Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Hoplitt og Slaget ved Marathon
Hoplitt og Slaget ved Marathon har 8 ting til felles (i Unionpedia): Aleksander den store, Athen, Epaminondas, Infanteri, Kavaleri, Peloponneskrigen, Perserkrigene, Sparta.
Aleksander den store
Aleksander den store var konge, basileus, av det antikke greske kongeriket Makedonia. Han var et medlem av argeadedynastiet, den gamle makedonske kongeslekten. På gresk er navnet hans Μέγας Ἀλέξανδρος, Megas Alexandros. Mer formelt kan han omtales som Aleksander III av Makedonia (gresk: Ἀλέξανδρος Γʹ ὁ Μακεδών, Alexandros III ho Makedon) Han ble født i Pella i 356 f.Kr. og etterfulgte sin far, Filip II, til den makedonske tronen da han var tjue år gammel. Han tilbrakte det meste av sin tid som konge på en militær kampanje i Asia og nordøstlige Afrika, en ekspedisjon som til da var uten sidestykke i historien. Da han var tretti år hadde han underlagt seg og skapt et av de største riker i den antikke verden. Det strakte seg fra Hellas til Egypt, inn i nordvestlige India og dagens Pakistan. Han var ubeseiret i kamp, og er jevnt over betraktet som en av historiens mest vellykkede militære hærførere. I løpet av sin ungdom ble Aleksander undervist av filosofen Aristoteles fram til han var 16 år. Etter at hans far Filip ble myrdet i 336 f.Kr. etterfulgte Aleksander ham på tronen, og arvet et sterkt kongedømme og en erfaren og slagkraftig hær. Han ble også hærfører for Hellas, og benyttet denne autoriteten å sette i gang sin fars panhellenitiske prosjekt; å lede grekerne i erobringen av Perserriket. I 334 f.Kr. invaderte han akamenidedynastiet Perserriket, erobret Anatolia, og gjennomførte et hærtog som varte i ti år. Aleksander brøt persernes makt i flere avgjørende slag, mest kjent er slagene i Issos og Gaugamela. Han beseiret til sist den persiske kong Dareios III og erobret Akamenideriket i sin helhet. Til slutt strakte hans rike seg fra Adriaterhavet i Europa til Induselven i Asia. I jakten på «verdens ende og det store ytre havet» invaderte han India i 326 f.Kr., men ble til sist tvunget til å snu etter krav fra sine soldater. Aleksander døde i Babylon i 323 f.Kr., i byen han planla å etablere som sin hovedstad, uten å få anledning til å sette i gang en planlagt invasjon av Arabia, og kanskje deretter en marsj inn i det vestlige Europa. I årene som fulgte etter hans død, førte en rekke kriger mellom hans hærførere til at hans store verdensrike ble splittet opp mellom diadokene («etterfølgerne»), hans generaler og arvinger. Aleksanders arv omfatter utbredelsen av den greske kultur i Det nære østen, og skapte gresk-buddhisme (en synkretisme mellom gresk kultur og buddhisme). Han grunnla rundt tjue byer som fikk hans navn, mest kjent er Alexandria i Egypt. Aleksanders utplassering av greske kolonister og den påfølgende spredningen av gresk språk og kultur i øst resulterte i en ny hellenistisk sivilisasjon, en sivilisasjon som preget Det bysantinske rike så sent som 1400-tallet, og tilstedeværelsen av gresktalende i sentrale og østlige Anatolia varte fram til 1920-tallet. Aleksander ble legendarisk som en klassisk helt og sammenlignes med Homers Akilles, og han har en framstående posisjon i historien og de mytiske tradisjonen til både greske og ikke-greske kulturer. Han ble en målestokk som andre hærførere sammenlignet seg med, og krigsskoler og militære akademier verden over underviser fortsatt i hans taktikk. Han er rangert blant de meste innflytelsesrike personer i historien, sammen med sin lærer Aristoteles.
Aleksander den store og Hoplitt · Aleksander den store og Slaget ved Marathon ·
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Hoplitt · Athen og Slaget ved Marathon ·
Epaminondas
Epaminondas (gammelgresk: Ἐπαμεινώνδας) (født ca. 418 f.Kr., død 362 f.Kr.) var en general og statsmann fra Theben som endret antikkens Hellas avgjørende ved å være den overveiende ansvarlige for å ha brutt Spartas militære dominans, og varig endret maktbalansen mellom de greske bystatene.
Epaminondas og Hoplitt · Epaminondas og Slaget ved Marathon ·
Infanteri
Infanteri er en våpenart bestående av soldater som hovedsakelig kjemper til fots.
Hoplitt og Infanteri · Infanteri og Slaget ved Marathon ·
Kavaleri
Fransk tungt kavaleri, såkalte kyrassérer iført brystpanser og blanke fjærhjelmer, i Paris august 1914 Kavaleri er en våpenart underlagt en armé.
Hoplitt og Kavaleri · Kavaleri og Slaget ved Marathon ·
Peloponneskrigen
Kart over det athenske sjøforbundet ved begynnelsen av Peloponneskrigen Peloponneskrigen var en serie av konflikter mellom det athenske sjøforbundet, og det peloponnesiske forbundet, ledet av Sparta.
Hoplitt og Peloponneskrigen · Peloponneskrigen og Slaget ved Marathon ·
Perserkrigene
Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og Det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet henviser vanligvis til de to persiske invasjonene av det greske fastlandet i 490 f.Kr.
Hoplitt og Perserkrigene · Perserkrigene og Slaget ved Marathon ·
Sparta
Sparta ligger i den fruktbare dalen til elva Eurotas, flankert av Taygetosfjellene (i bakgrunnen) og Parnonasfjellene. Sparta (gresk: Σπάρτη) er en by i Hellas.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hoplitt og Slaget ved Marathon
- Det de har til felles Hoplitt og Slaget ved Marathon
- Likheter mellom Hoplitt og Slaget ved Marathon
Sammenligning mellom Hoplitt og Slaget ved Marathon
Hoplitt har 39 relasjoner, mens Slaget ved Marathon har 159. Som de har til felles 8, er den Jaccard indeksen 4.04% = 8 / (39 + 159).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hoplitt og Slaget ved Marathon. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
