodes den store og Judea (romersk provins) · Se mer »
Julius Cæsar
Gaius Julius Cæsar (på klassisk latin skrevet GAIVS IVLIVS CAESAR, klassisk latinsk uttale muligens, født 12. eller 13. juli 100 f.Kr. i Roma, død 15. mars 44 f.Kr. i Roma) var en romersk militær leder, politiker, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Selv var han ikke keiser, men hadde sine embeter innenfor rammen av republikken. I år 60 f.Kr. gikk Cæsar i en politisk allianse, det første triumvirat, med Crassus og Pompeius og kom til å dominere romersk politikk i flere år. Deres forsøk på å samle makt via populistisk taktikk, ble motarbeidet av det romerske senatet som ble ledet av en konservativ elite. Blant dem Cato den yngre med jevnlig støtte fra Cicero. Med Cæsars erobring av Gallia, dagens Frankrike og Belgia, nådde den romerske republikken frem til atlanterhavskysten og Nordsjøen. I år 55 f.Kr. ledet han den første invasjonen av Britannia. Disse bedriftene ga ham en enestående militær makt og truet å formørke Pompeius' rang. Maktbalansen ble ytterligere forstyrret ved Crassus' død i år 53 f.Kr. Politisk omgruppering i Roma, førte til sist til en stillingskrig mellom Cæsar og Pompeius, hvor den sistnevnte tok saken opp i senatet. Beordret av senatet om å stå til rette for ulike anklager, marsjerte Cæsar fra Gallia til Italia med sine legionærer, krysset elven Rubicon i 49 f.Kr. Det utløste en borgerkrig, hvor Julius Cæsar til sist sto igjen som den uovertrufne lederen av den romerske verden. Etter å ha tatt kontroll over styringen, begynte han med omfattende reformer av det romerske samfunn og regjeringen. Han sentraliserte republikkens byråkrati og ble til sist proklamert «diktator til evig tid». En gruppe med senatorer, ledet av Marcus Junius Brutus, snikmyrdet diktatoren på dagen Idus martiae, den 15. mars 44 f.Kr.. Dette i håp om å gjeninnføre republikken. Imidlertid ble resultatet borgerkriger, som endte med et keiserdømme under Cæsars adopterte arving Octavius, senere kjent som keiser Augustus. Mye av Cæsars liv er kjent fra hans egne redegjørelser av sine militære bedrifter, og fra andre samtidige kilder, hovedsakelig Ciceros brev og taler, samt historieskrivningen til Sallustius. De eldste biografiene om Cæsar av Suetonius og Plutark, er også viktige kilder. Cæsars egne tekster, som hans bok om krigen i Gallia, De Bello Gallico (gallerkrigen), er på grunn av sitt stilrene språk fortsatt standardpensum for begynnerkurs i latin. Hans liv har også vært inspirasjon til en rekke kunstverk, som Shakespeares skuespill Julius Cæsar, foruten også en rekke skjønnlitterære bøker og populære filmer.
Ny!!: Herodes den store og Julius Cæsar · Se mer »
Kanaan
Ifølge Toraen var Kanaan et rikt og fruktbart land som «fløt av melk og honning» slik det er framstilt i «Kanaans druer» av James Jacques Joseph Tissot, ca. 1896-1902. Kanaan (fønikisk: 𐤊𐤍𐤏𐤍; hebraisk: – Kĕnáʿan, i pausa – Kĕnā́ʿan; gresk: – Khanáan) er et gammelt navn på landet vest for elven Jordan, senere stort sett det samme som landområdet som i dag utgjør Israel, Libanon, Palestina foruten tilgrensende kystområder og deler av Jordan, Syria og nordøstlige Egypt.
Ny!!: Herodes den store og Kanaan · Se mer »
Keramikk
Mikrografi av keramisk komposittmateriale Keramikk er produkter fremstilt ved å brenne uorganiske, ikke-metalliske materialer som tørket leire over åpen ild, i en grop eller i en ovn.
Ny!!: Herodes den store og Keramikk · Se mer »
Kleopatra
Kleopatra VII Filopator (gresk: Κλεοπάτρα Φιλοπάτωρ; født i slutten av 69 f.Kr. i Alexandria, død 12. august 30 f.Kr. i Alexandria), kjent i historien som kun Kleopatra, var den siste dronning og farao av det ptolemeiske kongedømme i Egypt og styrte fra 51 f.Kr. til 30 f.Kr. Faren hennes var Ptolemaios XII Auletes og hennes mor var antagelig Auletes' søster, Kleopatra V Tryfaena. Navnet Kleopatra er gresk og betyr «til fars ære». Hennes fulle navn «Kleopatra Thea Filopator» som betyr «gudinnen Kleopatra, elsket av sin far». Hun var medlem av det hellenistiske ptolemeiske dynasti, en familie av gresk opprinnelse som hadde styrt Egypt etter Aleksander den stores død. Dynastiets grunnlegger er Ptolemaios I Soter. Ptolemeerne var i all deres tid grekere som snakket gresk og nektet å snakke egyptisk, med noen unntak. Dette var også årsaken til at gresk som egyptisk språk ble benyttet på offisielle hoffdokumenter som blant annet Rosettastenen. Kleopatra var dog blant de ptolemeerne som lærte seg å snakke egyptisk og representerte seg selv som reinkarnasjon av den egyptiske gudinnen Isis. Kleopatra regjerte i begynnelsen sammen med sin far Ptolemaios XII Auletes, og senere sammen med sine to brødre Ptolemaios XIII og Ptolemaios XIV, som hun giftet seg med i henhold til egyptisk skikk for de kongelige, men hun ble til sist enehersker. Som farao hadde hun en kjærlighetsaffære med romerske Julius Cæsar som sikret hennes grep om den egyptiske tronen og forhindret total romersk annektering av Egypt. Hun opphøyde senere sin sønn med Cæsar, Cæsarion, til å bli medhersker, men kun i navnet. Etter mordet på Cæsar i 44 f.Kr. allierte hun seg med Marcus Antonius i opposisjon til Cæsars lovmessige arving, Gaius Julius Cæsar Octavianus, senere kjent som Augustus. Med Antonius fødte hun tvillingene Kleopatra Selene II og Aleksander Helios, og enda en sønn, Ptolemaios Filadelfos (hennes ekteskap med sine brødre hadde ikke resultert i noen barn). Etter å ha tapt slaget ved Actium i september 31 f.Kr. til Octavianus' styrker, begikk Antonius selvmord. Kleopatra fulgte etter, i henhold til tradisjonen ved å drepe seg selv med et bitt fra giftslange den 12. august 30 f.Kr. Hun ble kortvarig overlevd av Cæsarion som ble erklært farao av sine tilhengere, men ble snart drept på ordre av Octavianus. Egypt ble deretter den romerske provinsen Aegyptus. Til denne dag har Kleopatra forblitt en populær figur i vestlig kultur. Hennes arv har overlevd i tallrike kunstverker og i mange dramatiseringer av hennes historie i litteraturen, film og andre media, inkludert William Shakespeares Antonius og Kleopatra (1606-1607), Jules Massenets opera Cléopâtre (1914), og Hollywood-filmen Cleopatra (1963), der hun spilles av Elizabeth Taylor. I de fleste beskrivelser er Kleopatra framstilt som en stor skjønnhet og hennes følgende erobringer av verdens mektigste menn er sett på som bevis på hennes estetiske og seksuelle tiltrekning.
Ny!!: Herodes den store og Kleopatra · Se mer »
Kongedømmet Judea
Nabatu-stammer Kongedømmet Judea (hebraisk מַלְכוּת יְהוּדָה, Malḫut Yəhuda eller Malḵûṯ Yəhûḏāh) (ca. 930–586 f.Kr.) var i jernalderen et kongerike i sør i Midtøsten.
Ny!!: Herodes den store og Kongedømmet Judea · Se mer »
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Ny!!: Herodes den store og Latin · Se mer »
Liberatores
''La morte di Cesare'', maleri av Vincenzo Camuccini, 1804-1805. Liberatores («frigjørere») er den betegnelsen som Julius Cæsars drapsmenn brukte om seg selv for å rettferdiggjøre drapet.
Ny!!: Herodes den store og Liberatores · Se mer »
Makkabeerne
Makkabeerne har sitt navn etter den store jødiske opprørshelten Judas Makkabeus, her representert med sverd. Makkabeerne (hebraisk: מכבים eller Maqabim, מקבים, Machabi eller Machado fra latin (marculatum) som betyr «Hammer» (gresk: Μακκαβαῖοι, /makav'εï/) var en jødisk slekt, hasmoneerne, og det generelle navnet på en jødisk opprørshær som tok kontroll over Judea som til da, på midten av 200-tallet f.Kr., hadde vært underlagt det hellenistiske Selevkideriket. Makkabeerne grunnla det hasmoneiske dynasti som styrte Judea fra 164 f.Kr. til 63 f.Kr. Dynastiet sikret jødisk religionspraksis, økte omfanget og grensene til Israels land, og reduserte innflytelsen til hellenistisk sivilisasjon og hellenistisk jødedom. Som familie og dynasti begynte makkabeerne med det jødiske opprøret ved presten Mattatias som i 167 f.Kr. rasende slo hjel en hellenistisk representant og øvrighetsperson fra Selevkideriket som hadde forlangt at han skulle ofre til de greske guder. Det synes som om det var Mattatias' sønn, Judas makkabeeren, som kom til å skape navnet eller ble assosiert med det, muligens grunnet hans råskap i krig og ved at han svingte en hammer eller en slegge. Flere av slektens medlemmer ble deretter høvdinger og ledere i Judea, samtidig som de innehadde stillingen som yppersteprester.
Ny!!: Herodes den store og Makkabeerne · Se mer »
Makpelahulen
Makpela-hulen i Hebron befinner seg i bygningen som i dag er kombinert synagoge og moské Makpela-hulen er et betydningsfullt jødisk og muslimsk gravkompleks i Hebron sør for Jerusalem.
Ny!!: Herodes den store og Makpelahulen · Se mer »
Marcus Antonius
Marcus Antonius (latin: M•ANTONIVS•M•F•M•N) (født 14. januar 83 f.Kr., død 1. august 30 f.Kr.) var en romersk politiker og general.
Ny!!: Herodes den store og Marcus Antonius · Se mer »
Marcus Vipsanius Agrippa
Marcus Vipsanius Agrippa (født 63 f.Kr., død 12 f.Kr.) var en romersk konsul, statsmann, general og arkitekt.
Ny!!: Herodes den store og Marcus Vipsanius Agrippa · Se mer »
Masada
Angrepsrampen sett fra Masadas topp Masada (hebraisk:, metzadá «festning») er befestningsverk fra oldtiden som ligger i Sørdistriktet av Israel, lokalisert på toppen av en avsondret fjellplatå i den østlige utkanten av Judeaørkenen og med utsyn utover Dødehavet.
Ny!!: Herodes den store og Masada · Se mer »
Måneformørkelse
Skjematisk fremstilling av måneformørkelse Animasjon av måneformørkelsen 27. juli 2018 En måneformørkelse er en formørkelse som oppstår når jorden går mellom solen og månen, og hindrer at sollyset når månens overflate.
Ny!!: Herodes den store og Måneformørkelse · Se mer »
Messias
En jødisk torah – en lovrull Messias (heb. משיח maschiach, også moschiach, arameisk meschiah) er et begrep som i utgangspunktet betyr salvet.
Ny!!: Herodes den store og Messias · Se mer »
Mikas bok
Profeten Mika formaner israelittene til angre seg. Gustave Doré, 1866. Mika (hebraisk: – Mîḵâ) er en av profetbøkene i den jødiske Tanakh og kristendommens Det gamle testamentet.
Ny!!: Herodes den store og Mikas bok · Se mer »
Nabateere
Kart over det nabateiske kongerike på 100-tallet e.Kr. før det ble den romerske provins Arabia Petraea. Petra, Jordan. Nabateernes handelsveier Nabateere (الأنباط, al-ʾAnbāṭ; sammenlign med greske Ναβαταῖος, latin: Nabataeus) var et førislamsk arabisk, Livius.org.
Ny!!: Herodes den store og Nabateere · Se mer »
Nasaret
Nasaret (arabisk: الناصرة – an-Nāṣirah; hebraisk: – Natzrat) ligger i Galilea (Ha'Galil) i det nordlige Israel, og er den største, rikeste og mest moderne arabiske by i landet.
Ny!!: Herodes den store og Nasaret · Se mer »
Paranoia
Paranoia (fra gresk paranoia, «vanvidd», av para-, «bortenfor, hinsides» og noos, «vett, forstand»), Bokmålsordboka, Online Etymology Dictionary betegner en tankemessig og følelsesmessig tilstand preget av sterk mistenksomhet.
Ny!!: Herodes den store og Paranoia · Se mer »
Partia
Partia (gammelpersisk: 𐎱𐎼𐎰𐎺, Parθava; partisk: 𐭐𐭓𐭕𐭅, Parθaw; middelpersisk: 𐭯𐭫𐭮𐭥𐭡𐭥, Pahlaw) er en historisk region lokalisert i nordøstlige Iran.
Ny!!: Herodes den store og Partia · Se mer »
Perea
Perea og omegn det i første århundre e.Kr. Perea (gresk: Περαία, Peraia, «det hinsidige land», latin: Peræa, Peraea) var en provins på østbredden av Jordanelven, i nåværende Jordan.
Ny!!: Herodes den store og Perea · Se mer »
Pesach
Et bord satt opp for feiring av ''pesach'', den jødiske påske. Pesach (hebraisk:, pesaḥ), også kalt for jødisk påske, er den høytiden som regnes som den viktigste jødiske helligdagen.
Ny!!: Herodes den store og Pesach · Se mer »
Pompeius
Gnaeus Pompeius Magnus (Latin: CN•POMPEIVS•CN•F•SEX•N•MAGNVS) (født 29. september 106 f.Kr., død 28. september 48 f.Kr.) var en fremstående og ambisiøs romersk militær leder, provinsguvernør og politiker i det 100-tallet f.Kr.. Han kom fra en rik italiensk provinsiell bakgrunn og hans far hadde vært den første som etablerte familien blant den romerske adelen. Pompeius' umiddelbare suksess som general mens han fortsatt var svært ung gjorde det mulig å avansere direkte til hans første konsulskap uten å møte de normale kravene for posisjonen. Pompeius utmerket seg første gang som militær leder under Sullas diktatorstyre. For sine militære triumfer fikk han tilnavnet «Magnus» («den store»). Han var konsul tre ganger og feiret tre triumfer. Pompeius bidro deretter til å slå ned Spartacus' slaveopprør. For å styrke sin stilling ytterligere allierte Pompeius seg med Julius Cæsar og Marcus Crassus i det første triumvirat. Avtalen ble forseglet da Pompeius giftet seg med Cæsars eneste datter, Julia. Triumviratet ble imidlertid kortvarig; etter at Crassus ble drept i slag i 53 f.Kr., prøvde Pompeius å utmanøvrere Cæsar for å få kontroll over republikken. Dette utløste en borgerkrig mellom Cæsar og Pompeius. Krigen endte i slaget ved Farsalos der Pompeius ble slått og måtte flykte til Egypt. Der ble Pompeius forrådt og drept av Ptolemaios XIII av Egypt.
Ny!!: Herodes den store og Pompeius · Se mer »
Psykiatri
Psykiatri er formelt en spesialitet innen medisin som omhandler hvordan man skal forstå, utrede, behandle og forebygge psykiske lidelser.
Ny!!: Herodes den store og Psykiatri · Se mer »
Republikken Kypros
Kypros, offisielt Republikken Kypros, ligger på en øy i den østlige delen av Middelhavet, øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt.
Ny!!: Herodes den store og Republikken Kypros · Se mer »
Roma
Serviusmuren Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia og i tillegg hovedsete for Den hellige stol og Malteserordenen, hvilket begge anses som suverene.
Ny!!: Herodes den store og Roma · Se mer »
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Ny!!: Herodes den store og Romerriket · Se mer »
Salome, datter av Herodes den store
Salome var datter av Herodes den store og en hustru ved navn Elpis.
Ny!!: Herodes den store og Salome, datter av Herodes den store · Se mer »
Salome, søster til Herodes den store
Salome var datter av idumeeren Antipater og søster av Herodes den store.
Ny!!: Herodes den store og Salome, søster til Herodes den store · Se mer »
Samaria
Samaria er et stedsnavn i Israel/Vestbredden.
Ny!!: Herodes den store og Samaria · Se mer »
Sarkofag
Oldegyptisk sarkofag og mumie med kister av malt tre. Utstilling fra nasjonalmuseet i Alexandria i Egypt. Arkeologen Howard Carter åpner den innerste sarkofagen i kong Tutankhamons grav ved Luxor i Egypt. Bilde fra 1923. Alexandersarkofagen fra siste halvdel av 4. århundre før Kristus i Det arkeologiske museet i Istanbul. Ludwig Andreas Feuerbachs sarkofag i Nürnberg En sarkofag er en monumental likkiste, særlig av stein og ofte utsmykket med relieffer, inskripsjoner og annet.
Ny!!: Herodes den store og Sarkofag · Se mer »
Skabb
Skabb (Sarcoptes scabiei) også kalt fnatt er en smittsom hudsykdom som skyldes skabbmidden.
Ny!!: Herodes den store og Skabb · Se mer »
Slaget ved Filippi
Slaget ved Filippi var det siste og avgjørende slaget i krigen under det andre triumvirat.
Ny!!: Herodes den store og Slaget ved Filippi · Se mer »
Tempelhøyden
Tempelhøyden (Har haBáyit, (al-haram al-qudsī ash-sharīf, også kalt Tempelberget, er et religiøst høydeområde i Gamlebyen i Jerusalem. Stedet har i tusener av år hatt stor betydning for jødedommen, kristendommen og islam, og er derfor et av de mest omstridte religiøse stedene i verden. Det nåværende stedet er en flat plass omgitt av støttemurer, inkludert Vestmuren eller Klagemuren, som ble bygget under tiden til Herodes den store for en utvidelse av tempelet. Plassen er dominert av tre monumentale strukturer fra islamsk tid: al-Aqsa-moskeen, Klippedomen og Kjededomen, foruten også fire minareter. Murer og porter fra Herodes’ tid, med tillegg fra sen bysantinsk og tidlig islamsk tid, kappet av flankene til Tempelhøyden. Ankomsten er på 2010-tallet kun gjennom 11 porter, ti av disse er reservert kun for muslimer, mens det er én for alle andre. Det er vaktposter bemannet av israelsk politi i nærheten av hver av disse. I henhold til bibelske kilder sto de jødiske templene på Tempelhøyden. I henhold til jødisk tradisjon og skrifter ble det første tempelet bygget av kong Salomo, sønn av kong David i 957 f.Kr. og ødelagt av babylonere i 586 f.Kr. Det andre tempelet ble bygget under ledelse av Serubabel i 516 f.Kr. og ødelagt av Romerriket i 70 e.Kr. Jødisk tradisjon fastholder at et tredje og siste tempel også vil komme til å bli bygd. Lokaliseringen er det helligste stedet i jødedommen og er det sted som jøder vender seg mot under bønn. Grunnet dets ekstreme hellighet er det mange jøder som ikke vil gå på selve Tempelhøyden for å unngå at de uforvarende tråkker på det stedet hvor det aller helligste var, ettersom en del aspekter av guddommelig tilstedeværelse i henhold til rabbinsk lov fortsatt vil være til stede ved stedet. For sunnimuslimer er Tempelhøyden det tredje mest hellige stedet i islam ettersom Muhammed hevdet at han fløy dit i løpet av en natt en gang rundt 621 e.Kr. Reisen er kortfattet beskrevet i Koranen, som ikke nevner Jerusalem ved navn, men byen er anerkjent som et hellig sted i senere islamsk litteratur som Hadith. Etter den muslimske erobringen av Jerusalem bestilte umajjadekalifene byggingen av al-Aqsa-moskeen og Klippedomen på stedet.Nicolle, David (1994): Yarmuk AD 636: The Muslim Conquest of Syria. Osprey Publishing. Klippedomen var fullført i 692 e.Kr., noe som gjør den til en av de eldste bevarte islamske bygningene i verden. al-Aqsa-moskeen står på den sørligste siden av Tempelhøyden vendt mot Mekka. Klippedomen står i midten på det stedet hvor det jødiske tempelet i sin tid lå.Rizwi Faizer (1998):, Rizwi's Bibliography for Medieval Islam. Arkivert fra den 10. februar 2002 I lys av at både jødedommen og islam gjør krav på Tempelhøyden, er stedet et av de mest omstridte religiøse stedene i verden. Siden korsfarertiden har det muslimske samfunn i Jerusalem administrert stedet som en Waqf. Tempelhøyden er innenfor Gamlebyen i Jerusalem, som har vært kontrollert av Israel siden 1967. Etter Seksdagerskrigen den 5.–10. juni 1967 ga Israel kontrollen tilbake til Waqf, men beholdt israelsk sikkerhetskontroll. Den forble et betent område i Midtøsten-konflikten. I et forsøk på å holde på status quo innførte den israelske regjeringen et kontroversielt forbud mot bønn fra alle, unntatt muslimer, noe som har opprørt både jøder og kristne.
Ny!!: Herodes den store og Tempelhøyden · Se mer »
The New York Times
The New York Times er en amerikansk avis som blir utgitt i New York og distribuert over hele USA og i mange andre land.
Ny!!: Herodes den store og The New York Times · Se mer »
Tiberius
Tiberius (latin: Tiberius Caesar Dīvī Augustī Fīlius Augustus; født 16. november 42 f.Kr., død 16. mars 37 e.Kr.) var en romersk keiser fra 14 e.Kr. til 37 e.Kr. Han ble født som Tiberius Claudius Nero, tilhørende slekten Claudia, som sønn av Tiberius Claudius Nero og Livia Drusilla.
Ny!!: Herodes den store og Tiberius · Se mer »
Vestmuren
Vestmuren right Vestmuren, også (blant ikke-jøder) kalt Klagemuren (hebraisk), på arabisk Ḥā'iṭ al-Burāq, er en rest av støttemuren etter det jødiske Tempelet i Jerusalem.
Ny!!: Herodes den store og Vestmuren · Se mer »
Ypperstepresten i Israel
Ypperstepresten (øverstepresten) i Israel (hebraisk: כהן גדול Kohen gadol, «Den store prest») var øverste prest og leder for presteskapet i oldtidens Israel.
Ny!!: Herodes den store og Ypperstepresten i Israel · Se mer »
2. århundre
2.
Ny!!: Herodes den store og 2. århundre · Se mer »
34
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodes den store og 34 · Se mer »
41
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodes den store og 41 · Se mer »
44
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodes den store og 44 · Se mer »
70
Ingen beskrivelse.
Ny!!: Herodes den store og 70 · Se mer »
Omdirigeringer her:
Herodes den Store, Kong Herodes.
