Likheter mellom Hurtigløp på skøyter og Olympiske leker
Hurtigløp på skøyter og Olympiske leker har 17 ting til felles (i Unionpedia): Amsterdam, Calgary, Cortina d’Ampezzo, Den internasjonale olympiske komité, Første verdenskrig, Garmisch-Partenkirchen, Hurtigløp på skøyter under vinter-OL, Nederland, Norges idrettsforbund, Sommer-OL 1916, Vinter-OL 1924, Vinter-OL 1932, Vinter-OL 1936, Vinter-OL 1956, Vinter-OL 1960, Vinter-OL 1988, Vinter-OL 1994.
Amsterdam
Amsterdam er den offisielle hovedstaden i Nederland.
Amsterdam og Hurtigløp på skøyter · Amsterdam og Olympiske leker ·
Calgary
Calgary er den største byen i provinsen Alberta, Canada.
Calgary og Hurtigløp på skøyter · Calgary og Olympiske leker ·
Cortina d’Ampezzo
Cortina d'Ampezzo (italiensk) eller Anpezo (ladinsk) er en by og en kommune i provinsen Belluno i Veneto i Nord-Italia.
Cortina d’Ampezzo og Hurtigløp på skøyter · Cortina d’Ampezzo og Olympiske leker ·
Den internasjonale olympiske komité
Den internasjonale olympiske komité (offisielt navn (fransk): Comité international olympique; på norsk ofte forkortet IOK eller IOC) er en internasjonal organisasjon stiftet i 1894 etter forslag fra franskmannen Pierre de Coubertin og basert i Lausanne i Sveits.
Den internasjonale olympiske komité og Hurtigløp på skøyter · Den internasjonale olympiske komité og Olympiske leker ·
Første verdenskrig
Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.
Første verdenskrig og Hurtigløp på skøyter · Første verdenskrig og Olympiske leker ·
Garmisch-Partenkirchen
Anton Doll: Garmisch Garmisch-Partenkirchen er en kommune (Marktgemeinde) i delstaten Bayern i det sydlige Tyskland, like ved grensen til Østerrike.
Garmisch-Partenkirchen og Hurtigløp på skøyter · Garmisch-Partenkirchen og Olympiske leker ·
Hurtigløp på skøyter under vinter-OL
De olympiske ringer Hurtigløp på skøyter under vinter-OL Hurtigløp på skøyter har vært på det olympiske programmet for menn siden de første vinterlekene i Chamonix i 1924.
Hurtigløp på skøyter og Hurtigløp på skøyter under vinter-OL · Hurtigløp på skøyter under vinter-OL og Olympiske leker ·
Nederland
Nederland er et land i Vest-Europa, i tillegg til tre øyer i Karibia som ofte blir beskrevet som Karibisk Nederland.
Hurtigløp på skøyter og Nederland · Nederland og Olympiske leker ·
Norges idrettsforbund
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (forkortet NIF eller forenklet til Idrettsforbundet) er norsk idretts øverste organ.
Hurtigløp på skøyter og Norges idrettsforbund · Norges idrettsforbund og Olympiske leker ·
Sommer-OL 1916
Sommer-OL 1916, de 6.
Hurtigløp på skøyter og Sommer-OL 1916 · Olympiske leker og Sommer-OL 1916 ·
Vinter-OL 1924
Plakat for den internasjonale vintersportsuken i 1924 Vinter-OL 1924 var de første olympiske vinterleker, avholdt i Chamonix i Frankrike fra 25.
Hurtigløp på skøyter og Vinter-OL 1924 · Olympiske leker og Vinter-OL 1924 ·
Vinter-OL 1932
Vinter-OL 1932 var de 3.
Hurtigløp på skøyter og Vinter-OL 1932 · Olympiske leker og Vinter-OL 1932 ·
Vinter-OL 1936
Adolf Hitler åpner Vinter-OL 1936 i Garmisch-Partenkirchen sammen med Rudolf Hess og i midten president i IOC Henri de Baillet-Latour Vinter-OL 1936 var de 4.
Hurtigløp på skøyter og Vinter-OL 1936 · Olympiske leker og Vinter-OL 1936 ·
Vinter-OL 1956
Vinter-OL 1956 var de 7.
Hurtigløp på skøyter og Vinter-OL 1956 · Olympiske leker og Vinter-OL 1956 ·
Vinter-OL 1960
Vinter-OL 1960 var de 8.
Hurtigløp på skøyter og Vinter-OL 1960 · Olympiske leker og Vinter-OL 1960 ·
Vinter-OL 1988
Vinter-OL 1988 var de 15.
Hurtigløp på skøyter og Vinter-OL 1988 · Olympiske leker og Vinter-OL 1988 ·
Vinter-OL 1994
Vinter-OL 1994 var de 17.
Hurtigløp på skøyter og Vinter-OL 1994 · Olympiske leker og Vinter-OL 1994 ·
Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål
- I det som synes Hurtigløp på skøyter og Olympiske leker
- Det de har til felles Hurtigløp på skøyter og Olympiske leker
- Likheter mellom Hurtigløp på skøyter og Olympiske leker
Sammenligning mellom Hurtigløp på skøyter og Olympiske leker
Hurtigløp på skøyter har 84 relasjoner, mens Olympiske leker har 458. Som de har til felles 17, er den Jaccard indeksen 3.14% = 17 / (84 + 458).
Referanser
Denne artikkelen viser forholdet mellom Hurtigløp på skøyter og Olympiske leker. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: