Raskere tilgang enn browser!Likheter mellom Horats og Litteraturens historie
Horats og Litteraturens historie har 21 ting til felles (i Unionpedia): Athen, Biografi, Den romerske republikk, Drama, Filosofi, Gresk, Gullalderen, Hymne, Ironi, Italia, Klassisismen, Komedie, Latin, Litteraturteori, Molière, Ordspråk, Renessansen, Romerriket, Sapfo, Satire, Vergil.
Athen
Athen eller Aten (gammelgresk: Ἀθῆναι, Athênai; nygresk: Αθήνα, Athína) er hovedstaden i Hellas.
Athen og Horats · Athen og Litteraturens historie ·
Biografi
type.
Biografi og Horats · Biografi og Litteraturens historie ·
Den romerske republikk
Den romerske republikk (latin: Res publica Romana) er betegnelsen på styreformen for byen Roma og oldtidens romerske sivilisasjon.
Den romerske republikk og Horats · Den romerske republikk og Litteraturens historie ·
Drama
Albert Greiner som Ødipus i 1896. Herbert Beerbohm Tree som Hamlet i 1892 Drama, kortversjon av dramatikk (.
Drama og Horats · Drama og Litteraturens historie ·
Filosofi
«Filosofen», maleri av Rembrandt «Tenkeren», skulptur av Auguste Rodin. Filosofi, fra gresk philosophia (tavle), «kjærlighet til visdom», er et intellektuelt fag som kritisk stiller de mest grunnleggende spørsmål: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker?», «Hva er kunnskap?», «Hva er sannhet?», «Hva gjør en handling verdifull?», «Har mennesker og dyr verdi, og er de i så fall like eller ulike?», «Hva er tid?», «Hvem er jeg?» og lignende spørsmål.
Filosofi og Horats · Filosofi og Litteraturens historie ·
Gresk
Gresk (på gresk ἑλληνικά, ʰellēniká) er en egen gren av de indoeuropeiske språkene, og offisielt språk i Hellas og et av de offisielle språkene på Kypros.
Gresk og Horats · Gresk og Litteraturens historie ·
Gullalderen
Lucas Cranach den eldres ''Den gylne tidsalder'' eller ''Gullalderen'' fra 1530 finnes i Nasjonalgallerieti Oslo. Gullalderen var ifølge greske oldtidsdiktere menneskehetens første og lykkeligste tidsalder da alle levde i rettferdighet og uten sorger. mytologiske fortellinger. Gullalderen var ifølge gresk mytologi navnet på den første og beste av de fire tidsaldre som menneskenes historie er delt inn i. Etter Gullalderen fulgte Sølvalderen, Bronsealderen og til slutt Jernalderen, som tilsvarer nåtida.
Gullalderen og Horats · Gullalderen og Litteraturens historie ·
Hymne
Hymne (fra gresk ύμνος) var i antikkens Hellas en hyllest til bryllupsguden Hymenaios, som er opphav til ordet «hymne».
Horats og Hymne · Hymne og Litteraturens historie ·
Ironi
Ironi er en tilsiktet gjennomskuelig, uoppriktig språklig ytring.
Horats og Ironi · Ironi og Litteraturens historie ·
Italia
Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.
Horats og Italia · Italia og Litteraturens historie ·
Klassisismen
Horatiernes ed, 1785 Jacqes-Louis David i Louvre, Paris Klassisismen, eller også nyklassisismen, er betegnelsen på en periode i kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet.
Horats og Klassisismen · Klassisismen og Litteraturens historie ·
Komedie
Scenebilde fra en komedie fra antikken Komedie (gammelgresk κωμῳδία, av κῶμος fest til Dionysos' ære og ᾠδή: egentlig «syngende opptog») i klassisk forstand er et lystig skuespill, gjerne med en lykkelig slutt.
Horats og Komedie · Komedie og Litteraturens historie ·
Latin
Latin er et indoeuropeisk språk i den italiske gruppen, og opprinnelig dialekten i det antikke Latium (Roma med omegn) som senere ble helt dominerende i den vestlige del av Romerriket.
Horats og Latin · Latin og Litteraturens historie ·
Litteraturteori
Litterær teori begynner med nærlesning av litterære tekster. Litteraturteori er den teori (eller filosofi) som omhandler tolkning av litterære tekster og litterær kritikk.
Horats og Litteraturteori · Litteraturens historie og Litteraturteori ·
Molière
Jean-Baptiste Poquelin, bedre kjent som Molière (født 15. januar 1622 i Paris, død 17. februar 1673), var en fransk forfatter og skuespiller.
Horats og Molière · Litteraturens historie og Molière ·
Ordspråk
Den flamske maleren Pieter Bruegel den eldres «Nederlandske ordspråk» fra 1559 illustrerer over 80 vanlige ordspråk og talemåter (idiomer) i samtida. Selv om uttrykkene har forandret seg, forekommer flere fortsatt på norsk, for eksempel «å stange hodet i veggen» (detalj nr. 4), «kaste perler (eller roser) for svin» (10), «væpne seg til tennene» (22), «falle mellom to stoler» (30), «sette verden på hodet» (39), «drite i verden» (40), «se gjennom fingrene» (50), «kaste penger ut av vinduet» (60) og «slå to fluer i ett smekk» (71). Bildet er også kalt ''The Topsy Turvy World'' («Den omvendte verden») på engelsk (høyoppløst versjon http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Pieter_Bruegel_the_Elder_-_The_Dutch_Proverbs_-_Google_Art_Project.jpg her). kong Salomo som hersker, vismann og dommer. Håvamål, som betyr «Den høyes tale» og er en del av det norrøne diktverket Edda, inneholder mange ordspråk om etikk og livssyn. Tegningen viser en romantisk framstilling av «Den høye», guden Odin, fra 1888. Flere ordspråk stammer fra kjente historier. «Ågjøre noen en bjørnetjeneste» vil si å skade den en skal hjelpe eller å gjøre vondt verre. Det ordspråkliknende uttrykket stammer fra Jean de La Fontaines fabel om bjørnen som drepte sin sovende herre da den ville hjelpe og slå ihjel en flue på nesa hans. Illustrasjonen er av Gustave Doré. Uttrykket «bjørnetjeneste» har i nyere tid skiftet betydning, fra å være en ''misforstått, forfeilet tjeneste'' til å oppfattes som en ''svært stor'' tjenestehttp://www.aftenposten.no/quiz/skole/article2842238.ece Aftenposten 15.12.2009: «Hvor gammelt snakker du?» «Årette baker for smed» betyr å dømme noen uskyldig eller gi andre skylden. Uttrykket stammer fra Johan Herman Wessel (1742–1785) og hans mest berømte dikt ''Smeden og Bageren''. Her er en scene fra diktet illustrert av Theodor Kittelsen. helvete. kinesiske ordspråket ''Bing feng san chi, jue fei yi ri zhi han'', det vil si «Tre fot is kommer ikke etter én dags kulde». Ordspråk eller ordtak er korte, velformulerte og poengterte setninger som på en konkret måte uttrykker livsvisdom, allmenngyldige sannheter, erfaringer, leveregler eller betraktninger av forskjellig slag.
Horats og Ordspråk · Litteraturens historie og Ordspråk ·
Renessansen
Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Freske fra BrancacciKapellet i Santa Maria del Carmine i Firenze malt av Masaccio Santa Maria Novella i Firenze, Eksempel på renessansearkitektur ''Damen med røyskatten'' (1490-91) er malt av Leonardo da Vinci og henger i Czartoryski Museum i Kraków. Det er egentlig et portrett av Cecilia Gallerani. Renessansen (fra fransk Renaissance, «gjenfødelse») er et begrep som brukes om en periode, men også en åndelig strømning og retning i kunsten og arkitekturen i Vest-Europa som oppsto i Italia på 1350-tallet med diktsamlingen Canzoniere av Francesco Petrarca.
Horats og Renessansen · Litteraturens historie og Renessansen ·
Romerriket
No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.
Horats og Romerriket · Litteraturens historie og Romerriket ·
Sapfo
Sapfo (attisk gresk Σαπφώ Sapphô, aiolisk gresk Ψάπφω Psápfο) var en kvinnelig gresk lyriker i antikken, lovprist i sin samtid og kjent i ettertiden for sine dikt, ofte tilegnet andre kvinner. Hun bodde i Mytilene på Lesbos, en gresk øy like ved dagens Tyrkia. Sapfo var sannsynligvis født i Eressos på Lesbos en gang mellom 630 f.Kr. og 612 f.Kr., og det er sagt at hun døde en gang rundt 570 f.Kr. Det meste av hennes poesi har gått tapt, men hennes gode omdømme er uendret.
Horats og Sapfo · Litteraturens historie og Sapfo ·
Satire
Elfenbensfigur av munk i en revs skikkelse; anti-katolsk propaganda fra reformasjonen. Jordfunn fra København. Satire er bruk av humor og ironi for å kritisere dumhet, feil, mangler og holdninger.
Horats og Satire · Litteraturens historie og Satire ·
Vergil
Publius Vergilius Maro, alminnelig kjent som Vergil (født 15. oktober 70 f.Kr., død 21. september 19 f.Kr.), var en romersk poet i antikken under Augustus’ periode.
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Horats og Litteraturens historie
- Det de har til felles Horats og Litteraturens historie
- Likheter mellom Horats og Litteraturens historie
Sammenligning mellom Horats og Litteraturens historie
Horats har 60 relasjoner, mens Litteraturens historie har 589. Som de har til felles 21, er den Jaccard indeksen 3.24% = 21 / (60 + 589).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Horats og Litteraturens historie. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:
