Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Hettittene og Syrisk-hettittiske stater

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Hettittene og Syrisk-hettittiske stater

Hettittene vs. Syrisk-hettittiske stater

Kart over Det hettittiske storriket da det var på høyden av sin makt c. 1290 f.Kr. Gravering av Suppiluliuma II, den siste kjente kongen av hetittene Hettittene var et oldtidsfolk som snakket hettittisk, et språk fra den anatoliske gruppen av de indoeuropeiske språkene. Tempelet i Ain Dara var et syrisk-hettittiske religiøst senter, lokalisert nordvest for Aleppo i Syria. Syrisk-hettittiske stater, tidligere kalt for nyhettittiske, var luviske, arameiske og fønikisk-talende politiske enheter i jernalderens nordlige Syria og sørlige Anatolia, som oppsto i kjølvannet av sammenbruddet til det hettittiske riket i tiden fra rundt 1180 f.Kr., og varte tilnærmet til rundt 700 f.Kr. Betegnelsen «nyhettittisk» er tidvis reservert særskilt for de luvisk-talende fyrstedømmene som Melid og Karkemisj, skjønt i en videre mening er det bredere kulturelle begrepet «syrisk-hettittisk» nå benyttet på alle de enheter som oppsto i sørlige og sentrale Anatolia etter det hettittiske sammenbruddet — som Tabal og Keve (Quwê) — foruten de i nordlige og sentrale Syria.

Likheter mellom Hettittene og Syrisk-hettittiske stater

Hettittene og Syrisk-hettittiske stater har 28 ting til felles (i Unionpedia): Adana, Akkadisk, Aleppo, Anatolia, Antikkens Hellas, Arkeologi, Arzawa, Assyria, Balkan, Bronsealderen, Dialekt, Egeerhavet, Gresk, Hama, Hattianere, Hattusa, Havfolkene, Hieroglyf, Indoeuropeiske språk, Jernalderen, Kilikia, Luvisk, Mesopotamia, Middelhavet, Midtøsten, Svartehavet, Syria, Ugarit.

Adana

Adana er Tyrkias femte største by, og hovedstad i provinsen Adana.

Adana og Hettittene · Adana og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Akkadisk

Akkadisk er et utdødd semittisk språk.

Akkadisk og Hettittene · Akkadisk og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Aleppo

Den omstridte frontlinjen mellom styrkene Aleppo (arabisk: حلب‎ Ḥalab) er en by i Syria, og hovedstad for guvernementet Aleppo, det mest folkerike syriske guvernementet.

Aleppo og Hettittene · Aleppo og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Anatolia

Anatolia ligger sørøst for Bosporos, mellom Svartehavet og Middelhavet. Den tradisjonelle definisjonen på den anatoliske halvøya innenfor dagens moderne tyrkiske stat.http://www.anatolia.com/regions_of_turkey «Geographical Regions of Turkey», ''Anatolia.com'' Anatolia, også kjent som Lilleasia, er en halvøy i sørvestlige Asia.

Anatolia og Hettittene · Anatolia og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Antikkens Hellas

Zevs-tempelet i sørøst. Mange polis-byer hadde sin Akropolis Antikkens Hellas kan avgrenses, tidsmessig og geografisk, til henholdsvis en nesten tusen år lang periode i gresk historie frem til kristendommens gjennomslag, og til et område som utover dagens Hellas omfattet mye av middelhavs- og svartehavsområdene.

Antikkens Hellas og Hettittene · Antikkens Hellas og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Arkeologi

Arkeologi (fra gresk αρχαίος.

Arkeologi og Hettittene · Arkeologi og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Arzawa

Inskripsjonen på hellerisningen Karabel i fyrstekrigermonumentet i fjellet Nif er blitt tolket som tilskrevet til ''«Tarkasnawa, kongedømmet Mira»'', som var en del av kongedømmet Arzawa. Arzawa var en område og en politisk enhet (et «kongerike» eller et forbund av lokale småriker) i det vestlige Anatolia fra rundt slutten av 1400-tallet f.Kr.

Arzawa og Hettittene · Arzawa og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Assyria

En assyrisk statue fra utgravingsstedet Korshabad (Louvre) Assyria (gammelsyrisk: ܐܬܘܖ) var i oldtiden betegnelsen på området ved Tigris hvor oldtidens assyriske folk bodde.

Assyria og Hettittene · Assyria og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Balkan

Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.

Balkan og Hettittene · Balkan og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Bronsealderen

Våpen og smykker fra bronsealderen og den eldre jernalderen. Bronsealderen er en betegnelse på en periode i menneskets historie som fant sted mellom steinalderen (noen steder «kobberalderen») og jernalderen.

Bronsealderen og Hettittene · Bronsealderen og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Dialekt

Dialekt (fra gresk διάλεκτος; diálektos) og målføre (av norrønt mál; stemme, tale, mæle) betegner variasjoner i et språk, karakteristisk for en gruppe av språkbrukerne, definert geografisk (til forskjell fra f.eks. sosiolekt eller standardspråk).

Dialekt og Hettittene · Dialekt og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Egeerhavet

Kart over Egeerhavet. Egeerhavet (gresk: Αιγαίον Πέλαγος, Aigaion Pelagos) er en arm av Middelhavet som ligger mellom den greske halvøya og Anatolia (Lilleasia, nå en del av Tyrkia).

Egeerhavet og Hettittene · Egeerhavet og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Gresk

Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.

Gresk og Hettittene · Gresk og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Hama

Hama (arabisk:, bibelsk Ḥamāth, «festning») er en viktig by i Syria nord for Damaskus som ligger ved bredden av elven Orontes.

Hama og Hettittene · Hama og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Hattianere

Regionen Hatti markert innen hettitterriket Hattianere var et oldtidsfolk som allerede bodde i Anatolia da hettittene slo seg ned i den østre del av det sentrale Anatolia.

Hattianere og Hettittene · Hattianere og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Hattusa

Løveporten ved Hattusa, Tyrkia. Dette var den ene av byens to porter. Bueformen er typisk for hettittisk arkitektur. Hattusa (også nevnt som Ḫattuša, Hattusha, Hattusas og Hattush; på tyrkisk Hattuşaş) var en oldtidshovedstad i Hettitterriket i den sene bronsealderen.

Hattusa og Hettittene · Hattusa og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Havfolkene

Denne berømte scenen fra nordveggen av tempelet til Ramses III ved Medinet Habu viser hva som har kommet til å bli kjent som kampen på Nildeltaet hvor farao Ramses III slo tilbake en invasjon fra havet av de såkalte havfolkene. Mens de medfølgende hieroglyfer ikke navngir Egypts fiender, beskrevet kun som folk fra «nordlige land», har tidlige historikere merket seg likhet i hårfrisyrer og utstyr til de kjempende med andre relieffer hvor slik grupper er navngitt. Havfolkene er betegnelsen på hva som hevdes å være et sjøfarende forbund eller allianse mellom ulike grupper som angrep oldtidens Egypt og andre regioner i den østlige delen av Middelhavet før og under bronsealderens sammenbrudd.

Havfolkene og Hettittene · Havfolkene og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Hieroglyf

Leirkrukke med hieroglyfer. Gåsen og solen oppe til venstre betyr «sønn av solen» og ble brukt om faraoene. En hieroglyf er et grafem eller tegn i et skriftspråk som hovedsakelig består av piktogrammer eller skjematiske bilder.

Hettittene og Hieroglyf · Hieroglyf og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Indoeuropeiske språk

1921 Indoeuropeiske språk er en språkfamilie som inneholder hundrevis av språk, inklusive de fleste store språk i Europa og mange språk på det indiske subkontinent (Sør-Asia), det iranske høylandet (Sørvest-Asia) og Sentral-Asia.

Hettittene og Indoeuropeiske språk · Indoeuropeiske språk og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Jernalderen

Jernalderøks fra Gotland. Jernalderen er i arkeologien regnet som den tids- eller utviklingsepoken der bruken av jern er framtredende i produksjonen av våpen og redskap i et samfunn.

Hettittene og Jernalderen · Jernalderen og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Kilikia

Kart over Anatolia, inkludert anvisning av Kilikia Provinsen Kilikia 125 e.Kr. Kilikia (gresk: Κιλικία; tyrkisk: Kilikya; armensk: Կիլիկիա, middelpersisk: klkyʾy; partisk: kylkyʾ) var den sørlige kystregionen av Anatolia (Lilleasia), sør for det sentrale anatoliske platå, i dagens Adana, Osmaniye og Mersin.

Hettittene og Kilikia · Kilikia og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Luvisk

Luvisk er et utdødd språk fra den anatoliske grenen i den indoeuropeiske språkfamilien.

Hettittene og Luvisk · Luvisk og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Mesopotamia

Mesopotamia (Μεσοποταμία Mesopotamia) sikter til landområdet mellom flodene Eufrat og Tigris i det nåværende Irak.

Hettittene og Mesopotamia · Mesopotamia og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Middelhavet

Middelhavet er havet mellom Europa, Afrika og Asia, med et areal på ca.

Hettittene og Middelhavet · Middelhavet og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Midtøsten

miniatyr Midtøsten består av landene omkring den østlige del av Middelhavet og østenfor, samt landene ved Den persiske bukt.

Hettittene og Midtøsten · Midtøsten og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Svartehavet

Svartehavet er et hav mellom Europa og Lilleasia, eller mellom Russland, Ukraina, Romania, Bulgaria, Georgia og Tyrkia, ca.

Hettittene og Svartehavet · Svartehavet og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Syria

Syria, offisielt Den arabiske republikk Syria, er en stat i Midtøsten.

Hettittene og Syria · Syria og Syrisk-hettittiske stater · Se mer »

Ugarit

De utgravde ruinene etter kongeplasset i oldtidsbyen Ugarit i Syria. Utgravde ruiner ved Ras Shamra. Ugarit var en oldtidsby som befant seg på det nåværende stedet Ras Shamra i Syria.

Hettittene og Ugarit · Syrisk-hettittiske stater og Ugarit · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Hettittene og Syrisk-hettittiske stater

Hettittene har 150 relasjoner, mens Syrisk-hettittiske stater har 59. Som de har til felles 28, er den Jaccard indeksen 13.40% = 28 / (150 + 59).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Hettittene og Syrisk-hettittiske stater. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: