Highland Clearances og Ytre Hebridene

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Highland Clearances og Ytre Hebridene

Highland Clearances vs. Ytre Hebridene

Hustufter ved Ormaig på øya Ulva. Stedet hadde vært bebodd siden prehistorisk tid, men ble ryddet for folk på midten av 1800-tallet. Romantisk framstilling av en sauebonde på høylandet, maleri av Rosa Bonheur, ca. 1860. Highland Clearance eller Utrenskningen av Høylandet (skotsk-gælisk: Fuadach nan Gàidheal, «Utkastelsen av gælerne») var en historisk prosess med dramatiske omlegginger av jordbruk og bosettingsmønster i det skotske høylandet på 1700- og 1800-tallet. Ytre Hebridene (skotsk gælisk: Na h-Eileanan Siar eller Na h-Eileanan an Iar, engelsk: Western Isles / Outer Hebrides), skotsk: Waster Isles) er en øygruppe utenfor Skottlands vestkyst, og en av Skottlands regioner og et stattholderskap. De er del av øygruppen Hebridene, som også består av Indre Hebridene. Administrasjonssenteret er Stornoway (Steòrnabhagh). Unikt blant de skotske regionene er det det gæliske navnet som er hovedform. Skotsk gælisk er det dominerende talespråket, selv om engelsktalende på noen få områder utgjør et flertall. Øyene utgjør del av øygruppen til Hebridene, adskilt fra det skotske fastlandet og fra Indre Hebridene havområdene Minchsjøen, Little Minch, og Hebridesjøen. Det meste av øyene har en berggrunn dannet av eldgamle metamorfe bergarter, og klimaet er mildt og maritimt. De 15 bebodde øyene har en total befolkning på 26 830 personer. Office for National Statistics. 6. mai 2020. og det er mer enn 50 vesentlige øyer som er ubebodde. Avstanden fra Barra Head til det mest nordlige punktet med Lewis, det vil si Butt of Lewis, er omtrentlig 210 km. Det er mange viktige forhistoriske strukturer på Ytre Hebridene, mange som er eldre enn de første skriftlige referanser til øyene av gresk og romerske skribenter. Hebridene ble en del av det norrøne kongeriket Suðreyjar, som besto av to deler, Sodor og Norðr, det vil si nordøyene og sørøyene. Det ble hetende kongedømmet Mann og Øyene og varte i rundt 400 år, fram til overherredømmet over Ytre Hebridene ble overført til kongeriket Skottland med Perthtraktaten i 1266. Kontrollen over øyene ble deretter holdt av klanhøvdinger, hvor de fremst var klanene MacLeod, MacDonald, Mackenzie og MacNeil. Highland Clearance eller utrenskningen av Høylandet på 1800-tallet hadde en ødeleggende effekt på mange samfunn, og det er kun i de siste årene at befolkningstallet opphørt å gå tilbake. Mye av landet er nå under lokal kontroll, og kommersiell aktivitet er basert på turisme, landbruk, fiske, håndverk og veving. Transport over havet er viktig og avgjørende og et mangfold av fergetjenester betjener trafikken mellom øyene og det skotske fastlandet. Moderne navigasjonssystemer har nå minimalisert risikoen, men i tidligere tider var det mange skip som gikk grunnet havet i storm. Religion, musikk og sport er viktige aspekter av den lokale kulturen, og det er tallrike utpekte verneområder for å beskytte naturmiljøet.

Engelsk

Engelsk tilhører den vestgermanske språkgruppen, og er det største germanske språket i dag, foran tysk, nederlandsk og nordiske språk.

Engelsk og Highland Clearances · Engelsk og Ytre Hebridene · Se mer »

Skotsk-gælisk

Skotsk-gælisk (Gàidhlig) er et keltisk språk som tales i Skottland.

Highland Clearances og Skotsk-gælisk · Skotsk-gælisk og Ytre Hebridene · Se mer »

Skotske klaner

Skotsk klan (fra skotsk-gælisk: clann, bokstavelig «barn», mer bredt «slekt/familie/skyldfolk» er historisk en slektsgruppe blant skotsk folk. Klaner ga en følelse av delt identitet og avstamning til de innenfor gruppene, og i moderne tid har en offisiell struktur anerkjent av Lyon Court (domstol som regulerer heraldikk og våpenskjold i Skottland). De fleste klaner har deres eget tartanmønster, vanligvis datert fra 1800-tallet, som medlemmene kan innlemme i kilt eller andre former for klær. Den moderne forestillingen av klanene, hver med deres egen tartan og særskilt landområder, ble utbredt av den skotske forfatteren Walter Scott etter påvirkning av andre. Historisk var tartanmønstre og formgivning tilknyttet med lavlands- og høylandsdistriktene og som vevere i disse områdenes tenderte å framstille klesmønstre som var favoriserte i nettopp disse distriktene. Ved prosessen av sosial evolusjon, fulgte det at klaner/familier som var framstående i et særskilt distrikt ville bære tartanmønsteret fra dette distriktet, og det var da et kort skritt at dette samfunnet ble identifisert med det. Det er en vanlig misforståelse at hver eneste person som bærer klanens navn er også etterkommer i direkte linje fra klanens høvding (chief)., Scotland's People. National Records of Scotland. 2018. fra originalen den 14. juni 2019. Mange i klanen, selv om de ikke var i slekt med høvdingen, tok hans etternavn som deres eget, enten for å vise solidaritet eller for å skaffe seg den grunnleggende beskyttelse eller for å oppnå nødvendig livsopphold. De fleste medlemmene av klanen var leietakere som arbeidet for klanens ledere i føydalt avhengighetsforhold. Roberts, J.L. (2000): Clan, King, and Covenant: History of the Highland Clans from the Civil War to the Glencoe Massacre. Edinburgh University Press. s. 13. ISBN 0-7486-1393-5. I motsetningen til populære forestillinger, de vanlige medlemmene av klanen hadde sjelden noen slektsforhold til klanens høvdinger, men de tok noen ganger høvdingens etternavn som deres egen da bruken av etternavn ble vanlig på 1500- og 1600-tallet. Således ble det etablert som en myte på 1700-tallet at hele klanen nedstammet fra en felles stamfar, kanskje støttet og underbygget i den opprinnelige betydningen av det skotsk-gæliske begrepet clann i betydningen «barn» eller «avkom». Mange klaner har deres egen klanhøvding (chief); de som ikke har det, er på engelsk kjent som armigerous klaner i henhold til at i heraldikk er en armiger en som har rett til å bære kjennetegne eller våpenskjold (armiger.

Highland Clearances og Skotske klaner · Skotske klaner og Ytre Hebridene · Se mer »