Logo
Unionpedia
Kommunikasjon
Tilgjengelig på Google Play
Ny! Last ned Unionpedia på din Android™-enhet!
Gratis
Raskere tilgang enn browser!
 

Hunere og Vestgotere

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Hunere og Vestgotere

Hunere vs. Vestgotere

Hunere i kamp med alanere, fargelagt gravering fra 1870-tallet etter tegning av Johann Nepomuk Geiger (1805–1880). Dekorert hestutrustning av hunisk opprinnelse fra 300-tallet; skinn, remtøy og håndtak for pisk. Gjenstandene tilhører samlingen til The Walters Art Museum i Baltimore, USA. Hunernes utbredelse i Europa på 400-tallet. Hunerriket under Attila (406-453) omfattet Baltikum, deler av Tyskland, Ungarn, Balkan, store deler av Russland og Lilleasia. Hunere er en betegnelse for et sentralasiatisk folk med nomadisk og senere halvnomadisk levesett. Vestgoternes kongedømme rundt 500 Vestgoterne, også kalt Visigoterne, var en av de to hovedstammene av goterne; den andre var østgoterne.

Likheter mellom Hunere og Vestgotere

Hunere og Vestgotere har 32 ting til felles (i Unionpedia): Alanere, Alarik I, Atanarik, Ataulf, Østromerriket, Balkan, Cassiodorus, Dakia, Donau, Europa, Foederati, Folkevandringstiden, Frankere, Frankrike, Gepidene, Germanere, Gotere, Hervors saga, Honorius, Italia, Leo I (pave), Pannonia, Ravenna, Romerriket, Slaget ved Chalons, Svebere, Teoderik I av vestgoterne, Theodosius den store, Vandaler, Vestromerriket, ..., 4. århundre, 6. århundre. Utvid indeks (2 mer) »

Alanere

Alanernes område, markert med gult, rundt år 650 Alanere (latin: Alani; gresk: Ἀλανοί, Alanoi) var et iransk nomadisk gjeterfolk i antikken som opprinnelig levde i det nordlige Kaukasus og omkringliggende områder.

Alanere og Hunere · Alanere og Vestgotere · Se mer »

Alarik I

Alarik I (gotisk: Alareiks, latin: Alaricus) var antagelig født rundt 370 på øya Peuce i Donaudeltaet, ble vestgoternes konge fra 395 til 410 og var den første germanske lederen som erobret byen Roma.

Alarik I og Hunere · Alarik I og Vestgotere · Se mer »

Atanarik

Atanarik (gotisk: Athanareiks, «årets konge», død 25. januar 381 i Konstantinopel) var hersker over flere vestgotiske stammer i minst to tiår i det 4. århundre og ubestridt vestgotisk konge i de siste årene før han døde.

Atanarik og Hunere · Atanarik og Vestgotere · Se mer »

Ataulf

F. Castro, 1750-53). Ataulf (gotisk: «far–ulv», latin: Ataulphus eller Adolphus, spansk: Ataúlfo, død 15. august 415 i Barcelona) var vestgoternes konge fra 410 til 415.

Ataulf og Hunere · Ataulf og Vestgotere · Se mer »

Østromerriket

Det bysantinske riket, ofte kalt Det østromerske riket, (lat.: Imperium Romanum, gr.: Βασιλεία τῶν Ῥωμαίων) var et resultat av keiser Konstantin den stores opprettelse av Konstantinopel som Romerrikets andre hovedstad i 330.

Østromerriket og Hunere · Østromerriket og Vestgotere · Se mer »

Balkan

Topografisk kart over Balkanhalvøya Balkan eller Balkanhalvøya er en halvøy i Europa som ligger i og danner det som vanligvis defineres som Sørøst-Europa.

Balkan og Hunere · Balkan og Vestgotere · Se mer »

Cassiodorus

Flavius Magnus Aurelius Cassiodorus Senator (født 490, død ca. 585) var en latinsk skribent og historiker fra senantikken.

Cassiodorus og Hunere · Cassiodorus og Vestgotere · Se mer »

Dakia

right Dakia (latin Dacia) var et oldtidsrike (eller sammenslutning av dakiske stammer) nord for Donau.

Dakia og Hunere · Dakia og Vestgotere · Se mer »

Donau

Donau er Europas nest lengste elv, etter Volga, og den lengste innen Den europeiske union.

Donau og Hunere · Donau og Vestgotere · Se mer »

Europa

Europa Kart over det europeiske kontinentet Det europeiske flagget Politisk kart over Europa Satellittfoto av Europa Europa er en verdensdel som dekker den vestlige delen av kontinentet Eurasia.

Europa og Hunere · Europa og Vestgotere · Se mer »

Foederati

Foederati (entall: Foederatus) er en latinsk betegnelse for enhver av flere ikke-romerske folk som antikkens Roma ga fordeler i bytte for militær assistanse.

Foederati og Hunere · Foederati og Vestgotere · Se mer »

Folkevandringstiden

Folkevandringene. renessanse-humanisten Francesco Petrarca Folkevandringstiden er en betegnelse skapt av moderne historikere for å beskrive et tidsforløp og en hendelse i Europas historie innenfor tidlig middelalder da det skjedde massive folkeforflytninger i Europa.

Folkevandringstiden og Hunere · Folkevandringstiden og Vestgotere · Se mer »

Frankere

''Sacramentarium Gelasianum'', frontstykket og et ''incipit'' fra manuskriptet i Vatikanet, ca. 750 Frankere var en betegnelse (latin Franci eller gens Francorum) på en vestgermansk stammesammenslutning (foederati) som første gang er kjent fra 200-tallet e.Kr., og som da levde i området nord og øst for elven nedre Rhinen, et område som i dag fortsatt heter Franken.

Frankere og Hunere · Frankere og Vestgotere · Se mer »

Frankrike

Frankrike, offisielt Republikken Frankrike, er et land i Vest-Europa, i tillegg til en samling øyer og territorier i andre verdensdeler.

Frankrike og Hunere · Frankrike og Vestgotere · Se mer »

Gepidene

Et gepidisk belte avdekket ved funnstedet Apahida i Romania Gepidene var den ene av de tre gotiske (germanske) folkeslagene som dannet et eget kongedømme i tidlig middelalder.

Gepidene og Hunere · Gepidene og Vestgotere · Se mer »

Germanere

Romerriket og Germania ca. år 100 e. Kr. ''Hermannsdenkmal'', monumentalstatue av Arminius, høvding over den germanske stammen cheruskerne som slo romerne i Slaget ved Teutoburgerskogen i år 9 e. kr., ble reist som tysk nasjonalsymbol i på 1870-tallet. En germansk familie ca. 300 framstilt i et tysk draktleksikon fra slutten av 1800-tallet. Antrekkene er fantasifulle tolkninger av arkeologiske funn. De germanske folkene (latin: Germani) eller germanerne er en kategori nordeuropeiske etniske grupper.

Germanere og Hunere · Germanere og Vestgotere · Se mer »

Gotere

Mausoleum til goterkongen Teoderik den store i Ravenna, Italia. Gotere (gotisk: *Gut-þiuda; norrønt: gutar/gotar; tysk: Goten; latin: gothi; gresk: Γότθοι, gótthoi) var et østgermansk folk, to av dens forgreninger eller stammer, vestgotere og østgotere, spilte en betydningsfull rolle i sammenbruddet til Romerriket og framveksten av middelalderens Europa.

Gotere og Hunere · Gotere og Vestgotere · Se mer »

Hervors saga

Orvar-Odd og Hjalmar tar farvel etter striden på Samsø, maleri av Mårten Eskil Winge (1866). Hervors og Hedreks saga (norrønt Hervarar saga ok Heiðreks), eller ofte referert til som kun Hervors saga (Hervarar saga), er en legendarisk saga fra slutten av 1200-tallet som kombinerer emner og ulike fortellinger fra flere eldre sagaer.

Hervors saga og Hunere · Hervors saga og Vestgotere · Se mer »

Honorius

Flavius Augustus Honorius (latin: Flavius Honorius Augustus; 9. september 384 – 15. august 423) var vestromersk keiser fra 395 til hans død.

Honorius og Hunere · Honorius og Vestgotere · Se mer »

Italia

Italia, offisielt Den italienske republikk eller Republikken Italia, er et land i middelhavsregionen i det sørlige Europa.

Hunere og Italia · Italia og Vestgotere · Se mer »

Leo I (pave)

Leo I eller Leo den store (født omkring 400, død 10. november 461) var pave 440 – 461.

Hunere og Leo I (pave) · Leo I (pave) og Vestgotere · Se mer »

Pannonia

Provinsen Pannonia uthevet. Romerrikets provinser, Pannonia markert med rødt. Pannonia var et gammel land og deretter provins i Romerriket som grenset nord og øst mot Donau, fellesgrense vestover med Noricum og øvre del av Italia, og sørover med Dalmatia og øvre Moesia.

Hunere og Pannonia · Pannonia og Vestgotere · Se mer »

Ravenna

Ravenna er en by i den italienske regionen Emilia-Romagna.

Hunere og Ravenna · Ravenna og Vestgotere · Se mer »

Romerriket

No-ROMERRIKETOpplesing fra gammel versjon av artikkelen,5. april 2013 Romerriket utviklet seg rundt det sentrale området ''Forum Romanum'' i Roma i Italia. Østriket Romerriket var en italisk sivilisasjon som vokste ut fra bystaten Roma i oldtiden, grunnlagt på Den italienske halvøy på 700-tallet f.Kr. I løpet av sin tolv århundre lange livstid endret den romerske sivilisasjonen seg fra å være monarki via republikk til å bli et keiserrike.

Hunere og Romerriket · Romerriket og Vestgotere · Se mer »

Slaget ved Chalons

Slaget ved Châlons eller slaget på De katalauniske marker fant sted i 451 mellom de allierte styrkene og foederati ledet av den romerske generalen Flavius Aëtius og vestgoternes kong Teoderik på den ene siden og hunerne ledet av deres kong Attila og deres allierte.

Hunere og Slaget ved Chalons · Slaget ved Chalons og Vestgotere · Se mer »

Svebere

Sveberne var et germansk folkeslag.

Hunere og Svebere · Svebere og Vestgotere · Se mer »

Teoderik I av vestgoterne

Teodorik I av vestgoterne (død 20. juni 451 nær Chalons), noen ganger kalt Teoderid og på spansk og italiensk Teodorico, var vestgoternes konge fra 419 til 451.

Hunere og Teoderik I av vestgoterne · Teoderik I av vestgoterne og Vestgotere · Se mer »

Theodosius den store

Theodosius I den store (født 11. januar 347 i Cauca i Hispania, død 17. januar 395 i Milano) var romersk keiser fra 379, først kun i øst, men etter Valentinian IIs død i 392 ble han enehersker over hele riket.

Hunere og Theodosius den store · Theodosius den store og Vestgotere · Se mer »

Vandaler

Vandalene var et germansk folkeslag, som utgjorde en betydelig del av trusselen mot Romerriket i den såkalte folkevandringstiden.

Hunere og Vandaler · Vandaler og Vestgotere · Se mer »

Vestromerriket

Vestromerriket er betegnelsen på den vestlige delen av Romerriket etter at den ble administrert av et adskilt og uavhengig keiserlige hoff, jevnbyrdig med administreringen av den østlige halvdelen som deretter ble referert til som Østromerriket.

Hunere og Vestromerriket · Vestgotere og Vestromerriket · Se mer »

4. århundre

Romerrikets inndeling i prefekturer år 395. 4.

4. århundre og Hunere · 4. århundre og Vestgotere · Se mer »

6. århundre

Statsdannelser ved begynnelsen av 6. århundre. 6.

6. århundre og Hunere · 6. århundre og Vestgotere · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Hunere og Vestgotere

Hunere har 265 relasjoner, mens Vestgotere har 194. Som de har til felles 32, er den Jaccard indeksen 6.97% = 32 / (265 + 194).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Hunere og Vestgotere. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk:

Hey! Vi er på Facebook nå! »