Vi jobber med å gjenopprette Unionpedia-appen på Google Play Store
🌟Vi har forenklet designet vårt for bedre navigering!
Instagram Facebook X LinkedIn

Huset Karađorđević og Kongeriket Jugoslavia

Snarveier: Forskjeller, Likheter, Jaccard Likhet koeffisient, Referanser.

Forskjellen mellom Huset Karađorđević og Kongeriket Jugoslavia

Huset Karađorđević vs. Kongeriket Jugoslavia

Huset Karađorđević (serbisk: Карађорђевићи; latinsk: Karadjordjevići) (alternativ stavemåte: Huset Karageorgević) er det serbiske dynastiet som hersket over Serbia og Jugoslavia i flere perioder. Kongeriket Jugoslavia var et kongerike på Balkan som eksisterte fra slutten av første verdenskrig til andre verdenskrig.

Likheter mellom Huset Karađorđević og Kongeriket Jugoslavia

Huset Karađorđević og Kongeriket Jugoslavia har 24 ting til felles (i Unionpedia): Aksemaktene, Aleksandar I av Jugoslavia, Andre verdenskrig, Østerrike-Ungarn, Beograd, Bulgaria, Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Dušan Simović, Første verdenskrig, Gabriele D’Annunzio, Konstitusjonelt monarki, Krain, Nikola Pašić, Partisaner (Jugoslavia), Pavle av Jugoslavia, Petar I av Jugoslavia, Petar II av Jugoslavia, Puniša Račić, Reggenza Italiana del Carnaro, Rijeka, Serbia, Steiermark, Stjepan Radić, Vojvodina.

Aksemaktene

Aksemaktene (tysk: Achsenmächte; japansk: 枢軸国 Sūjikukoku; italiensk: Potenze dell'Asse) betegner de nasjoner som drev krig i den andre verdenskrig mot de allierte styrkene.

Aksemaktene og Huset Karađorđević · Aksemaktene og Kongeriket Jugoslavia · Se mer »

Aleksandar I av Jugoslavia

Kong Aleksandar I av Jugoslavia (serbisk: Kralj Aleksandar I Karađorđević, Краљ Александар I Карађорђевић; født i Cetinje i Montenegro, død 9. oktober 1934 i Marseille i Frankrike) var den første kongen av Kongeriket Jugoslavia.

Aleksandar I av Jugoslavia og Huset Karađorđević · Aleksandar I av Jugoslavia og Kongeriket Jugoslavia · Se mer »

Andre verdenskrig

Andre verdenskrig anses som den siste av to verdensomspennende væpnede konflikter, oftest regnet å utspille seg i årene 1939–1945.

Andre verdenskrig og Huset Karađorđević · Andre verdenskrig og Kongeriket Jugoslavia · Se mer »

Østerrike-Ungarn

Det østerriksk-ungarske monarki, kort Østerrike-Ungarn, uformelt også kalt det keiserlige og kongelige dobbeltmonarki, var en realunion i Habsburg-rikets siste fase i Mellom- og Sørøst-Europa i tidsrommet mellom 1867 og 1918.

Østerrike-Ungarn og Huset Karađorđević · Østerrike-Ungarn og Kongeriket Jugoslavia · Se mer »

Beograd

Beograd (serbisk: Beograd, Београд; tysk Belgrad; ungarsk Belgrád, tidligere Nándorfehérvár) er hovedstaden i Serbia og dessuten landets største by med hensyn til befolkning.

Beograd og Huset Karađorđević · Beograd og Kongeriket Jugoslavia · Se mer »

Bulgaria

Bulgaria, offisielt Republikken Bulgaria, er en parlamentarisk republikk i det sørøstlige Europa.

Bulgaria og Huset Karađorđević · Bulgaria og Kongeriket Jugoslavia · Se mer »

Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia

Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia var den jugoslaviske staten som eksisterte fra slutten av andre verdenskrig og fram til den ble oppløst i 1992 under Jugoslavia-krigene.

Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia og Huset Karađorđević · Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia og Kongeriket Jugoslavia · Se mer »

Dušan Simović

Dušan Simović (serbisk: Душан Симовић) (født 28. oktober 1882, død 26. august 1962) var en serbisk hærfører.

Dušan Simović og Huset Karađorđević · Dušan Simović og Kongeriket Jugoslavia · Se mer »

Første verdenskrig

Første verdenskrig var en global konflikt, utløst av skuddene i Sarajevo, med sentrum i Europa, som varte fra 1914 til 1918. Mer enn 70 millioner soldater ble mobilisert, over 9 millioner stridende og over 7 millioner sivile ble drept.Tapstall for første verdenskrig er omtrentlige, Encyclopædia Britannica anslår drepte soldater til rundt 8,5 millioner og sivile til rundt 13 millioner, særlig sistnevnte er det sprikende tall for. Se EB 2010, bind 29, s. 987 Antoine Prost oppgir en matrise over ulike kilder, hvor fem av åtte oppgir over ni millioner døde soldater, se Prost, s. 587–588, The Cambridge History of The First World War, bind III Krigen omfattet datidens stormakter: Ententemaktene (opprinnelig Frankrike, Russland og Storbritannia, USA fra 1917) og sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, kort etter krigsutbruddet det osmanske rike). Begge alliansegrupper forsøkte å mobilisere hele samfunnet i en total krig; særlig bidro kvinner til mye av arbeidet. Sentrale årsaker til krigen var de europeiske stormaktenes imperialisme og militarisme, drevet frem av rasisme og nasjonalisme, i land preget av klassemotsetninger og diskriminerende kjønnsroller.De underliggende årsakene til hvorfor første verdenskrig brøt ut er svært omdiskutert. Litteraturen er omfattende, over 25 tusen bøker og artikler er skrevet om emnet. De fleste synspunkter på hvordan krigen oppsto kan underbygges med et utvalg av tilgjengelige kilder. Se Clark 2012, s. xxiv-xxv Den 28. juli 1914 erklærte Østerrike-Ungarn krig mot Serbia, mens dets alliansepartner Tyskland angrep Belgia og Frankrike i vest, og Russland angrep Tyskland i øst. Etter noen måneder låste kampene på vestfronten seg, og frem til våren 1918 ble frontlinjene ubetydelig endret. På østfronten var frontlinjene mer bevegelige, og krigen endte med sentralmaktenes seier etter de russiske revolusjonene i 1917. Kampene i Afrika brøt ut i august 1914, da konflikten ble spredd fra de imperialistiske statene i Europa til koloniene. Fra 1915 iverksatte Det osmanske rike folkemordet på armenerne. Etter Russlands kapitulasjon (nederlag) i 1918 konsentrerte Tyskland sine styrker på vestfronten, men den tyske våroffensiven stoppet etterhvert opp. Ententemaktenes hundredagersoffensiv presset den tyske hæren tilbake, og landet måtte undertegne våpenhvile den 11. november 1918. Ved krigens avslutning ble mange lands grenser tegnet om, og nasjoner ble igjen selvstendige eller ble opprettet. Det osmanske rike ble oppløst. Østerrike-Ungarn ble erstattet av en mengde mindre sentraleuropeiske stater. Tyskland ble omformet fra keiserdømme til republikk. Under fredskonferansen i Paris i 1919 ble de fire stormaktene (Storbritannia, Frankrike, Italia og USA) enige om vilkår for de tapende nasjonene i en rekke avtaler (blant annet Versaillestraktaten), og Folkeforbundet ble opprettet. Begynnelsen til avkolonisering kobles av historikere til første verdenskrig, og dens ettervirkninger. Første verdenskrig avsluttet Europas århundrelange hegemoni over resten av verden. En rekke faktorer knyttet til følgene av første verdenskrig, som revolusjoner, store økonomiske svingninger (den store depresjonen), og tysk følelse av å ha blitt ydmyket (oppildnet av nasjonalistisk propaganda, som i dolkestøtlegenden), bidro til utbruddet av den andre verdenskrig.

Første verdenskrig og Huset Karađorđević · Første verdenskrig og Kongeriket Jugoslavia · Se mer »

Gabriele D’Annunzio

Gabriele D'Annunzio (født 12. mars 1863 i Pescara i Abruzzo i Italia, død 1. mars 1938 i Gardone Riviera) var en italiensk forfatter, dramatiker og politiker.

Gabriele D’Annunzio og Huset Karađorđević · Gabriele D’Annunzio og Kongeriket Jugoslavia · Se mer »

Konstitusjonelt monarki

Konstitusjonelt monarki (eller parlamentarisk monarki eller begrenset monarki) er en styreform etablert under et konstitusjonelt system som har en nedarvet eller valgt monark som statsoverhode.

Huset Karađorđević og Konstitusjonelt monarki · Kongeriket Jugoslavia og Konstitusjonelt monarki · Se mer »

Krain

Krain merket med nr 4 innen Østerrike-Ungarn Krain (slovensk: Kranjska; italiensk: Carniola; ungarsk: Krajna) er et navn for en historisk region som utgjør deler av dagens Slovenia.

Huset Karađorđević og Krain · Kongeriket Jugoslavia og Krain · Se mer »

Nikola Pašić

Nikola Pašić (serbisk: Никола Паши; født 18. desember 1846 i Zaječar i Det osmanske rike, død 10. desember 1926 i Beograd i Kongeriket Jugoslavia) var en serbisk statsminister som kontrollerte Serbia fra 1903 til sin død i 1926.

Huset Karađorđević og Nikola Pašić · Kongeriket Jugoslavia og Nikola Pašić · Se mer »

Partisaner (Jugoslavia)

rød stjerne som symbol på kommunismen. Dette flagget, med gullkantet stjerne, var Jugoslavias nasjonalflagg 1945-1992. Partisaner var hovedmotstandsbevegelsen som kjempet mot aksemaktene under andre verdenskrig i Jugoslavia.

Huset Karađorđević og Partisaner (Jugoslavia) · Kongeriket Jugoslavia og Partisaner (Jugoslavia) · Se mer »

Pavle av Jugoslavia

Pavle Karađorđević (serbisk: Павле Карађорђевић; født 27. april 1893 i St. Petersburg i Russland, død 14. september 1976 i Paris i Frankrike) også kjent som prins Paul av Jugoslavia, var fra 9.

Huset Karađorđević og Pavle av Jugoslavia · Kongeriket Jugoslavia og Pavle av Jugoslavia · Se mer »

Petar I av Jugoslavia

Petar Karađorđević (Kong Petar I, serbisk:Краљ Петар I Карађорђевић) (født, død 16. august 1921) var Serbias første konstitusjonelle monark etter det militære kuppet i 1903 som førte til at Obrenović-familien ble kastet fra tronen.

Huset Karađorđević og Petar I av Jugoslavia · Kongeriket Jugoslavia og Petar I av Jugoslavia · Se mer »

Petar II av Jugoslavia

Petar II av Jugoslavia (serbisk: Petar Karađorđević II / Краљ Петар II Карађорђевић) (født 6. september 1923 i Beograd i Jugoslavia, død 3. november 1970 i Denver i Colorado i USA) var Kongeriket Jugoslavias siste konge.

Huset Karađorđević og Petar II av Jugoslavia · Kongeriket Jugoslavia og Petar II av Jugoslavia · Se mer »

Puniša Račić

Puniša Račić (serbisk:Пуниша Рачић, født 12. juli 1886 i Slatina ved Andrijevica i Montenegro; død 16. oktober 1944 i Beograd i Serbia) var en etnisk serbisk nasjonalist og politiker, født i Montenegro.

Huset Karađorđević og Puniša Račić · Kongeriket Jugoslavia og Puniša Račić · Se mer »

Reggenza Italiana del Carnaro

Reggenza Italiana del Carnaro (italiensk: «Det italienske styret av Carnaro» var en stat som ble utropt av Gabriele d'Annunzio i Fiume, idag Rijeka i Kroatia etter at han hadde stilt seg i spissen for et opprør blant de italienske soldatene i byen og selv rykket inn med ytterligere mann 12. september 1919. Navnet ble tatt fra Kvarnerbukta (Golfo del Carnaro på italiensk, Kvarnerski zaljev på kroatisk),hvor byen ligger. Den selvproklamerte staten fikk aldri noen internasjonal anerkjennelse og ble etter et italiensk militært angrep i desember 1920 erstattet av Fristaten Fiume.

Huset Karađorđević og Reggenza Italiana del Carnaro · Kongeriket Jugoslavia og Reggenza Italiana del Carnaro · Se mer »

Rijeka

Rijeka (italiensk Fiume) ved Kvarnerbukten i Adriaterhavet er Kroatias største havneby med blant annet skipsverft, rederier, oljeraffineri, petrokjemisk industri, tobakksfabrikker og et viktig trafikknutepunkt.

Huset Karađorđević og Rijeka · Kongeriket Jugoslavia og Rijeka · Se mer »

Serbia

Serbia, offisielt Republikken Serbia, er et land på Balkan i Europa.

Huset Karađorđević og Serbia · Kongeriket Jugoslavia og Serbia · Se mer »

Steiermark

Steiermark er en delstat i Østerrike.

Huset Karađorđević og Steiermark · Kongeriket Jugoslavia og Steiermark · Se mer »

Stjepan Radić

thumb Stjepan Radić (født 11. mai 1871 i Desno Trebarjevo ved Sisak i Østerrike-Ungarn – i det senere Kroatia, død 8. august 1928 i Zagreb) var en kroatisk politiker og grunnlegger av Det kroatiske bondeparti.

Huset Karađorđević og Stjepan Radić · Kongeriket Jugoslavia og Stjepan Radić · Se mer »

Vojvodina

Vojvodina (farget) innen Serbia Fra Petrovaradinfestningen fra tidlig 1700-tallet i Novi Sad Vojvodina er en autonom provins som ligger på Den pannoniske slette nord for elven Donau i Serbia.

Huset Karađorđević og Vojvodina · Kongeriket Jugoslavia og Vojvodina · Se mer »

Listen ovenfor gir svar på følgende spørsmål

Sammenligning mellom Huset Karađorđević og Kongeriket Jugoslavia

Huset Karađorđević har 149 relasjoner, mens Kongeriket Jugoslavia har 66. Som de har til felles 24, er den Jaccard indeksen 11.16% = 24 / (149 + 66).

Referanser

Denne artikkelen viser forholdet mellom Huset Karađorđević og Kongeriket Jugoslavia. For å få tilgang til hver artikkel som informasjonen ble hentet, vennligst besøk: